4.2.2 Regjeringens ulike former for initiativ og involvering
Selv om regjeringen
i nyere tid har vært tilbakeholden med å fremsette grunnlovsforslag
som sådan, har regjeringen vært involvert på ulike måter i forberedelsen
av grunnlovsforslag, og under Stortingets behandling.
Én variant er at regjeringen
legger frem grunnlovsforslag for Stortinget i form av en stortingsmelding,
uten å formelt fremme selve forslaget. Denne fremgangsmåten ble
benyttet ved endring av ytringsfrihetsparagrafen i Grunnloven. Utkast
til ny bestemmelse om ytringsfrihet i Grunnloven § 100 ble først
lagt frem av regjeringen i flere alternativer i St.meld. nr. 42
(1999–2000). Formelt ble imidlertid forslagene fremmet av stortingsrepresentanter
i Dokument nr. 12:16 (1999–2000). Etter valget la regjeringen frem
en ny stortingsmelding, St.meld. nr. 26 (2003–2004), der den redegjorde
for hvilke av forslagene til endring i § 100 som etter regjeringens
mening burde vedtas. I dette tilfellet var regjeringen tett
involvert i spørsmålet om grunnlovsendring, både på forslagsstadiet
før valget, og under behandlingen etter valget. Regjeringens syn
var uttrykt i offentlig tilgjengelige dokumenter, og ansvarlig statsråd
deltok i stortingsdebatten om forslaget. Initiativet fra regjeringen
førte i dette tilfellet til at det ble utferdiget nokså omfattende
dokumentasjon om behovet og formålet med endringsforslaget. Selv
om regjeringen ikke formelt fremsatte forslaget, synes det som at
regjeringens involvering ellers foregikk i formelle og transparente
former.
Et annet eksempel på
bruk av stortingsmelding er grunnlovsendringene som var nødvendige
for å gjennomføre skillet mellom kirke og stat, som ble fremlagt av
regjeringen i St.meld. nr. 17 (2007–2008). Også
disse forslagene ble formelt fremsatt av stortingsrepresentanter
i Dokument nr. 12:10 (2007–2008). Forut for behandlingen av forslagene
i den påfølgende valgperioden la regjeringen frem Prop. 71 L (2011–2012),
med nærmere omtale og beskrivelse av grunnlovsforslagene, samt forslag
til nødvendige endringer i den daværende kirkeloven. Grunnlovssaken
ble endelig behandlet samme dag som lovsaken ble førstegangsbehandlet
i Stortinget, 21. mai 2012. Statsråden deltok kun i debatten om
lovsaken, men henviste til grunnlovssaken i sitt innlegg om lovsaken.
I andre saker har regjeringens
rolle vært mer uklar, og det har vært mindre transparent hva regjeringens
involvering har bestått i. Et eksempel er endringene i valgordningen
vedtatt i 2003. Grunnlovsforslagene ble formelt fremsatt av stortingsrepresentanter
27. september 2000, like før utløpet av fristen for å fremme grunnlovsforslag
i den aktuelle valgperioden, jf. Dokument nr. 12:7 (1999–2000).
I forslaget ble det vist til at grunnlovsforslagene skulle vurderes
nærmere i regjeringens bebudede forslag om ny valglov, som var forutsatt
lagt frem før stortingsbehandlingen av grunnlovsforslagene. Det regjeringsutnevnte
Valglovutvalget leverte sin utredning NOU 2001:3 den 30. januar
2001, med omtale av de allerede fremsatte grunnlovsforslagene. Regjeringen
la deretter frem forslag til ny valglov i Ot.prp. nr. 45 (2001–2002)
15. mars 2002, med tilrådinger knyttet til de fremsatte grunnlovsforslagene.
Komiteinnstillingen om lovproposisjonen ble avgitt 28. mai 2003,
og det ble truffet endelig vedtak 12. juni 2003. Grunnlovssaken
ble behandlet parallelt, men den ble ferdigbehandlet før lovsaken.
Det ble avgitt innstilling 22. mai 2003, og det ble truffet grunnlovsvedtak
26. mai 2003. Ingen statsråd deltok i debatten om endringene av
Grunnloven, men en statsråd deltok i debatten om de ordinære lovforslagene
4. juni 2003.
Det er også eksempler
på at regjeringen oppnevner utvalg som i mandatet eksplisitt får
i oppgave å fremme forslag om grunnlovsendringer, uten at regjeringen
formelt følger opp forslagene i ettertid. Et eksempel er forslagene
om endring i Grunnloven §§ 86 til 88 og 90 til 91 i Dokument 12:39
(2019–2020), som ble utarbeidet av Domstolkommisjonen i NOU 2020:11.
Utredning ble avgitt 30. september 2020, samme dag som fristen for
å fremme grunnlovsforslag i valgperioden.
Et annet eksempel er
forslagene om endring i Grunnlovens bestemmelser om valg i Dokument
12:11 (2019–2020), som ble utarbeidet av Valglovutvalget i NOU 2020:6,
avgitt 27. mai samme år. Antagelig på grunn av avgivelsestidspunktene
og fristen for å fremme grunnlovsforslag i den aktuelle valgperioden,
ble forslagene fremmet av stortingsrepresentanter, direkte på grunnlag
av utredningene. Det opplyses i forarbeidene at endringsforslagene
ble fremmet av en tverrpolitisk gruppe representanter for å gi Stortinget
et bredest mulig vurderingsgrunnlag for behandlingen i neste periode.
Det ble også vist til at begrunnelsen under de enkelte forslagene
ble hentet direkte fra NOU 2020:6 kapittel 27. Videre uttales det
at «det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak samtlige
paragrafer og/eller alternativer».
Regjeringen fremla ikke
forslagene for Stortinget i stortingsmelding eller på annen måte.
Det synes heller ikke som om regjeringen etter valget involverte
seg i Stortingets behandling av grunnlovsforslagene om valgordningen,
jf. Innst. 411 S (2021–2022). Regjeringen ga heller ingen nærmere
vurdering av grunnlovsforslagene, slik den gjorde da forslag til
endringer i valgreglene i Grunnloven ble fremsatt i 2003. Stortinget
endret Grunnloven med bakgrunn i valglovutvalgets forslag 1. juni
2022, men altså uten at regjeringen var formelt involvert i den
nærmere utformingen og begrunnelsen for forslagene. Forslag om lovendringer
som følge av grunnlovsendringene ble lagt frem i Prop. 45 L (2022–2023)
og valgloven ble endret ved Stortingets vedtak 7. og 12. juni 2023.
Utvalget er ikke kjent med hvorvidt og hvordan regjeringen og Stortinget
eventuelt samhandlet i denne saken, men kan i så fall konstatere
at prosessen fremstår lite transparent. Grunnlovsforslagene som ble
fremmet på grunnlag av arbeidet til Domstolkommisjonen, Dokument
12:39 (2019–2020), er i skrivende stund ikke behandlet i Stortinget.
Regjeringen har til nå ikke lagt frem proposisjoner eller meldinger
til Stortinget med nærmere omtale eller anbefalinger om grunnlovsforslagene.
Bildet av regjeringens
rolle suppleres også av at Stortinget ved en del anledninger har
invitert regjeringen til å involvere seg ved utforming av grunnlovsforslag. Dette
gjelder blant annet i saken om valgordningen i 2003, der regjeringen
ble bedt om å vurdere forslag til endringer i Grunnloven i tilknytning
til forslag om endringer i valgloven. I 2004 traff også Stortinget
vedtak med anmodning til regjeringen om å «utrede vernet av privatlivets
fred, herunder spørsmålet om mulige utforminger av en eventuell
grunnlovsfesting». Regjeringen synes å ha påbegynt oppfølgingen
av dette vedtaket. I 2008 ble det imidlertid fremmet et grunnlovsforslag
fra Venstre, med henvisning til at det var «på høy tid å nå bringe
spørsmålet ut av dødvannet». Behovet for en grunnlovsendring ble
delvis utredet i NOU 2009:1, men tilsynelatende ikke nærmere fulgt
opp fra regjeringens side. Dette er antagelig fordi temaet ble innlemmet
i mandatet til menneskerettighetsutvalget, nedsatt av Stortingets
presidentskap 18. juni 2009.