Rapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd 2024

Til Stortinget

1. Innledning

Denne årsrapporten beskriver arbeidet i Nordisk råd og Stortingets delegasjon til rådet i 2024. I Nordisk råd inngår parlamentene i Danmark, Finland, Island, Sverige, Norge, Færøyene, Grønland og Åland. Siden etableringen i 1952 har målet vært å enes om felles løsninger som har positiv effekt for innbyggerne i Norden. Det nordiske samarbeidet er omfattende og dekker en rekke ulike samfunnsområder, blant annet miljø, klima, energi, utdanning, innovasjon, likestilling og kultur. Nordisk ministerråd er de nordiske regjeringenes samarbeidsorgan, som ble etablert i 1971. Det nordiske samarbeidet har som visjon at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030, og visjonen har tre strategiske mål: Et grønt, et konkurransedyktig og et sosialt bærekraftig Norden.

Island ledet Nordisk råd i 2024 og hadde «Fred og sikkerhet i Arktis» som overskrift for sitt presidentskap. Temaet preget begge plenumsmøtene i Nordisk råd i løpet av året: Under temasesjonen på Færøyene i april talte Louise Dedichen, leder for Norges militærmisjon til NATO, til rådet og pekte på et stort potensial for økt nordisk forsvarssamarbeid. Hybride trusler, transport og infrastruktur ble trukket fram som aktuelle områder for tettere nordisk koordinering. På hovedsesjonen i Reykjavik i oktober gjestet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og leder for den belarusiske demokratibevegelsen, Sviatlana Tsikhanovskaja, Nordisk råd. De to gjestetalerne understreket hvordan europeisk sikkerhet er avhengig av at deres kamp lykkes. De takket for den sterke nordiske støtten til Ukrainas motstandskamp og til demokratiske krefter i Belarus, og understreket behovet for langsiktig samarbeid med Norden.

Russlands angrepskrig i Ukraina har preget det nordiske samarbeidet siden fullskalainvasjonen i 2022, og har endret Nordens sikkerhetspolitiske arkitektur. Som det siste nordiske landet ble Sverige medlem av NATO i mars 2024, og hele Norden ble samlet i én forsvarsallianse. Mulighetene dette gir for tettere samarbeid om sikkerhet og forsvar i Norden, har vært et viktig tema for Nordisk råd.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har bidratt til å aktualisere spørsmålet om en revisjon av Helsingforsavtalen, som regulerer det nordiske samarbeidet. Dette spørsmålet preget rådets arbeid i 2024. På hovedsesjonen i Reykjavik i oktober vedtok Nordisk råd en anbefaling til de nordiske regjeringene om å nedsette en kommisjon som skal utarbeide konkrete endringsforslag til Helsingforsavtalen. Nordisk råd peker i sin anbefaling på behov for nye artikler om blant annet forsvars- og sikkerhetspolitikk, beredskap og klima. Nordisk råd anbefaler også oppdatering av eksisterende artikler om blant annet sosiale spørsmål, utdanning, kultur og miljø, samt en språklig oppdatering av hele avtalen. Rådet ber dessuten de nordiske regjeringene undersøke hvordan Helsingforsavtalens artikler om parter til avtalen kan endres for å muliggjøre en styrket deltakelse i det nordiske samarbeidet for Færøyene, Grønland og Åland.

Oslo, 24. januar 2025

Helge Orten

delegasjonsleder

2. Hovedsaker i 2024

Sikkerhet og beredskap

Sikkerhet og beredskap var et prioritert tema for det islandske presidentskapet i 2024. Debattene i Nordisk råd har vært preget av den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Et samlet Norden i NATO gir nye muligheter for tettere nordisk forsvarssamarbeid. Erfaringene fra covid-19-pandemien har også bidratt til å sette søkelys på nordisk beredskapssamarbeid. Nordisk råd ba i 2024 de nordiske regjeringene om å nedsette en nordisk forsvars- og sikkerhetskommisjon som kan konkretisere områder for forsterket nordisk samarbeid både militært og sivilt, som kan styrke Nordens samlede beredskap og forsvarsevne.

Under Nordisk råds hovedsesjon i Reykjavik i oktober var Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj gjestetaler. Han takket for Nordens sterke støtte til Ukrainas forsvarskamp og understreket behovet for langsiktig og forsterket samarbeid med de nordiske landene. Samtidig ba han om støtte til Ukrainas mål om medlemskap i EU og NATO.

Leder for demokratibevegelsen i Belarus, Sviatlana Tsikhanovskaja, var også gjestetaler under sesjonen. Nordisk råd har en lang historie med støtte til demokratiske krefter i landet, men Tsikhanovskaja advarte mot utmattelse hos sine internasjonale støttespillere. Tsikhanovskaja ba Norden se på støtte til den belarusiske demokratibevegelsen som en investering i sikkerhet, stabilitet og fred i Europa, ikke som veldedighet.

Fornyelse av Helsingforsavtalen

Helsingforsavtalen av 1962 kalles gjerne grunnloven for det nordiske samarbeidet. Avtalen regulerer samarbeidet i Nordisk råd og Nordisk ministerråd og ble sist endret i 1995. Nordisk råd vedtok på sesjonen i Reykjavik i oktober 2024 en anbefaling til de nordiske regjeringene om å nedsette en kommisjon som skal utarbeide konkrete endringsforslag til Helsingforsavtalen. Nordisk råd påpeker behov for nye artikler om samarbeid innen forsvars- og sikkerhetspolitikk, sivil sikkerhet, beredskap, samfunnssikkerhet, klima og barn og unges inkludering i det nordiske samarbeidet, samt grensehindringer. I tillegg ber Nordisk råd om at en rekke av artiklene i Helsingforsavtalen oppdateres, herunder sosiale spørsmål, utdanning, forskning, språk, kultur, miljø og samferdsel, samt omtalen av det nordiske samarbeidet i EU og EØS. Nordisk råd ber også om at det foretas en språklig oppdatering av hele avtaleteksten. Et sentralt tema i Nordisk råds arbeid frem mot anbefalingen om fornyelse av Helsingforsavtalen gjaldt omtalen av Færøyene, Grønland og Ålands rolle i det nordiske samarbeidet. I rådets anbefaling bes de nordiske regjeringene om å undersøke hvordan Helsingforsavtalens artikler om parter til avtalen kan endres for å muliggjøre en styrket deltakelse i det nordiske samarbeidet for Færøyene, Grønland og Åland.

Grensehindringer

For at Norden skal bli en mest mulig integrert region, må de nordiske landene legge til rette for at det er enkelt å drive næringsvirksomhet, studere, arbeide og feriere på tvers av landegrensene. Ulikt lovverk, ulike regler eller ulik praktisering av disse hemmer mobilitet mellom nordiske land og betegnes som grensehindringer. Arbeidet for å fjerne grensehindringer er høyt prioritert i det nordiske samarbeidet. I 2024 var arbeidet særlig konsentrert om skatteregler, digitale løsninger – særlig elektronisk ID – og yrkesutdanning.

Delegasjonen fulgte opp problematikk knyttet til at elektronisk ID foreløpig ikke fungerer på tvers av nordiske land, i et eget møte med den norske digitaliseringsministeren. Delegasjonen fikk også innblikk i ulike grensehindringer og det konkrete arbeidet for å bistå dem som møter slike hindringer, under sitt besøk til den norsk-svenske grensetjenesten på Magnor i mai 2024.

3. Rådets organisasjon og Stortingets delegasjon til Nordisk råd

Nordisk råd har 87 valgte medlemmer fra landenes respektive parlamenter. Danmark, Finland, Norge og Sverige har 20 representanter hver, hvorav Danmarks representanter innbefatter to fra Færøyene og to fra Grønland, mens Finlands delegasjon har to representanter fra Åland. Island har syv representanter. Samarbeidet bygger på Helsingforsavtalen fra 1962 med senere endringer, og på rådets arbeidsordning.

Nordisk råds arbeid ledes av et presidium bestående av 15 av rådets medlemmer. Det politiske samarbeidet om konkrete saker skjer først og fremst i de nordiske partigruppene og i Nordisk råds fagutvalg: Utvalget for velferd, utvalget for et bærekraftig Norden, utvalget for vekst og utvikling samt utvalget for kunnskap og kultur. Det øverste organet er plenarforsamlingen, som på de to årlige sesjonene vedtar en rekke rekommandasjoner til de nordiske regjeringene. En komplett oversikt over alle rekommandasjoner fra Nordisk råd i 2024 følger som vedlegg til årsrapporten.

Nordisk ministerråd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes regjeringer. Nordisk råd fremmer anbefalinger til ministerrådet, og medlemmene har mulighet til å fremme skriftlige spørsmål enten til ministerrådet eller til de enkelte nordiske regjeringene. Nordisk ministerråds budsjett er på ca. 1,6 milliarder norske kroner, der hvert land bidrar ut fra en fordelingsnøkkel tilsvarende landets andel av samlet nordisk BNI. Budsjettet går blant annet til de 12 nordiske institusjonene og en rekke ulike samarbeidsprosjekter som skal bidra til å nå visjonen om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region. Budsjettet legges fram for Nordisk råd, som kan foreslå endringer innenfor rammen.

Statsministrene har det overordnede ansvaret for det nordiske samarbeidet og avholder årlige møter. Samarbeidsministrene har ansvaret for samordningen av nordiske saker i sine regjeringer og er ansvarlige for behandlingen av budsjettet for nordisk samarbeid. I 2024 hadde Sverige formannskapet i Nordisk ministerråd.

Stortingets delegasjon til Nordisk råd besto i 2024 av følgende medlemmer:

  • 1. Helge Orten (H), leder

  • 2. Jorodd Asphjell (A), nestleder

  • 3. Tove Elise Madland (A)

  • 4. Stein Erik Lauvås (A)

  • 5. Solveig Vitanza (A)

  • 6. Truls Vasvik (A)

  • 7. May Britt Lagesen (A) til 19. april

  • 8. Kirsti Leirtrø (A) fra 30. april

  • 9. Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  • 10. Lene Westgaard-Halle (H)

  • 11. Liv Kari Eskeland (H)

  • 12. Himanshu Gulati (FrP)

  • 13. Helge André Njåstad (FrP)

  • 14. Tor André Johnsen (FrP)

  • 15. Heidi Greni (Sp)

  • 16. Kathrine Kleveland (Sp)

  • 17. Kjerstin Wøyen Funderud (Sp)

  • 18. Kathy Lie (SV)

  • 19. Freddy André Øvstegård (SV)

  • 20. Ola Elvestuen (V)

  • 21. Tobias Drevland Lund (R)

Delegasjonens aktivitet i 2024 var knyttet til deltakelse på de faste møtene i Nordisk råd, plenumsdebatter, skriftlige spørsmål til nordiske ministre, representasjon på internasjonale møter på vegne av Nordisk råd og interne møter i delegasjonen og med relevante statsråder. I samarbeid med Norden i Fokus og Universitetet i Oslo markerte delegasjonen Nordens dag 2024 med et seminar i lagtingssalen om kunstig intelligens og demokrati.

4. Arbeidet i presidiet og de fire fagutvalgene

4.1 Presidiet

Presidiet har ansvar for økonomiske og administrative saker og behandler også forslag innenfor utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Norske medlemmer i presidiet i 2024 var Helge Orten, Jorodd Asphjell, Heidi Greni og Kathy Lie.

Arbeidet med rekommandasjonen om oppdatering av Helsingforsavtalen utgikk fra presidiet og opptok mye tid i 2024. Presidiet startet også behandlingen av et forslag fra den færøyske delegasjonen om å endre Nordisk råds forretningsorden slik at Færøyene, Grønland og Åland får fast plass i presidiet. Dette arbeidet ble ikke konkludert og fortsetter derfor i 2025. Presidiet behandlet også ulike medlemsforslag om internasjonale spørsmål, blant annet om samarbeid med Baltikum og EU. Et forslag om endret organisering av Nordisk råds arbeid med grensehindringer fikk ikke støtte i presidiet, men prioriteringen av grensehinderarbeidet står fast.

Stortinget var vertskap for presidiets møte 9. desember og påfølgende møte med representanter for Baltisk forsamling 10. desember i Oslo. Det nordisk-baltiske samarbeidet om å etablere et senter for kunnskapsdeling om kunstig intelligens var et hovedtema for møtet. Alle deltakende parlamentarikere ble invitert til utdelingen av Nobels fredspris i Oslo rådhus 10. desember.

Nordisk råd har et tett samarbeid med en rekke internasjonale, regionale og nasjonale parlamentariske organisasjoner. Det overordnede ansvaret for Nordisk råds internasjonale samarbeid ligger hos presidiet. Stortingets medlemmer i Nordisk råd har deltatt på flere ulike internasjonale møter i løpet av 2024, blant annet i Baltisk forsamling og Det parlamentariske østersjøsamarbeidet og på FN-møter.

4.2 Utvalget for et bærekraftig Norden

Utvalget for et bærekraftig Norden arbeider med saker som omhandler klima, natur og miljø. FNs bærekraftsmål står sentralt. Utvalget ble i 2024 ledet av Tove Elise Madland. Nestleder var Ola Elvestuen. Øvrige norske medlemmer i utvalget var Lene Westgaard-Halle og Himanshu Gulati.

I 2024 hadde utvalget særlig fokus på bevaring av biologisk mangfold, miljøkriminalitet og grønn energi. Dette gjenspeiles i bl.a. medlemsforslag om havvind, solceller, bærekraftig sildefiske, menneskerettigheter og adgang til naturressurser, de nordiske lands oppfølging av FNs naturavtale og internasjonal lovgivning for å beskytte miljøet.

En sak som fikk stor oppmerksomhet, var forslaget om å innføre et moratorium for gruvedrift på havbunnen i internasjonalt farvann inntil de miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvensene er fullt ut undersøkt. Utvalget gikk inn for dette, og innstillingen ble vedtatt under Nordisk råds sesjon i Reykjavik.

Utvalget har gjennom året hatt møter med nordiske fagministre, og har gitt innspill til diverse arbeidsprogrammer under Nordens visjon 2025–2030. Utvalget har også besøkt ulike institusjoner og bedrifter. På sommermøtet i Kiruna besøkte utvalget blant annet et mineralselskap og en forskningsstasjon som forsker på klimaendringenes konsekvenser for biologisk mangfold i polare strøk.

Medlemmer fra utvalget har deltatt på flere internasjonale konferanser. Blant annet deltok Himanshu Gulati på FNs klimatoppmøte i Baku (COP 29) og Lene Westgaard-Halle på FNs naturtoppmøte i Cali (COP 16), begge som representanter for Nordisk råd.

4.3 Utvalget for velferd i Norden

Utvalget for velferd i Norden har søkelys på den nordiske velferdsmodellen og arbeider med saker som omfatter omsorg for barn, ungdom og eldre, personer med funksjonsnedsettelse og alkohol-, narkotika- og rusmisbruksspørsmål. I tillegg står likestilling, demokrati, menneskerettigheter og bekjempelse av kriminalitet på agendaen. Integrering, migrasjon og flyktninger hører også inn under utvalget, samt boligpolitikk og urbefolkningenes vilkår i Norden.

Utvalgsledelsen besto i 2024 av leder riksdagsmedlem Eva Lindh fra Sverige og nestleder stortingsrepresentant Tone Wilhelmsen Trøen fra Norge. Øvrige norske medlemmer var Tobias Drevland Lund, Truls Vasvik, Kjerstin Wøyen Funderud og Solveig Vitanza. Utvalget har i 2024 hatt særlig fokus på nordisk eldrepolitikk, barn og unges vilkår i Norden, likestillingssamarbeidet og nordisk samarbeid i kampen mot antibiotikaresistens.

Nordisk råd var for andre gang representert på FNs kvinnekommisjon i mars 2024 ved utvalgets leder og nestleder. Hovedtemaet var fattigdomsbekjempelse og økonomisk ulikhet mellom kjønn. Utvalgsledelsen deltok på en rekke arrangementer, og interessen for nordiske løsninger på likestillingsfeltet var stor.

Utvalgets sommermøte ble avholdt i Danmark, der hovedtemaene var eldrepolitikk og utsatte barn og unge. Gjennom året har utvalget behandlet medlemsforslag om likestilling i klimapolitikken, nordisk samarbeid mot ekstremisme og rasisme, nordisk kartlegging og forebygging av ufrivillige utenlandsopphold for unge og samarbeid om eldrepolitikk i Norden. Utvalget har i løpet av året hatt møter med flere nordiske fagministre og behandlet Nordisk ministerråds handlingsplan for likestilling, handlingsplan for nordisk samarbeid på helse- og sosialområdet og handlingsplan for funksjonshindringsområdet.

4.4 Utvalget for kunnskap og kultur i Norden

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden har ansvar for saker som omhandler kultur, utdanning og forskning. Videre behandler utvalget spørsmål innenfor sivilsamfunn, idrett, friluftsliv, språk og medier.

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden hadde i 2024 fire norske medlemmer: Kathrine Kleveland, May Britt Lagesen, Helge André Njåstad og Freddy André Øvstegård. Lagesen ble i april erstattet av Kirsti Leirtrø.

Sentrale saker har vært desinformasjon og digitale medier, blant annet gjennom forslag som handler om å skape et trygt digitalt Norden for barn og unge, og et forslag om en fellesnordisk regulering av tekgigantene. Gjennom året har utvalget behandlet medlemsforslag om kultur- og fritidslivets bidrag til å redusere hverdagslivets klimaavtrykk, tiltak for å styrke nordiske skoleelevers resultater i PISA-undersøkelsene, synliggjøring av utdelingen av Nordisk råds priser, produksjon av samiske læremidler, og mediestøtte for språkgrupper og minoriteter som er spredd over flere land.

Stortinget var vertskap for utvalgets sommermøte, som fant sted i Tønsberg og Horten. Møtet hadde stort fokus på barn og unge, blant annet om undervisning i mat og helse, utenforskap og mobbing i skolen og arenaer hvor de kan utøve, produsere og oppleve kultur. Utvalget besøkte også Bastøy fengsel, hvor de fikk en innføring i utdannings- og kulturtilbudet som en del av de straffedømtes rehabilitering.

Utvalget har gjennom året hatt møter med flere nordiske fagministre. Utvalget har også gitt innspill til ny nordisk språkdeklarasjon og Nordisk ministerråds kulturpolitiske samarbeidsprogram 2025–2030.

4.5 Utvalget for vekst og utvikling i Norden

Utvalget for vekst og utvikling i Norden har ansvar for saker som angår arbeidsmarked og arbeidsmiljø, næring, handel og industri, energi, bekjempelse av grensehindringer, transport og transportsikkerhet. Videre behandler utvalget spørsmål innenfor finans og økonomisk politikk, herunder rammevilkårene for forskning, produksjon og handel, og fri bevegelse mellom arbeidsmarkedene i Norden. Regional- og strukturpolitikk, kommunikasjon og IT hører også til utvalgets arbeidsområder.

Utvalget for vekst og utvikling i Norden har i 2024 hatt følgende norske medlemmer: Stein Erik Lauvås, Liv Kari Eskeland og Tor André Johnsen.

Utvalget har i 2024 jobbet med saker om transport, arbeidsmarked og yrkesutdanninger, digitalisering og tilknyttede grensehinder, energi og grønn omstilling. Opprettelse av et ministerråd for transport og infrastruktur har vært en hovedsak i utvalget gjennom flere år, men på regjeringssiden i Sverige er det motstand mot forslaget, noe som hindrer opprettelsen. Med Sverige og Finland i NATO har det åpnet seg et nytt behov for å se på samarbeid om transportkorridorer fra vest til øst, noe som kan bidra til bevegelse i saken fremover. Utvalget la frem en rekommandasjon om å koordinere de nasjonale transportplanene i Norden.

Utvalgets sommermøte fant sted i Kiruna, hvor man fikk et godt innblikk i den store betydningen grensekryssende transportinfrastruktur har for gruveindustrien og NATOs forsyningslinjer.

4.6 Nordisk råds grensehindergruppe

Nordisk råd har en gruppe som jobber med utfordringer knyttet til ulike regler og praksis mellom landene, noe som skaper problemer for mobilitet over grensene. Gruppen består av parlamentarikere fra alle land, partigrupper og utvalg i Nordisk råd. Fra den norske delegasjonen til Nordisk råd var Stein Erik Lauvås, Truls Vasvik, Tor André Johnsen og Ola Elvestuen medlemmer i grensehindergruppen i 2024. Grensehindergruppen samarbeider tett med Nordisk ministerråds grensehinderråd.

I 2024 har gruppens medlemmer jobbet med konkrete grensehinder de selv har prioritert. Gruppens medlemmer har i møter med Nordisk ministerråd og deres grensehinderråd blitt orientert om den omleggingen som gjøres på regjeringssiden for å styrke grensehinderarbeidet. En konsekvens av dette er at Nordisk råd ikke lenger har en representant i Grensehinderrådet, noe Nordisk råd har uttrykt sin skepsis til. Delegasjonen har hatt grensehinderarbeidet som et fast punkt på dagsordenen for sine møter.

4.7 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres med nordiske midler, utføre særskilte kontrolloppgaver samt kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger. Liv Kari Eskeland har i 2024 ledet kontrollkomiteens arbeid. I tillegg har Tobias Drevland Lund vært norsk medlem av komiteen.

Komiteen gjennomfører hvert år besøk til nordiske institusjoner som mottar finansiering over Nordisk ministerråds budsjett. Formålet er å få belyst nytten disse institusjonene bidrar til. Komiteen gjennomførte i 2024 besøk til Nordens hus på Færøyene. Huset er en av Nordisk ministerråds fem institusjoner rundt i Norden som presenterer kunst og kultur fra hele regionen. Gjennom nordisk samarbeid og utveksling bidrar huset til å binde Færøyene sammen med det øvrige Norden, samtidig som det er en viktig lokal kulturaktør. Fokus for institusjonsbesøket var den finansielle situasjonen, med bakgrunn i at det har vært flere nedskjæringer de siste fire årene. Kontrollkomiteen noterte seg også hvordan institusjonen arbeider med tema som likestilling og Lhbt+ -rettigheter.

Komiteen gjennomførte fire møter og to granskinger. Den ene granskingen var en kortfattet gjennomgang av Nordisk råds arbeidsformer og prosesser, som førte til et ønske om ytterligere utredninger som vil bli gjort på et senere tidspunkt. Den andre granskingen var en oppfølging av Nordisk ministerråds besluttede aktivitetsplaner, etter at den danske riksrevisjonen vurderte at ministerrådet hadde en utilstrekkelig styring av IT-sikkerheten for sitt økonomisystem, som medførte risiko for at regnskapsavgivelsen ikke ble korrekt.

Den danske riksrevisjonen utarbeider beretninger over regnskapene til Nordisk råd, Nordisk ministerråd og Nordisk kulturfond. En viktig oppgave for kontrollkomiteen er å behandle disse beretningene. Riksrevisjonen godkjente årsregnskapet til Nordisk råd og Nordisk kulturfond for 2023 uten merknader, mens Nordisk ministerråd fikk en merknad om IT-sikkerheten rundt økonomisystemet.

5. Det parlamentariske østersjøsamarbeidet

Formålet med Det parlamentariske østersjøsamarbeidet (Baltic Sea Parliamentary Conference – BSPC) er å fremme den parlamentariske dialogen i østersjøregionen og påvirke regjeringene i utviklingen av østersjøsamarbeidet. Den første parlamentariske østersjøkonferansen ble holdt i 1991. Til den årlige konferansen inviteres elleve nasjonale parlamenter, elleve regionale parlamenter og fem internasjonale organisasjoner, samt en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner. Himanshu Gulati er valgt fra Nordisk råds delegasjon som Stortingets representant i BSPCs stående komité. Marius Arion Nilsen representerer Stortinget og energi- og miljøkomiteen i BSPCs arbeidsgruppe for energisikkerhet, selvforsyning, motstandskraft og konnektivitet. Nilsen er en av gruppens to nestledere.

Under BSPCs årskonferanse i Helsingør i august 2024 besto Stortingets delegasjon av Himanshu Gulati, Lene Westgaard-Halle, Tove Elise Madland, Jorodd Asphjell og Marius Arion Nilsen. I tillegg representerte Kathy Lie Nordisk råd. Konferansen vedtok en resolusjon med en rekke oppfordringer til regjeringene. Av disse kan nevnes samarbeid om energisikkerhet, fortsatt støtte til Ukraina, tiltak mot den russiske «skyggeflåten», samarbeid om beskyttelse av kritisk infrastruktur under vann og styrking av sivil motstandskraft.

Arbeidsgruppen for energisikkerhet avholdt et godt besøkt møte i Bergen i november 2024 om kritisk infrastruktur under vann med orienteringer av Gassco, Equinor, Eviny og Sjøforsvaret.

6. Vestnordisk råd

Island, Færøyene og Grønland innledet i 1985 et parlamentarisk samarbeid som siden 1997 har hatt navnet Vestnordisk råd. Stortingets presidentskap besluttet høsten 2002 å etablere et samarbeid med Vestnordisk råd. Stortingsrepresentanter har siden deltatt på temakonferanser og årsmøter i regi av Vestnordisk råd. I 2024 var Stortinget representert på Vestnordisk råds årsmøte i Torshavn, Færøyene, 26.–28. august ved andre visepresident Nils T. Bjørke.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.