4. Arbeidet i presidiet og de fire fagutvalgene

4.1 Presidiet

Presidiet har ansvar for økonomiske og administrative saker og behandler også forslag innenfor utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Norske medlemmer i presidiet i 2024 var Helge Orten, Jorodd Asphjell, Heidi Greni og Kathy Lie.

Arbeidet med rekommandasjonen om oppdatering av Helsingforsavtalen utgikk fra presidiet og opptok mye tid i 2024. Presidiet startet også behandlingen av et forslag fra den færøyske delegasjonen om å endre Nordisk råds forretningsorden slik at Færøyene, Grønland og Åland får fast plass i presidiet. Dette arbeidet ble ikke konkludert og fortsetter derfor i 2025. Presidiet behandlet også ulike medlemsforslag om internasjonale spørsmål, blant annet om samarbeid med Baltikum og EU. Et forslag om endret organisering av Nordisk råds arbeid med grensehindringer fikk ikke støtte i presidiet, men prioriteringen av grensehinderarbeidet står fast.

Stortinget var vertskap for presidiets møte 9. desember og påfølgende møte med representanter for Baltisk forsamling 10. desember i Oslo. Det nordisk-baltiske samarbeidet om å etablere et senter for kunnskapsdeling om kunstig intelligens var et hovedtema for møtet. Alle deltakende parlamentarikere ble invitert til utdelingen av Nobels fredspris i Oslo rådhus 10. desember.

Nordisk råd har et tett samarbeid med en rekke internasjonale, regionale og nasjonale parlamentariske organisasjoner. Det overordnede ansvaret for Nordisk råds internasjonale samarbeid ligger hos presidiet. Stortingets medlemmer i Nordisk råd har deltatt på flere ulike internasjonale møter i løpet av 2024, blant annet i Baltisk forsamling og Det parlamentariske østersjøsamarbeidet og på FN-møter.

4.2 Utvalget for et bærekraftig Norden

Utvalget for et bærekraftig Norden arbeider med saker som omhandler klima, natur og miljø. FNs bærekraftsmål står sentralt. Utvalget ble i 2024 ledet av Tove Elise Madland. Nestleder var Ola Elvestuen. Øvrige norske medlemmer i utvalget var Lene Westgaard-Halle og Himanshu Gulati.

I 2024 hadde utvalget særlig fokus på bevaring av biologisk mangfold, miljøkriminalitet og grønn energi. Dette gjenspeiles i bl.a. medlemsforslag om havvind, solceller, bærekraftig sildefiske, menneskerettigheter og adgang til naturressurser, de nordiske lands oppfølging av FNs naturavtale og internasjonal lovgivning for å beskytte miljøet.

En sak som fikk stor oppmerksomhet, var forslaget om å innføre et moratorium for gruvedrift på havbunnen i internasjonalt farvann inntil de miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvensene er fullt ut undersøkt. Utvalget gikk inn for dette, og innstillingen ble vedtatt under Nordisk råds sesjon i Reykjavik.

Utvalget har gjennom året hatt møter med nordiske fagministre, og har gitt innspill til diverse arbeidsprogrammer under Nordens visjon 2025–2030. Utvalget har også besøkt ulike institusjoner og bedrifter. På sommermøtet i Kiruna besøkte utvalget blant annet et mineralselskap og en forskningsstasjon som forsker på klimaendringenes konsekvenser for biologisk mangfold i polare strøk.

Medlemmer fra utvalget har deltatt på flere internasjonale konferanser. Blant annet deltok Himanshu Gulati på FNs klimatoppmøte i Baku (COP 29) og Lene Westgaard-Halle på FNs naturtoppmøte i Cali (COP 16), begge som representanter for Nordisk råd.

4.3 Utvalget for velferd i Norden

Utvalget for velferd i Norden har søkelys på den nordiske velferdsmodellen og arbeider med saker som omfatter omsorg for barn, ungdom og eldre, personer med funksjonsnedsettelse og alkohol-, narkotika- og rusmisbruksspørsmål. I tillegg står likestilling, demokrati, menneskerettigheter og bekjempelse av kriminalitet på agendaen. Integrering, migrasjon og flyktninger hører også inn under utvalget, samt boligpolitikk og urbefolkningenes vilkår i Norden.

Utvalgsledelsen besto i 2024 av leder riksdagsmedlem Eva Lindh fra Sverige og nestleder stortingsrepresentant Tone Wilhelmsen Trøen fra Norge. Øvrige norske medlemmer var Tobias Drevland Lund, Truls Vasvik, Kjerstin Wøyen Funderud og Solveig Vitanza. Utvalget har i 2024 hatt særlig fokus på nordisk eldrepolitikk, barn og unges vilkår i Norden, likestillingssamarbeidet og nordisk samarbeid i kampen mot antibiotikaresistens.

Nordisk råd var for andre gang representert på FNs kvinnekommisjon i mars 2024 ved utvalgets leder og nestleder. Hovedtemaet var fattigdomsbekjempelse og økonomisk ulikhet mellom kjønn. Utvalgsledelsen deltok på en rekke arrangementer, og interessen for nordiske løsninger på likestillingsfeltet var stor.

Utvalgets sommermøte ble avholdt i Danmark, der hovedtemaene var eldrepolitikk og utsatte barn og unge. Gjennom året har utvalget behandlet medlemsforslag om likestilling i klimapolitikken, nordisk samarbeid mot ekstremisme og rasisme, nordisk kartlegging og forebygging av ufrivillige utenlandsopphold for unge og samarbeid om eldrepolitikk i Norden. Utvalget har i løpet av året hatt møter med flere nordiske fagministre og behandlet Nordisk ministerråds handlingsplan for likestilling, handlingsplan for nordisk samarbeid på helse- og sosialområdet og handlingsplan for funksjonshindringsområdet.

4.4 Utvalget for kunnskap og kultur i Norden

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden har ansvar for saker som omhandler kultur, utdanning og forskning. Videre behandler utvalget spørsmål innenfor sivilsamfunn, idrett, friluftsliv, språk og medier.

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden hadde i 2024 fire norske medlemmer: Kathrine Kleveland, May Britt Lagesen, Helge André Njåstad og Freddy André Øvstegård. Lagesen ble i april erstattet av Kirsti Leirtrø.

Sentrale saker har vært desinformasjon og digitale medier, blant annet gjennom forslag som handler om å skape et trygt digitalt Norden for barn og unge, og et forslag om en fellesnordisk regulering av tekgigantene. Gjennom året har utvalget behandlet medlemsforslag om kultur- og fritidslivets bidrag til å redusere hverdagslivets klimaavtrykk, tiltak for å styrke nordiske skoleelevers resultater i PISA-undersøkelsene, synliggjøring av utdelingen av Nordisk råds priser, produksjon av samiske læremidler, og mediestøtte for språkgrupper og minoriteter som er spredd over flere land.

Stortinget var vertskap for utvalgets sommermøte, som fant sted i Tønsberg og Horten. Møtet hadde stort fokus på barn og unge, blant annet om undervisning i mat og helse, utenforskap og mobbing i skolen og arenaer hvor de kan utøve, produsere og oppleve kultur. Utvalget besøkte også Bastøy fengsel, hvor de fikk en innføring i utdannings- og kulturtilbudet som en del av de straffedømtes rehabilitering.

Utvalget har gjennom året hatt møter med flere nordiske fagministre. Utvalget har også gitt innspill til ny nordisk språkdeklarasjon og Nordisk ministerråds kulturpolitiske samarbeidsprogram 2025–2030.

4.5 Utvalget for vekst og utvikling i Norden

Utvalget for vekst og utvikling i Norden har ansvar for saker som angår arbeidsmarked og arbeidsmiljø, næring, handel og industri, energi, bekjempelse av grensehindringer, transport og transportsikkerhet. Videre behandler utvalget spørsmål innenfor finans og økonomisk politikk, herunder rammevilkårene for forskning, produksjon og handel, og fri bevegelse mellom arbeidsmarkedene i Norden. Regional- og strukturpolitikk, kommunikasjon og IT hører også til utvalgets arbeidsområder.

Utvalget for vekst og utvikling i Norden har i 2024 hatt følgende norske medlemmer: Stein Erik Lauvås, Liv Kari Eskeland og Tor André Johnsen.

Utvalget har i 2024 jobbet med saker om transport, arbeidsmarked og yrkesutdanninger, digitalisering og tilknyttede grensehinder, energi og grønn omstilling. Opprettelse av et ministerråd for transport og infrastruktur har vært en hovedsak i utvalget gjennom flere år, men på regjeringssiden i Sverige er det motstand mot forslaget, noe som hindrer opprettelsen. Med Sverige og Finland i NATO har det åpnet seg et nytt behov for å se på samarbeid om transportkorridorer fra vest til øst, noe som kan bidra til bevegelse i saken fremover. Utvalget la frem en rekommandasjon om å koordinere de nasjonale transportplanene i Norden.

Utvalgets sommermøte fant sted i Kiruna, hvor man fikk et godt innblikk i den store betydningen grensekryssende transportinfrastruktur har for gruveindustrien og NATOs forsyningslinjer.

4.6 Nordisk råds grensehindergruppe

Nordisk råd har en gruppe som jobber med utfordringer knyttet til ulike regler og praksis mellom landene, noe som skaper problemer for mobilitet over grensene. Gruppen består av parlamentarikere fra alle land, partigrupper og utvalg i Nordisk råd. Fra den norske delegasjonen til Nordisk råd var Stein Erik Lauvås, Truls Vasvik, Tor André Johnsen og Ola Elvestuen medlemmer i grensehindergruppen i 2024. Grensehindergruppen samarbeider tett med Nordisk ministerråds grensehinderråd.

I 2024 har gruppens medlemmer jobbet med konkrete grensehinder de selv har prioritert. Gruppens medlemmer har i møter med Nordisk ministerråd og deres grensehinderråd blitt orientert om den omleggingen som gjøres på regjeringssiden for å styrke grensehinderarbeidet. En konsekvens av dette er at Nordisk råd ikke lenger har en representant i Grensehinderrådet, noe Nordisk råd har uttrykt sin skepsis til. Delegasjonen har hatt grensehinderarbeidet som et fast punkt på dagsordenen for sine møter.

4.7 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres med nordiske midler, utføre særskilte kontrolloppgaver samt kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger. Liv Kari Eskeland har i 2024 ledet kontrollkomiteens arbeid. I tillegg har Tobias Drevland Lund vært norsk medlem av komiteen.

Komiteen gjennomfører hvert år besøk til nordiske institusjoner som mottar finansiering over Nordisk ministerråds budsjett. Formålet er å få belyst nytten disse institusjonene bidrar til. Komiteen gjennomførte i 2024 besøk til Nordens hus på Færøyene. Huset er en av Nordisk ministerråds fem institusjoner rundt i Norden som presenterer kunst og kultur fra hele regionen. Gjennom nordisk samarbeid og utveksling bidrar huset til å binde Færøyene sammen med det øvrige Norden, samtidig som det er en viktig lokal kulturaktør. Fokus for institusjonsbesøket var den finansielle situasjonen, med bakgrunn i at det har vært flere nedskjæringer de siste fire årene. Kontrollkomiteen noterte seg også hvordan institusjonen arbeider med tema som likestilling og Lhbt+ -rettigheter.

Komiteen gjennomførte fire møter og to granskinger. Den ene granskingen var en kortfattet gjennomgang av Nordisk råds arbeidsformer og prosesser, som førte til et ønske om ytterligere utredninger som vil bli gjort på et senere tidspunkt. Den andre granskingen var en oppfølging av Nordisk ministerråds besluttede aktivitetsplaner, etter at den danske riksrevisjonen vurderte at ministerrådet hadde en utilstrekkelig styring av IT-sikkerheten for sitt økonomisystem, som medførte risiko for at regnskapsavgivelsen ikke ble korrekt.

Den danske riksrevisjonen utarbeider beretninger over regnskapene til Nordisk råd, Nordisk ministerråd og Nordisk kulturfond. En viktig oppgave for kontrollkomiteen er å behandle disse beretningene. Riksrevisjonen godkjente årsregnskapet til Nordisk råd og Nordisk kulturfond for 2023 uten merknader, mens Nordisk ministerråd fikk en merknad om IT-sikkerheten rundt økonomisystemet.