1.1 Sammendrag
Stortingets presidentskap
oppnevnte 27. oktober 2022 et utvalg til å se på alle forhold knyttet
til fremsettelse og behandling av forslag til endringer av Grunnloven.
Det overordnede formålet med utvalgets arbeid har vært å se på mulige
tiltak for å sikre kunngjøring og offentlig debatt om grunnlovsforslag,
samt nødvendig utredning og grundig saksforberedelse før forslagene blir
tatt opp til endelig votering i Stortinget.
Utvalget anbefaler at
det bør foreslås endringer i prosedyren for å endre Grunnloven.
Etter utvalgets syn bør Grunnloven § 121 endres slik at det innføres
en totrinnsbehandling hvor det kreves to voteringer i Stortinget
for å kunne vedta grunnlovsendringer. Den første behandlingen skjer
i samme valgperiode som forslaget fremsettes og vedtak kan fattes
av et mindretall. Det andre og endelige vedtaket treffes i den påfølgende
valgperioden med krav om kvalifisert flertall – slik prosedyren
også er i dag.
Med utvalgets forslag
vil Stortinget ved førstegangsbehandling av et fremsatt grunnlovsforslag
votere over om forslaget skal tas opp til annengangsbehandling etter
valget, eller om forslaget skal forkastes. På bakgrunn av at et
fremsatt grunnlovsforslag i dag går direkte til endelig stortingsbehandling
etter et mellomliggende valg, og at forslagsretten dermed står svært
sterkt, foreslår utvalget at det skal være tilstrekkelig at et mindretall
gir sin tilslutning til at et forslag skal tas opp til annengangsbehandling
etter valget.
Utvalgets flertall, alle
unntatt medlemmet Lundteigen, foreslår et krav om en tredjedels
tilslutning i Stortinget for å vedta at et forslag går til annengangsbehandling
etter mellomliggende valg. Utvalgets mindretall, medlemmet Lundteigen,
foreslår at kravet skal være en fjerdedel.
Et samlet utvalg foreslår
at dagens regel om at minst to tredjedeler av stortingsrepresentantene
må være til stede, jf. Grunnloven § 73, skal gjelde for begge voteringene.
Det foreslås ikke endringer i kravet om mellomliggende valg. Det
foreslås heller ikke endringer i behandlingsmåten etter valget,
ut over at Stortingets behandling etter valget vil gjelde forslaget
som er vedtatt til annengangsbehandling før valget, og ikke forslaget
som ble fremsatt i Stortinget. Det vil også gjelde et krav om absolutt
identitet mellom forslaget i det første vedtaket og det endelige
grunnlovsvedtaket. Kravet om to tredjedels flertall for endelig
grunnlovsvedtak foreslås ikke endret.
Forslaget vil etter utvalgets
syn bidra til å styrke forutsetningene for utøvelse av velgermakt
i grunnlovssaker, og bidra til å sikre at forslagene som
blir endelig behandlet i Stortinget etter valget er gjennomarbeidet og
grundig utredet. Dagens ordning gjør det i mange tilfeller ikke
praktisk mulig å bruke stemmeretten for å støtte et bestemt grunnlovsforslag,
blant annet fordi det kan være uvisst hvilke representanter eller
partier som stiller seg bak forslaget. Det gjeldende vilkåret om
at Stortingets vedtak om å endre Grunnloven må ha nøyaktig samme
ordlyd som grunnlovsforslaget som ble fremsatt i den foregående
valgperioden, begrenser hva som kan oppnås gjennom den parlamentariske
behandlingen av et grunnlovsforslag etter at det er formelt fremsatt.
Etter gjeldende prosedyre er det ikke mulig å rette eventuelle språklige
feil eller mangler etter at forslaget er fremmet, og behandlingen
gir heller ikke mulighet for endringer på politisk eller faglig
grunnlag. Dette er nok en viktig årsak til at grunnlovsforslag i
dag ofte fremmes i flere alternative versjoner, noe som gir en uoversiktlig
situasjon og gjør det praktisk svært vanskelig for velgerne å ta
stilling til forslagene og øve innflytelse gjennom valget.
Utvalget foreslår ikke
endringer i forslagsretten. Dette innebærer at det fortsatt vil
være stortingsrepresentanter og regjeringen ved en statsråd som
formelt har rett til å fremsette grunnlovsforslag. Det foreslås
heller ingen særskilte krav til hvordan forslagene skal forberedes
eller utformes for å kunne fremsettes i Stortinget.
Det er ikke utvalgets
intensjon at de foreslåtte endringene i Grunnloven § 121 skal medføre
noen økning eller reduksjon i antallet substansielt ulike grunnlovsforslag
som voteres over i Stortinget. Derimot er det utvalgets hensikt
at den foreslåtte prosedyren skal bidra til mer gjennomarbeidede
forslag, med grundigere forarbeider og klarere politiske føringer
som velgerne kan forholde seg til når de skal ta stilling til fremsatte
grunnlovsforslag i stortingsvalget. Etter utvalgets syn vil den foreslåtte
prosedyren også i større grad legge til rette for offentlig oppmerksomhet
og debatt om fremsatte grunnlovsforslag, blant annet gjennom mulighet
for høring og parlamentarisk behandling av et fremsatt forslag i
forkant av det mellomliggende valget.
Utvalget mener det bør
gjøres endringer i Stortingets forretningsorden, som i dag ikke
inneholder noen særskilt regulering eller omtale av prosedyrene
ved grunnlovsendringer. Utvalget mener det vil være hensiktsmessig
med en nærmere regulering av Stortingets behandling av grunnlovsforslag
i Stortingets forretningsorden. Dette både av pedagogiske hensyn
og for å sikre en mest mulig enhetlig behandling av slike forslag.
Utvalgets rapport er
inndelt i 12 kapitler, der kapittel 1 inneholder innledning og sammendrag.
I kapittel 2 og 3 gjennomgås gjeldende prosedyre for grunnlovsendring
og Stortingets behandling av grunnlovsforslag. Kapittel 4 omhandler
regjeringens rolle ved grunnlovsendringer, og den historiske utviklingen
i den forbindelse. I kapittel 5 omtales medienes rolle og den offentlige
debatten om grunnlovsendringer. Kapittel 6 inneholder en gjennomgang
av prosedyrene for grunnlovsendring i øvrige nordiske land, samt
enkelte andre europeiske land. I kapittel 7 omtales overordnede
hensyn som ligger til grunn for prosedyrer for grunnlovsendring,
og som er førende for hvordan reglene for grunnlovsendring kan og
bør utformes. I kapittel 8 presenteres utvalgets vurderinger av
den gjeldende prosedyren og utvalgets syn på behovet for endringer.
Forslag fra utvalget til konkrete endringer i Grunnloven og Stortingets
forretningsorden omtales i kapittel 9, 10 og 11, herunder forslag
fra mindretallet i punkt 11.4. Kapittel 12 omtaler økonomiske og
administrative konsekvenser av utvalgets forslag.