11.3 Merknader til endringene
Første punktum er en
videreføring av gjeldende § 121, med tillegg av en ny frist for
å fremme grunnlovsforslag. Fristen foreslås fastsatt ved en bestemt
dag, slik at den ikke lenger beror på når Stortinget avbryter forhandlingene,
trer sammen og konstituerer seg. Sammenholdt med forslagsretten
i Grunnloven § 76 innebærer fristen at stortingsrepresentanter og
regjeringen har rett til å fremme grunnlovsforslag til og med den
siste hverdagen i mai det tredje året i valgperioden. Dette medfører
at Stortinget må være samlet på denne dagen. Bestemmelsen tydeliggjør
at alle fremsatte grunnlovsforslag skal offentliggjøres. Ordet «offentliggjøres»
er valgt for å understreke betydningen av at fremsatte forslag skal
være offentlige og gjøres allment tilgjengelige. Dette er ment å
ha det samme meningsinnhold som det nåværende og videreførte begrepet
«kunngjøring». Med utvalgets forslag vil ikke alle de fremsatte
forslagene nødvendigvis bli vedtatt til annengangsbehandling etter
valget. For å unngå tvil om hvilke forslag som skal legges frem
for folket i valg, foreslås det å benytte begrepet «kunngjøring»
kun i relasjon til de forslagene som vedtas tatt opp til andre gangs
behandling. Det foreslås videre regulert at disse skal kunngjøres
samlet.
Andre punktum fastsetter
at Stortinget vedtar «om et endringsforslag skal tas til behandling
etter neste valg». Dette innebærer at Stortinget, på grunnlag av
de fremsatte forslagene, må treffe vedtak for at et forslag skal
behandles av Stortinget etter valget. At Stortinget «vedtar» om
forslaget skal tas til behandling, innebærer at det godkjennes i
første omgang, på grunnlag av stortingsbehandling og votering, med
den virkning at det legges frem for endelig votering og vedtak etter
det påfølgende stortingsvalget. Det innebærer ikke at Grunnloven
endres med det første vedtaket. Det er «[e]n tredjedel av Stortinget»
som kan vedta at en foreslått grunnlovsendring går til andre gangs
behandling. På samme måte som ordlyden «to tredjedeler av Stortinget»
i andre ledd skal dette forstås som andelen av representantene som
deltar i behandlingen, og ikke som en andel av samtlige stortingsrepresentanter.
Stortingets førstegangsbehandling gjelder «Grunnlovsforslag», jf.
Grunnloven § 73 siste punktum, og minst to tredjedeler av Stortingets
medlemmer må derfor være til stede for at Stortinget skal være vedtaksdyktig.
Forslag som ikke får en tredjedel av stemmene, blir forkastet og
blir ikke annengangsbehandlet av Stortinget etter valget. Forslag som
blir forkastet i førstegangsbehandlingen, kan ikke fremmes til ny
førstegangsbehandling før etter stortingsvalget.
Andre punktum oppstiller
også en frist for Stortingets førstegangsbehandling av forslagene
som er fremsatt innen forslagsfristen i den samme valgperioden. Stortinget
har plikt til å behandle og votere over rettidig fremsatte forslag
innen utløpet av april i siste stortingssesjon i valgperioden. Fristen
skal ivareta at velgerne, før stortingsvalget, har tid og anledning
til å sette seg inn i forslagene som skal behandles etter valget,
samt orientere seg om hvilke partier som støtter de ulike forslagene.
I tredje punktum fremgår
det videre at den foreslåtte grunnlovsendringen som vedtas til andre
gangs behandling, «i enkeltheter kan avvike» fra forslaget som ble
fremsatt i Stortinget. Dette innebærer at det fremsatte forslaget
og forslaget som det tas stilling til i førstegangsvedtaket, ikke
må ha identisk innhold. Det forslaget som vedtas til annen gangs
behandling, kan bare avvike fra det opprinnelige forslaget i «enkeltheter».
Dette er avvik som ikke endrer hovedsubstansen i det opprinnelige
forslaget, herunder kjerneområdet for hva forslaget regulerer, og
på hvilken måte. Samtidig må det være en viss adgang til å utfylle
og endre ordlyden i forslaget for å klargjøre spørsmål som ikke
er løst i det opprinnelige forslaget, eller for å oppnå politiske
kompromisser. Det vises til utvalgets drøftelse under punkt 9.5.3.
Etter Grunnloven § 84
skal grunnlovsforslag og endelige grunnlovsforslag kunngjøres løpende
etter hvert som de henholdsvis fremsettes og vedtas. Siste punktum
i første ledd er i hovedsak en videreføring av det særskilte kravet
til kunngjøring av grunnlovsforslag, men presiserer at de forslagene
som er vedtatt til andre gangs behandling, skal kunngjøres i en
samlet oversikt, dette for å sikre at offentligheten gis god oversikt
over hvilke grunnlovsendringer som skal endelig behandles etter
valget.
Andre ledd første punktum
innebærer at Stortinget etter mellomliggende valg og innen samme
frist som gjelder for å fremme grunnlovsforslag i denne valgperioden,
skal behandle de grunnlovsforslagene som ble vedtatt tatt til behandling
av Stortinget før valget. Sammenfallet mellom fristen for å fremsette
forslag og annengangsbehandling muliggjør at forslag som ikke oppnår
to tredjedels flertall, kan fremmes på nytt i samme valgperiode.
Ved andregangsbehandlingen er Stortinget bundet av ordlyden i forslaget
slik det ble formulert i vedtaket før valget, som enten vedtas eller
forkastes nøyaktig slik det foreligger.
I andre ledd siste punktum
er ordet «bør» foreslått erstattet med ordet «må» for at bestemmelsen
språklig skal gjenspeile at Grunnloven ikke kan endres uten at forslaget
får to tredjedeler av stemmene.