Utvalgets forslag vil
medføre endringer i Stortingets saksbehandling ved behandlingen
av grunnlovsforslag. Dersom det innføres en totrinnsprosedyre med
komitébehandling både før og etter mellomliggende valg, vil dette
medføre økt arbeidsbyrde for både plenum og kontroll- og konstitusjonskomiteen
samt Stortingets administrasjon. Det kan heller ikke utelukkes at
regjeringens utredningsapparat i større grad vil bli involvert ved
behandlingen av grunnlovsforslag – både i utredningsfasen og i forbindelse
med komitébehandlingen – selv om utvalget ikke foreslår noen formelle
endringer i forholdet mellom Stortinget og regjeringen i den forbindelse.
Det at det foreslås
å gå fra én til to voteringer over forslag
om å endre Grunnloven, må isolert sett antas å innebære en svært
begrenset økning i arbeidsmengde for plenum og administrasjonen,
selv om man etter utvalgets forslag vil få både førstegangsbehandling
og annengangsbehandling av fremsatte grunnlovsforslag i samme valgperiode.
Komitébehandlingen i to runder vil imidlertid innebære en ikke uvesentlig
økt belastning for komiteen og det administrative støtteapparatet.
Utvalgets forslag innebærer
at det fortsatt vil være opp til komiteen å avgjøre om det skal
inviteres til skriftlige høringsinnspill og/eller avholdes muntlig
høring om fremsatte grunnlovsforslag. Utvalget antar samtidig at
hovedregelen bør være at fremsatte forslag legges ut for skriftlige
høringsinnspill. Dette vil nødvendigvis medføre en viss arbeidsbyrde
for komiteen og administrasjonen, særlig i forbindelse med mottak
og vurdering av innkomne høringsinnspill. Det er likevel utvalgets vurdering
at dette vil kunne bidra til et bedre faglig grunnlag for vurderingen
av hvilke av de fremsatte grunnlovsforslagene som bør antas til
andre gangs behandling.
Utvalgets foreslåtte
tidslinje for førstegangsbehandlingen av forslag vil innebære en
mer intensivert saksbehandling enn det som er tilfellet i dag. De
siste årene har det vært fremsatt om lag 30–40 grunnlovsforslag
i hver valgperiode, og etter gjeldende prosedyre blir kontroll-
og konstitusjonskomiteens arbeid med innstillingene knyttet til
disse forslagene fordelt på tre sesjoner. Utvalgets forslag til
endringer i § 121 vil innebære at kontroll- og konstitusjonskomiteen
skal utarbeide innstilling senest innen midten av april i siste
sesjon i en valgperiode – i realiteten vil dette si at alle fremsatte
forslag skal behandles i løpet av i underkant av ett år.
Det må på denne bakgrunn
antas at det vil kunne være behov for at det stilles forsterkede
administrative ressurser til komiteens disposisjon, særlig i de
periodene hvor komiteen foretar førstegangsbehandlingen av grunnlovsforslagene.
Det vil her særlig kunne være behov for bistand til lovteknisk gjennomgang
av forslag samt eventuelle ytterligere utredninger knyttet til eventuelle
alternative formuleringer og innretninger på grunnlovsforslaget.
Utvalgets overordnede
hensikt er at den foreslåtte prosedyren skal bidra til mer gjennomarbeidede
forslag, med grundigere forarbeider og klarere politiske føringer
som velgerne kan benyttes seg av når de skal ta stilling til fremsatte
grunnlovsforslag i forbindelse med stortingsvalg. Det er ikke utvalgets
intensjon at den foreslåtte endringen i § 121 skal medføre noen
økning eller reduksjon i antallet grunnlovsforslag som det voteres endelig
over i plenum.
Utvalgets forslag antas
ikke å medføre økte økonomiske kostnader av vesentlig betydning.
Eventuelle endringer i behovet for administrative ressurser må løses
innenfor gjeldende budsjettrammer.