Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Tale ved åpningen av Nordisk råds 65. sesjon

Stortingspresident Olemic Thommessens tale 29. oktober 2013.

Nordisk råds president, nordiske parlamentspresidenter, statsministre, ministre, nordiske parlamentarikere og inviterte gjester,


kjære nordiske venner!

Det er med stor glede jeg ønsker dere alle hjertelig velkommen til Stortinget og Nordisk råds sesjon.


Med de nordiske flaggene på stengene utenfor Stortinget i dag, kjenner jeg at familien er samlet. Nå vet man jo aldri riktig hvordan familiesamlinger går (?) – men utgangspunktet er nå likevel at blod er tykkere enn vann, og at de sterke relasjonene som er mellom våre folk også binder oss politisk sammen på en særlig måte.


Jeg tror det er en alminnelig erkjennelse at det nordiske samarbeidet blir stadig viktigere.

I den globaliseringsprosessen verden er inne i, utfordres vi av en stadig sterkere

internasjonal konkurranse som gjør seg gjeldende på nær sagt alle samfunnsområder. Samlet står vi sterkere i møte med denne utviklingen. Ikke for å beskytte oss, men for å nyttiggjøre oss de mulighetene globaliseringen innebærer.


Sentrale fellesstrekk i kultur, språk, og grunnleggende verdier knyttet til demokrati og menneskerettigheter, gir oss viktige konkurransefortrinn i utviklingen av Norden som en godt integrert region. Vi forstår hverandre – ikke bare språklig, men også mellom linjene.


Kultur skapes der konstruktive møter mellom kulturer skjer. Aldri har møtene mellom verdens kulturer vært så omfattende som i vår tid. Dette gir åpenbare utfordringer, men det gir også store muligheter. Ingen beskytter seg til fremgang! Vår ambisjon for det nordiske samarbeidet må være at vi skal mestre møtet med verdens kulturer og at vi i dette møtet skal fornye oss selv – skape en indre dynamikk og gå styrket inn i en ny tid.


Jeg tror det er alminnelig enighet om at det nordiske samarbeidet i dag fremstår som mer vitalt enn på lenge.


Men vi lever i en tid i sterk endring – da er det også viktig å være våken og selvkritisk. Befolkningen er mer mobil, deres forbruksvaner endrer seg, og informasjonsteknologien endrer betingelsene for meningsdannelse og offentlig debatt radikalt.


Hva enten vi snakker om våre lokaldemokratier, våre nasjonale parlamenter eller vi snakker om internasjonale organer, som eksempelvis Nordisk råd, bør vi løpende stille oss spørsmålet om de modellene for politisk samarbeid vi utviklet for mange tiår siden fortsatt er oprative og tidsmessige? Er eksempelvis utviklingstakten i den nordiske integrasjonen hurtig nok sett i sammenheng med den internasjonale utviklingen? Jeg mener dette er store og viktige diskusjoner som bør løpe både nasjonalt og i de nordiske institusjonene. 

 
Slik jeg ser det, er spørsmålet for det nordiske samarbeidet nå på hvilken måte vi kan gjøre det mer forpliktende – bedre koordinert og tydeliggjort, og ikke minst hvordan vi gir den nordiske dimensjonen et bedre gjennomslag i våre respektive land. Her mener jeg parlamentene må ta en mer aktiv rolle med tanke på hvordan nordenpolitikken forankres og gis eierskap nasjonalt.


For i diskusjonen om fremtidens Norden må vi være opptatt av at demokratidimensjonen er med.


Vi har en lang folkelig tradisjon i Norden som handler om fellesfølelse og søskenkjærlighet folkene i mellom. Dette har vært en viktig suksessfaktor for det nordiske samarbeidet så langt – og den folkelige forankring er et suksesskriterium for at vi skal lykkes i fremtiden. Vi må ha som ambisjon at Nordens borgere er deltagere i det nordiske prosjektet – ikke likegyldige tilskuere til noe de ikke kan se angår dem.


Tema for dagens toppmøte er hvordan fremtidens Norden ser ut for den oppvoksende slekt – hvordan vi bygger sosial velferd og viderefører et Norden solid tuftet på grunnverdiene i demokrati og menneskerettigheter.


Engasjementet for demokrati er ikke bare et tema når vi snakker om totalitære stater der ute i verden. Våre egne nordiske demokratier må også ivaretas og utvikles.


Vi har også utfordringer knyttet til forskjellige grupper som gjør seg selv til tilskuere og stiller seg på siden av våre etablerte demokratiske ordninger, eksempelvis gjennom ikke å delta i valg – tegn i tiden vi må ta på alvor.


Kjære nordiske venner!


Det er menneskene i Norden som utgjør selve kjernen i det nordiske samarbeidet. Det er for befolkningene i Norden det nordiske samarbeidet skal gjøre en forskjell. Dagens Norden er et lykkelig hjørne av verden – det skal også morgendagens Norden være – og vi er samlet for å yte vår skjerv til dette.


Vi skal arbeide for menneskenes velferd – og vi skal bygge videre på vår kultur – vår kunst og våre levesett i forståelse og respekt for natur og kulturhistoirie. Vi skal dele de lyse sommernetter og vinterens mørke, og vi skal fortsette å undre oss over hva vi egentlig har felles – hva som er de nordiske karrakteristika – hva som er det nordiske i kunsten og hva som er et Nordic sound.


Norden er mitt hjerteslag, sa Naja Marie Aidt da hun vant Nordisk råds litteraturpris i 2008. Kanskje er det slik at det nordiske samarbeidet handler like mye om følelser og fellesskap som politikk. Jeg vet at det er mange hjerter i salen her i dag som banker for Norden.


Jeg ønsker dere alle en flott sesjon her i Oslo med mange hyggelige gjensyn og solide politiske resultater.

Sist oppdatert: 29.10.2013 14:41
: