2. Hovedsaker i 2024

Sikkerhet og beredskap

Sikkerhet og beredskap var et prioritert tema for det islandske presidentskapet i 2024. Debattene i Nordisk råd har vært preget av den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Et samlet Norden i NATO gir nye muligheter for tettere nordisk forsvarssamarbeid. Erfaringene fra covid-19-pandemien har også bidratt til å sette søkelys på nordisk beredskapssamarbeid. Nordisk råd ba i 2024 de nordiske regjeringene om å nedsette en nordisk forsvars- og sikkerhetskommisjon som kan konkretisere områder for forsterket nordisk samarbeid både militært og sivilt, som kan styrke Nordens samlede beredskap og forsvarsevne.

Under Nordisk råds hovedsesjon i Reykjavik i oktober var Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj gjestetaler. Han takket for Nordens sterke støtte til Ukrainas forsvarskamp og understreket behovet for langsiktig og forsterket samarbeid med de nordiske landene. Samtidig ba han om støtte til Ukrainas mål om medlemskap i EU og NATO.

Leder for demokratibevegelsen i Belarus, Sviatlana Tsikhanovskaja, var også gjestetaler under sesjonen. Nordisk råd har en lang historie med støtte til demokratiske krefter i landet, men Tsikhanovskaja advarte mot utmattelse hos sine internasjonale støttespillere. Tsikhanovskaja ba Norden se på støtte til den belarusiske demokratibevegelsen som en investering i sikkerhet, stabilitet og fred i Europa, ikke som veldedighet.

Fornyelse av Helsingforsavtalen

Helsingforsavtalen av 1962 kalles gjerne grunnloven for det nordiske samarbeidet. Avtalen regulerer samarbeidet i Nordisk råd og Nordisk ministerråd og ble sist endret i 1995. Nordisk råd vedtok på sesjonen i Reykjavik i oktober 2024 en anbefaling til de nordiske regjeringene om å nedsette en kommisjon som skal utarbeide konkrete endringsforslag til Helsingforsavtalen. Nordisk råd påpeker behov for nye artikler om samarbeid innen forsvars- og sikkerhetspolitikk, sivil sikkerhet, beredskap, samfunnssikkerhet, klima og barn og unges inkludering i det nordiske samarbeidet, samt grensehindringer. I tillegg ber Nordisk råd om at en rekke av artiklene i Helsingforsavtalen oppdateres, herunder sosiale spørsmål, utdanning, forskning, språk, kultur, miljø og samferdsel, samt omtalen av det nordiske samarbeidet i EU og EØS. Nordisk råd ber også om at det foretas en språklig oppdatering av hele avtaleteksten. Et sentralt tema i Nordisk råds arbeid frem mot anbefalingen om fornyelse av Helsingforsavtalen gjaldt omtalen av Færøyene, Grønland og Ålands rolle i det nordiske samarbeidet. I rådets anbefaling bes de nordiske regjeringene om å undersøke hvordan Helsingforsavtalens artikler om parter til avtalen kan endres for å muliggjøre en styrket deltakelse i det nordiske samarbeidet for Færøyene, Grønland og Åland.

Grensehindringer

For at Norden skal bli en mest mulig integrert region, må de nordiske landene legge til rette for at det er enkelt å drive næringsvirksomhet, studere, arbeide og feriere på tvers av landegrensene. Ulikt lovverk, ulike regler eller ulik praktisering av disse hemmer mobilitet mellom nordiske land og betegnes som grensehindringer. Arbeidet for å fjerne grensehindringer er høyt prioritert i det nordiske samarbeidet. I 2024 var arbeidet særlig konsentrert om skatteregler, digitale løsninger – særlig elektronisk ID – og yrkesutdanning.

Delegasjonen fulgte opp problematikk knyttet til at elektronisk ID foreløpig ikke fungerer på tvers av nordiske land, i et eget møte med den norske digitaliseringsministeren. Delegasjonen fikk også innblikk i ulike grensehindringer og det konkrete arbeidet for å bistå dem som møter slike hindringer, under sitt besøk til den norsk-svenske grensetjenesten på Magnor i mai 2024.