Presidiet

Den svenske samarbeidsministeren, Margot Wallström, redegjorde for Ministerrådets arbeid i 2018. Hun fremhevet reformarbeidet og takket generalsekretær Dagfinn Høybråten, som deltok på sin siste sesjon som generalsekretær, for hans reformarbeid. Hun sa reformarbeidet har ledet til en mer fleksibel organisasjon og større dynamikk i budsjett, som gjorde at man kunne reagere raskere på politiske prioriteringer. Hun nevnte økt beredskapssamarbeid blant annet under og i etterkant av skogbrannene i Sverige, erfaringsutveksling om integrasjon og forlengelse av integrasjonsprogrammet for 2019–2021, økt nysgjerrighet om nordiske løsninger internasjonalt og nordiske bidrag til Agenda 2030 samt arbeidet med økt integrering og mobilitet i Norden – herunder nevnte samarbeidsministeren spesielt oppfølgingen av forslagene til Ingvar Havnen og Inge Lorange Backer, som begge har avlevert rapporter til Ministerrådet om henholdsvis mobilitet og lovsamarbeid.

Michael Tetzschner (H) understreket viktigheten av kraftsamling ved naturkatastrofer og andre ulykker, og fremhevet at presidiet har besluttet å nedsette en egen arbeidsgruppe om beredskapssamarbeidet. Tetzschner uttrykte også presidiets tilfredshet med budsjettprosessen og innarbeidelsen i budsjettet for 2019 av de prioriteringer presidiet og samarbeidsministrene var kommet overens om, angående en utredning om biobrensel og dets bidrag til å løse miljøproblemene, en nordisk e-ID som kan anerkjennes gjensidig i alle land, bekjempelse av mikroplast samt digitalisering av helse- og omsorgssektoren.

Plenum behandlet også forslag behandlet i presidiet, deriblant forslaget om å anerkjenne finsk og islandsk som offisielle arbeidsspråk, noe som ble utsatt i forrige sesjon. Martin Kolberg (A) målbar det kompromissforslaget presidiet hadde kommet frem til, hvor finsk, islandsk og skandinaviske språk blir offisielle språk i Nordisk råd, slik at medlemmene kan bruke sitt eget språk, men at man på sekretariatsnivå bruker dansk, svensk og norsk, men at det til enhver tid i sekretariatet skal være til stede personell som behersker islandsk og finsk språk på en fullverdig måte.

Plenum besluttet også å oppfordre Ministerrådet til å øke det nordiske og det nordisk-baltiske samarbeidet om cyberforsvar (A 1744/presidiet), å øke nordisk samarbeid i Nord-Amerika (A 1718/presidiet) og vurdere muligheten for felles nordisk konsekvensbedømming på prioriterte områder av EU-rettsakter som skal implementeres i nasjonal rett (A 1743/presidiet), men ikke å gå videre med et forslag om å etablere et EU- og forsvarspolitisk utvalg (A 1764/presidiet), ikke å gå videre med et forslag om å involvere seg i en fredsforhandling om Katalonia (A 1765/presidiet), og ikke å gå videre med et forslag om å gjøre Nordens dag 23. mars til offisiell flaggdag (A 1776/presidiet), men oppfordre de nasjonale parlamentene til å flagge med de nordiske flaggene og svaneflagget.

Utvalget for kunnskap og kultur

Utvalgets rekommandasjon om å utrede muligheten for å etablere et nordisk PhD-program ble vedtatt. Norunn Tveiten Benestad (H) deltok i debatten og fremhevet erfaringene med Nordic Master-program, som hun mener har gitt studenter et verdifullt tilbud ingen av de nordiske landene kunne stilt opp med alene. Hun vektla at et PhD-program må være et tilbud som komplementerer, og gir merverdi, til det utdanningssamarbeidet som allerede finnes i dag.

Utvalget for et bærekraftig Norden

Sveriges miljøminister, Karolina Skog, presenterte Ministerrådets forslag til nytt samarbeidsprogram for miljø og klima. Sesjonen vedtok en rekommandasjon om at Ministerrådet gjennomfører forslaget til samarbeidsprogram med hensyn til Nordisk råds synspunkter.

Ingalill Olsen (A) deltok i debatten, hvor hun fremmet supplerende forslag om bl.a. mer fokus på arbeidet med kjemikalier og en giftfri hverdag, videre utvikling av den sirkulære økonomien og reduksjon av matsvinn. Olsen fremsatte ønsker om at det i Ministerrådets program ble formulert konkrete målsetninger på matsvinn, at det opprettes egne forum for en giftfri hverdag og en sirkulær økonomi for plast. Olsen mente også at utvikling av en grønn nordisk bank ville kunne bidra til ytterligere grønn omstilling.

Ketil Kjenseth (V) holdt innlegg hvor han støttet opp om Ministerrådets forslag til strategi, samtidig som han opplyste om at Midtengruppen savner et forbud mot tungolje i arktiske områder. Kjenseth påpekte også at det var viktig å redusere utslipp fra byggenæringen, og at ny teknologi kan være et viktig verktøy i denne sammenhengen. Kjenseth mente også at en nordisk grønn bank burde ta en lederrolle på grønne finanser, og at det var viktig å styrke innsatsen mot plastavfall.

Willfred Nordlund (Sp) var talsperson for utvalgets forslag om en felles nordisk skogspolitisk posisjon overfor EU, som ble vedtatt av plenum. Nordlund viste til at verden står overfor klimaendringer som krever en drastisk omlegging fra fossile energikilder til fornybart. Han pekte på at samtidig som klimatilpasning taler for mer bruk av tre, er skogen viktig som karbonfangstanlegg, og at det derfor kreves langsiktig og klok forvaltning. Han fremhevet de nordiske landenes gode skogforvaltning og viktigheten av at Norden har en felles front med ambisiøse mål. Dette begrunnet han bl.a. med at andre europeere ikke har det samme forholdet til skog, skogeierskap og skoginnovasjon som de nordiske land. Leder av utvalget Ketil Kjenseth deltok også i debatten. Kjenseth påpekte i sitt innlegg at artsmangfold er viktig, men at vern bør skje frivillig. Han mente at Norden bør diskutere hvordan man kan få til så mye vern som mulig, samtidig som det skjer frivillig. I tillegg løftet han behovet for kortreist biodrivstoff.

Sesjonen vedtok utvalgets rekommandasjon om en nordisk stemme i forhandlingene om en global FN-avtale om biodiversitet. I dette lå anbefalingen om at Ministerrådet samarbeider med NR, UNR og NORDBUK for å utvikle aktiviteter som engasjerer og inkluderer de unge i arbeidet med avtalen. Både Tore Storehaug (KrF) og Ingalill Olsen (A) holdt innlegg under debatten. Storehaug mente det var viktig å inkludere de unge i arbeidet med biodiversitetens framtid, samtidig som han krevde at denne deltakelsen fikk konkrete politiske resultater.

Vekst og utvikling

Ruth Grung (A) var utvalgets talsperson for medlemsforslaget fra sosialdemokratene om gode arbeidsvilkår i sjøfarten (A 1769/vekst). Hun la vekt på ønsket om å hindre sosial dumping som bakgrunn for forslaget og viste til den konkrete saken om fergerederiet Color Lines ønske om å flagge om til Norsk internasjonalt skipsregister. Dette vil kunne åpne for å ansette sjøfolk fra land med langt lavere lønnsvilkår enn i Norden.

Som utvalgets talsmann innledet Nils Aage Jegstad (H) debatten om medlemsforslaget om felles nordisk luftfartspolitikk (A1716/vekst). Forslagsstillerne fra Den sosialdemokratiske gruppen har hevdet at den store veksten i luftfarten de senere år har påvirket arbeidstakerrettighetene, konkurranseevnen og sikkerheten i negativ retning. Etter høringer med den norske flyverforeningen, transportmyndigheter og flyselskaper som SAS og Norwegian konkluderte den Den konservative gruppen, Midtengruppen og Nordisk frihet med at sikkerheten var ivaretatt, og at man ikke ønsket å arbeide videre med dette spørsmålet. Den sosialdemokratiske gruppen og Nordisk grønt venstre tok reservasjon da de ønsket å arbeide videre med saken. Etter en lengre debatt der også Martin Kolberg (A) og Bente Stein Mathisen (H) deltok, ble saken votert ned.

Velferd

Ministerrådsforslag om samarbeidsprogram for nordisk likestillingssamarbeid 2019–2022 (B 326/velferd) ble lagt frem av den svenske barne-, eldre- og likestillingsministeren Lena Hallengren. Hallengren opplyste at Ministerrådet de kommende fire årene vil satse på fremtidens arbeidsliv, velferd, helse- og livskvalitet, makt og innflytelse, og likestillingsarbeid med fokus på menn og maskulinitet. Ministeren opplyste at likestilt helse er et nytt mål i den svenske likestillingspolitikken, og også i det felles nordiske samarbeidsprogrammet. Hallengren opplyste at metoo-bevegelsen var et viktig spørsmål i det nordiske samarbeidet, og at dette var inkludert i hele det svenske formannskapsprogrammet i 2018, etter initiativ fra statsminister Stefan Löfven. Metoo ble blant annet diskutert av de nordiske likestillingsministrene og løftet frem på FNs kvinnekommisjons møte i New York.

Nina Sandberg (A) var Utvalget for velferd i Norden sin talsperson og mente at likestillingsprogrammet er et viktig instrument blant annet for å motarbeide et kjønnssegregert arbeidsmarked. Sandberg la til at Nordisk råd er positive til at menn og maskulinitet har blitt løftet inn som et nytt innsatsområde, og at Norden har en viktig rolle å spille internasjonalt. Nina Sandberg la også frem et medlemsforslag som anbefaler de nordiske regjeringene å utvikle et fellesnordisk utvidet likelønnssertifikat (A 1735/velferd), etter inspirasjon fra Island.

Helge André Njåstad (FrP) opplyste under debatten at Fremskrittspartiet i likhet med partigruppen Nordisk frihet kom til å reservere seg mot deler av forslagets ordlyd, da innføring av et likelønnsertifikat etter deres oppfatning vil medføre for mye byråkrati.

Sveriges barne-, eldre- og likestillingsminister Lena Hallengren redegjorde for nye planer og en rekke milepæler i det nordiske helse- og sosialsamarbeidet (Dokument 12/2018). Hallengren opplyste bl.a. at Ministerrådet hadde fulgt opp 13 av 14 konkrete initiativer i den såkalte Kønbergrapporten fra 2014, om det fremtidige nordiske helsesamarbeidet. Hallengren la til at den reviderte Arjeplogavtalen skulle signeres i Stockholm 11. desember, og en ny felles nordisk utdanning i smittevern vil få sin oppstart ved Gøteborgsuniversitet sommeren 2019. Ministrene vil følge opp rapporten og forslagene som utreder Árni Páll Árnason har levert, der han har foretatt en strategisk gjennomgang av sosialområdet.

Bente Stein Mathisen (H) var Utvalget for velferd i Norden sin talsperson. Stein Mathisen uttrykte tilfredshet med Árni Páll Árnasons rapport, der flere forslag er i tråd med Nordisk råds tidligere forslag rettet mot utsatte barn og unge. Stein Mathisen viste i denne sammenhengen til Nordisk råds planlagte rundebordskonferansen om forebyggende folkehelsesamarbeid, med fokus på å hindre frafall i den videregående skolen. I sitt innlegg tok Stein Mathisen opp forventninger til Nordisk ministerråds redegjørelse om arbeidet mot antibiotikaresistens, og ønsket at denne ville komme våren 2019.

Ketil Kjenseth (V) tok i sitt innlegg opp ønsket om et tettere medisinsk samarbeid i distriktene i Norden, både om utdanning og også om organiseringen av det og det akutte tilbudet. Kjenseth viste til studiebesøk til Kiruna og Narvik, der Utvalget for velferd i Norden fikk god informasjon også om det samiske folk og urfolks helse.

Tore Storhaug (KrF) presenterte medlemsforslaget om økt samarbeid mellom de nordiske helsevesen (A 1752/velferd) på vegne av Utvalget for velferd i Norden. Nina Sandberg (A) opplyste at forslaget som opprinnelig kom fra Den sosialdemokratiske gruppen, har som formål å utnytte kapasiteten og tilgjengeligheten av helsetjenestene i Norden, slik at alle kan få tilgang og lik kvalitet på tjenestene uansett hvor man bor. Sandberg la til at forslaget hadde fått god respons fra berørte parter under høringsrundene.

Kontrollsaker

Kontrollkomiteens leder, Ruth Grung (A), redegjorde for kontrollkomiteens besøk til Nordens velferdssenter i Stockholm i september. Hovedfokus var oppfølging av tilbudet til døvblinde, som var blitt overført sin virksomhet fra Danmark, og Grung sa komiteen fikk en god orientering om hvordan tilbudet var blitt ivaretatt etter omleggingen.

Hun redegjorde videre for komiteens prioriteringer gjennom året, og viste til at komiteen har sett særlig på Nordisk ministerråds prosjektdatabase og oppdateringen av denne. Selv om komiteen hadde funnet enkelte utdaterte prosjekter, har det blitt foretatt et godt oppdaterings- og opprydningsarbeid i databasen. Med innføring av et nytt dataverktøy i 2019 vil oversikten over innholdet og framdriften i prosjektene bli enda bedre.

Grung fulgte opp på kontrollkomiteens tidligere anbefalinger om antall aktivitetsmål de nordiske institusjonene må rapportere på til Ministerrådet. Kontrollkomiteen mener at målene ofte er så detaljerte at det fratar institusjonene handlingsrom til å løse oppgavene på en mer kreativ måte, og at komiteen vil følge opp dette overfor Ministerrådets generalsekretær. Grung sa også at komiteen vil prioritere hvordan det kan bli enklere å vurdere hvordan institusjonene konkret bidrar til nordisk nytte og skaper nordisk merverdi. Komiteen vil i dialog med Ministerrådet få inn formuleringer omkring dette i institusjonens tildelingsbrev og sine årsmeldinger.

Grung sa at kontrollkomiteen har gått gjennom regnskapet og årsrapportene til de tolv nordiske institusjonene, samt revisjonsrapportene til Nordisk ministerråd, Nordisk råd og Nordisk kulturfond, uten større merknader. Komiteen planlegger imidlertid å gå i dialog med den danske riksrevisjonen om økt fokus på forvaltningsrevisjon.