3.1 Valg og konstituering

Stortinget valgte den 17. oktober 2017 følgende delegasjon til Nordisk råd:

Stortingsrepresentant Martin Kolberg

Stortingsrepresentant Ruth Grung

Stortingsrepresentant Jorodd Asphjell

Stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås

Stortingsrepresentant Ingalill Olsen

Stortingsrepresentant Nina Sandberg

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner

Stortingsrepresentant Bente Stein Mathisen

Stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad

Stortingsrepresentant Marianne Synnes

Stortingsrepresentant Nils Aage Jegstad

Stortingsrepresentant Solveig Sundbø Abrahamsen

Stortingsrepresentant Ulf Leirstein

Stortingsrepresentant Helge André Njåstad

Stortingsrepresentant Hanne Dyveke Søttar

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe

Stortingsrepresentant Heidi Greni

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes

Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth

Stortingsrepresentant Torhild Bransdal

Ved delegasjonens konstituering 19. oktober 2017 ble stortingsrepresentant Michael Tetzschner og stortingsrepresentant Martin Kolberg valgt til henholdsvis leder og nestleder og nominert til henholdsvis president og visepresident for Nordisk råd i 2018. Plenarforsamlingen vedtok nominasjonen 2. november 2017.

Til medlemmer i Arbeidsutvalget ble valgt:

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner

Stortingsrepresentant Martin Kolberg

Stortingsrepresentant Ruth Grung

Stortingsrepresentant Ulf Leirstein

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes

Stortingsrepresentant Torhild Bransdal

Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth

Stortinget valgte den 5. oktober 2018 følgende delegasjon til Nordisk råd:

Stortingsrepresentant Martin Kolberg

Stortingsrepresentant Ruth Grung

Stortingsrepresentant Jorodd Asphjell

Stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås

Stortingsrepresentant Ingalill Olsen

Stortingsrepresentant Nina Sandberg

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner

Stortingsrepresentant Bente Stein Mathisen

Stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad

Stortingsrepresentant Marianne Synnes

Stortingsrepresentant Nils Aage Jegstad

Stortingsrepresentant Solveig Sundbø Abrahamsen

Stortingsrepresentant Ulf Leirstein

Stortingsrepresentant Helge André Njåstad

Stortingsrepresentant Erlend Wiborg

Stortingsrepresentant Willfred Nordlund

Stortingsrepresentant Heidi Greni

Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård

Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth

Stortingsrepresentant Torhild Bransdal

Ved delegasjonens konstituering 25. oktober 2018 ble stortingsrepresentant Michael Tetzschner og stortingsrepresentant Martin Kolberg valgt til henholdsvis leder og nestleder.

Til medlemmer i Arbeidsutvalget ble valgt:

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner

Stortingsrepresentant Martin Kolberg

Stortingsrepresentant Ruth Grung

Stortingsrepresentant Ulf Leirstein

Stortingsrepresentant Heidi Greni

Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård

Stortingsrepresentant Torhild Bransdal

Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth

På rådets 69. sesjon 2. november 2017 i Helsingfors i Finland ble fordeling for 2018 på presidium, utvalg og komiteer som følger:

Presidiet (15 medlemmer)

Michael Tetzschner (H), president

Martin Kolberg (A), visepresident

Kjersti Toppe (Sp)

Utvalget for et bærekraftig Norden (18 medlemmer)

Heidi Greni (Sp)

Ingalill Olsen (A)

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden (18 medlemmer)

Jorodd Asphjell (A)

Norunn Tveiten Benestad (H)

Torhild Bransdal (KrF)

Utvalget for velferd i Norden (18 medlemmer)

Bente Stein Mathisen (H), leder

Ketil Kjenseth (V), nestleder

Nina Sandberg (A)

Ulf Leirstein (FrP)

Helge André Njåstad (FrP)

Utvalget for vekst og utvikling i Norden (18 medlemmer)

Stein Erik Lauvås (A)

Ruth Grung (A)

Nils Aage Jegstad (H)

Solveig Sundbø Abrahamsen (H)

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Hanne Dyveke Søttar (FrP)

Kontrollkomiteen (7 medlemmer)

Ruth Grung (A), leder

Valgkomiteen (7 medlemmer)

Jorodd Asphjell (A), leder

Heidi Greni (Sp)

Norunn Tveiten Benestad (H)

3.2 Møter i delegasjonen

Delegasjonen har avholdt syv møter i rapporteringsperioden samt en studietur til Nordens hus i København. Delegasjonsmøtene er i all hovedsak blitt avholdt som forberedende møter i forkant av de faste møtene i Nordisk råd. Medlemmene har benyttet møtene aktivt til å informere hverandre om aktuelle saker i presidiet, utvalg og kontrollkomité samt arrangementer og saker i tilknytning til prioriteringene til presidentskapsprogrammet for 2018.

På det konstituerende møtet, 19. oktober 2017, valgte delegasjonen Michael Tetzschner til leder og Martin Kolberg til nestleder og nominerte samtidig disse til henholdsvis president og visepresident i Nordisk råd for 2018. Delegasjonen utnevnte også Michael Tetzschner til delegasjonens representant i Den nordiske investeringsbanken for perioden 1. juni 2018–31. mai 2020 og Jorodd Asphjell til medlem og Helge André Njåstad til varamedlem i Nordisk kulturfonds styre ut 2018, senere forlenget til ut 2020. På møtet 1. desember 2017 valgte delegasjonen Jorodd Asphjell til fast representant og Torhild Bransdal til vararepresentant i den stående komiteen i Østersjøsamarbeidet. På samme møte ble Solveig Sundbø Abrahamsen utnevnt til styremedlem i Nordisk informasjonskontor i Arendal og Julie Helmersberg Brevik i sekretariatet til vara.

Delegasjonen har over en 25-årsperiode etter søknad fra Bærum bibliotek støttet et årlig arrangement for de norske nominerte til Nordisk råds litteraturpris. På et delegasjonsmøte 1. desember 2017 besluttet delegasjonen å halvere støtten fra 30 000 kroner til 15 000 kroner for 2018 og deretter avslutte støtten.

Direktøren i Nordforsk, Arne Flåøyen, orienterte om Nordforsks virksomhet og prioriteringer på et delegasjonsmøte 17. januar 2018. Generalsekretæren i Foreningen Norden, Espen Stedje, orienterte om foreningens arbeid og det kommende hundreårsjubileet i 2019 på samme møte.

Inge Lorange Backer presenterte hovedfunnene fra sin rapport for Ministerrådet «Styrket nordisk lovsamarbeid – Muligheter og utfordringer» på et delegasjonsmøte 4. april 2018. Grensetjenesten Morokulien, som gir informasjon og veiledning til personer og foretak som har grensekryssende virksomhet og motarbeider aktuelle grensehindre mellom Norge og Sverige, informerte om sin virksomhet på samme møte.

Samarbeidsminister Jan Tore Sanner orienterte om aktuelle saker fra Ministerrådet, mens generalsekretær Dagfinn Høybråten informerte om reformarbeidet i Nordisk ministerråd og budsjettet for 2019, på et delegasjonsmøte 13. juni 2018.

På delegasjonsmøtet 5. desember behandlet delegasjonen en henvendelse fra Nordisk råds direktør til stortingspresidenten om å innføre en årlig pris- og lønnsjustering av Nordisk råds budsjett. Rådet har til forskjell fra de andre nordiske institusjonene ikke en slik justering. Delegasjonen stilte seg positiv til at dette ble innført fra 2020.

6.1 Nordisk toppmøte

Tema for toppmøtet mellom de nordiske statsministrene og regjeringslederne var Norden som verdens mest integrerte region med tillit som felles styrke og med grensehindringer øverst på dagsordenen. Erna Solberg innledet debatten ved å redegjøre for tiltak under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd for å støtte opp under målsettingen om å gjøre Norden til verdens mest integrerte region. Hun nevnte satsingen på digitaliseringssamarbeidet og opprettelsen av et ad-hocministerråd for digitalisering, satsingen på felles initiativer på klima- og miljøområdet, utfordringer knyttet til demografisk utvikling for velferdsstaten og verdien av tillit og samhold i det nordiske fellesskapet. Hun kom også inn på de midlertidige grensekontrollene som har blitt innført på grunn av migrasjon fra områdene rundt Middelhavet og Nordens ambisjon om å være en foregangsregion for integrering og å forebygge utenforskap.

I den påfølgende debatten stilte Martin Kolberg (A) spørsmål om det politiske ordskiftet i innvandringsdebatten og refererte til begrepsbruken om «svenske tilstander» i den norske valgkampen. Flere parlamentarikere, deriblant Aron Emilsson (Sverigedemokratene), Håkon Svenneling (Vänsterpartiet) og Staffan Danielson (Centerpartiet), tok opp spørsmål knyttet til integrering og utfordringer med retur av asylsøkere som har fått avslag på sine søknader.

Ruth Grung (A) tok opp hvordan bevare og styrke det nordiske arbeidsmarkedet, avtaleprinsippene, nulltoleranse for sosial dumping, økonomisk utjevning og en konkurransekraft basert på kompetanse. Norunn Tveiten Benestad (H) spurte om hvilke tiltak den svenske regjeringen setter i verk mot den økende organiserte kriminaliteten, spesielt i utsatte områder. Jorodd Asphjell (A) adresserte utfordringene med geoblokkering av de nordiske allmennkringkasterne og hva Ministerrådet akter å gjøre for å få opphevet geoblokkeringen.

6.2 Ministerrådets formannskapsprogram for 2018

Sveriges statsminister, Stefan Lövfen, la frem det svenske formannskapsprogrammet for Nordisk ministerråd 2018 med tittelen Et inkluderende, innovativt og trygt Norden, med digitalisering som et rød tråd gjennom programmet. Han sa Sverige ville gjennomføre fire prosjekter i forbindelse med programmet.

Det første prosjektet går på innovative digitale løsninger som kan bidra til å opprettholde og videreutvikle de nordiske velferdsstatene, herunder e-helse og grenseoverskridende legemiddelresepter.

Det andre prosjektet handler om unges deltakelse i samfunnet og sosial inkludering. Det tredje prosjektet knytter seg til klimasmart mobilitet i byer og det fjerde til klimavennlig bygg og design. Lövfen nevnte videre satsingen på 5G-teknologi, hvor Norden skal bli ledende i verden.

Til slutt tok han opp den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norden og sa at Sverige vil jobbe for bedre interoperabilitet mellom landenes innsatspersonell og ressurser til sivil sikkerhet, samt forebygge radikalisering blant annet gjennom nettverket Nordic Safe Cities og et nytt samarbeidsprogram i justissektoren.

Michael Tetzschner (H), presidiets talsperson, sa at programmet tok opp viktige satsinger, og uttrykte tilfredshet med at programmet i stor grad var i overensstemmelse med satsingene i det norske presidentprogrammet for Nordisk råd i 2018.

6.3 Fremsettelse av nye medlemsforslag

Under et særskilt punkt på dagsordenen ble sytten nye medlemsforslag presentert før de ble sendt til realitetsbehandling i presidiet eller respektive fagutvalg.

Jorodd Asphjell var sosialdemokratenes talsperson for et medlemsforslag om etablering av nordiske folkehøgskoler og et forslag om svanemerking av nordisk mat, håndverk og design. Videre ble det bl.a. fremmet forslag om:

• gjensidig godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner (A 1742/ vekst), (Midtengruppen),

• nordisk konsekvensanalyse ved innføring av EU-direktiver (A 1743/ presidiet), (Midtengruppen),

• harmonisering av lovverk som berører LHBTIQ-personer i Norden (A 1748/ velferd), (Nordisk grønt venstre),

• fellesnordisk skogpolitikk overfor EU (A 1745/ holdbart), (Den konservative gruppen),

• reduksjon av utslipp i sjøfarten (A 1749/ bærekreftig) (Venstresosialistisk grønne gruppen),

• økt nordisk samarbeid om cyberforsvar (A 1750/ presidiet), (Den konservativ gruppen),

• utvidet likelønnsertifikat (A 1735/ velferd), (Den sosialdemokratiske gruppen),

• totalforsvars-, krise- og forsyningsplanlegging (A 1746/ presidiet), (Den konservativ gruppen).

6.4 Spørretime med bistandsministrene

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og den finske utenrikshandels- og utviklingsminister Kai Mykkänen svarte på en rekke spørsmål fra parlamentarikerne. Ministrene fortalte at det er et betydelig nordisk samarbeid på bistand. Etter at USA har skåret ned på støtten til kvinners reproduktive helse og seksuelle rettigheter, har det nordiske initiativet She Decides samlet inn over 400 mill. euro til dette arbeidet. Flere påpekte at Finlands bistand som andel av BNP er nede på 0,38 prosent, mens FNs målsetting er 0,7 prosent av BNP. Den finske ministeren forklarte dette med en presset økonomisk situasjon. Satsing på klimatiltak og fond samt fokus på de minst utviklede land var også tema som ble diskutert, og som det var felles enighet om at må prioriteres.

6.5 Utenrikspolitisk debatt

Ine Marie Eriksen holdt utenriksministrenes redegjørelse. Eriksen nevnte noen av de meste sentrale sikkerhetspolitiske utfordringene Norden står overfor, samt at utviklingen globalt truer med å slå sprekker i den liberale verdensordenen som er bygd opp de siste 70 årene. Hun sa at mens vi lenge nærmest tok for gitt at denne verdensordenen stadig styrkes, er nå spørsmålet hvordan den best kan opprettholdes.

Eriksen fremholdt at usikkerheten og uforutsigbarheten er større enn på mange år, og at nettopp derfor blir den nordiske dimensjonen ekstra viktig. Hun nevnte hvordan de nordiske landene har tradisjon for å ta ansvar internasjonalt og gi hverandre støtte i utviklings- og utenrikspolitikken. Hun understreket at Norge i sitt formannskap i Nordisk ministerråd jobbet for å videreutvikle det strategiske utenrikspolitiske partnerskapet.

I den påfølgende debatten ble flere sider av utenrikspolitikken debattert, herunder forholdet til Russland, samarbeid med de baltiske landene omkring cybertrusler, nedrustning av kjernevåpen, effekten av bistandspolitikken og forholdet til FN.

6.6 Aktualitetsdebatt om fredsformidling

Finlands tidligere president, nobelprisvinner og fredsmekler Martti Ahtisaari var invitert som gjestetaler under Nordisk råds aktualitetsdebatt om fredsformidling. Bakgrunnen for debatten var Presidiets innstilling til medlemsforslag om å styrke fredsformidling som et nordisk varemerke.

I sitt innlegg tok Ahtisaari utgangspunkt i den nordiske velferdsmodellen og ga uttrykk for at han hadde etterlyst et tettere nordisk samarbeid om å synliggjøre modellen rundt om i verden. Ahtisaari mente at den dype nordiske forståelsen av likhet og tillit har vært avgjørende for ham som fredsmekler. Hans hovedbudskap var at alle politiske utfordringer henger sammen med menneskers livskvalitet. Holdbar fred innebærer, foruten fravær av vold, tilgang til like muligheter i samfunnet. Ahtisaari oppfordret parlamentarikerne til aktivt og strategisk å markedsføre den nordiske modellen og dens prinsipper.

På spørsmål om de nordiske lands rolle i ulike konflikter, herunder Nord-Korea, henviste Ahtisaari til FNs sikkerhetsråds rolle. Han mente at det burde utgis en årlig rapport som synliggjør hvilken innsats de permanente medlemmene i Sikkerhetsrådet har gjort for å løse konfliktene i verden. Ahtisaari ønsket at de nordiske land bruker sin særstilling, og at det nordiske samarbeidet kan utvides ytterligere i spørsmål som gjelder fredsbevarende innsats og fredsforhandlinger. Ahtisaari støttet forslaget om et nordisk nettverk for fredsforhandlere, som også var omtalt i den såkalte Stoltenberg-rapporten. I debatten deltok Martin Kolberg (A) og Ketil Kjenseth (V) med kommentarer og spørsmål.

6.7 Generaldebatt og Ministerrådets budsjett for 2018

Norges samarbeidsminister Frank Bakke-Jensen la frem samarbeidsministrenes redegjørelse og forslag til Nordisk ministerråds samlede budsjett for 2018. Bakke-Jensen viste til reformarbeidet i Nordisk ministerråd som nå har resultert i relevant og fleksibelt samarbeid på regjeringsnivå. Statsråden redegjorde for det norske formannskapsprogrammets hovedspor Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden, og tilhørende prioriteringer når det gjelder digitaliseringssamarbeid, samarbeid om integrasjon og flyktninger, nordiske løsninger for bærekraftig energi, klima, velferd, bærekraftig mat og likestilling i arbeidslivet. I tillegg redegjorde Bakke-Jensen for Ministerrådets program Generasjon 2030, som skal styrke de nordiske landenes arbeid med å nå Agenda 2030-målene. Ministeren opplyste at Ministerrådets samlede budsjett for 2018 var på 935 mill. danske kroner og var uforandret fra 2017. Bakke-Jensen uttrykte tilfredshet med at Ministerrådet hadde fått til et godt budsjettkompromiss med Nordisk råd, som prioriterte enslige flyktningbarns velferd, nordiske innsatser i globalt freds- og forsoningsarbeid, nordiske public service-kanalers tilgjengelighet og en sammenhengende utredning om sjøfartsrisiko og miljøsikkerhet i Arktis.

Paula Bieler (Sverigedemokraterna) opplyste at hennes partigruppe ikke kom til å støtte budsjettforslagets innstilling, fordi endringsforslagene ikke var godt nok begrunnet når det gjaldt enslige flyktningbarns psykiske helse og kvinners rolle i fredsarbeid.

Under debatten sa Jorodd Asphjell (A) at han på vegne av Den sosialdemokratiske gruppen støttet budsjettet, men var bekymret for at budsjettet i realiteten reduseres fordi det ikke blir prisjustert eller indeksregulert. Asphjell ga uttrykk for at en ytterligere reduksjon i det nordiske budsjettet ville være uheldig.

Under generaldebatten ble det fremført hilsningstaler som vektla samarbeidet med Nordisk råd, fra Olga Epifanova, viseparlamentspresident i den russiske statsdumaen, André Postema, president i Benelux, Aadu Must, president i Baltisk forsamling, Jörgen Pettersson, president i Østersjøsamarbeidet (BSPC), Kati Systä, president i Ungdommens nordiske råd, Maria Guzenia-Richardson, parlamentariker i Europarådets parlamentarikerforsamling, og Bryndís Haraldsdóttir fra Vestnordisk råd.

6.8 Behandling av redegjørelser og forslag

6.9 Nordisk råds priser

I 2017 ble prisene delt ut ved en høytidelig prisoverrekkelse i Finlandiahuset i Helsingfors. Nordisk råds fire priser er på 350 000 danske kroner hver.

Nordisk råds natur- og miljøpris gikk til det finske foretaket RePack for sin utvikling av gjenbruksemballasje og retursystem til e-handel. Fra Norge var foreningen Hold Norge Rent, Restarters Oslo og Eyde-klyngen nominert.

Nordisk råds filmpris gikk til «Tyttö nimeltä Varpu» (Little Wing) av den finske instruktør og manusforfatter Selma Vilhunen, og produsentene Kaarle Aho og Kai Nordberg. Nominert fra Norge var Fluefangeren av instruktør og manusforfatter Izer Aliu og produsent Khalid Maimouni.

Nordisk råds litteraturpris gikk til romanen «Erindring om kærligheden», skrevet av den danske forfatteren Kirsten Thorup. Nominerte fra Norge var romanen «Termin. En fremstilling om vold» av Henrik Nor-Hansen, og romanen «Arv og miljø» av Vigdis Hjorth.

Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris gikk til «Djur som ingen sett utom vi» av forfatteren Ulf Stark og illustratøren Linda Bondestam. Fra Norge var følgende bøker nominert: «Far din» av Bjørn Ingvaldsen, og «Ungdomsskolen» av Anders N. Kvammen.

Nordisk råds musikkpris gikk til den finske dirigenten Susanna Mälkki. Fra Norge var Lise Davidsen (sopran) og gruppen Supersilent nominert.

7.1 Aktuell debatt om havet

Bærekraftig utnyttelse av naturressursene var hovedfokus under Nordisk råds temasesjon 7.–8. april i Akureyri på Island. Islands samarbeidsminister Sigurdur Ingi Jóhannsson holdt redegjørelsen og innledet aktualitetsdebatten.

Havet var et spesielt prioritert område i Norges presidentskap i Nordisk råd. I det norske programmet for 2018 står det blant annet at presidentskapet skal arbeide for at de nordiske landene sammen er pådrivere for en «regulert og bærekraftig utnytting av ressursene i havet». Nordisk råds president Michael Tetzschner (H) påpekte at alle de nordiske landene er havnasjoner, og at havet er uhyre viktig for mange nordboeres levebrød. Han understreket betydningen av klare internasjonale regler nå som skipstrafikken i de nordlige farvannene blir stadig livligere.

Havet stod på dagsordenen i flere sammenhenger under temasesjonen. Presidiet og alle de fire utvalgene i Nordisk råd hadde havrelaterte spørsmål på dagsordenen.

Utgangspunktet for debatten var delmål 14 i Agenda 2030, som handler om havmiljøet. Debatten ble ledet av Nordisk råds president Michael Tetzschner (H) og visepresident Martin Kolberg (A), og den norske delegasjonen deltok aktivt. Ingalill Olsen (A) var talsperson for Utvalget for et bærekraftig Norden og la vekt på en bærekraftig forvaltning av havets ressurser. Olsen mente at vi må eliminere det fisket som er ulovlig, uregulert og urapportert. For å kunne høste av havets rikdommer i et generasjonsperspektiv er det viktig at verdenshavene ikke forurenses. I tillegg vektla hun at vi må få kontroll over plasten, og at Nordisk råd her har et ansvar. Ruth Grung (A), talsperson for utvalget for vekst og utvikling, trakk frem hvordan vi i Norden også kan bidra til å oppfylle delmål 2, nemlig å utrydde sult. Grung viste til at fiske og oppdrett kan skaffe sunn og proteinrik mat til en stadig voksende verdensbefolkning. Utgangspunktet for Bente Stein Mathisen (H) sitt innlegg, leder av Utvalget for velferd i Norden, var hvordan havet påvirker helsen vår. Hun understreket viktigheten av å redusere bruken av antibiotika i fiskeoppdrettene og sørge for en så bærekraftig produksjon som mulig. Hun mente at Norden kunne dra nytte av Norges erfaringer på dette området, og ikke minst at Norden kunne formidle denne kunnskapen til andre land og regioner. Heidi Greni (Sp), som også sitter i Utvalget for et bærekraftig Norden, viste til hvor viktig hav og fiske er for verdens fattige. Hun mente at bortfall av fiske kan komme til å drive mange på flukt. Solfrid Lerbrekk (SV) fokuserte på hvordan det moderne samfunnet har utfordret havet med plast og CO₂-forurensninger, og at det er viktig at hele verden fokuserer på havet.

7.2 Generelle saker

Andre saker som ble behandlet og vedtatt på temasesjonen, omhandlet blant annet:

• Initiere en diskusjon om et bedre organisert arbeidsliv, herunder videreutvikle trepartssamarbeidet (A 1727/vekst)

• Styrke det nordiske transportsamarbeidet og gjenopprette et eget ministerråd for transport (A 1755/vekst)

• Evaluere muligheter for styrket samarbeid innen totalforsvar, kriseberedskap og forsyningsplanlegging (A 1746/presidiet)

• Fortsette nordisk samordning og streben etter global nedrustning av atomvåpen (A 1750/presidiet)

• Harmonisere lovverket for LHBTIQ-personer (A 1748/velferd)

• Bedre nordisk koordinasjon og samarbeid med G20 (A 1726/presidiet)

• Støtte felles Arktisk urfolks film fond Stories from the Ice (A 1739/kultur)

7.3 Nye medlemsforslag

Under et særskilt punkt på dagsordenen ble nye medlemsforslag presentert før de ble sendt til realitetsbehandling i presidiet eller respektive fagutvalg. Følgende nye medlemsforslag ble lagt frem:

• Nordisk energisamarbeid, forsyningssikkerhet og kriseberedskap (A 1761/presidiet), (Midtengruppen),

• Gjenbruksstrategi for avfall (A 1758/bærekraftig), (Sosialdemokratisk gruppe),

• Etablering av en nordisk merkeordning for halal- og kosherslaktning (A 1762/bærekraftig), (Nordisk frihet),

• Forskning om forsuring av havet (A 1763/bærekraftig), (Den islandske delegasjonen),

• Nordisk Universitet (A 1760/kultur), (Midtengruppen),

• Felles portal og standarder for havmiljødata (A 1759/bærekraftig), (Sosialdemokratisk gruppe).

8.1 Internasjonal gjestetaler

Storbritannias statsminister Theresa May var gjestetaler under Nordisk råds 70. sesjon i Stortinget. I sitt innlegg la May vekt på de tette historiske og kulturelle båndene mellom Storbritannia og de nordiske landene. Troen på demokratiet, menneskerettighetene og rettsstaten mente May også var fellesnevnere, som fortsatt må forsvares både i ord og handlinger. Arbeidet med å nå FNs globale mål, og nødvendigheten av å sikre bistand til utviklingsland, ble nevnt i innlegget. May understreket i sitt innlegg at Storbritannia og de nordiske land har et tett samarbeid, og at dette vil fortsette også etter Brexit, når Storbritannia forlater EU. May understreket at Storbritannia kommer til å forbli aktive medlemmer i FN, NATO, Northern Future Forum, Nordic Pluss-gruppen for bistandsministre og den nordlige gruppen av forsvarsministre. May la til at Storbritannia fortsatt vil ha observatørstatus i Arktisk råd, de vil styrke båndene til Nordisk råd og ønsker velkommen mulighetene til et sterkt bilateralt samarbeid. May sa også at Storbritannia vil bygge nye partnerskap med landene i EU, EØS og EFTA. Etter sitt innlegg besvarte May spørsmål fra representanter for de nordiske partigruppene. Spørsmålene dreide seg om nordiske borgeres muligheter for å bosette seg og studere i Storbritannia etter Brexit, sikkerhetspolitikk, miljøpolitikk og oppfølging av Parisavtalen samt bilateralt samarbeid.

8.2 Nordisk toppmøte

Den svenske statsministeren, Stefan Lövfen, holdt åpningsinnlegget på toppmøtet med tema de nordiske landenes robusthet i møte med andre lands forsøk på å påvirke våre samfunn og demokratiske prosesser. Lövfen sa at statsstyrt propaganda og desinformasjon har blitt rettet mot nordiske land i den hensikt å påvirke valg. Nye og kraftfulle metoder for dette gjør at de nordiske landene må øke sin motstandskraft hver for seg, men Lövfen sa også at landene bør koordinere sine nasjonale sikkerhetsstrategier og samarbeide mer internasjonalt i håndteringen av cybertrusler.

Martin Kolberg (A) sa at et robust demokrati er det viktigste vi kan stille opp med mot manipulasjon utenfra, og spurte om danske statsministeren var enig i at bekjempelse av forskjellsutviklingen i de nordiske samfunn og stigmatiseringen av grupper på etnisk og religiøst grunnlag var et viktig virkemiddel i så henseende. Statsminister Løkke Rasmussen sa seg enig, men påpekte at vi må være åpne om hvilke forutsetninger våre samfunnsmodeller hviler på, som ikke etterleves i enkelte samfunnsgrupper, som er bakgrunnen for den danske ghettostrategi. Mye av ordskiftet i den påfølgende debatten gikk på utfordringer for de nordiske demokratiene ved innvandring.

Solfrid Lerbrekk (SV) spurte den islandske statsministeren om hvordan Islands regjering vil arbeide mot økte forskjeller mellom rik og fattig. Statsminister Jakobsdóttir fremhevet at hun vil integrere likestillingsarbeidet i alt politisk arbeid. Herunder fremhevet hun viktigheten av å gi folk like individuelle muligheter og pekte på innretningen av skattesystemet for å bøte på ulikhet som skyldes økonomi.

8.3 Nordisk ministerråds program 2019

Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir presenterte det islandske formannskapsprogram for 2019 med tittelen «Ganvegir gódir». Ungdommen, bærekraftig turisme og havmiljøet er de prioriterte områdene under Islands formannskap for Nordisk ministerråd 2019. Nordiske prioriteringer av likestilling, digitalisering, bærekraftig utvikling samt FNs verdensmål integreres i formannskapsprosjektene. Man vil også søke kumulative effekter med Islands formannskap i Arktisk Råd vedrørende en løsning på plastproblemet i havene.

8.4 Grensehinder og samarbeidsministrenes redegjørelser

Sveriges utenriks- og samarbeidsminister, Margot Wallström, holdt samarbeidsministrenes redegjørelse for 2018. Hun trakk frem tre områder hvor det hadde vært fremgang: reformprosessen, en øket etterspørsel internasjonalt etter nordiske løsninger, og arbeidet for å oppnå statsministrenes visjon om at Norden skal være verdens mest integrerte region. Hun roste all hjelp fra nordiske naboer til Sverige for å slukke skogbranner, samt samarbeidet for å skaffe fôr etter tørkesommeren.

Wallström nevnte Inge Loranges rapport om potensialet for et styrket nordisk samarbeid på lovgivningsområdet som noe som ble fulgt opp i alle ministerrådene.

Nordisk råds president, Michael Tetzschner (H), opplyste i forlengelse av Wallströms omtale av samarbeidet om slukking av skogbranner at Nordisk råds presidium hadde satt ned en arbeidsgruppe for å se våre sivile beredskapsressurser i Norden i en større sammenheng, nettopp med tanke på å kunne kraftsamle.

Jorodd Asphjell (A) spurte om samarbeidsministrene tar utfordringen med å se på hvordan de nordiske land kan samarbeide om olympiske vinterleker i 2030. Den norske samarbeidsminister Jan Tore Sanner svarte at i så fall var det viktig å sørge for sterk nasjonal forankring hvis man skulle ha mulighet til å nå frem.

Margot Wallström holdt også redegjørelsen om mobilitet og grensehinderarbeidet. Grensehinderrådet fikk et nytt og forsterket mandat i januar 2018. Dette ga større muligheter for å samarbeide med samarbeidsministrene. Det nye målet var å rydde unna 12 grensehinder årlig, men allerede hadde man klart 14! Informasjonstjenestene ble trukket frem som viktige bidragsytere som kunne vise til 1,4 millioner digitale besøk og direkte kontakt med 40 000 personer. Wallström gledet seg også over den økende interessen andre regioner viste for det nordiske grensehinderarbeidet.

Jorodd Asphjell (A) stilte spørsmål om studiefinansiering på tvers av grensene i Norden og gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Bente Stein Mathisen, som leder Nordisk råds utvalg for velferd i Norden, ba ministrene løfte saken om å etablere en felles nordisk komité for etisk godkjenning av kliniske studier.

8.5 Utenrikspolitisk debatt

Den svenske utenriksministeren, Margot Wallström, innledet debatten. Hun sa at de nordiske landene er velutviklede demokratier og velferdssamfunn som er avhengige av at internasjonal rett opprettholdes. Sammen skal de nordiske landene fortsette å være sterke forkjempere av rettsstatens prinsipper, menneskerettigheter og likestilling mellom kvinner og menn, sa hun. Dette er spesielt viktig i en tid som preges av konflikter, humanitære kriser, terror og polarisering. Hun fremholdt at Nordens og EUs røster trengs til støtte for den multilaterale, regelbaserte verdensordningen. Det svenske formannskapet har fokusert på fem sentrale områder i dette arbeidet: EUs rolle, det nordiske regionale samarbeidet, FN, sikkerhetspolitikk og Agenda 2030.

Presidiets talsperson, Bertel Haarder (Venstre), sa de nordiske landene hadde en sterk stemme i EU når de var koordinerte i forkant, og oppfordret til sterkere grad av nordisk koordinering i EU. Han etterspurte også en sterkere innsats for å nå de 13 forslagene i Thorvald Stoltenbergs rapport om nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk fra 2009.

8.6 Forsvarspolitisk debatt

Formannen i NORDEFCO, den norske forsvarsministeren Frank Bakke-Jensen redegjorde for det nordiske forsvarssamarbeidet. Han sa at vi skal ha respekt for de lange linjene i hverandres sikkerhets- og forsvarspolitikk, samtidig som vi skal være klar over at det blir mindre og mindre sannsynlig at en krise vil ramme bare ett nordisk land alene. Dagens trusselbilde fordrer økt samarbeid, sa Bakke-Jensen, og nevnte at under Trident Juncture er finske hæravdelinger integrert i den svenske brigaden, mens i nord trener jagerfly regelmessig på tvers av grensene. I 2019 planlegges det at den norske brigaden skal deployere til Sverige under øvelsen Northern Wind. Under det norske formannskapet i NORDEFCO har økt sikkerhetspolitisk dialog, samarbeid om aktiviteter i verdensrommet, samarbeid omkring autonome ubemannede systemer og å få på plass en ny visjon for NORDEFCO som signaliserer økt samarbeid i fred, men også i krise og konflikt, vært prioritert.

Forsvarsministeren fremhevet også beredskaps- og samfunnssikkerhetsarbeidet. Haga II-erklæringen vektlegger et robust Norden uten grenser innenfor dette området. Bakke-Jensen viste til sommerens skogbranner, hvor man samarbeidet på tvers av grensene. Det brede beredskapssamarbeidet er viktig og riktig i rammen av totalforsvarstankegangen, fremhevet han.

Presidiets talsperson, Wille Rydman (Samlingspartiet), sa det er ønskelig med samarbeid om felles oppdrag hvor hvert land bidrar med det de er best på, for eksempel knyttet til økt nærvær i Østersjøen. Han spurte om forsvarsministeren ville legge frem en ny rapport om det nordiske sikkerhetspolitiske samarbeidet, som oppfølger til Stoltenberg-rapporten fra 2009. Bakke-Jensen så ikke behovet for en slik rapport nå, men fremhevet at de snarere satset på en ny visjon med en konkret handlingsplan.

Ketil Kjenseth (V) spurte om vi har den sivile kapasiteten i utdanningssystemene, og om vi har tilstrekkelig mange vi kan sikkerhetsklarere til å håndtere nye trusler spesielt innen cyber-feltet, da en god del av dem som tar relevant utdanning, av ulike grunner ikke kan sikkerhetsklareres. Bakke-Jensen sa at regjeringen forsøker å bøte på det ved å ha spesielle stipendiater til formålet.

8.7 Behandling av redegjørelser og forslag

8.8 Fremsettelse av nye medlemsforslag

Under et særskilt punkt på dagsordenen ble 21 nye medlemsforslag presentert før de ble sendt til realitetsbehandling i presidiet eller respektive fagutvalg.

Marianne Synnes (H) var Den konservative gruppens talsperson for et medlemsforslag om en felles nordisk komite for etisk godkjenning av klinisk forskning (A 1791/ kultur). Solfrid Lerbrekk (SV) var Nordisk grønt venstres talsperson for å tillate seksuelle minoriteter å donere blod (A 1788/velferd). Videre ble det blant annet fremmet forslag om å:

• gjøre Norden til en foregangsregion for å motvirke utenforskap (A 1774/velferd) (Den sosialdemokratiske gruppen),

• styrke det sivilrettslige samarbeidet (A 179/velferd) (Midtengruppen),

• etablere en nordisk krisestab (A 1782/presidiet) (Nordisk frihet),

• elektrifisere Norden (A 1775/vekst), (Den sosialdemokratiske gruppen),

• øke nordisk politi- og rettsmedisinsk samarbeid i kampen mot cyberkriminalitet (A 1784/presidiet), (Den konservative gruppen),

• gjøre Norden til en ledende aktør innen havbruk og havøkonomi (A 1772/bærekraftig), (Den sosialdemokratiske gruppen),

• avvikle utvinning av fossile energikilder i Norden (A 1789/bærekraftig) (Nordisk grønt venstre), og

• styrke de nordiske miljøfinansieringsinstrumentene (A 1783/bærekraftig) (Midtengruppen).

8.9 Nordisk råds priser

Stortinget var vertskap for Nordisk råds prisutdeling, som fant sted i Den Norske Opera & Ballett, 30. oktober 2018. Prisutdelingen ble produsert av NRK og sendt direkte på NRK1 og DR Kultur, og sendt i opptak i de øvrige nordiske land. Nordisk råds priser er på 350 000 danske kroner hver.

Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris gikk til den færøyske forfatteren Bárður Oskarsson for bildeboken «Træið» (Treet). Norske nominerte var Hans Petter Laberg for boken «Ingenting blir som før», og Torun Lian for boken «Alice og alt du ikke vet og godt er det».

Nordisk råds miljøpris gikk til Per Ole Frederiksen, Pâviârak Jakobsen og Nette Levermann på vegne av Naturressursrådet i Attu ved Grønlands vestkyst, for sin innsats for å dokumentere havmiljøet og forslag til måter å forvalte det på. Norske nominerte var WWF Verdens Naturfond og Æra Strategic Innovation med sitt program «Floke – Plast i hvalen».

Nordisk råds filmpris gikk til «Kona fer í stríð» (Woman at War) av den islandske regissøren, manusforfatteren og produsenten Benedikt Erlingsson, sammen med manusforfatter Ólafur Egill Egilsson og produsentene Marianne Slot og Carine Leblanc. Fra Norge var filmen «Thelma» av regissør Joachim Trier nominert.

Nordisk råds musikkpris gikk til Nils Henrik Asheim fra Norge for verket «Muohta». Norske Synne Skouen var nominert for verket «Ballerina».

Nordisk råds litteraturpris gikk til den islandske forfatteren Auður Ava Ólafsdóttir for romanen «Ör» (Arr). Norske nominerte var Roskva Koritzinsky for novellesamlingen «Jeg har ennå ikke sett verden», og Carl Frode Tiller for romanen «Begynnelser».

9.1 Presidiet

Delegasjonsmedlemmene Michael Tetzschner (H), Martin Kolberg (A) og Kjersti Toppe (Sp) (frem til 5. oktober 2018, deretter Heidi Greni) har i perioden vært norske medlemmer i presidiet.

Presidiet behandler overgripende politiske saker og saker angående den generelle retning og utvikling av rådets virksomhet. Presidiet har ansvar for saker som berører utenriks- og forsvarspolitikk, samt samfunnssikkerhet, og ivaretar kontakten med andre internasjonale organisasjoner. Presidiet behandler også budsjettet for Nordisk ministerråd.

I annet halvår 2017 og kalenderåret 2018 har presidiet holdt ni møter. I forbindelse med den 69. sesjonen i Helsingfors hadde presidiet et møte med de nordiske statsministre, de nordiske utenriksministre, de nordiske samarbeidsministrene, presidiet i Vestnordisk råd og møte med russiske parlamentarikere som gjestet sesjonen.

I forbindelse med den 70. sesjonen på Stortinget avholdt presidiet møte med de nordiske samarbeidsministrene, med Nordisk ministerråds budsjett og grensehinder som hovedtema. Det ble også avholdt møte med presidiet i Vestnordisk råd. Møtet med statsministrene og utenriksministrene ble ikke avholdt, og russiske parlamentarikere avlyste sin deltakelse i forkant av sesjonen.

Det årlige toppmøtet mellom presidiene i Nordisk råd og Baltisk forsamling fant sted i forbindelse med presidiemøtet i København i desember 2017 og Helsingfors i desember 2018. I København ble en «Action Plan for Cooperation between the Nordic Council and The Baltic Assembly» for perioden 2018–2019 vedtatt.

En arbeidsgruppe under presidiet tok frem en ny strategi for det internasjonale samarbeidet for perioden 2018–2020, som presidiet vedtok september 2017 og plenum under sesjonen i Helsingfors. Strategien vektlegger samarbeid med geografisk nærliggende regioner.

Nordisk råd har tette kontakter med Nordens nærområder gjennom observatørskap i Arktisk parlamentarisk komité, deltakelse i Østersjøområdets parlamentarikerkomité, tett samarbeid med Baltisk forsamling, koordinerende rolle i Barents parlamentariske samarbeid, kontakt med Parliamentary Association of North-West Russia (PANWR), samt kontakt med Russlands parlaments statsduma og føderasjonsråd.

Nordisk råds president i 2018, Michael Tetzschner (H), deltok på Benelux interparlamentariske forsamlings sesjon i juni 2018, og styrket Nordisk råds kontakter til Bundestagen i Tyskland gjennom et besøk til Berlin i september 2018.

Presidiets sommermøte i 2018 fant sted på Hoel gård i Hedmark. Med cyber og informasjonssikkerhet på dagsordenen la presidiet inn et besøk til NTNU og Senter for cyber- og informasjonssikkerhet i Gjøvik.

I forbindelse med sommermøtet avholdt presidiet sitt årlige rundebordsmøte med formannen i det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO, Frank Bakke-Jensen, på Stortinget i juni 2018. Temaet for møtet var det nordiske forsvarssamarbeidet i en ny sikkerhetspolitisk tid. Til møtet var også direktøren i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Kjetil Nilsen, invitert til en diskusjon om digitale trusler og angrep mot kritisk samfunnsinfrastruktur samt informasjonskampanjer for å påvirke og underminere demokratiske prosesser og valg.

Presidiet deltok også på et seminar samme dag om utviklingen av det nordiske forsvarssamarbeidet, arrangert av Institutt for forsvarsstudier og Norsk utenrikspolitisk institutt, i samråd med Stortingets delegasjon og det norske formannskapet i det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO.

9.2 Utvalget for vekst og utvikling

Utvalget for vekst og utvikling i Norden har i perioden hatt seks norske medlemmer: Ruth Grung (A), Stein Erik Lauvås (A), Nils Aage Jegstad (H), Solveig Sundbø Abrahamsen (H), Hanne Dyveke Søttar (FrP) og Solfrid Lerbrekk (SV). Utvalget ledes av den svenske sosialdemokraten Pyry Niemi.

Utvalget har ansvar for saker som angår arbeidsmarked og arbeidsmiljø, næring, handel og industri, energi, bekjempelse av grensehindringer, transport og transportsikkerhet. Videre behandler utvalget spørsmål innenfor finans og økonomisk politikk – herunder rammevilkårene for forskning, produksjon og handel, og, i forlengelsen av dette, fri bevegelse på markedene og arbeidsmarkedene i Norden. Regional- og strukturpolitikk, kommunikasjon og IT tilhører også arbeidsområdene til Utvalget for vekst og utvikling i Norden.

Utvalgets prioriteringer:

• Transportpolitikk i Norden

• Arbeidsmarked og arbeidsvilkår

• Grensehinder

• Teknologiutvikling og digitalisering

• Skattefusk

Utvalget tok frem et velforankret utvalgsforslag om nordisk transportsamarbeid der bl.a. gjenopprettelse av et ministerråd for transport var med som ett av totalt 15 forslag. Til tross for at dette forslaget har blitt avvist i tilbakemelding fra regjeringene, lever det videre i Ingvar Havnens rapport om mobilitet i Norden. Rekommandasjonen om at landene skal gå gjennom sitt nasjonale arbeid med grensehindre, forventes å kunne positivt påvirke formen og innholdet i det samlede arbeidet mot grensehindre.

I løpet av våren laget utvalget, i samarbeid med Utvalget for et bærekraftig Norden, et posisjonspapir om biobrensel og clean mobility. Posisjonspapiret ble distribuert til medlemmer av Europaparlamentet. Gjennom et skriftlig spørsmål til arbeidsmarkedsministrene har utvalget fått klarhet i at nordiske avtaler ikke kan inngås eller revideres på områder der EU har kompetanse. Denne klargjøringen er viktig og har innvirkning på hele det fremtidige nordiske samarbeidet.

9.3 Utvalget for et bærekraftig Norden

Utvalget for et bærekraftig Norden hadde i 2018 to norske medlemmer: Ingalill Olsen (A), og Heidi Greni (Sp). Utvalget ble ledet av svenske Lars Tysklind. Under sesjonen i Oslo ble Greni takket av, mens Willfred Nordlund ble valgt inn som nytt medlem, i tillegg til Ketil Kjenseth (V), som ble valgt som leder av utvalget for 2019.

Utvalget har ansvar for saker som berører miljø, naturvern og naturressurser – herunder utnyttelse av ressursene innen jordbruk, fiskeri og skogbruk. Klimaspørsmål er en viktig del av arbeidet, da med særlig fokus på FNs bærekraftsmål. Forbrukerrettigheter og atomsikkerhet er også tema som hører til utvalgets arbeidsområder.

Det siste året har utvalget, med hjelp fra sakkyndige og ved behandling av medlemsforslag, arbeidet med å skaffe seg overblikk over klimaendringenes effekt, muligheter til å redusere CO₂-utslipp fra fiskerisektoren, plastforurensning og bærekraftig utnyttelse av havressursene. I tillegg har det vært stort fokus på bærekraftig forbruk og produksjon. Utvalget har vært i dialog med de nordiske forbrukerorganisasjonene om mulige politiske tiltak som kan gjøre det lettere for forbrukerne å velge produkter. Blant annet ble det sammen med organisasjonene arrangert en nordisk rundebordskonferanse med tittelen «Det skal være lett å velge rett». Konferansen fant sted i Tromsø og var en forlengelse av årets sommermøte som Stortinget var vertskap for. I etterkant er det blitt arbeidet med utvalgsforslag om bruk og merking av kjemikalier, utvikling av Svanemerket, og miljøhensyn i byggenæringen, herunder avfallshåndtering og design.

Under sesjonen hadde utvalget møte med de nordiske lands miljøministre. Hovedsaker var de nordiske lands politiske reaksjon på IPCCs rapport om at gjennomsnittstemperaturen stiger med over 1,5 grad, og Nordens stemme i utviklingen av en global FN-avtale om biologisk mangfold.

Det norske formannskapet ønsket å sette fokus på miljø og sikkerhet til havs. I tråd med dette ble det arrangert to utstillinger under sesjonen; én i trappehallen og én ute på Eidsvolls plass. Utstillingene var begge utformet av kunstnerne Kari Prestgaard og Astor Andersen. I regi av den kulturelle skolesekken reiser de rundt til norske skoler med et pedagogisk opplegg med fokus på marin forsøpling. De lager kunst av plast og søppel sammen med elevene, og det var et utvalg av disse bildene som ble stilt ut under sesjonen. Kunstnerne møtte de nordiske parlamentspresidentene og presenterte arbeidene sine for dem. I tillegg fikk kunstnerne i oppdrag å arrangere en åpen workshop hvor politikere og forbipasserende kunne lage såkalt «søppelkunst». Flere i delegasjonen deltok, deriblant Michael Tetzschner (H) og Martin Kolberg (A), i tillegg til stortingspresidenten og den norske og svenske statsministeren.

Under årets klimatoppmøte i Katowice ble det arrangert en nordisk paviljong hvor Ketil Kjenseth (V) deltok på vegne av utvalget.

9.4 Utvalget for kunnskap og kultur

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden hadde i 2018 fire norske medlemmer: Jorodd Asphjell (A), Norunn Tveiten Benestad (H), Marianne Synnes (H) og Torhild Bransdal (KrF). Under sesjonen i Oslo ble Bransdal takket av, mens Erlend Wiborg (FrP) gikk inn som nytt medlem. Utvalget ledes av finske Johanna Karimäki (gröna).

Utvalget for kunnskap og kultur i Norden behandler spørsmål og utvikler politiske tiltak innenfor områdene kultur, forskning og utdanning, herunder saker om språksamarbeid, nye medier, kompetanseutvikling og innovasjon i utdanningene. Sivilsamfunn, idrett, og barne- og ungdomskultur hører også inn under utvalgets ansvarsområder.

I 2018 har utvalget fokusert på følgende fire områder: folkehelsearbeid og frafall i skolen, sanksjoner mot kampfiksing, Nordisk PhD-program og kulturpolitisk redegjørelse. Andre sentrale saker har vært økt samarbeid mellom folkehøgskolene i Norden, støtte til studenter i fare, og gjensidig godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner.

Utvalgets sommermøte og studiereise fant sted på Höga Kusten i Sverige. Tema var kulturarv, kulturturisme, digitalisering og frafall i skolen.

Under Nordisk råds sesjon i Oslo hadde Utvalget for kunnskap og kultur møte med alle de nordiske kulturministrene. En viktig sak på agendaen var samarbeidet mellom utvalget og Nordisk ministerråd for kultur, og hvordan man kan styrke samarbeidet for å løse felles kulturpolitiske utfordringer. Ministerrådet ba om at rekommandasjoner inntar en mer strategisk, overordnet form. Under møtet ble det også gjennomført politisk dialog angående Rek. 24/2017, hvor Nordisk råd bl.a. anbefalte at det øremerkes midler til å oversette vinnerne av Nordisk råds litteraturpriser til de nordiske språk. Ministerrådet argumenterte med at det allerede prioriterer støtte til de mindre språkområdene, og at det er forlagene som tar disse beslutningene med bakgrunn i markedets etterspørsel.

Under det norske formannskapet ønsket delegasjonen å sette fokus på utdanning, inkludering og mobilitet. I tråd med dette ble det, sammen med Foreningen Norden, arrangert en skrivekonkurranse for ungdom. Tema for konkurransen var miljø og bærekraftig forvaltning av havet, og den ble sendt til alle ungdomsskoler i Norden. Det kom inn et stort antall bidrag fra alle de nordiske språkområdene, foruten Grønland. I Norge deltok 13 skoler fra alle deler av landet. I juryen satt Ruth Grung, UNR-medlem Jon Olav Økland, leder for Natur og Ungdom og representanter fra Gyldendal forlag og Foreningen Norden. Det ble kåret tre vinnere; fra Åland, Færøyene og Norge. De kom alle til sesjonen, hvor de bl.a. fikk møte stortingspresidenten, delta på Nordisk råds prisutdeling og plastkunstworkshop på Eidsvolls plass.

Velferdsutvalget og Utvalget for kunnskap og kultur arrangerte i fellesskap en nordisk rundebordskonferanse om forebyggende folkehelsearbeid for å redusere frafall i skolen. I tillegg til utvalgene deltok representanter fra de relevante nasjonale fagkomiteene i den svenske og finske Riksdagen, samt Stortinget, sammen med en rekke eksperter. Norunn Tveiten Benestad (H) og Bente Stein Mathisen (H) deltok med innlegg og i rundebordsdiskusjonene.

9.5 Utvalget for velferd

Utvalget for velferd i Norden hadde i 2018 fem norske medlemmer, Bente Stein Mathisen (H) utvalgsleder, Ketil Kjenseth (V) nestleder, Nina Sandberg (A), Ulf Leirstein (FrP), Helge André Njåstad (FrP). I forbindelse med sesjonen høsten 2018 ble det foretatt et suppleringsvalg, som medførte at Ketil Kjenseth og Helge André Njåstad gikk over til andre utvalg.

Utvalget for velferd i Norden har fokus på den nordiske velferdsmodellen, der målet er å finne gode økonomiske løsninger som er holdbare på lang sikt. Utvalget arbeider med spørsmål knyttet til barn og unge, funksjonshemmede, eldrepolitikk, rusmiddelproblematikk, likestilling, demokrati og menneskerettigheter, integrasjon, migrasjon og flyktninger og bekjempelse av kriminalitet.

I 2018 hadde utvalget særlig fokus på velferdsteknologi og e-helse, likelønn og oppfølgingen av #metoo. Som en del av det pågående arbeidet har utvalget holdt fokus på det nordiske helsesamarbeidet, på grensehindringer innen sosialforsikring og arbeidsmarkedet.

Ulf Leirstein (FrP) har sammen med Karen Klint vært utvalgets og Nordisk råds representant i arbeidsgruppen om migrasjon og integrasjon i Østersjøsamarbeidet.

Utvalgets sommermøte og studiereise fant sted i Kiruna og Narvik 25.–28. juni 2018. Et gjennomgående tema var nordisk helsesamarbeid, velferdsteknologi og digitalisering.

Under Nordisk råds sesjon i Oslo hadde Utvalget for velferd i Norden eget møte med den svenske barne-, eldre- og likestillingsministeren Lena Hallengren. Utvalget fikk en redegjørelse for Ministerrådets arbeid under det svenske formannskapet, en orientering om det kommende islandske formannskapsprogrammet og prioriteringer på likestillingsfeltet. Utvalgsleder Bente Stein Mathisen (H) og likestillingspolitisk talsperson for utvalget, Nina Sandberg (A), redegjorde for utvalgets arbeid på likestillingsfeltet, herunder et medlemsforslag om likelønn.

I Stortingets formannskapsprogram for Nordisk råd for 2018 var velferdsteknologi og pasientsikkerhet ett av fem prioriterte områder. Bente Stein Mathisen deltok blant annet med innlegg på et seminar i Europaparlamentet, der temaet var felles innsats mot antibiotikaresistens. I forbindelse med sesjonen i Oslo arrangerte delegasjonen et lunsjseminar om helsedatasamarbeid i samarbeid med Nordforsk. Målsettingen for seminaret var å vise det store potensialet for nordisk nytte innen helsedatasamarbeid, i tillegg til å sette søkelys på eksisterende hindringer og flaskehalser som hemmer nordisk forskning basert på registerdata.

9.6 Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres over Nordisk ministerråds budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte kontrolloppgaver, kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger. Kontrollkomiteens leder har i 2018 vært Ruth Grung (A).

En viktig oppgave for komiteen er å granske den danske riksrevisjonens beretninger over Nordisk ministerråds, Nordisk Råds og Nordisk kulturfonds regnskaper. Kontrollkomiteen har i 2018 kunnet konstatere at riksrevisjonen ikke har hatt vesentlige merknader til regnskapene.

Ut over den årlige gjennomgangen av revisjonsrapporten og de respektive årsregnskaper har kontrollkomiteen i 2017–2018 fortsatt den systematiske gjennomgang av de nordiske institusjoner og samarbeidsorganer med sikte på å få innblikk i hvordan de skaper nordisk nytte. Overordnet har komiteens besøk til henholdsvis Nordisk kultursenter i Nuuk i 2017 og Nordisk velferdssenter i Stockholm i 2018 gitt et positivt bilde av virksomhetene. Men besøkene og gjennomgang av årsmeldingene til alle de øvrige institusjonene har også gitt grunnlag for kritiske merknader eller observasjoner som komiteen har meddelt Nordisk ministerråd. Kontrollkomiteen har spesielt fokusert på tydeliggjøring av nordisk nytte av institusjonenes virksomhet, og hvorvidt det er hensiktsmessig med detaljerte aktivitetsmål fremfor resultatmål i institusjonenes tildelingsbrev fra Ministerrådet.