I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort
for prioriterte oppgaver i 2007. Oppgaver som vil bli særlig
prioritert av Finansdepartementet i 2007, er følgende:
– arbeidet
med Statens pensjonsfond
– kjøp av klimakvoter
i samsvar med Kyotoavtalen
– gjennomføring av internasjonale
forpliktelser og modernisering og oppdatering av regelverk på finansmarkedsområdet
– innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser
og annen økonomisk kriminalitet
– reorganisering av skatteetaten.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor det er foreslått en
rekke bevilgningskutt til drift og administrasjon innenfor rammeområde
22. Disse medlemmer konstaterer at til tross for
at Regjeringen viderefører en rekke omorganiseringer
og effektiviseringstiltak innenfor flere områder,
er disse ikke beregnet å føre til besparelser. Disse
medlemmer mener at delmålet med ethvert effektiviseringstiltak
må være å redusere statens kostnader,
og ønsker derfor å redusere bevilgningene slik
at reelle besparelser oppnås.
Disse medlemmer har i sitt alternative
budsjett foreslått å redusere bevilgningene under
kap. 1602 Kredittilsynet, kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, kap. 1618
Skatteetaten, kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, kap. 1630
Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring,
kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring samt
kap. 1634 Statens innkrevingssentral. Av ovennevnte områder ønsker disse
medlemmer spesielt å kommentere kap. 1602, kap.
1610 samt kap. 1631.
Disse medlemmer viser til at
Kredittilsynets egen virksomhetsutøvelse blant annet inkluderer
effektiv ressursbruk, forenkling av regelverk og økt bruk
av elektroniske løsninger, noe som også bør
resultere i reduserte driftskostnader for tilsynet. Disse
medlemmer viser også til Kredittilsynets egen brukerundersøkelse
som viser at tilsynet i liten grad har lyktes i å utvikle
og forenkle regelverket.
Disse medlemmer minner også om
at Riksrevisjonens virksomhetskontroll i 2004 viste betydelige svakheter
i Toll- og avgiftsetatens evne til å gjennomføre
forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll.
Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporten
heller ikke gitt forespeilte resultater.
Disse medlemmerpåpeker
at heller ikke forslaget til driftsbudsjett for 2007 reflekterer
de forventede driftsbesparelsene.
Disse medlemmer registrerer at
Norges komplekse og omfattende avgiftssystem bidrar til en stadig økende
arbeidsbyrde for Toll- og avgiftsetaten.
Disse medlemmer mener imidlertid
at løsningen på denne utfordringen ikke ligger
i å øke bevilgningene til etaten, men heller å gjennomgå toll-
og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne, økt
bruk av elektroniske løsninger, samtidig som etatens rutiner
for risikoanalyse fullt ut implementeres. Sistnevnte er et forhold
hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse.
Disse medlemmer ønsker
også å fjerne innførselsmerverdiavgiften
og innføre et system med snudd avregning. Dette kan spare
staten for over 100 mill. kroner, og samfunnet minst 330 mill. kroner årlig.
Disse medlemmer mener Finansdepartementet bør
følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden
medfører effektiv ressursutnyttelse.
Disse medlemmer viser videre
til at et betydelig antall tollsatser er fjernet eller trappes ned
med hensyn til avvikling, og forutsetter at dette vil medføre
mindre arbeid for tollvesenet. Lavere avgiftssatser på vin
og brennevin i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett forutsettes
også å redusere incentivene til smugling av slike
varer og redusere arbeidsmengden for tollvesenet.
Disse medlemmer ønsker
på den annen side at narkotika- og grensekontroll prioriteres
med sikte på å bekjempe organisert kriminalitet
og menneskesmugling, samt forebygge virkningene av at slike varer
tilflyter det norske illegale markedet. Foreslåtte kutt
skal ikke ramme denne aktiviteten.
Disse medlemmer er svært
kritiske til den stadig økende rollen som er tiltenkt Senter
for statlig økonomistyring (SSØ). Disse
medlemmer stiller seg tvilende til om hvorvidt SSØ er
et nyttig verktøy for å oppnå mer effektiv
ressursstyring og bedre regnskapsføring i statlige virksomheter. Disse
medlemmer minner blant annet om at antall bemerkninger fra
Riksrevisjonen ikke er blitt redusert i senterets levetid, noe som
gir en indikasjon på senterets egnethet og effektivitet. Disse
medlemmer finner også SSØs virksomhet å være
i konkurranse med privat økonomisk rådgivning,
og finner det oppsiktsvekkende at senteret kun benyttes selektivt
til tross for at tjenestene i mange tilfeller tilbys uten kostnader
for brukeren. Disse medlemmer registrerer også at
SSØ har et høyt antall ansatte og at disse er
lokalisert over et stort geografisk område. Disse
medlemmer stiller seg tvilende til hvorvidt en slik geografisk
spredning er hensiktsmessig og effektiv.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett hvor rammeområde 22 totalt er foreslått
redusert med kr 848 000 000.
Disse medlemmer vil derfor stemme
imot foreslåtte bevilgninger på rammeområde
22, med begrunnelse i at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett ønsket
andre prioriteringer enn det Regjeringen og stortingsflertallet
har lagt opp til.
Disse medlemmer viser ellers
til Regjeringens omtale av reorganisering av skatteetaten, jf. kap.
1618.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens forslag til en ny klage- og nemndsstruktur begrunnes
ut ifra argumentene om å få til likebehandling
av skatteytere og å få til en mer effektiv utnyttelse
av etatens ressurser.
Disse medlemmer er bekymret for
at skatteyteres reelle mulighet for å kunne klage, og få en
behandling som i sterk grad ivaretar rettssikkerheten, kan bli redusert
med den endringen i klage- og nemndsstrukturen som nå foreslås.
Når det nå også skal stilles spesielle
krav om formell utdannelse til et flertall av medlemmene i klagenemndene,
forsvinner også lekmenns mulighet for skjønnsmessige
vurderinger, slik systemet i dag har vektlagt.
Disse medlemmer vil derfor be
om at Regjeringen vurderer denne endringen særskilt, og disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå foreslått klage-
og nemndsstruktur i forbindelse med omorganiseringen av skatteetaten,
med sikte på å sikre klagere bedre rettssikkerhet.
Dette kan gjøres ved å etablere klagenemnd på både
lokalnivå og regionnivå."
Disse medlemmer viser
videre til at det i dag er de kommunale skatteoppkrevere som har
ansvaret for innkrevingen av 5 skattarter; forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift,
forhåndsskatt/resterende skatt, forskuddsskatt
og restskatt. Innkrevingen av én skattart; merverdiavgift,
har hittil vært tillagt de statlige skattefogdkontorene.
Disse medlemmer mener Regjeringen
i forbindelse med reorganisering av skatteetaten bør vurdere om
de kommunale skatteoppkreverne bør overta også innkrevingen
av merverdiavgift. Dette kan gi høyere løsningsgrad,
bedre kundebehandling og redusert ressursbruk. Årsaken
til at samlet ressursbruk vil gå ned, er at de merverdiavgiftspliktige
virksomheter allerede er "kunder" hos skatteoppkreverne. Besparelsen
hos de statlige skattekontorene ved at merverdiavgiftsinnkrevingen
i sin helhet blir overført til kommunene, vil være
vesentlig større enn de marginale merkostnader som de kommunale
skatteoppkreverne vil oppleve når antall skattarter de
har ansvaret for øker fra 5 til 6.
Disse medlemmer mener at det
som også taler for en vurdering av dette spørsmålet,
er at overføring av merverdiavgiftsinnkrevingen til kommunene
kan være nødvendig også av rettssikkerhetsgrunner.
Allerede ved Stortingets behandling av skattebetalingsordningen
(Ot.prp. nr. 17 (1951)) ble det knesatt et rettssikkerhetsprinsipp
om at fastsetting og innkreving av skatt ikke skal skje på samme
hånd. Dette er senere bekreftet bl.a. ved Stortingets behandling
av organisering av ligningsetaten på 1960-tallet og i forbindelse med
NOU 1993:1 Reorganisering av Skatteetaten, se Innst. S. nr. 24 (1994-1995).
Fastsetting av merverdiavgift og innkreving
av merverdiavgift har hittil blitt gjort i to forskjellige statlige etater
- henholdsvis ved fylkesskattekontorene og ved skattefogdkontorene.
I den nye organisasjonsmodellen for skatteetaten foreslås
fastsetting og innkreving av merverdiavgift lagt til samme skattekontor.
Dette mener disse medlemmer ikke er rettssikkerhetsmessig
i samsvar med prinsippene om avstand og arbeidsdeling. Ved å flytte
innkrevingen av merverdiavgift fra skatteetaten til de kommunale
skatteoppkrevere, fjerner man risikoen for svekket rettssikkerhet.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
om innkrevingen av merverdiavgift skal overføres til de
kommunale skatteoppkreverkontor."
I proposisjonens kapittel 3 gis en oversikt
over anmodningsvedtak fra Stortinget som er omtalt i dokumenter
fra Finansdepartementet som legges fram i forbindelse med budsjettforslaget
for 2007.
Komiteen tar dette til orientering,
og viser til de respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1
(2006-2007), Innst. O. nr. 10 (2006-2007) og under kapittel 2 i
denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at utredningen vedrørende snudd avregning trekker ut. Disse
medlemmer finner dette noe merkelig ettersom mye av utredningsarbeidet allerede
er gjort av KPMG publisert i rapporten "Beregning og betaling av
merverdiavgift ved import av varer" (2005), og ber Regjeringen få fortgang
i dette arbeidet. Disse medlemmer er av den oppfatning at
det burde latt seg gjøre å innføre et
system med snudd avregning allerede tidlig i 2007.
I proposisjonens kapittel 4 er oversiktstabeller
over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av
stikkordet "kan overføres", samt årsverksanslag
pr. 1. mars 2005 på Finansdepartementets område.
Komiteen tar dette til orientering.
I proposisjonens kapittel 6 er det gitt en oversikt
over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets
område, jf. likestillingsloven § 1a.
Komiteen tar dette til orientering.
I proposisjonens kapittel 7 er det redegjort
for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets
område.
Komiteen tar dette til orientering.