En undersøkelse Opinion har gjennomført på vegne av Stortinget blant unge i alderen 15-20 år fra hele landet, viser også at mange unge har sluttet å dele meningene sine, eller sier noe annet enn de egentlig mener, fordi de er redd for hvilke kommentarer og reaksjoner de kan bli møtt med.

Demokratisk beredskap

− Et sunt og inkluderende folkestyre trenger et ytringsklima som oppleves som trygt og fritt. Undersøkelsen Stortinget har fått utført viser at det fortsatt er nødvendig å rette oppmerksomheten mot måten vi snakker med hverandre på, og hvordan voksne snakker med unge som melder seg på i debattene, sier stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.

Stortinget arbeider ved siden av det parlamentariske arbeidet blant annet med å styrke demokratiet gjennom formidling og undervisning. Trøen har valgt å bruke mye tid som stortingspresident på arbeidet med å lære barn og unge om demokratiet, hva det bygger på, hvilke oppgaver Stortinget og de andre statsmaktene har og hvilke rettigheter og muligheter folkestyret gir, også for de som ennå ikke har stemmerett.

− Slik kunnskap er nødvendig for å sikre fortsatt høy demokratisk deltakelse og tillit til våre demokratiske organer. Opplæring som dette er noe av det viktigste forebyggende demokratiske beredskapsarbeidet vi kan gjøre, i en tid hvor vi ser at demokratiet kommer under press i flere land, sier stortingspresidenten.

Mer latterliggjøring, mindre hets og hatefulle ytringer

Latterliggjøring og personkritikk utgjør hovedmengden av de reaksjonene som går ut over mer saklige motargumenter. Likevel opplever altså over halvparten som får negative reaksjoner latterliggjøring, og en av fem også hets eller hatefulle ytringer knyttet til utseende, kjønn, religion eller hudfarge. Noe færre har opplevd utestenging, og noen helt få også trusler eller vold.

− Heldigvis forekommer ikke de alvorligste hendelsen ofte, og de rammer få. Det betyr ikke at vi kan bagatellisere dem. De er dramatiske for de som rammes, og de kan bidra til å holde også andre fra å engasjere seg, understreker stortingspresidenten.

Både gutter og jenter rammes, men jentene hardest

25 prosent av de som hadde fått negative reaksjoner hadde fått det fra jevnaldrende de ikke kjente, og 20 prosent fra ukjente voksne. Det er ikke så store forskjeller mellom jenter og gutter når det gjelder hvor mange som har fått negative kommentarer og reaksjoner, men jentene blir oftere snakket ned på grunn av alderen sin. Undersøkelsen viser også at jenter påvirkes mer av negative kommentarer og reaksjoner enn det gutter gjør.

− Et usunt ytringsklima kan dermed skade og forsinke arbeidet med å oppnå like stor andel kvinner som menn i politikk og politiske posisjoner, og det er alvorlig, sier Trøen.

Kunnskap for å spre mer kunnskap

Funnene i spørreundersøkelsen gir kunnskap som vil bli brukt i det arbeidet som skjer på Stortinget og i Stortingets regi for å spre kunnskap om folkestyret, politiske prosesser og demokratisk deltakelse.

Undersøkelsen kan leses her.