Innhold

• Åpne dette nivå 1. Innledning
  • 1.1 Sammendrag
  • 1.2 Utvalgets oppnevning og mandat
  • 1.3 Utvalgets arbeid
• Åpne dette nivå 2. Grunnloven og gjeldende regler for endring
  • 2.1 Generelt om Grunnloven og forfatningsendring
  • 2.2 Endringsprosedyren i Grunnloven
  • Åpne dette nivå 2.3 Andre former for endring av Grunnloven
    • 2.3.1 Innledning
    • 2.3.2 Endringer i grunnlovsteksten
    • 2.3.3 Konstitusjonell nødrett
    • 2.3.4 Endringer i regler av grunnlovs rang
    • 2.3.5 Samspill med den formelle endringsprosedyren
• Åpne dette nivå 3. Stortingets behandling av grunnlovsforslag i dag
  • 3.1 Innledning
  • 3.2 Ulike utgangspunkt for grunnlovsforslag
  • 3.3 Nærmere om bistand som tilbys fra Stortingets administrasjon
  • 3.4 Praksis med «bordleggingsdebatt» og seminarer
  • Åpne dette nivå 3.5 Komitébehandling
    • 3.5.1 Generelt
    • 3.5.2 Høring og vurdering av forslag
• Åpne dette nivå 4. Regjeringens rolle i saker om endring av Grunnloven
  • 4.1 Innledning
  • Åpne dette nivå 4.2 Regjeringens formelle og faktiske rolle
    • 4.2.1 Bakgrunn for dagens praksis
    • 4.2.2 Regjeringens ulike former for initiativ og involvering
  • 4.3 Hensyn og rammer for regjeringens involvering
• Åpne dette nivå 5. Den offentlige meningsdannelsen
  • 5.1 Innledning
  • 5.2 Meningsdanning og offentlighet – medienes rolle
  • 5.3 Norske mediers dekning av grunnlovsforslag
• Åpne dette nivå 6. Andre lands prosedyrer for forfatningsendringer
  • 6.1 Generelt
  • 6.2 Sverige
  • 6.3 Finland
  • 6.4 Danmark
  • 6.5 Island
  • Åpne dette nivå 6.6 Kort om prosedyrene i enkelte andre europeiske land
    • 6.6.1 Nederland
    • 6.6.2 Polen
    • 6.6.3 Ungarn
    • 6.6.4 Latvia
    • 6.6.5 Litauen
    • 6.6.6 Estland
  • 6.7 Oppsummering
• Åpne dette nivå 7. Overordnede hensyn for endringsprosedyren
  • 7.1 Innledning
  • 7.2 Folkesuverenitetsprinsippet
  • 7.3 Mindretallsvern
  • 7.4 Balansen mellom rigiditet og fleksibilitet
  • 7.5 Utredning og begrunnelse – utforming av forslag
  • 7.6 Representantenes autonomi og forslagsrett
  • 7.7 Opplyst offentlig debatt
• Åpne dette nivå 8. Utvalgets vurdering av gjeldende prosedyre og praksis
  • 8.1 Innledning
  • 8.2 Behov for klart utformede og godt begrunnede forslag
  • 8.3 Regjeringens rett til å fremme grunnlovsforslag
  • 8.4 Betydningen av offentlig debatt om forslag
  • 8.5 Alternativ til dagens ordning
• Åpne dette nivå 9. Forslag om endringsprosedyre med totrinns behandling i Stortinget
  • 9.1 Innledning
  • 9.2 Krav om to behandlinger i Stortinget
  • Åpne dette nivå 9.3 Fremsettelse av grunnlovsforslaget
    • 9.3.1 Utgangspunkt
    • 9.3.2 Forberedelse og utarbeidelse av grunnlovsforslag
    • 9.3.3 Frist for å fremme grunnlovsforslag
  • Åpne dette nivå 9.4 Stortingets behandling etter at forslaget er fremsatt
    • 9.4.1 Behandlingsmåten ved Stortingets førstegangsbehandling
    • 9.4.2 Komitébehandlingen
    • 9.4.3 Kunngjøring og offentlig høring
  • Åpne dette nivå 9.5 Stortingets første behandling i plenum
    • 9.5.1 Vedtak om at forslag vedtas til annengangsbehandling etter valget
    • 9.5.2 Fristen for førstegangsvedtaket
    • 9.5.3 Forholdet mellom førstegangsvedtaket og det opprinnelige forslaget
    • 9.5.4 Krav til oppslutning ved førstegangsbehandlingen
    • 9.5.5 Quorum
    • 9.5.6 Plikt til å behandle forslag før valget
  • 9.6 Stortingets behandling etter valget
• Åpne dette nivå 10. Forslag til endringer i Stortingets forretningsorden
  • 10.1 Bestemmelse om behandlingen av grunnlovsforslag
  • 10.2 Forslag til ny § 30 a i Stortingets forretningsorden
• Åpne dette nivå 11. Endringer i Grunnloven § 121
  • 11.1 Forslag til endringer
  • 11.2 Forslag fra utvalgets flertall
  • 11.3 Merknader til endringene
  • Åpne dette nivå 11.4 Forslag fra utvalgets mindretall
    • 11.4.1 Innledning
    • 11.4.2 Mindretallets forslag til endring i Grunnloven § 121
    • 11.4.3 Bakgrunnen for mindretallets forslag
    • 11.4.4 Behov for endringer i Stortingets forretningsorden
• 12. Økonomiske og administrative konsekvenser