(* Bevilgninger vedkommende Justis- og politidepartementet *)

       Til Stortinget.

       Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 1998 under de kapitler som er fordelt til komiteen på rammeområde 5.

Innhold

1. Oversikt over kapitler og poster

Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslagene under rammeområde 5 fra hhv. regjeringen Jagland, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998) og regjeringen Bondevik, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

2. Stortingets vedtak om ramme

Komiteen har ved Stortingets vedtak av 28. oktober 1997 fått tildelt rammeområde 5. Ved vedtak i Stortinget 27. november 1997 er netto utgiftsramme for rammeområde 5 endelig fastsatt til 7.210.479.000 kroner. De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på denne rammen, jf. forretningsordenen § 19.

3. Hovedprioriteringer innenfor rammeområde 5

3.1 Innledning

       Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet, kap. 481 og kap. 3481 Direktoratet for sivilt beredskap, samt kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon AS.

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) for Justis- og politidepartementet ble det foreslått en samlet bevilgning under programområde 06 Justissektoren på 9.028.085.000 kroner. Dette innebærer en økning i forhold til B.innst.S.nr.III (1996-1997) på 4,5 %. Inntektene er beregnet til 1.842.172.000 kroner. Dette er en økning på 3,7 % i forhold til inneværende år.

       Regjeringen Bondevik foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) en økning av bevilgningen under programområde 06 i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) med i alt 28.400.000 kroner. Denne økningen fordeler seg slik på de ulike kapitler:

       I tillegg foreslås bevilget 10.000.000 kroner på kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, til rehabilitering av Stavanger kretsfengsel. Det er dessuten foreslått bevilget 52.000.000 kroner på kap. 455 Redningstjenesten post 72 til tilskudd til nød- og sikkerhetstjenesten ved kystradioene som en følge av opphevelsen av Telenors monopol fra 1. januar 1998. Det foreslås også å overføre administrasjonen av trossamfunn m.v. fra Justisdepartementet til Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementet. Dette medfører en redusert bevilgning på kap. 400 Justisdepartementet og en overføring av hele bevilgningen på kap. 472 Trossamfunn.

3.2 Satsningsområder

       I St.prp. nr. 1(1997-1998) er følgende hovedinnsatsområder innen kriminalpolitikken angitt: Redusert kriminalitet, trygghet og rettssikkerhet, åpenhet og demokrati samt justissektorens oppgaveløsning og service til publikum.

       Når det gjelder målet om redusert kriminalitet, vises det i proposisjonen bl.a. til at en stor del av de kriminelle handlinger begås i beruset tilstand, og rusproblematikken må derfor vies spesiell oppmerksomhet. Regjeringen Jagland varslet at man løpende ville vurdere bruken av alternative straffesanksjoner og utviklingen i straffenivået. Det ble understreket at kriminalitetsbekjempelse ikke er ansvar for politiet og strafferettsetatene alene. Regjeringen varslet at den ville satse ytterligere på å styrke faktagrunnlag og kunnskap når det gjelder kriminalitetsutviklingen, og evaluere prosjekter og tiltak som har vært iverksatt. Det skulle etableres flere nærpolitienheter. Arbeidet med å vri ressurser fra administrative gjøremål til operativ virksomhet skulle tillegges ytterligere vekt. I arbeidet med rehabilitering skulle det særlig legges vekt på førstegangsdømte. Det ble fremhevet at straffesanksjonenes lengde, foruten forbrytelsens grovhet, også må avpasses målet om rehabilitering, og at ettervernet må gjøres bedre.

       Arbeidet mot voldskriminalitet, narkotikakriminalitet, internasjonal organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet var prioritert. Forslag til ny våpenlov, der det foreslås å heve strafferammene, er lagt fram. Regjeringen varslet videre at den ville prioritere arbeidet med å bekjempe kriminalitet i motorsykkelmiljøer. I dette arbeidet ville man særlig fokusere på bruk av nye etterforskningsmetoder. Det fremheves at arbeidet for folkelig mobilisering mot volden skal rettes mot den enkeltes nærmiljø, og offentlige myndigheter skal samarbeide med frivillige organisasjoner.

       Regjeringen la våren 1997 fram en stortingsmelding om narkotikapolitikken der hovedinnsatsområdene på dette feltet ble trukket opp. Kriminalitetsbildet er i økende grad preget av internasjonal, organisert kriminalitet. Man ønsket å utvide samarbeidet med andre kontrolletater, og samarbeidsformene og ressursutnyttelsen innen egne etater skulle gjennomgås. Det ble også varslet sterkere kriminalpolitiske virkemidler i kampen mot økonomisk kriminalitet, og man la stor vekt på å etablere et godt og effektivt samarbeid med øvrige land i Europa. Kravet til spesialkunnskap øker og man ønsket å vurdere om dagens utdanningsbehov er tilstrekkelig, og hvilke muligheter som finnes for samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, eventuelt hospitantordninger.

       Når det gjelder målsettingen om trygghet og rettssikkerhet, ble det bl.a. vist til at det er fastsatt mål for saksbehandlingstiden i de enkelte ledd i straffesakskjeden og etablert et system for rapportering og oppfølging. Det prioriteres å fjerne flaskehalser i systemet og få til en hurtigere straffesaksavvikling. To-instansreformen kan i denne forbindelse gi nye utfordringer. Det fremheves videre at personvernet ikke kan føres så langt at det faktisk blir et hinder for bekjempelse og oppklaring av kriminelle handlinger. Spørsmål knyttet til bruk av moderne etterforskningsmetoder står sentralt når man skal avveie hensynet til effektiv kriminalitetsbekjempelse mot personvernhensyn.

       Når det gjelder målet om åpenhet og demokrati, ble det bl.a. vist til at det skulle legges frem en egen melding om praktiseringen av offentlighetsprinsippet. I proposisjonen ble det fremholdt at norsk asylpolitikk skulle føres videre basert på de internasjonale forpliktelser Norge har. Utlendingsforskriften var endret slik at det var blitt enklere å få innvilget familiegjenforening. Kriteriene for å få innvilget flyktningestatus skulle utvides, og regjeringen vurderte også en foreldelsesfrist for tilbakekall av oppholdstillatelser.

       Når det gjelder justissektorens oppgaveløsning og service, følger man det prinsipp at beslutninger bør treffes på lavest mulig nivå, nærmest den beslutningen berører. Regjeringen tok sikte på å videreføre arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden, og arbeidet med kostnadseffektivisering og organisasjonsmessige spørsmål.

       Et nytt økonomireglement for staten trådte i kraft i 1997. Arbeidet med tilpasning til det nye regelverket vil fortsatt kreve ressurser. For politiet vurderes det å kjøpe et eget økonomisystem, mens det for domstolene utredes ulike løsninger der bruk av skattefogden som regnskapssentral er en av flere muligheter. For flertallet av øvrige virksomheter vil det være aktuelt å gjøre bruk av skattefogdens tjenester. Det vil likevel være nødvendig med til dels omfattende investeringer i maskinvare og kommunikasjonsløsninger.

       I proposisjonen redegjøres det videre for Justisdepartementets tilskudd til frivillige organisasjoner m.v. Disse tilskuddene har i hovedsak karakter av driftsstøtte til enkeltstående, frivillige organisasjoner. Der mottaker ikke er spesifisert i Stortingets budsjettvedtak, skjer tildelingen etter en faglig vurdering i departementet. Departementets kontroll med og oppfølging av den enkelte tildeling vil variere med tilskuddsbeløpets størrelse.

       Det ble foreslått bevilgninger til rene miljøtiltak på justisbudsjettet på i alt 27,2  mill. kroner. Det viktigste tiltaket innenfor politi- og lensmannsetaten er sårbarhetsanalyser av aktuelle oppsynsobjekter, kurs for oppsynspersonell, samt satsing på kulturminnekriminalitet og forurensningskriminalitet.

       Utviklingen i statistikken over anmeldte lovbrudd viser en økning på 3 % fra 1995 til 1996. For forbrytelser var økningen på 2,2 %. Vinningskriminaliteten utgjør den store delen av kriminalitetsbildet, mens vold, narkotika og skadeverk utgjør 5 - 7 % hver av den samlede kriminaliteten. Antall anmeldte lovbrudd innenfor økonomisk kriminalitet viser en nedgang på 14,7 % fra 1995 til 1996, mens vinningskriminaliteten gikk opp med mellom 1 og 2 %. Økningen i den registrerte voldskriminaliteten var på 7 %, mens økningen av grove voldsforbrytelser var på 17 %. Den registrerte sedelighetskriminaliteten økte med hele 81 %, i første rekke pga. kriminalitet knyttet til pornografi. Den registrerte narkotikakriminaliteten økte med 17 % i forhold til 1995, mens skadeverk økte med 2 %.

       Den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten i 1996 var på 26, mens den i 1995 var 24. I 1960-årene ble om  lag 40 % av forbrytelsene oppklart. I de 8 siste årene har oppklaringsprosenten ligget mellom 23 og 26. Den registrerte kriminaliteten i Norge er liten i forhold til våre naboland. Norge hadde imidlertid relativt sett flere registrerte voldslovbrudd, noen flere voldtekter og nesten like mange registrerte bedragerier som i enkelte av våre naboland.

3.3 Komiteens generelle merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Morten Olsen og Jan Petter Rasmussen, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, viser til hovedinnsatsområdene i 1998 på justissektoren - redusert kriminalitet, trygghet og rettssikkerhet, åpenhet og demokrati og oppgaveløsning og service til publikum. Komiteen er enig i disse prioriteringene, men presiserer at det kan være uenighet om hva som skal prioriteres høyest, og hvordan man skal nå disse målsettingene.

       Komiteen merker seg videre det generelle syn som fremheves i St.prp. nr. 1(1997-1998) om at kriminalpolitikken må rette søkelyset både mot det ansvaret den enkelte har for egne handlinger og mot de forhold i samfunnet som påvirker kriminalitetsutviklingen. Komiteen vil understreke at en effektiv kriminalpolitikk forutsetter en satsning både på den individuelle bevisstgjøring, og bekjempelse av samfunnsforhold som skaper kriminalitet.

       Komiteen vil påpeke at trygghet mot overgrep er en forutsetning for frihet og livsutfoldelse. Derfor blir denne tryggheten også en forutsetning for et fungerende samfunn.

       Årsakene til kriminalitet er sammensatte og kompliserte. Det er derfor etter komiteens oppfatning viktig at det føres en helhetlig politikk, der samfunnets evne til å inkludere alle gjennom skole og arbeidsliv, sosial trygghet og rettferdighet og små forskjeller mellom folk er viktige faktorer. Et samfunn som gir individet muligheter etter evne, men samtidig setter grenser og gir hjelp og omsorg til de som faller utenfor, er avgjørende for kriminalitetsbekjempelsen.

       Komiteen mener at styrkingen av oppvekstmiljøet er avgjørende for å forhindre en kriminell løpebane. Dette må gjøres gjennom et samspill mellom familien, skolen og andre offentlige tilbud. Komiteen viser til at mange barn lider av omsorgssvikt. Komiteen vil derfor understreke at familien er den viktigste forebyggende faktor, og da er reformer som gir mer tid til familien også et kriminalpolitisk anliggende.

       Komiteen har registrert at kriminalitetsbildet i stadig større grad blir preget av internasjonale organiserte bander. Denne utviklingen truer ikke bare den enkeltes trygghet, den er i dag også blant de største truslene mot nasjonal og internasjonal sikkerhet. Komiteen vil understreke viktigheten av internasjonalt samarbeid med sikte på å bekjempe kriminalitet over landegrensene. Det er ikke mulig for ett land å føre en god og effektiv kriminalpolitikk uten å ta i betraktning kriminalitetens internasjonale aspekter. Man må se tiltak i sammenheng på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Komiteen mener at et tett og effektivt politisamarbeid mellom landene i Europa er en forutsetning for vår nasjonale kriminalitetsbekjempelse.

       Komiteen understreker at det er av avgjørende betydning at de som bryter loven blir stilt til ansvar. Samfunnet må sette klare grenser for akseptabel adferd, i form av en rask og riktig reaksjon fra myndighetene. Politiet må bruke sine ressurser slik at alle lovbrudd blir møtt med en reaksjon. Hver gang en forbryter slipper unna fordi forbrytelsen er for lite alvorlig til å bli prioritert, kan gjerningsmannen være et skritt nærmere det store overgrepet. Hver dag som går før en forbryter møter reaksjon, dom og soning, svekker sjansen for at samfunnets innsats har effekt. Komiteen ber Regjeringen arbeide videre med å sikre en rask og effektiv saksavvikling ved å fjerne flaskehalser i rettssystemet.

       Komiteen er enig i at kriminalitetsbekjempelsen må skje på en slik måte at andre samfunnshensyn som personvern og rettssikkerhet ikke blir unødig skadelidende, samtidig som disse hensyn ikke må bli til hinder for oppklaringen av kriminelle handlinger. Komiteen vil understreke betydningen av at regelverket ikke medfører at Norge blir et fristed for internasjonal kriminalitet grunnet overdrevet personvern. Komiteen imøteser at en egen sak basert på Metodeutvalgets innstilling blir forelagt Stortinget til politisk behandling så snart som mulig i 1998. Komiteen avventer også en egen sak om oppfølgingen av Skauge-utvalget om et bedre personvern.

       Komiteen viser til at regjeringen Jagland ville legge frem en melding om praktisering av offentlighet i forvaltningen. Dette er en melding som Stortinget har ventet på i flere år, og komiteen forutsetter at regjeringen Bondevik følger opp arbeidet med denne meldingen.

       Komiteen vil påpeke nødvendigheten av at en vinningsforbryter skal få en reaksjon fra samfunnet. Denne kriminaliteten utgjør den langt største gruppen av forbrytelser, og oppklaringsprosenten er bare på 11 %. Denne typen kriminalitet rammer vanlige mennesker i deres hverdag, og den medfører at mange føler utrygghet. Komiteen vil understreke at folks oppfatning av trygghet er avhengig av hva som blir gjort overfor den kriminalitet man ser, leser eller hører om til daglig. Selv om den mest alvorlige kriminaliteten blir oppklart, hjelper dette lite for befolkningens generelle oppfatning av kriminalitetsbekjempelsen dersom den synlige kriminaliteten ikke blir møtt med reaksjoner. Politiet må derfor bli synlige og tilgjengelige der folk bor og oppholder seg. Politiet må stille opp og hjelpe til når det er behov. Komiteen vil påpeke at erfaringer blant annet fra USA viser at ved å satse midler på å bekjempe den mindre alvorlige kriminaliteten reduseres også den alvorlige.

       Komiteen viser til lensmannsetaten som har vært bygd opp som et nærpoliti med god lokalkjennskap og oversikt over nærmiljøet. Denne modellen må bevares i distriktene, og videreføres i storbyene for å skape kontakt og synlighet mellom politi og befolkningen. Komiteen ønsker et synlig politi fremfor kameraovervåkning.

       Utbredelsen av voldsbruk i samfunnet ødelegger liv og helse i et omfang som komiteen finner alarmerende. Komiteen er enig i at kampen mot vold fortsatt må være et av de høyest prioriterte områdene innen kriminalpolitikken. Det må rettes fokus mot all voldskriminalitet, både mot eldre og barn, og mot den volden som skjer i hjemmene. Komiteen mener at det er nødvendig at seksualisert vold og overgrep mot barn får en sentral plass i dette arbeidet.

       Komiteen viser til at den mest utbredte volden er den som skjer i hjemmene og som hovedsakelig rammer kvinner. Komiteen er opptatt av at denne volden bekjempes effektivt, bl.a. ved samarbeid mellom politi og offentlige organer. Ordningen med å gi utsatte kvinner voldsalarm er et viktig tiltak for å motvirke voldsbruken.

       Komiteen mener at det spesielt er viktig å styrke offerets posisjon. Komiteen vil derfor støtte virkemidler som styrker offerets beskyttelse i rettsvesenet, og ordninger som sikrer en bedre erstatning. Komiteen mener at straffeutmålingen for vold mot barn, sedelighetsforbrytelser og grov voldsbruk bør skjerpes.

       Komiteen merker seg at rusproblematikken vies stor oppmerksomhet i St.prp. nr. 1(1997-1998), fordi en del av kriminaliteten begås i beruset tilstand. Komiteen er enige i dette og vil advare mot liberaliseringstendensene i samfunnet knyttet til narkotika. Det faktum at Norge ikke er et rusfritt samfunn betyr ikke at avkriminalisering er bedre. Komiteen mener at fokus på langtidsnarkomane og deres behov ofte settes opp mot behovet til ungdommer som er i en helt innledende fase av eksperimentering med narkotika. Komiteen vil peke på at en liberalisering vil øke risikoen for økte rusproblemer i samfunnet. Videre vil komiteen understreke at det er sterkt etisk betenkelig å legalisere et giftstoff for kropp og hjerne, og enda verre å dele det ut i offentlig regi. Komiteen ønsker derfor økt satsning på rehabilitering i form av behandlingsplasser, tiltak rettet mot misbruk i fengslene og forebyggende virksomhet. Langtidsmisbrukere kan i visse avgrensede tilfeller få hjelp gjennom metadon.

       Komiteen peker videre på nødvendigheten av at skjenkebestemmelser blir håndhevet, og at kontrollen med alkoholservering må være konsekvent.

       Komiteen viser til at fengselsvesenet og friomsorgen gjennomfører de straffereaksjoner som besluttes av påtalemyndighet eller idømmes av domstolene. Det er et hovedmål at disse reaksjonene gjennomføres straks de er rettskraftige. Komiteen vil understreke viktigheten av dette målet, da en rask reaksjon kan virke forebyggende på ny kriminalitet. Straffereaksjonene skal gjennomføres på en human måte og sikre den enkeltes rettssikkerhet og likebehandling. Samtidig må risikoen for rømninger, svikt og brudd under soningen reduseres til et minimum.

       Et annet hovedmål for kriminalomsorgen er å legge forholdene til rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. Det innebærer blant annet at det utarbeides individuelle sonings- og tilsynsplaner og at den domfelte motiveres til atferdsendring. Den domfelte må i størst mulig grad ta ansvaret for et kriminalitetsfritt liv og integrering i samfunnet. Komiteen viser til at for å få til en vellykket integrering er det viktig at kriminalomsorgen samarbeider tett med andre samfunnsinstitusjoner, som f.eks. skoleverk, sosial- og helseetat og arbeidsmarkedsmyndigheter. Også bruk av § 12 i fengselsloven er et viktig virkemiddel i forsøket på å forhindre tilbakefall til ny kriminalitet.

       Komiteen støtter en økt innsats for etter- og videreutdanning blant de ansatte i kriminalomsorgen.

       Komiteen viser til at de frivillige organisasjoner gjør en viktig innsats i arbeidet med å rehabilitere lovbrytere. Dette arbeidet fortjener støtte, og komiteen er tilfreds med at departementet har lagt inn bevilgninger til disse i budsjettet.

       Komiteen er kjent med sammenhengen mellom feilbehandlet dysleksi/lese- og skrivevansker og faren for rusmisbruk og en kriminell løpebane. Både i det forebyggende arbeid og i rehabiliteringsarbeidet er det viktig å ta lese- og skriveproblematikken alvorlig for å kunne gi en målrettet opplæring, styrke selvtilliten og gi den enkelte mulighet til å bruke sine ressurser på en positiv måte. Komiteen ber departementet ta problemstillingen opp i de aktuelle etater samt med andre departementer for en bevisstgjøring og en målrettet satsing.

       Komiteen har merket seg at den tidligere regjeringen ikke fremmet den lenge bebudede meldingen om kriminalomsorgen, og vil be om at den nytiltrådte regjeringen får fremmet denne så fort som mulig. Komiteen vil understreke at det blir vanskelig å vurdere hvilke utfordringer man står overfor, og hvilke ressurser som er nødvendig når denne meldingen ikke foreligger.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at norsk flyktninge- og asylpolitikk må føres videre basert på de internasjonale forpliktelser vårt land har.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg og støtter de endringer departementet har gjennomført og lagt opp til når det gjelder praktisering av regelverket i flyktninge- og asylpolitikken, med målsetting om større rettssikkerhet og mer liberal praksis.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, setter kampen mot internasjonal kriminalitet høyt. Dette flertallet ser internasjonalt samarbeid som et middel til å bekjempe internasjonal kriminalitet. I dag er grensene ofte et hinder for politiet, ikke for narkotikasyndikater, terrorister og andre kriminelle som opererer på tvers av landegrensene. Dette flertallet mener at en norsk avtale med Schengen-samarbeidet vil innebære et nytt og viktig supplement til det politisamarbeidet Norge har med andre land, for eksempel gjennom Interpol. Dette flertallet viser til at Stortinget allerede har samtykket til avtalen med Schengen-landene og Regjeringen har ratifisert avtalen. Amsterdam-vedtaket om å integrere Schengen-avtalen i EU innebærer ikke noe dramatisk nytt i forhold til de mulige løsninger Stortinget kjente til da flertallet sa ja til Schengen-avtalen. Dette flertallet viser til vedtaket om reforhandling av Schengen-avtalen, og forutsetter at dette blir fulgt opp av Regjeringen. Dette flertallet understreker at avtalen bør komme på plass så snart som mulig, og vil i denne sammenheng peke på at Danmarks folkeavstemning 28. mai 1998 omhandler forholdet til Amsterdam-traktaten, ikke Schengen-avtalen, og dermed ikke gir grunnlag for å utsette forhandlingene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Jaglands budsjettforslag og Arbeiderpartiets merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998) på justissektoren. Tilleggsbudsjettet fra regjeringen Bondevik samt budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre har gitt høyere ramme for justissektoren. Disse medlemmer vil i sin fordeling av den økte rammen se justissektoren i en helhetlig sammenheng og gjøre sine prioriteringer ut i fra dette.

       Arbeiderpartiet har som målsetting å ivareta folks trygghet for frihet fra overgrep, så vel som frihet fra frykt. Grunnlaget for å få til dette ligger i å skape et samfunn med små forskjeller, hvor alle må yte etter evne og få etter behov. En rettferdig fordeling av godene bygger opp under folks rettsfølelse.

       Kriminalitet kan i noen grad forklares ut fra samfunnsmessige forhold, men ikke forsvares med dette. Den enkeltes behov for trygghet, lov og orden må imøtekommes. Politiet har her en svært viktig oppgave og har derfor gjennom de senere år blitt tilført store ressurser. Et synlig politi gir folk som ferdes trygghet samtidig som det forebygger kriminell adferd. Disse medlemmer mener derfor at arbeidet med å gjøre politiet mer synlig i gatebildet må fortsette og intensiveres. Allikevel mener disse medlemmer at det innenfor politi- og lensmannsetaten i større grad bør sees på hvordan ressursene brukes. Disse medlemmer går derfor inn for å bruke en mindre andel av budsjettavtalens påplusninger til politi- og lensmannsetaten enn flertallet. Disse medlemmer vil øke politi- og lensmannsetatens budsjett med 30  mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998) som allikevel utgjør mer enn regjeringen Bondeviks forslag til påplusning. Denne økningen bør etter disse medlemmers oppfatning brukes til å styrke det forebyggende arbeidet innenfor politiet. Her er uniformert, synlig og tilgjengelig politi i lokalmiljøet viktig. Det må også legges vekt på tverretatlig samarbeid mellom politi, skole, barnevern, sosialkontorer osv. Dette er ikke minst viktig for å hjelpe ungdom med rusproblemer og for å forebygge rekruttering til disse miljøene.

       For å ivareta helheten innenfor justissektoren vil disse medlemmer også styrke domstolene med 5 mill. kroner. Det er etter disse medlemmers oppfatning av stor betydning at straffesaksavviklingen skjer raskt, herunder domsavsigelse og iverksetting av straff. Arbeidet for å hindre tilbakefall er mest effektivt når det ikke går for lang tid fra kriminell handling begås, til domsavsigelse og rehabilitering igangsettes.

       En stor del av lovbruddene som angår folk flest, så som vinningskriminalitet, biltyverier og skadeverk begås i stor grad av gjengangere. Denne typen kriminalitet må tas på alvor. I tillegg til strengere straffer for denne typen kriminalitet, må det fokuseres på alle domfeltes ansvar for å endre sin kriminelle adferd. Etter disse medlemmers oppfatning vil innholdet i soningen være av avgjørende betydning for om dette oppnås. Forberedelse til løslatelse må stå sentralt allerede ved innsettelse. Disse medlemmer vil derfor som sin hovedprioritering øke innsatsen i kriminalomsorgen; først og fremst for at den økte innsatsen skal gjøre innholdet i soningen bedre med sikte på tilbakeføring av innsatte til samfunnet og på den måten hindre at de begår nye kriminelle handlinger. Her er bemanningssituasjonen av betydning. Det må også legges til rette for investeringer i bygningsmassen og økt utdanningskapasitet. Disse medlemmer mener at en slik styrking på til sammen 35  mill. kroner ut over forslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998) er en effektiv måte å øke enkeltmenneskets trygghet på. Av disse er 10 mill. kroner avsatt på kap. 1580 til rehabilitering av Stavanger kretsfengsel.

       Disse medlemmer vil bruke den økte rammen som er et resultat av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) og budsjettavtalen på følgende måte i forhold til regjeringen Jaglands budsjettframlegg i St.prp. nr. 1(1997-1998) og i forhold til regjeringen Bondeviks framlegg i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 , St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998):

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre konstaterer at myndighetene ikke makter å løse de store utfordringene med økende kriminalitet på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer er kjent med at politi- og lensmannsorganisasjonene har bedt om 150 mill. utover regjeringen Jaglands budsjettforslag. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og generelle merknader nedenfor knyttet til budsjettet for politi- og lensmannsetaten. Disse medlemmer vil også be Regjeringen vurdere forslag til raskere, strengere og mer konsekvente straffereaksjoner som bedre ivaretar samfunnets behov for beskyttelse og borgernes rettsfølelse.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil vise til at de tre sentrumspartiene i sitt politiske grunnlag for sentrumsregjeringen understreker at de er imot Norges tilknytning til Schengen. Disse medlemmer er imidlertid kjent med de preferansene stortingsflertallet har i denne saken.

       Disse medlemmer er helt enig i behovet for å ha et utstrakt samarbeid med andre land for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet, og mener at det politifaglige internasjonale samarbeidet bør skje på fleksible måter gjennom bilateralt samarbeid med andre stater, noe som i særlig grad er utviklet med de øvrige nordiske land. Disse medlemmer vil imidlertid særlig fremheve Interpols betydning som det mest sentrale koordinerende leddet i internasjonalt politisamarbeid, og for Norges del det suverent viktigste og mest effektive bi- og multilaterale politisamarbeid som Norge deltar i. Disse medlemmer vil videre vise til at Interpol, etter at det flyttet fra Paris til Lyon i 1989, har gjennomgått en betydelig og omfattende modernisering og effektivisering. Organisasjonen har således utviklet seg til å bli en tidsmessig, effektiv og fleksibel enhet som i både Øst- og Vest Europa får stadig høyere anseelse for sin kriminalitetsbekjempende rolle i hele Europa. I denne sammenheng vil disse medlemmer understreke at Interpols definisjon av Europa inkluderer 45 stater, mens Schengen ikke engang i overskuelig fremtid vil være et så inkluderende organ. Dessuten er Interpol et verdensomspennende internasjonalt samarbeid hvor til sammen 176 stater i dag er tilsluttet.

       Disse medlemmer synes derfor det er underlig at stortingsflertallet bruker argumentet om internasjonalt politisamarbeid for norsk tilknytning til Schengen, og tror videre at stortingsflertallets ønske om norsk tilknytning til Schengen først og fremst bunner i ønsket om mest mulig tilpasning til Den Europeiske Union. Disse medlemmer tror ikke at en tilknytning til Schengen vil være den beste måten å løse grenseoverskridende kriminalitet på. Tvert imot tror disse medlemmer at en slik tilknytning, som vil føre til at grensekontrollen faller bort mellom Norge og Schengen-landene, vil gjøre det enda vanskeligere å bekjempe smugling, narkotika og annen kriminalitet over landegrensene.

       Disse medlemmer mener det er viktig og nødvendig å ha et omfattende internasjonalt samarbeid for å bekjempe kriminaliteten, men ser en svekkelse av grensekontrollen, slik Schengen-samarbeidet forutsetter, som et tilbakesteg i dette arbeidet.

       Disse medlemmer viser til at kriminalitet utgjør et stort samfunnsproblem som ennå ikke er løst. Disse medlemmer viser til at det er viktig å ha et synlig politi som kan bekjempe kriminalitet effektivt og komme med rask reaksjon mot lovovertredere. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at politiets budsjett for 1998 er styrket.

       Disse medlemmer er glad for at rusproblematikken vies stor oppmerksomhet i St.prp. nr. 1(1997-1998). Disse medlemmer vil peke på at både alkohol og narkotika er rusmidler som inneholder giftstoff som påvirker både kropp og hjerne, og at kriminalitet begås i begge former for rus. Alkoholforbruket har økt de siste ti årene, samtidig som de illegale rusmidler får innpass i nye ungdomsmiljøer. En slik utvikling forsterker de sosiale problemene knyttet til alkohol og narkotika.

       Disse medlemmer vil peke på at Stortinget har gått inn for, i tråd med WHOs målsetting, å redusere rusmiddelbruken med 25 %. Regjeringen har varslet at den vil utarbeide en plan for hvordan man skal nå denne målsettingen. Disse medlemmer imøteser denne planen.

       Disse medlemmer har merket seg at tendenser i nyere statistikk tyder på at restaurant/utelivsvolden er økende, og at volden i stor grad er knyttet til bestemte utesteder/miljøer. Disse medlemmer mener det bør settes i verk raske reaksjoner overfor utesteder som ikke overholder skjenkebestemmelsene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det bør være en høyt prioritert oppgave å bekjempe kriminalitet, og at denne oppgaven er sterkt forsømt av de øvrige partiene i Norge. Vårt land har meget lave straffereaksjoner, og et politi som ikke har tilstrekkelig med ressurser til å vise seg nok i gatebildet eller til en effektiv etterforskning av lovbrudd. Disse medlemmer vil påstå at en mangedobling av straffeutmålingene, en kraftig innstramning av permisjonsadganger og prøveløslatelser, langt mindre bruk av betingede straffer og samfunnstjeneste i stedet for ubetingede straffer, økt bruk av sikring i fengsel, livstidssikring for pedofile overgripere som ikke vil la seg kastrere, en kraftig ressursøkning til politiet, og en strengere og mer effektiv flyktninge- og asylpolitikk, vil føre til redusert kriminalitet og økt trygghet.

       Disse medlemmer konstaterer at de mange forslagene fra Fremskrittspartiet om økt straffeutmåling og strengere soningsforhold er blitt nedstemt av samtlige andre partier, og at både den tidligere Arbeiderpartiregjeringen og den nåværende regjeringen i sine budsjettforslag har valgt å holde politibudsjettet på et lavmål. Disse medlemmer tolker dette slik at både den nåværende og den forrige regjeringen aksepterer en kriminalitet på dagens nivå. Disse medlemmer mener at slike holdninger er forkastelige, og fører til betydelige psykiske og fysiske lidelser for mange mennesker som rammes av kriminelle handlinger som kunne vært unngått med en annen kriminalitetspolitikk.

       Disse medlemmer viser til at asylretten gir Norge rett til å ta imot flyktninger uten å komme i konflikt med deres hjemland, og at den ikke innebærer noen plikt til å ta imot flyktninger. Disse medlemmer mener imidlertid at Norge bør føle en moralsk plikt til å hjelpe mennesker i nød, og at Norge derfor bør gi midlertidig opphold i Norge til de asylsøkerne som er personlig forfulgt av myndighetene i sitt hjemland. I tillegg bør Norge yte økonomisk støtte til å hjelpe flyktninger i konfliktenes nærområder. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen fører en utlendingspolitikk som også åpner for å ta imot utenlandske statsborgere begrunnet med deres dårlige helsetilstand og vanskelige livsforhold i hjemlandet. Disse medlemmer beklager denne snillistiske utlendingspolitikken som er langt mer liberal enn det våre internasjonale forpliktelser gjør nødvendig.

       Disse medlemmer viser til at undersøkelser foretatt av UDI, samt Oslo Politikammers kriminalstatistikk, har vist at en stor del av narkotikakriminaliteten, ran, voldskriminaliteten der det blir brukt kniv, samt voldtekter, blir begått av personer med utenlandsk opprinnelse. Disse medlemmer finner det overveiende sannsynlig at måten den norske asyl- og flyktningepolitikken er organisert på medvirker til å øke omfanget av kriminaliteten i Norge. En person fra et land hvor straffereaksjonene er langt strengere enn i Norge vet at han ved å reise til Norge og søke om asyl i praksis får bli i Norge i lang tid. Det gjør det attraktivt for utenlandske kriminelle å reise til Norge under dekke av å være flyktninger. Disse medlemmer vil derfor hevde at en strengere asyl- og flyktningepolitikk, kombinert med en raskere saksbehandlingstid for asylsaker, og strengere kontroll ved asylmottakene, vil kunne bidra til å redusere kriminaliteten.

Fremskrittspartiets prinsipale budsjettalternativ i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998):

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyres forslag innenfor justissektoren på rammeområde 5, innebærer en netto økning på 155 mill. kroner i forhold til regjeringen Jaglands forslag og 130 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag.

       Disse medlemmer mener at det er viktig å gjøre et krafttak mot kriminalitet generelt og vinningskriminalitet spesielt. Disse medlemmer viser til at Høyre innenfor et stramt budsjettopplegg har valgt en sterkere satsing særlig på politiet, men også vesentlige økninger til kriminalomsorgen og rettsvesenet. Disse medlemmer viser videre til den ekstrasatsing som Høyre har foreslått til Datatilsynet for å sikre nødvendig kompetanse til å imøtekomme nye utfordringer i forbindelse med nye lover og Schengen-avtalen.

       Disse medlemmer viser til helheten i Høyres alternative forslag når det gjelder inndekningen av nettoøkningene på rammeområde 5. Innenfor justisbudsjettet er de viktigste kuttene Justisdepartementets drift, siviltjenesten og Statens Innkrevningssentral, samt omprioriteringer innen politi- og lensmannsetaten. Hovedtallene i Høyres alternative budsjett innenfor rammeområde 5 er i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 , St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998):

       Disse medlemmer viser til den vedtatte ramme 5 som er resultat av B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyre har subsidiært stemt for disse rammer, etter at Høyres primære rammeforslag falt. Disse medlemmer har som ledd i arbeidet med å sikre et forsvarlig budsjett, ikke tatt opp alle Høyres primære forslag i denne budsjettinnstillingen, men forholdt seg til de vedtatte budsjettrammer, og søkt å skape flertall til forbedringer innenfor disse. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de enkelte kapitler.

       Disse medlemmer vil føre en politikk for å sikre reelle flyktninger opphold i Norge. Disse medlemmer viser til sitt forslag i innstillingen til St.meld. nr. 17 (1996-1997) Om innvandring og det flerkulturelle Norge, ( Innst.S.nr.225(1996-1997)):

       Disse medlemmer støtter ikke liberaliseringen av opphold på humanitært grunnlag, blant annet knyttet til bortfall av underholdsplikten ved familiegjenforening.

       Disse medlemmer støtter de justeringer av asylkriteriene som ble signalisert av tidligere justisminister Gerd-Liv Valla slik at flere av de som til nå har fått opphold på humanitært grunnlag isteden innvilges asyl, i tråd med FNs flyktningekonvensjon.

4. Merknader til de enkelte kapitler

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor har komiteen ingen merknader og slutter seg til det fremlagte bevilgningsforslag fra regjeringen Jagland, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998), med de endringer som fremgår av regjeringen Bondeviks forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 , St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       For hvert kapittel gis innledningsvis en oversikt over vedtatt bevilgning inneværende år pr. d.d. og fremsatte bevilgningsforslag for 1998 fra hhv. regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik. Alle tall i tusen kroner.

Kap. 61 Høyesterett

       Komiteen viser til at Høyesteretts hovedmål er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling der prinsipielle rettsspørsmål og retningsgivende avgjørelser blir det viktigeste.

       Komiteen har merket seg at virkningen av to-instansreformen har medført en kraftig reduksjon i antall straffesaker i Høyesterett, samtidig som de straffesaker som nå er til behandling vil kreve en bredere gjennomgang fordi de i større grad vil gjelde prinsipielle spørsmål. Komiteen har videre merket seg at den tiden som frigjøres på grunn av to-instansreformen vil gi Høyesterett anledning til å behandle flere sivile saker.

Kap. 400 Justisdepartementet

       Komiteen har merka seg at i hovudsak er alle løns- og driftsutgifter til alle tilsette i departementet, til medlemene i kommisjonar, råd og utval og midlar til engasjement og ekstrahjelp, samt reiseutgifter for tenestemenn i Justisdepartementet og Utanriksdepartementet som deltek på møte om Schengen, budsjetterte på ein post i budsjettet. Komiteen har merka seg at posten har auka i forhold til 1997, men at den også skal dekkje utgifter som var budsjetterte på Statens forvaltningstenester og auka husleige i Regjeringskvartalet.

       Komiteen vil understreke at det til ei kvar tid i eit så stort departement bør vere ei prioritert oppgåve å ha rutinar for gjennomgang av arbeidsoppgåvene for å gjere arbeidet så rasjonelt som mogleg.

       Komiteen syner til høyring med Redd Barna der det vart dokumentert eit udekka behov for barnefagleg kompetanse i samband med registrering av unge asylsøkjarar, i avhøyrssituasjonar og i sakshandsaminga. Komiteen vil understreke at gruppa einslege, mindreårige asylsøkjarar er ei utsett gruppe som treng spesiell oppfølging, og ber departementet vurdere korleis den barnefaglege kompetansen kan styrkast.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, fremmer forslag om å redusere løyvinga på kap. 400 post 01 med 3 mill. kroner i høve til framlegget frå regjeringa Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) til 208.412.000 kroner.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet stør regjeringa Jagland sitt framlegg til løyving på kap. 400, jf. St.prp. nr. 1(1997-1998), med den justeringa som går fram av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser for øvrig til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og generelle merknader ovenfor, der det fremgår at begge partier primært gikk inn for større reduksjoner på kap. 400.

Kap. 401 Deltaking i internasjonale organisasjonar

       Komiteen ser at det ekstra arbeidet som departementet vil ha som sekretariat for Schengen-samarbeidet vil ha trong for auka løyvingar.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, peikar på at Schengen-samarbeidet har som mål å ta vare på nasjonale interesser for Noreg ved å sikre oss større passfridom i Europa og å betre moglegheitene til å bekjempe internasjonal kriminalitet.

Kap. 405 Lagmannsrettene

       Komiteen konstaterer at antall innkomne sivile ankesaker har holdt seg på om lag 1.700-1.800 saker målt i perioden 90-96. I Borgarting og Gulating lagmannsrett er det foretatt målinger av varigheten av sivile ankesaker. Målingene viser at gjennomsnittlig varighet i sivile ankesaker øker.

       Komiteen vil framheve at gjennomsnittlig saksavviklingstid pr. juni 1997 er økt for sivile ankesaker og straffesaker. Komiteen har merket seg at det er satt i gang tiltak for å redusere saksavviklingstiden i enkelte lagmannsretter, blant annet omorganiseringer som man håper vil gi en mer effektiv saksbehandling. Komiteen har også merket seg at Borgarting lagmannsrett i 1996 ble tilført tidsbegrensede ressurser, med sikte på å redusere saksavviklingstiden.

       Komiteen viser til at forslagene om styrking av politi- og lensmannsetaten vil føre til at flere kriminelle handlinger blir oppklart og flere blir stilt for retten. Dette gjør det nødvendig med en ytterligere styrking av domstolene. Ønsket om en raskere saksbehandling gjør også økte midler nødvendig.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer derfor forslag om å øke kap. 405 Lagmannsrettene post 01 Driftsutgifter med 1 mill. kroner ut over forslaget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) til kr  109.949.000.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader og fordelingen av den økte rammen for justissektoren. Disse medlemmer foreslår ut fra dette å øke bevilgningen til kap. 405 post 01 med 2 mill. kroner til kr  110.949.000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser for øvrig til sine respektive merknader og forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og generelle merknader ovenfor.

Kap. 410 Herreds- og byrettene

       Komiteen mener det er nødvendig med en kontinuerlig utvikling av domstolene for å kunne møte mer omfattende og komplekse saker på en forsvarlig måte. Samfunnsutviklingen har ført til at både straffesaker og sivile saker er betydelig mer krevende enn tidligere. Samtidig setter det rettssøkende publikum stadig større krav til domstolenes tjenester.

       Komiteen har registrert med tilfredshet at den gjennomsnittlige saksavviklingstiden i herreds- og byrettene har vært jevnt fallende fra 1990 til 1996.

       Komiteen mener at en bedre rekruttering av dommere er nødvendig hvis domstolene skal beholde og videreutvikle den rollen de har i det norske samfunn. Komiteen merker seg at Justisdepartementet i 1998 vil vurdere tiltak for å kunne bedre rekrutteringen på det grunnlag som departementet selv beskriver.

       Komiteen ser frem til resultatet av arbeidet med å bedre domstolenes oppgaveløsning og service til publikum. Det er på bakgrunn av vedtak i Stortinget oppnevnt et utvalg for å vurdere den framtidige strukturen i herreds- og byrettene. Komiteen forutsetter at departementet legger vekt på synspunktene fra de berørte domstoler i dette arbeidet.

       Komiteen vektlegger større åpenhet gjennom økt informasjon. Allmennhetens krav til innsyn i myndighetenes virksomhet er et fundament for et åpent og demokratisk samfunn. Dette har gyldighet også for våre domstoler. Saksbehandlingen i domstolene må skje på en slik måte at den enkelte persons rettssikkerhet ikke settes til side. Hovedprinsippene om hurtigere straffesaksavvikling som baserer seg på å oppnå jevn flyt av nye saker uten kø, er etter komiteens syn meget prisverdig.

       Komiteen ønsker at kriminelle skal stilles for retten så raskt som mulig etter arrestasjon for en kriminell handling, og at de deretter kan sone umiddelbart etter domsavsigelse. For å forbedre flyten i straffesakskjeden, bør det være en hurtigere straffesaksavvikling uten kø.

       Komiteen mener ut fra dette at det er behov for økte ressurser til herreds- og byrettene og fremmer forslag om å øke kap. 410 post 01 med 3 mill. kroner ut over forslaget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) til 677.591.000 kroner.

       Komiteen er tilfreds med at det i 1997 ferdigstilles nye tinghus i Inderøy, Lyngdal, Fosen, Jæren og Sarpsborg og at nye tinghus i Hamar, Lillehammer og Arendal vil stå ferdig i 1998.

       Komiteen vil vise til B.innst.S.nr.4(1996-1997) der en samlet komité uttaler at:

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil videre vise til brev fra Den norske Dommerforening til justiskomiteen datert 11. november 1997 der viktigheten av gode og moderne tinghus blir fremhevet, bl.a. for å styrke rekrutteringen og øke produksjonen samtidig som domstolene blir profilert på en positiv måte. Dommerforeningen viser i denne sammenheng til forholdene i Tromsø, som blir definert som « uholdbare ». Flertallet vil på denne bakgrunn be om at arbeidet med nytt tinghus i Tromsø gis høy prioritet.

       Flertallet viser videre til brev fra fylkesmannen i Hordaland til komiteen av 13. november 1997 og ber departementet vurdere om støtte til et nytt rettslokale i Lofthus kan spare fremtidige driftsmidler, og derfor være en fornuftig investering.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at det nå arbeides videre med planene for et nytt tinghus i Tromsø, og at lokalforholdene for domstolene i Bergen er under utredning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser for øvrig til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og generelle merknader ovenfor.

Kap. 3410 Rettsgebyr

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader til at grunnsatsen i rettsgebyret også i år blir hevet med 10 kroner, noe som samsvarer med forventet økning i konsumprisindeksen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1997-1998) gikk imot økningen av rettsgebyret, og at dette forslaget ble nedstemt av Stortinget. Disse medlemmer mener at gebyrene i dag er så høye at enkelte mennesker ikke tør benytte seg av rettsvesenet, og at rettsgebyrene derfor bør reduseres eller i det minste fryses på dagens nivå i årene fremover.

Kap. 414 Domsutgifter

       Komiteen registrerer at kapitlet er delt i to kapitler i 1998: En del for Domsutgifter (414) og en del for Advokatutgifter m.m. (466). Kap. 414 dekker i 1998 enkelte utgifter i forbindelse med domstolsbehandling av straffesaker. Komiteen viser til at utgiftene i stor grad er regelstyrte og påvirkes av saksmengden i domstolene og av hvor omfattende sakene er. I hovedsak går utgiftene til meddommere, lagrettsmedlemmer, vitner og rettsvitner.

Kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt

       Komiteen viser til at behovet for en økt satsing på justissektoren har blitt større som en følge av at antall begåtte straffbare handlinger har økt det siste tiåret.

       Komiteen er fornøyd med at Regjeringen nå har bevilget midler til å sette i gang en nødvendig rehabilitering av Stavanger kretsfengsel, og vil samtidig understreke at dette må videreføres med tilstrekkelige midler i statsbudsjettet også i de kommende år. Regjeringens forslag om å avvente den videre skjebne til hjelpefengslene Vik og Kongsberg til drøftingen av anstaltstrukturen som vil inngå i den varslede stortingsmeldingen om kriminalomsorgen, er etter komiteens syn en ryddig fremgangsmåte.

       Komiteen understreker det viktige arbeidet som frivillige organisasjoner gjør innen kriminalomsorgen og ser positivt på støtten til frivillige organisasjoner, bl.a. de som mottar innsatte etter fengselslovens § 12 og Foreningen for Fangers Pårørende. Det bør stimuleres til øket engasjement på dette området.

       Komiteen finner det betryggende at det fremtidsrettede « Stifinnertilbudet » blir videreført og finner sin form i samarbeid mellom Sosial- og helsedepartementet, Oslo kretsfengsel og Tyrilistiftelsen. Tilbudet har en positiv effekt på anstaltens miljø og bidrar til at de innsatte kan utvikle evner til å leve en kriminalitetsfri tilværelse. Dessuten finner komiteen at denne type tilbud skaffer oss verdifulle erfaringer som det kan bygges videre på i det institusjonaliserte samarbeid mellom fengsel og behandlingsinstitusjon.

       Komiteen viser for øvrig til at kriminalomsorgens totale behov for ressurser og personell må vurderes ytterligere i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om kriminalomsorgen.

       Komiteen viser til det økende problem at innsatte i norske fengsler misbruker narkotika. Komiteen er kjent med at enkelte undersøkelser viser at så mange som halvparten av de langtidsinnsatte prøver eller bruker narkotika. Mange begynner faktisk med narkotika mens de er innsatt.

       Komiteen ber Regjeringen vurdere å gi fengselstjenestemennene utvidede muligheter til å kontrollere og undersøke de innsatte og besøkende. Komiteen ber videre Regjeringen vurdere å innføre økte kontroller med fanger som har vært på permisjon.

       Komiteen er tilfreds med at Regjeringen har varslet å komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at det i lang tid har vært behov for flere fengselsprester. Av den grunn har et flertall i komiteen styrket disse bevilgningene flere år på rad. Flertallet viser til at det fortsatt er behov for flere fengselsprester, blant annet på Bredtvedt, Arendal, Tromsø og Vadsø kretsfengsel, og ber Regjeringen ta hensyn til dette i kommende budsjetter.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader ovenfor og foreslår å øke kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt post 01 Driftsutgifter med 18 mill. kroner ut over regjeringen Bondeviks forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) til 1.155.336.000 kroner. Disse medlemmer foreslår videre å øke post 72 Tilskudd til Foreningen for fangers pårørende med 500.000 kroner til 910.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til målet om at alle domfelte skal ha påbegynt soning innen 3 måneder etter at rettskraftig dom foreligger. Disse medlemmer mener at denne målsetningen er for svak. Målet må være at soning kan starte umiddelbart etter domsavsigelse. Det finnes eksempler på at kriminelle har begått alvorlige lovbrudd i denne ventetiden. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets forslag om en betydelig opprustning av politi- og lensmannsetaten samt domstolene, som vil føre til en høyere oppklaringsprosent og en raskere saksgang gjennom strafferettskjeden. Sammenhengen i Fremskrittspartiets politikk, som også innebærer en mangedobling av fengselsstraffene, gjør det nødvendig med tiltak for å få flere fengselsplasser raskest mulig.

       Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det bør bygges et eget fengsel for fanger med store atferdsavvik. Dersom behovet i fremtiden viser seg å bli mindre enn antatt, kan en slik institusjon lett bygges om til en psykiatrisk institusjon av fengselsliknende karakter beregnet på gjerningsmenn som dømmes til psykiatrisk behandling i stedet for fengselsstraff.

       Disse medlemmer mener også at det bør bygges et nytt fengsel for utlendinger som soner i Norge og som skal utvises etter endt soning. Pr. 31. mai 1996 utgjorde utenlandske statsborgere 16 % av de innsatte i norske fengsler. Flere av disse har drevet med narkotikainnførsel til Norge. Ved Ullersmo Landsfengsel og andre norske fengsler kommer de i dag i kontakt med representanter for den norske importsiden, og kan planlegge fremtidige narkotikaforsendelser. Derfor mener disse medlemmer at disse fangene bør sone i et eget fengsel, og ikke overføres til åpen soning før de sendes ut av landet. Samtidig mener disse medlemmer at norske myndigheter bør forhandle med andre land om gjensidige avtaler om soning i hjemlandene.

       Disse medlemmer minner for øvrig om at Fremskrittspartiet gjennom et privat forslag har foreslått at det bygges et nytt fengsel i Østfold, jf. Dok.nr.8:91(1995-1996).

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om en økning i budsjettkapitlet på 54 mill. kroner som Stortinget har stemt ned, og beklager at det ikke var flertall for en tilstrekkelig økning i fengselskapasiteten for å gjøre det mulig å frakte straffedømte direkte fra rettslokalet til soning i fengsel. Disse medlemmer beklager også at det ikke er flertall i Stortinget for en bedring av bemanningen i våre fengsler, og for å gjøre fengslene mere rømningssikre.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres forslag om styrking av politi- og lensmannsetaten med 150  mill. kroner og rettsvesenet med 5 mill. kroner vil føre til at flere kriminelle handlinger blir oppklart og flere blir dømt. Dette gjør det nødvendig med ytterligere styrking av kriminalomsorg i anstalt. Høyre foreslo derfor en økning med 35  mill. kroner i sitt alternative budsjett og i B.innst.S.nr.I (1997-1998) i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Disse medlemmer vil subsidiært støtte regjeringen Bondeviks tilleggsforslag ( St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)) om en økning på 7  mill. kroner ut over regjeringen Jaglands forslag på dette kapittel og en økning på 10  mill. kroner til Stavanger kretsfengsel på kap. 1580.

       Disse medlemmer har tidligere gått inn for at det bygges en ny fengselsavdeling/fengsel for utlendinger som soner i Norge og skal utvises etter endt soning og at dette integreres i arbeidet med den bebudede kriminalomsorgsmeldingen. Likeledes bør det vurderes om norske myndigheter bør forhandle med flere land om gjensidige avtaler om soning i hjemlandet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i kriminalomsorgsmeldingen vurdere opprettelse av en egen fengselsavdeling/fengsel for utlendinger som soner i Norge og som skal utvises etter endt soning. »

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter

       Komiteen har merket seg at Regjeringen har tatt til følge at det har sluttet flere tjenestemenn i sikkerhetstjenesten enn forventet. Komiteen er tilfreds med at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) er foreslått 5 mill. kroner ekstra for å øke klasseopptaket i 1998 til 100 nye aspiranter (4 klasser).

       Komiteen ser spesielt positivt på gjennomgangen av innholdet i etter- og videreutdanningstiltakene med hensyn til kompetanse i forhold til målrettet arbeid med domfelte. Komiteen mener at dette er en av forutsetningene for å redusere tilbakefallsprosenten blant domfelte.

Kap. 435 Kriminalomsorg i frihet

       Komiteen har tidligere fremhevet problemet med det meget store antallet dømte som begår nye forbrytelser. Komiteen vil påpeke at både oppfølging av løslatte, og kontroll med at vilkårene for løslatelser blir oppfylt, må inngå som viktige oppgaver for kriminalomsorg i frihet. Det samme gjelder kontroll med sikringsdømte og kontroll av personer med betinget dom. Komiteen viser til at det ikke har skjedd tilstrekkelige forbedringer på disse områdene i de siste årene og at dette faktum forsterker behovet for en mer målrettet innsats.

       Komiteen har merket seg at tilsynsprogrammet for promilledømte i 1997 er iverksatt i fem fylker. Komiteen ser positivt på dette og avventer resultatet av prosjektet med stor interesse.

       KIFs viktigste oppgave er å forebygge og forhindre tilbakefall blant de dømte. Derfor er påvirkningsprogrammer viktige for å få folk på fote og hindre tilbakefall. Det samme gjelder tilsynsprogrammer for lovbrytere med behov for oppfølging på spesielle områder, samt lovbrytere med mer alminnelige livsvansker.

       Komiteen har merket seg at regjeringen Bondevik har øket bevilgningene til KIF med tre millioner i forhold til regjeringen Jagland.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader og fordelingen av den økte rammen og foreslår å øke kap. 435 Kriminalomsorg i frihet post 01 Driftsutgifter med 2 mill. kroner ut over regjeringen Bondeviks forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) til 106.961.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener økningen som er lagt inn fra regjeringen Bondevik ikke er tilstrekkelig i forhold til behovet. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke synes å ville legge tilstrekkelig vekt på at situasjonen fremdeles er bekymringsfull når det gjelder KIFs muligheter til å følge opp sine viktige arbeidsoppgaver.

       Disse medlemmer foreslo derfor i sine alternative statsbudsjetter, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998), en økning av bevilgningene. Midlene ble foreslått brukt til kontrolltiltak og til en forsterkning av oppfølgings- og tilsynsarbeidet.

       Subsidiært støtter disse medlemmer regjeringen Bondeviks forslag, slik dette fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten

       Komiteen mener at den styrkede innsatsen for politiet de siste årene må videreføres, slik at etaten kan bli i bedre stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet.

       Komiteen er enig i de prioriterte hovedområdene for innsats fra politi- og lensmannsetaten i forebygging og kriminalitetsbekjempelse. Komiteen er for øvrig tilfreds med at bekjempelse av vinningskriminalitet også blir gjort til gjenstand for større oppmerksomhet. Komiteen mener at det er viktig å vektlegge økt oppdagelsesrisiko og rask oppklaring og iretteføring av saker.

       Komiteen merker seg det arbeidet som pågår for videreutvikling og effektivisering av politi- og lensmannsetaten. I denne sammenheng mener komiteen at det er viktig med en ledelsespolitikk som vektlegger et godt arbeidsmiljø, behovet for kompetanseutvikling og utstrakt delegering av oppgaver. IT-innføring i politi- og lensmannsetaten må videreføres med ny infrastruktur, systemer for kontorstøtte og for behandling av straffesaker.

       Komiteen vil understreke at politi- og lensmannsetaten skal være synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. Omorganiseringer må vurderes nøye opp mot målsettingen om et desentralisert politi, og operative enheter må ikke nedlegges slik at tilgjengeligheten for folk flest blir forverret. Det må tas hensyn til lokale forhold, og folks trygghet skal stå i sentrum. Komiteen mener at de folkevalgte organer i kommunene må inviteres til å delta i det lokale utviklingsarbeidet når det gjelder omorganisering og grensereguleringer i politidistriktene, og gis mulighet til å uttale seg om de endelige forslag.

       Komiteen har tidligere påpekt problemet med at en enkelte steder har vanskeligheter med å rekruttere kvalifiserte søkere til politi- og lensmannsbetjentstillinger, og bedt om at det opprettes en ordning med stipend til politihøgskolestudenter som binder seg til å arbeide en viss tid ved lensmannskontorer eller politikamre som har rekrutteringsproblemer. Komiteen konstaterer at departementet nå følger opp denne henstillingen ved å foreslå en toårig prøveordning med et slikt stipend. Komiteen håper at det vil bedre tilgangen på kvalifiserte søkere til de tjenestesteder som har hatt vanskeligheter med rekrutteringen over mange år, og støtter prøveordningen slik den er beskrevet i proposisjonen.

       Komiteen har for øvrig merket seg at virkemiddelordningen for Nord-Norge skal evalueres høsten 1997.

       Komiteen ser positivt på at en har en aktiv holdning til likestilling i etaten, men mener at det fortsatt kan skje forbedringer, f.eks. på områdene etter- og videreutdanning og karrieremuligheter. Til dette kreves faktagrunnlag om dagens situasjon. Komiteen vil påpeke at vi står overfor en stor utfordring når det gjelder rekruttering av flere tjenestemenn med flerkulturell bakgrunn til etaten.

       Komiteen ser betydningen av, og vil fremheve det nyttige arbeidet som frivillige organisasjoner gjør for å forebygge rusmisbruk. Organisasjonene må sikres ressurser til å videreføre sin virksomhet, bl.a. med bidrag fra Rusmiddeldirektoratet. I sammenheng med politi- og lensmannsetaten merker komiteen seg spesielt det arbeidet Norsk Narkotikapolitiforening gjør for å forebygge narkotikamisbruk.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet er kjent med at Norsk Narkotikapolitiforening har vanskeligheter med å avholde sine kurs på grunn av manglende økonomisk grunnlag, og vil be departementet vurdere mulighetene for å støtte foreningens arbeid i fremtiden.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil i forbindelse med prøveordningen med stipend til politihøgskolestudentene, be departementet vurdere om ordningen også kan benyttes til å bedre rekrutteringen av kvinner til tjenestestedene.

       Flertallet mener det er positivt at Norge bidrar med polititjenestemenn til fredsbevarende oppdrag under FNs ledelse og andre internasjonalt anerkjente prosjekter.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, minner om at det i St.prp. nr. 1(1996-1997) ikke var tatt hensyn til den betydelige lønnsøkningen innen etaten i forbindelse med lønnsoppgjøret for 1996. Det førte til at de beløpene som var satt av til variable kostnader ved flere politidistrikt var brukt opp allerede tidlig i 1997. Stortinget så seg derfor nødt til å tilleggsbevilge 200 mill. kroner våren 1997. For å hindre at lignende problemer oppstår i 1998, og for å tilføre politi- og lensmannsetaten tilstrekkelige driftsmidler, foreslår dette flertallet å øke kap. 440 post 01 med 46 mill. kroner utover forslaget fra regjeringen Bondevik, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 , dvs. 56  mill. kroner utover forslaget fra regjeringen Jagland, til kr  4.759.002.000.

       Dette flertallet vil peke på at det fortsatt er politikamre og lensmannskontorer som ikke har fått nok kontorhjelp og at det gjennom en økt satsning på administrasjon kan frigjøres politifaglige ressurser til patruljering og etterforskning. Derfor ønsker primært dette flertallet at en tredjedel av tilleggsbevilgningen skal brukes til opprettelse av nye faste kontorstillinger, i tråd med brev fra politi- og lensmannsorganisasjonene til komiteen datert 24. november 1997.

       Dette flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen øremerke 16 mill. kroner av bevilgningen under kapittel 440 Politi- og lensmannsetaten post 01 Driftsutgifter i 1998 til opprettelse av arrestforvarer- og kontorstillinger. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at politi- og lensmannsetaten har fått en betydelig stillingsvekst og store bevilgningsøkninger de senere årene. Disse medlemmer viser for øvrig til svar til justiskomiteen fra justisminister Aud-Inger Aure, jf. vedlegg 1, hvor det fremgår at lønnsoppgjøret for inneværende år er lagt inn som økning i budsjettet i St.prp. nr. 1(1997-1998). Idet disse medlemmer viser til sine generelle merknader og forslag om fordeling av den økte rammen til justissektoren, vil disse medlemmer foreslå en økning av post 01 med 20 mill. kroner ut over regjeringen Bondeviks forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), dvs. 30 mill. kroner ut over forslaget fra regjeringen Jagland, til kr 4.733.002.000. Det skal i bruken av midlene legges spesielt vekt på større innsats i det forebyggende arbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at fordelingen av ressursene må følge en fordeling ut fra hvor behovet er størst. Omfanget av kriminaliteten i landets hovedstad tilsier derfor etter disse medlemmers vurdering at Oslo gis en særlig prioritet, og at rene hovedstadsoppgaver klart fremkommer.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen skille ut budsjettet for Oslo politikammer som et eget budsjettkapittel på 1999-budsjettet. »

       Disse medlemmer mener at hoveddelen av den fangetransporten politiet i dag foretar kan settes ut til private vakt- og sikkerhetsselskaper. Bare transport av farlige fanger behøver å foretas av politiutdannet personell.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sette hoveddelen av den fangetransporten politiet i dag foretar ut til private vakt- og sikkerhetsselskaper. Bare transport av farlige fanger skal fortsatt foretas av politiet. »

       Disse medlemmer viser til forslaget om å bevilge i alt 27,2  mill. kroner til rene miljøtiltak på justissektoren hvorav 19,4 mill. kroner på kap. 440. Disse medlemmer ønsker innenfor et trangt budsjett en annen prioritering av disse midlene. Når etatene er i en situasjon hvor kriminalsaker med kjent gjerningsmann blir henlagt, må det prioriteres tiltak for å bedre kapasiteten på etterforskning. Disse medlemmer vil derfor anbefale at deler av denne bevilgningen omprioriteres til andre formål innenfor kap. 440 Politi- og lensmannsetaten.

       Disse medlemmer mener ellers generelt at ut fra så vel personellpolitiske hensyn som ut fra Norges internasjonale forpliktelser, er det hensiktsmessig at norske polititjenestemenn tjenestegjør ved internasjonale organisasjoner og i internasjonale fredsoperasjoner. Men sett i forhold til den prekære mangel på utdannede politifolk til å møte den alvorlige økningen i kriminaliteten i Norge, må antall personell som tjenestegjør utenlands begrenses.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det siden 1960-tallet har vært en sterk økning av kriminaliteten i Norge, samtidig som kriminaliteten er blitt mer alvorlig og mer internasjonal. Ingen regjeringer har i denne perioden vist ansvar og fulgt opp med forslag om et tilstrekkelig antall polititjenestemenn/lensmannsbetjenter. Resultatet er blitt at vi har en lav oppklaringsprosent som stimulerer til økt kriminalitet, og lang ventetid for å få saker opp for rettssystemet. Disse medlemmer mener at det er behov for en kraftig opprustning av bemanningen innen politietaten, og at det trengs tilsvarende betydelige økninger av driftsbudsjettet. Ettersom det i dag ikke finnes et tilstrekkelig antall ferdig utdannede polititjenestemenn til å besette nye stillinger, bør stillingsveksten i første omgang skje gjennom å tilsette arrestforvarere og kontorfunksjonærer som kan utføre arbeid som politiutdannet personell i dag utfører. Det vil kunne bringe flere politifolk ut i gatene. Samtidig bør det ansettes flere jurister.

       Disse medlemmer vil for øvrig minne om at den politikrisen som vi fikk tidlig på nyåret 1997 hadde sin årsak i at det i det vedtatte budsjettet for 1997 ikke var tatt hensyn til den lønnsøkningen som var vedtatt for politiet i 1996. Det ble derfor nødvendig med en betydelig tilleggsbevilgningen våren 1997. Disse medlemmer frykter at tilsvarende problemer vil oppstå også i 1998 med de beskjedne rammene som Stortinget har vedtatt for politiet.

       Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.I (1997-1998) foreslo en økning på budsjettkapitlet på 265 mill. kroner, som Stortinget har nedstemt, og beklager at stortingsflertallet heller ikke i år har vært villig til å ta et nødvendig løft for å styrke politiet og lensmannsetaten. Resultatet vil bli økt kriminalitet som vil koste samfunnet langt mer enn Fremskrittspartiets påplussingsforslag. De partiene i Stortinget som har ansvaret for de små bevilgningene til politiet, må også ta på seg ansvaret for at kriminaliteten ikke vil bli betydelig redusert neste år, slik resultatet ville blitt av Fremskrittspartiets forslag til økte midler til politiet og betydelige skjerpelser av straffenivået.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på den opprørende kriminalitetstatistikken man fortsatt har i Norge i forbindelse med vinningskriminalitet. Denne typen kriminalitet utgjør det langt største antallet forbrytelser, og oppklaringsprosenten er nede på 11 %. Politiet har for lav etterforskningskapasitet til å kunne bekjempe dette problemet. Både regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik har gitt inntrykk av å ville prioritere en skikkelig innsats mot « hverdagskriminalitet », men det blir ikke fulgt opp med bevilgninger. Disse medlemmer ville derfor foreslå en økning i budsjettet for politi- og lensmannsetaten for å møte disse utfordringene. Disse medlemmer ønsket primært, i tråd med ønsket fra politiorganisasjonene, en økning på driftsbudsjettet med 150  mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998), inkludert en økning på kap. 442 Politihøgskolen, jf. Høyres alternative budsjett og B.innst.S.nr.I (1997-1998).

       Subsidiært støtter disse medlemmer Regjeringens tilleggsforslag ( St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)) om en økning på 10  mill. kroner, og dessuten det justerte tilleggsforslaget i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om en økning på ytterligere 50  mill. kroner inkludert 4  mill. kroner til kap. 442 Politihøgskolen. Dette gir samlet en økning på 60  mill. kroner ut over regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Disse medlemmer mener at et mer synlig politi kan være med å snu kriminalitetsutviklingen og dette er en utfordring som flere politidistrikter står overfor kommende år. Sammen med den ønskede satsning mot vinningskriminalitet er det derfor nødvendig med et mer romslig driftsbudsjett, som kan tillate en mer fleksibel og målrettet kamp mot kriminalitet.

       Disse medlemmer vil samtidig understreke behovet for å videreføre og styrke arbeidet for effektivisering og bedre utnyttelse av ressursene. Herunder er det viktig å finne frem til bedre tjenesteopplegg og hensiktsmessige arbeidsrutiner i politiet.

Kap. 3440 Politi- og lensmannsetaten

       Komiteen merker seg at inntektsanslaget på post 01 Gebyrer er redusert i forhold til B.innst.S.nr.III (1996-1997) på bakgrunn av Stortingets vedtak 19. juni 1997 om reduksjon av passgebyret.

       Vedrørende post 02 Refusjoner m.v. som gjelder utgifter politi-/lensmannsetaten får refundert for oppdrag utført for organisasjoner, lag, entreprenører og offentlige etater, merker komiteen seg for øvrig at det på grunn av varierende omfang av oppdrag fra år til år ikke er mulig å gi et presist inntektsanslag og at det derfor ikke er budsjettert med inntekter på denne posten. Regnskapet for 1996 viste en inntekt på 84.950.000 kroner på denne posten. Departementet gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 440 post 01 tilsvarende det beløp som inntektsføres under kap. 3440 post 02.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er glade for at den nye passloven fastsetter passgebyret til 1/2 rettsgebyr, slik at prisen i dag er betydelig nærmere de reelle kostnadene ved utstedelse av pass enn det den har vært tidligere. Disse medlemmer vil likevel påpeke at prisen fremdeles etter all sannsynlighet ligger i overkant, og dermed fortsatt fungerer som en « skjult skatt ». I fremtiden bør det derfor vurderes ytterligere reduksjoner av passgebyret. Disse medlemmer vil komme tilbake til gebyret for våpenlisens i forbindelse med behandlingen av Ot.prp.nr.19(1997-1998) om endringer i våpenloven.

Kap. 442 Politihøgskolen

       Komiteen vil understreke behovet for å etterutdanne polititjenestemenn med toårig utdannelse, samt videreføre arbeidet med omfattende kursvirksomhet for å bygge opp spesialkompetanse på ulike områder. Komiteen vil i denne forbindelse påpeke at en god del av etterutdanningen kan flyttes til distriktene for å avlaste sentrale utdanningsinstitusjoner.

       Komiteen ser ikke bort fra at avgangen fra politiyrket til sivile stillinger vil kunne fortsette eller øke og dermed forsterke behovet for flere høgskoleutdannede politifolk. Komiteen vil foreslå en økning på kap. 442 post 01 med 4  mill. kroner, slik at opptaket av nye studenter til skolen ikke blir redusert i forhold til i fjor.

       Komiteen vil imidlertid vise til justisminister Aud-Inger Aures svar til komiteen i møte 11. november 1997, jf. vedlegg 1, der hun peker på mulige konsekvenser både når det gjelder kvalitet på undervisningen og kapasitet ved skolen ved et økt opptak. Ved gjennomføringen av et økt opptak er det derfor nødvendig å ta de nødvendige hensyn, slik at skolen blir i stand til å gi et fullgodt studietilbud til alle studenter.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

       Komiteen er enig i at det overordnede mål for påtalemyndighetens arbeid er å redusere kriminaliteten i Norge, og registrerer med tilfredshet den strategi som er lagt for å nå dette mål.

       Komiteen ser klart at et godt samarbeid mellom statsadvokatene og påtalemyndigheten i politiet er nødvendig for å oppnå en reduksjon i kriminaliteten.

       Komiteen merker seg etatens vektlegging av ledelsesutviklingsprogram, og den rolle Etterutdanningsrådet spiller ved prioritering og gjennomføring av de viktige opplæringstiltak.

       Komiteen er også meget opptatt av at de frister som er satt for saksbehandlingstid hos stats- og riksadvokat blir holdt.

       Komiteen ser nødvendigheten av å holde seg ajour med rettsutviklingen i Europa, spesielt i forhold til problemstillinger knyttet til Den europeiske menneskerettighetskommisjonen. Komiteen forventer at den nyopprettede førstestatsadvokatstillingen hos Riksadvokaten vil ha betydning på dette felt.

       Når det gjelder to-instansreformen er komiteen først og fremst opptatt av den betydning reformen har for rettssikkerheten. Komiteen er dessuten enig i at utviklingen når det gjelder den arbeidsmengde reformen påfører statsadvokatembetene, må følges nøye.

Kap. 449 Statens Innkrevingssentral

       Komiteen har merka seg at ein vesentleg høgre andel av krava må tvangsinndrivast enn ein forventa, og ber difor om at departementet følgjer den vidare utviklinga.

Kap. 450 Sivile tjenestepliktige

       Komiteen konstaterer at departementets arbeid med forslag til lovendring om nye behandlingsrutiner ved søknad om fritak fra militærtjeneste fortsetter. Komiteen har merket seg økningen i antall søknader fra 1995 på 17,3 %, og at økningen antas å ha sin forklaring i naturlige variasjoner i antall søknader fra år til år. Komiteen har også merket seg at tjenestetiden er redusert fra 16 til 14 måneder med virkning fra 1. august 1997.

       Komiteen har videre merket seg at det i arbeidet for omlegging av tjenestens innhold er iverksatt forsøksvirksomhet for å utvikle nye tjenesteformer særlig rettet mot volds- og konfliktforebyggende tjeneste blant barn og ungdom. Komiteen har også merket seg at de foreløpige erfaringene av forsøksvirksomheten er positive. Komiteen har videre merket seg at det fra høsten 1997 åpnes for utenlandstjeneste, og da fortrinnsvis til organisasjoner som driver freds- og bistandsarbeid.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at den reduserte tjenestetiden fra 16 til 14 måneder må kunne gi grunnlag for innsparinger i utgiftene til siviltjeneste, og viser til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og generelle merknader ovenfor.

Kap. 455 Redningstjenesten

       Komiteen viser til det viktige arbeidet redningstjenesten står for når det gjelder å redde liv og helse ved akutte ulykker. Komiteen viser videre til at redningstjenesten, som er organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige etater og frivillige organisasjoner, har hatt en sterk økning i antall redningsaksjoner fra 1970 og frem til i dag. Denne økningen i antall redningsaksjoner stiller store krav til tjenesten mht. utnyttelse av alle tilgjengelige menneskelige og materielle ressurser, og komiteen er derfor tilfreds med at departementet fortsatt vil arbeide for å videreutvikle og effektivisere tjenesten.

       Komiteen er videre tilfreds med at departementet har kommet godt i gang med arbeidet med en forbedring av redningshelikopterberedskapen, og viser i denne sammenheng til den bebudede stortingsmeldingen om dette som er varslet fremlagt for Stortinget i løpet av 1998. Komiteen tar til etterretning at redningshelikopterberedskapen i Oslofjordregionen blir styrket midlertidig i påvente av resultatet fra stortingsbehandlingen av redningshelikoptertjenesten.

       Komiteen viser videre til at sjøredningssamarbeidet mellom Norge og Russland blir videreutviklet til også å gjelde redning og andre katastrofelignende hendelser på fastlandet, hvorav ressurser fra sivilforsvaret er tenkt brukt. I lys av at stadig nye samarbeidsrelasjoner mellom Norge og Russland blir bygget opp etter årtier med samarbeidsvansker pga. den sikkerhetspolitiske situasjonen, mener komiteen at dette er et område hvor det er naturlig at nabostater samarbeider.

       Komiteen er enig i at Justisdepartementet, i tilfeller hvor det foreligger grov uaktsomhet, nå strammer inn praksisen når det gjelder refusjon av utgifter til redningsaksjoner.

       Komiteen viser til at Telenor er pålagt spesielle samfunnsoppgaver, bl.a. knyttet til nød- og sikkerhetstjenesten ved kystradioene, som har vært utført uten vederlag som motytelse for enerettsområdene. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1997-1998) jf. nr. 3 foreslås opprettet en ny post 72 Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenesten ved kystradioene som en følge av at Telenor fra 1. januar 1998 får avviklet sine eneretter. Dette krever at Telenor får kompensert merkostnadene forbundet med å videreføre de samfunnspålagte oppgavene. Komiteen har merket seg at Telenor vil fremlegge forslag til hvordan nød- og sikkerhetstjenesten med ny teknologi kan drives mer rasjonelt i fremtiden.

Kap. 462 Registereininga i Brønnøysund

       Komiteen vil understreke at dei hovudmåla som Registereininga i Brønnøysund har sett seg med å tilpasse handsaminga av registeropplysningane til dei ulike brukargruppene sine behov, og samstundes ta vare på krava til datakvalitet og personvern, er svært viktige for tilliten til registra, og for at det kan bli eit godt verktøy for enkeltpersonar og norsk næringsliv.

       Komiteen vil difor peike på at kvalitetssikring og informasjonskvalitet, inkludert sikker identifikasjon og rett juridisk vurdering, er viktige krav for at Registereininga skal løyse si nasjonale oppgåve. I tillegg bør det satsast meir på samfunnsmessig informasjon til publikum for at den enkelte skal kunne ta vare på sine økonomiske interesser.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår at kap. 462 Registerenheten i Brønnøysund post 01 Driftsutgifter reduseres med 1 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), til kr  104.326.000.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet sluttar seg til løyvinga på kap. 462 post 01 Driftsutgifter i tråd med forslaget frå regjeringa Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser for øvrig til sine respektive merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998) og generelle merknader ovenfor.

Kap. 463 Datatilsynet

       Komiteen vil understreke betydningen av personvernet i en situasjon der vi i økende grad legger igjen « spor » gjennom bruk av ulike typer kort og registreringer. Det er viktig og nødvendig at Datatilsynet har en spesiell oppmerksomhet rettet mot dette. Komiteen viser i den forbindelse til den økende tendens til at personopplysninger blir salgsvare.

       Komiteen har merket seg målet om at saksbehandlingstiden i Datatilsynet skal holdes under 6 uker, og mener dette vil være tilfredsstillende. I denne forbindelse vil komiteen i likhet med departementet understreke viktigheten av at Datatilsynets kompetanse fortløpende vedlikeholdes og oppdateres. Komiteen har også merket seg det store antall henvendelser Datatilsynet får, og mener dette er en bekreftelse på at Datatilsynet har klart å sette personvernspørsmål på dagsordenen i den alminnelige samfunnsdebatten, noe som etter komiteens mening er en viktig funksjon Datatilsynet har.

       Komiteen viser til at departementet arbeider med oppfølgingen av NOU 1997:19 Et bedre personvern, og at det skal fremmes forslag til lovendringer som en følge av dette arbeidet. Komiteen har merket seg at lovarbeidet vil få stor betydning for Datatilsynets virksomhet og arbeidsoppgaver. Komiteen vil understreke betydningen av at det stilles tilstrekkelig midler til disposisjon for at Datatilsynet kan følge opp forslag til lov om behandling av personopplysninger når denne loven skal tre i kraft.

       Komiteen slutter seg til forslaget fra regjeringen Bondevik om å øke bevilgningen på kap. 463 post 01 med 1,4 mill. kroner utover regjeringen Jaglands forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke Datatilsynets viktige arbeid for å ivareta og styrke personvernet. Datatilsynet er og skal være en aktiv deltager i samfunnsdebatten når det gjelder disse spørsmålene.

       Disse medlemmer mener at budsjettforslaget for 1998 ikke reflekterer de nye utfordringer som Datatilsynet står overfor. Datatilsynet trenger økt sikkerhetskompetanse så vel som kompetanse i regelbasert personvern. Datateknisk kompetanse er etterspurt på arbeidsmarkedet, og Datatilsynet trenger økte ressurser for å kunne skaffe seg og beholde nødvendig kompetanse. Videre skal Datatilsynet i forbindelse med forslag til ny personopplysningslov tilføres oppgaven med å registrere alle behandlinger (registre) som benytter seg av elektroniske systemer. Det er sannsynlig at Datatilsynet også må foreta en stor del av arbeidet med utarbeidelse av nye forskrifter til den nye loven. Gjennomføringen av Schengenavtalen vil dessuten medføre enda flere oppgaver.

       Disse medlemmer foreslo i Høyres alternative budsjett og i B.innst.S.nr.I (1997-1998) å øke bevilgningen til Datatilsynet med 5  mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998). Disse medlemmer vil subsidiært støtte Regjeringens tilleggsforslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) om en økning av bevilgningen til Datatilsynet på 1,4  mill. kroner.

Kap. 465 Regjeringsadvokaten

       Komiteen er enig i de hovedmål og delmål Regjeringsadvokaten har satt for sin virksomhet. Komiteen er tilfreds med at de fleste delmål er nådd, men merker seg at en fremdeles har enkelte forsinkelser i domstolenes berammingsprogram som skyldes størrelsen på de saker staten er part i og det store antall rettssaker for advokatene.

       Komiteen har merket seg økningen av rettssaker når det gjelder arbeids- og tjenestemannsrett og erstatningsrett, og at det er en betydelig økning i saker hvor menneskerettighetskonvensjonen blir påberopt som rettsgrunnlag.

       Komiteen registrerer at det fortsatt er et stort behov for juridisk rådgivning i forvaltningen, og at Regjeringsadvokaten prioriterer denne type rådgivning. Videre merker komiteen seg at en pga. denne rådgivningen må bruke private advokater ved prosederinger av enkelte egnede rettssaker.

Kap. 466 Advokatutgifter m.m.

       Komiteen ser positivt på et nytt og eget kapittel til dekning av advokatutgifter. Bakgrunnen for forslaget er å få en mer ryddig og strukturert organisering av administrativt og faglig ansvar for advokatlovgivningen i Justisdepartementet og en langt bedre oversikt over hva midlene blir brukt til. Komiteen viser til at posten dekker salærer og reiseutgifter til advokater og sakkyndige i straffesaker, utgifter til aktor i militære straffesaker, tolker og sakkyndige, og den rettsmedisinske kommisjon.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

       Komiteen viser til at kapitlet inneholder kunngjøringer av lover og forskrifter. Antall utgivelser er avhengig av størrelsen på regelproduksjonen. Komiteen har merket seg at omfanget av regelproduksjonen har vært stort de siste årene. Bearbeiding av manuskripter, trykking, porto m.m. inngår i bevilgningen.

Kap. 470 Fri rettshjelp

       Komiteen minner om at regjeringen i St.prp. nr. 1 (1991-1992) skrev at det arbeides med en stortingsmelding om bedre rettshjelp i vid forstand, og at denne meldingen både ville omfatte domstolene og rettshjelpsordningen. En slik melding er enda ikke fremlagt for Stortinget til tross for at komiteen flere ganger har bedt om en melding om rettshjelpsordningene. Komiteen minner også om at det i forbindelse med endringer i rettshjelpsloven våren 1994 ble gjort et enstemmig vedtak i Stortinget der Stortinget ba Regjeringen fremme en helhetlig melding om offentlig rettshjelp. I B.innst.S.nr.4(1996-1997) ba flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, om at arbeidet med en slik stortingsmelding måtte fremskyndes slik at Stortinget fikk anledning til å ta stilling til meldingen våren 1997. Komiteen mener fremdeles at det bør legges frem en stortingsmelding om rettshjelpsordningene, og vil be om at det blir gjort raskest mulig.

       Komiteen er gjort kjent med at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon ønsker å innføre en prøveordning med juridisk bistand til funksjonshemmede. Det pekes spesielt på behovet for å informere om rettighetsspørsmål. Komiteen er enig i at en slik veiledning vil være nyttig, og vil be Regjeringen vurdere hvordan dette kan realiseres.

       Komiteen merker seg at departementet vil arbeide videre med forslaget om å etablere offentlige rettshjelpssentra på bakgrunn av Dok.nr.8:63(1996-1997), jf. Innst.S.nr.256(1996-1997).

       Komiteen vil fremheve det viktige gratisarbeidet som blir utført gjennom studentrettshjelpstiltakene. Det arbeidet som utføres av Juss-Buss, Jussformidlingen, Jushjelpa og Student-Jushjelpa er et viktig og samfunnsøkonomisk fornuftig supplement til fri rettshjelpsordningen. Komiteen er innforstått med at behovet for denne type hjelp er betydelig, og mener derfor at disse rettshjelpstiltakene må sikres ressurser til å videreføre virksomheten.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til komiteens understreking av det viktige arbeidet som blir utført gjennom studentrettshjelptiltak og foreslår en økning på 0,5  mill. kroner på kap. 470 post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak til dette formål, til kr  6.367.000.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar

       Komiteen har merket seg at Justisdepartementet vil vurdere et kriminalitetsofferfond i henhold til Stortingets vedtak, jf. Innst.S.nr.96(1995-1996) som er fulgt opp ved forslaget i NOU 1997:11 Lov om kriminalitetsofferfond. Komiteen anser at dette vil være et viktig tiltak i forbindelse med at større fokus skal rettes mot ofre for kriminalitet. Ved at domfelte også må betale en sum lik rettsgebyret (p.t. foreslått til kr  515), vil dette bidra til en styrking av kriminalitetsofferets stilling og bevisstgjøre domfelte.

Kap. 472 Trossamfunn m.m.

       Tros- og livssynssamfunn har rett til økonomisk støtte fra stat og kommune etter lov om trossamfunn og lov om tilskudd til livssynssamfunn. Målsettingen er å sikre likeverdig behandling mellom trossamfunn, og mellom trossamfunn og Den norske kirke. Statstilskuddet blir gitt pr. medlem, utregnet etter budsjetterte utgifter til Den norske kirke delt på antall medlemmer i statskirken. I 1997 er satsen for statstilskudd kr 195 pr. medlem.

       Komiteen ser det som viktig å samle ansvaret for trossamfunn i ett departement. Komiteen tar til etterretning Regjeringens overflytting av bevilgningen på kapittel 472 til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil imidlertid i den forbindelse vise til behandlingen av St.meld. nr. 17 (1996-1997) om innvandring og det flerkulturelle Norge, hvor det i Innst.S.nr.225(1996-1997) heter:

       Disse medlemmer viser til at et enstemmig storting stod bak dette.

Kap. 474 Konfliktråd

       Komiteen registrerer at antall saker ved konfliktrådene økte med 6 % fra 1995 til 1996, og at partene som deltar i konfliktrådet anser at ordningen er meget god.

       Komiteen støtter Justisdepartementets målsetting om at behandlingstiden i rådene normeres til 2 uker ved ordinære saker og 3 uker ved voldssaker, saker der samtykke ikke foreligger idet saken oversendes til konfliktrådet, eller der det er flere parter involvert. Komiteen har merket seg at den samlede behandlingstid fra saken oppstod til saken er ferdig meglet, er på i overkant av 3 måneder hos påtalemyndigheten og 1 måned i konfliktrådet. Dette er for lang tid. Komiteen bemerket også i B.innst.S.nr.4(1996-1997) at den samlede behandlingstid fra lovbruddet skjer til saken er ferdig meklet, er meget viktig for utfallet av den aktuelle mekling. I mange av sakene kan det være unge førstegangskriminelle, og for denne gruppen kan det være avgjørende å få en rask reaksjon.

       Komiteen er også positiv til at konfliktrådene tar direkte kontakt med utsatte grupper i samfunnet og informerer og søker å få til nye samarbeidsformer for å forebygge eventuelle konflikter.

       Komiteen vil også få uttrykke forventninger til departementets utredninger i samråd med Riksadvokatembetet vedrørende megling som supplerende tiltak overfor straffedømte i voldssaker.

Kap. 475 Bobehandling

       Komiteen har ingen merknader til at Justisdepartementet vurderer en permanent oppnevnelse av Konkursrådet.

       Komiteen har merket seg at departementet ber Stortinget samtykke til at Justisdepartementet i 1998 kan gi betinget tilsagn om tilskudd for inntil ytterligere 50 mill. kroner for å dekke utgifter i forbindelse med fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, godtar en utvidelse av eksisterende ramme på 100 mill. kroner med 50 mill. kroner, med forbehold om at boet ved et nøkternt forbruk i 1998 ikke vil sprenge den eksisterende ramme. Utvidelsen av rammen forutsettes bare anvendt i 1998 dersom det oppstår nye og uforutsette kostnader. Dette vil etter flertallets mening sikre boet den nødvendige handlefrihet med hensyn til hvordan boet vil forholde seg til kostnadskrevende tiltak over tid.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 16 (1994-1995) fikk Justisdepartementet en garantifullmakt på inntil 100 mill. kroner til fortsatt bobehandling. Stortinget har siden fulgt opp garantifullmakten med bevilgninger, samtidig som boet høsten 1995 trakk saken i London og ble dømt til å betale saksomkostninger, og tapte en rettssak på Cayman Island. Et forsøk på forlik havarerte sommeren 1997, til tross for at Sandefjord kommune sa ja til forliket. Ved utløpet av 1998 kan garantifullmakten på 100 mill. kroner være forbrukt, og departementet ønsker derfor fullmakt til å gi betinget tilsagn om tilskudd på ytterligere 50 mill. kroner.

       Disse medlemmer konstaterer at den nåværende garantifullmakten sannsynligvis vil dekke utgiftene ut 1998. Disse medlemmer viser til at spørsmålet om ytterligere garantier til bostyret er en stor og vanskelig sak, spesielt sett på bakgrunn av de manglende resultatene av de hittil gitte bevilgningene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor ikke støtte forslaget om betinget tilsagn og i stedet be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak våren 1998, dersom Regjeringen fortsatt mener at det er riktig og fornuftig å bruke penger til fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo.

       Disse medlemmer fremmer etter dette forslag til bevilgninger på rammeområde 5 som er i samsvar med flertallets forslag, med unntak av forslagets punkt II - Betinget tilsagn om tilskudd.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak våren 1998 dersom Regjeringen mener det er viktig å bruke midler til fortsatt bobehandling av Anders Jahres dødsbo, utover den garantifullmakten på 100  mill. kroner Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 16 (1994-1995).

5. Samlet oversikt over de ulike bevilgningsforslag på rammeområde 5

Tabellen nedenfor viser en oversikt over de ulike bevilgningsforslag som fremmes i St.prp. nr. 1(1997-1998) fra regjeringen Jagland og i denne innstillingen med angivelse av avvik i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) innenfor rammeområde 5. Tallet i parentes viser avviket. Tabellen omfatter kun de kapitler der det er avvikende forslag.

(* Tabellen er omredigert *)

       Kap. 472 Trossamfunn er i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslått flyttet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, og er ikke tatt med i tabellen.

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

Rammeområde 5

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

II.

       Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1998 kan:

III.

       Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1998 kan bestille varer for inntil kr  70.000.000 utover bevilgningen som er gitt under kap. 440 post 45.

IV.

       Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1998 kan:

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen i kriminalomsorgsmeldingen vurdere opprettelse av en egen fengselsavdeling/fengsel for utlendinger som soner i Norge og som skal utvises etter endt soning.

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen skille ut budsjettet for Oslo politikammer som et eget budsjettkapittel på 1999-budsjettet.

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen sette hoveddelen av den fangetransporten politiet i dag foretar ut til private vakt- og sikkerhetsselskaper. Bare transport av farlige fanger skal fortsatt foretas av politiet.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 5

Rammeområde 5

I.

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

II.

       Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1998 kan:

III.

       Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1998 kan bestille varer for inntil kr  70.000.000 utover bevilgningen som er gitt under kap. 440 post 45.

IV.

       Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 1998 kan:

V.

       Stortinget ber Regjeringen øremerke 16 mill. kroner av bevilgningen under kapittel 440 Politi- og lensmannsetaten post 01 Driftsutgifter i 1998 til opprettelse av arrestforvarer - og kontorstillinger.

7. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

Rammeområde 5.

I.