3.2 Ulike utgangspunkt for grunnlovsforslag
Grunnlovsforslag som
fremsettes kan i praksis ha ganske ulike utgangspunkt. Enkelte forslag
fremmes på grunnlag av utredninger foretatt av arbeidsgrupper, utvalg
eller kommisjoner nedsatt av Stortinget eller regjeringen. Slike
forslag vil gjennomgående være grundig utredet og gjennomarbeidet,
og gi grunnlag for relativt utførlige forarbeider til endringer
som eventuelt blir vedtatt. Det samme vil ofte gjelde
forslag som har blitt fremmet av stortingsrepresentanter på grunnlag
av mer uformelle prosesser med regjeringen. Her har stortingsrepresentantene
kunnet trekke på bistand fra regjeringens utredningsapparat på et
mer uformelt nivå. Generelt blir imidlertid utredningsapparatet
regjeringen har til disposisjon i dag i begrenset grad tatt i bruk
i forbindelse med utarbeidelsen av grunnlovsforslag – både formelt
og mer uformelt.
Det er også eksempler
på grunnlovsforslag som blir fremsatt og forkastet gjennom flere
valgperioder. Mange av disse vil kunne være av høy lovteknisk kvalitet,
raffinert gjennom gjentatt fremsettelse og behandling. En del av
disse forslagene kan også ha opphav i tidligere utredningsarbeid.
Grunnen til at slike forslag ikke vedtas vil ofte først og fremst
være politisk, og en god del av slike grunnlovsforslag gir også
inntrykk av å være rene politiske markeringer, med liten utsikt
til å vinne frem.
En del fremsatte forslag
er utarbeidet med bistand fra eksterne fagmiljøer eller Stortingets
administrasjon. Nivået og omfanget av bistanden vil naturligvis
variere. I hvor stor grad administrasjonen eller eksterne fagmiljøer involveres
i utarbeidelsen av forslag er opp til den enkelte forslagsstiller.
Enkelte forslag utarbeides mer egenhendig av representantene, og
dette kan være tilsiktet. Utredningskapasiteten til Stortingets
administrasjon er i dag begrenset, og særlig tidsaspektet kan i
dag medføre at administrasjonen i begrenset grad er involvert i
utredning og utforming av grunnlovsforslag før de fremmes. I valgperioden
er det ofte forslag som fremmes for første gang, gjerne tett opp
mot fristen for å fremme grunnlovsforslag og som dermed kan være
utarbeidet på relativt kort tid. Dette innebærer at bistanden i
hovedsak gjelder lovtekniske og språklige forhold.
Det er også eksempler
på grunnlovsforslag som fremsettes av stortingsrepresentanter på
vegne av navngitte privatpersoner.
Det er ingen nødvendig
sammenheng mellom hvordan et fremsatt grunnlovsforslag har blitt
forberedt og hvor gjennomarbeidet og grundig begrunnet forslaget fremstår
– det vil si den politiske og/eller faglige «kvaliteten». Som et
utgangspunkt er det erfaringsmessig likevel en ganske vesentlig
forskjell på forslag som har sitt opphav i utredninger foretatt
av utvalg nedsatt av Stortinget eller regjeringen eller forslag
som tidligere har blitt fremsatt og dermed har blitt bearbeidet
i flere runder, og forslag som fremmes for første gang av en eller
flere representanter – med eller uten bistand til utredning. De
førstnevnte forslagene har vært gjenstand for faglige og politiske
vurderinger i forkant av at de fremsettes, og vil ofte være utarbeidet
av personer med bred faglig kompetanse.
Det er gjennomgående at de mer substansielle grunnlovsendringene
fra 2000 og frem til i dag, har utspring i større utredningsarbeid,
eller bygger på et mer utførlig forarbeid. Blant disse kan særlig
nevnes endringene i valgreglene i 2003, endringene i Grunnloven
§ 100 om ytringsfrihet i 2004, grunnlovfestingen av parlamentarismen
og regjeringens opplysningsplikt, samt reform av Riksretten i 2007,
opphevelsen av tokammersystemet i 2007, skillet mellom kirke og
stat i 2012, menneskerettighetsreformen og språkreformen i 2014,
kodifiseringen av domstolenes prøvelsesrett i 2015, og reform av
valgreglene i 2022. Disse sakene er nærmere omtalt under punkt 4.2.3.
Slike forslag vil i tillegg i utgangspunktet
være offentlig kjent før de fremmes formelt i Stortinget, noe som
muliggjør en viss offentlig debatt samt politiske og faglige diskusjoner
før forslagene formelt fremmes. Dette vil i seg selv kunne bidra
til at de i større grad har blitt gjenstand for bearbeidelse og
kvalitetssikring.