Ingjerd Schou (H) var utenriks- og forsvarskomiteens saksordfører for stortingsmeldingen om nordisk samarbeid. Schou viste til at den internasjonale situasjonen og et Europa i endring tilsier et tett nordisk samarbeid. Etterspørselen etter nordiske løsninger, f.eks. innen likestilling og klima, er større og bredere enn noen gang. Schou var opptatt av at arbeidet i Nordisk råd må være praktisk og oppleves som nyttig for folk, og at løsninger på grensehindre og styrking av mobiliteten fortsatt må være en viktig del av samarbeidet.

Martin Kolberg (A) mente at stortingsmeldingen viste bredden av et samarbeid som er unikt i internasjonal sammenheng, og at oppslutningen om det nordiske samarbeidet er økende. Kolberg understreket viktigheten av den folkelige støtten til nordisk samarbeid og arbeidet for å verne om den nordiske modellen, herunder den nordiske arbeidslivsmodellen. Kolberg oppfordret til et tettere nordisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid og mente dette blir et av de viktige områdene som kan videreutvikle den nordiske modellen og det nordiske samarbeidet.

Ketil Kjenseth (V) trakk frem behovet for å sette det nordiske samarbeidet inn i et større europeisk samarbeid og se på hva vi skal gjøre de neste årene for å beholde kontinuiteten og velferdsutviklingen vi har i våre nordiske land. I sitt innlegg viste Kjenseth til et vellykket nordisk energisamarbeid og mente det var potensial for enda tettere forsknings- og utviklingssamarbeid. Kjenseth tok til orde for en nordisk trontaledebatt med alle de nordiske partilederne til stede, og debatter med et årlig nordisk tema.

Statsråd Jan Tore Sanner ga utrykk for et godt samarbeid med representantene i Nordisk råd og anså det nordiske samarbeidet som mer aktuelt enn noensinne. Sanner viste til hovedpilarene i det nordiske regjeringssamarbeidet, Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden, og prioriteringene under det norske formannskapet. Sanner viste til viktigheten av å sikre Norden en sentral plass i det globale grønne skiftet og til behovet for omstilling. Samarbeid om digitalisering, herunder e-ID, 5G og kunstig intelligens, ble trukket frem som eksempler.

Nina Sandberg (A) mente at den norske regjeringen så langt har satset for lite på digitalisering, både i utdanning, i forskning og i arbeidslivet nasjonalt, og at det derfor blir viktig at den nordisk-baltiske erklæringen om digitalt samarbeid følges opp på konkrete områder. Sandberg nevnte også i sitt innlegg en rapport om det fremtidige utdanningssamarbeidet i Norden og støttet Ministerrådets eksterne ekspertgruppe, som påpekte behovet for mer engasjement og forankring hos politisk ledelse.

Bente Stein Mathisen (H) var tilfreds med at den nordisk-baltiske erklæringen om digitalt samarbeid er undertegnet, og viste til Nordisk råds engasjement og arbeid for å få til felles e-ID i Norden. Stein Mathisen tok også opp viktigheten av å arbeide videre med oppfølgingen av Bo Könberg-rapportens anbefalinger, herunder nordisk samarbeid for å motvirke antibiotikaresistens og arbeidet med å legge til rette for nordisk helseforskning, spesielt på små pasientgrupper.

Stein Erik Lauvås (A) viste til at selv om de nordiske statsministrene har sagt at Norden skal være verdens mest integrerte region, har transportområdet i Norden fremdeles utfordringer. Lauvås la til at det er et problem at samferdselssektoren ikke er med i det formaliserte nordiske samarbeidet. Lauvås henviste til Nordisk råds enstemmige vedtak med 15 tiltak på transportområdet, der opprettelse av et ministerråd for transportspørsmål var et av vedtakene.

Ingalill Olsen (A) tok i sitt innlegg innledningsvis til orde for å bevare den nordiske språkforståelsen. Olsen mente at det nordiske samarbeidet var viktig og nødvendig i arbeidet med å bevare verdens hav, både når det gjelder forurensning og forvaltning av fiskebestander. Olsen trakk frem at Norge og Norden har høy kompetanse som kan overføres til andre land. Olsen trakk frem det finske initiativet med å bygge en jernbane mellom Rovaniemi og Kirkenes og mente det ville styrke Nordkalotten og den nordlige regionen.

Michael Tetzschner (H) sa det bevilges årlig omlag en milliard kroner til nordiske institusjoner og prosjekter. Han sa det er viktig Nordisk råds medlemmer ser kritisk på tids- og ressursbruk, og påser at det alltid kommer nordisk fellesnytte ut av samarbeidet. Tetszchner stilte spørsmål om hvorvidt Helsingforsavtalen kan forsterkes, slik at man kan tilføre Nordisk råds organer mer overnasjonalitet. Tetszchner nevnte i sitt innlegg Nordisk råds oppfølging av Inge Lorange Backers rapport bestilt av Ministerrådet – som ser på muligheten for å samordne mer av lovgivningsarbeidet i de nordiske lovgivende forsamlingene som gjør at vi ikke skaper nye grensehindringer. I innlegget tok Tetszchner til orde for at Nordisk råd i tiden som kommer, utvikler mer systematiske samarbeidsordninger med nye demokratiske land, slik at Norden-begrepet kan utvides å gjelde alle Østersjøstater. Tetszchner stilte spørsmål om man på et tidspunkt burde vurdere de baltiske lands medvirkning i NORDEFCO.