Spørjetime

Onsdag 06. mars 2024kl. 10.00

Munnleg spørjetime

Desse regjeringsmedlemmene vil vere til stades:
Bilete av Trygve Slagsvold Vedum
Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
Finansminister
Bilete av Espen Barth Eide
Espen Barth Eide (A)
Utenriksminister
Bilete av Cecilie Myrseth
Cecilie Myrseth (A)
Næringsminister

Ordinær spørjetime

Ordinær spørjetime startar rett etter den munnlege
Innleverte spørsmål:
  • 1. Fra Alfred Jens Bjørlo (V) til næringsministeren

    Statsråden har varsla ei ny stortingsmelding om gründerar og oppstartsbedrifter. Samtidig har regjeringa frå 1. januar skjerpa innleigeregelverket slik at over 3 000 enkeltståande sjølvstendig næringsdrivande ikkje lenger kan levere tenester og inngå oppdragsavtaler med ein arbeidsgivar. Kva vil statsråden gjere for å hindre at 3 000 enkeltståande sjølvstendig næringsdrivande må avslutte si verksemd samtidig som statsråden arbeider med ein plan for at Noreg skal bli verdas beste land å starte og drive bedrift i?
  • 2. Fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

    Gravide og fødende kvinner i Gaza: I løpet av de første tre månedene med israelsk bomberegn over Gaza økte antallet spontanaborter med 300 prosent. 25 av Gazas 36 sykehus er satt helt ut av spill, og situasjonen er alvorlig for gravide og fødende kvinner, melder palestinske PFPPA. Dersom Israel ikke snart stopper krigføringen og bombingen vil antallet kvinner som dør av svangerskapskomplikasjoner, og ikke minst spedbarnsdødeligheten, fortsette å øke. Hva gjør utenriksministeren for å sikre Gazas gravide og fødende kvinners trygghet?
  • 3. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

    Samferdselsministeren har hevda at elbussar ikkje fungerer dårlegare enn dieselbussar på vinterstid. Likevel har vi denne vinteren opplevd at over 1 000 bussavgangar har blitt kansellert i Oslo-området på ein dag fordi elbussane har stått i sju steinar. Det same har ein opplevd med elbilar til heimesjukepleie og heimehjelp i kommunane, som har stått i ladekø i staden for å hjelpe dei eldre. Meiner statsråden at når det har vore 21 minus utanfor og 20 minus og skøytebane inne i bussen, at dieselbussar er like hjelpelause som elbussar?
  • 4. Fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

    Helse Sør-Øst har nylig utlyst anbud innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Anbudet reserveres ikke for ideelle, slik først forespeilet, men det åpnes også for kommersielle aktører. Samtidig reduseres antallet døgnplasser med 123. Dette er plasser som pasientene i regionen trenger. Nå er den ideelle klinikken Arken, landets eneste behandlingssted kun for kvinner, bekymret for å måtte legge ned tilbudet. Det vil være i strid med anbefalingene fra Kvinnehelseutvalget. Er dette en ønsket utvikling for regjeringen?
  • 5. Fra Roy Steffensen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    I september 2019 sto 200 000 pasienter i helsekø, en nedgang fra 275 000 pasienter da Fremskrittsparti- og Høyre-regjeringen tiltrådte i 2013. Stortingsrepresentant Kjerkol reagerte da kraftig på tallene, og mente at mye av skylden lå på fritt behandlingsvalg. Hun mente også at det hadde vært en kronisk underfinansiering av helsetjenestene, som hadde gjort det vanskelig å øke kapasiteten i takt med behovet. Skyldes den kraftige økningen i helsekøene til 276 000 pasienter fremdeles fritt behandlingsvalg og underfinansiering av helsetjenestene?
  • 6. Fra Silje Hjemdal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Stavanger Aftenblad kunne nylig melde at ventetiden for å opereres for endometriose på Stavanger universitetssykehus er minst et halvt år. På Haukeland universitetssjukehus er ventetiden for å fjerne en livmor 66 uker, og Oslo universitetssykehus 62 uker. «Provoserende at det ikke satses mer på kvinnehelse», sa Ellinor og Signe som har diagnosen endometriose, til avisen. Hvorfor er ikke statsråden villig til å bruke ledig kapasitet i private sykehus, når mange av de som må vente altfor lenge på å på å bli operert for endometriose har store smerter?
  • 7. Fra Erlend Wiborg (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Merknad: Fell vekk fordi spørjaren har forfall/ikkje er til stades
    Under stortingsvalgkampen i 2021 lovet Arbeiderpartiets partileder Jonas Gahr Støre en satsing på psykisk helsehjelp og å korte ned køene for å få psykisk helsehjelp hvis han kom i regjering. «Dagens regjering har ikke klart å gi god nok hjelp», uttalte Støre da. I januar var gjennomsnittlig ventetid for psykisk helsevern for voksne 60 dager, en økning på syv dager på to år og et rekordhøyt tall registrert for januar i Norsk pasientregister siden 2012. Mener statsråden at dagens regjering klarer å gi god nok hjelp til psykisk syke?
  • 8. Fra Helge André Njåstad (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Før stortingsvalget i 2021 lovet Arbeiderpartiet å bevilge penger til sykehusene for å ta igjen behandlingsetterslepet for alvorlige sykdommer etter koronapandemien. Ventetiden for å få sykehusbehandling har bare gått i en retning under denne regjeringen, og det er oppover. Gjennomsnittlig ventetid for alle helsetjenesteområder for spesialisthelsetjenesten var i januar 73 dager, en økning på åtte dager siden januar 2022. Er statsråden fornøyd med regjeringens innsats for å ta igjen behandlingsetterslepet etter pandemien?
  • 9. Fra Carl I. Hagen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Grå stær er vanlig, særlig for de eldste. Mer enn ni av ti som har hatt operasjon mot grå stær ser godt nok til å kunne kjøre bil. Grå stær-operasjon har høy gjennomsnittlig ventetid på hele 109 dager, en klar økning på 22 dager på to år. Ventetidene hos flere store sykehus er ekstremt lange, som 61 til 122 uker på Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø og 49 til 92 uker på Ullevål sykehus. Hva tenker statsråden når hun hører slike ekstreme ventetider for en sykdom som får store konsekvenser for mange?
  • 10. Fra Morten Stordalen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Denne regjeringen setter stadig nye rekorder på helsefeltet. Hadde vi bodd i bakvendtland hadde norske pasienter hatt glede av det, men dessverre er det rekorder i ventetid for å få behandling. Januartallene fra Norsk pasientregister helt tilbake til 2012 viser at det ikke har vært lengre ventetid på en rekke områder. Jeg kan ikke ramse opp alle, men nevner barnesykdommer, geriatri, habilitering for barn og unge, kvinnesykdommer og øyesykdommer. Er statsråden stolt over at det stadig settes negative rekorder?
  • 11. Fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    De velgerne i mitt hjemfylke Telemark som stemte på Arbeiderpartiet og Senterpartiet i 2021, trodde nok mange på de klare valgløftene om at helsekøene skulle reduseres. Hva er så status etter 2,5 år med rød-grønn regjering: På Sykehuset Telemark har gjennomsnittlig ventetid for å få sykehusbehandling skutt i været, og har økt fra 35 dager i januar 2022 til 97 dager i januar i år. Det er nesten en tredobling! Hva vil statsråden si til velgerne i Telemark som lot seg lure av de fagre løftene?
  • 12. Fra Marie Sneve Martinussen (R) til helse- og omsorgsministeren

    Til tross for stor motstand fra jordmødre og fødekvinner ble ABC-klinikken ved Oslo universitetssykehus lagt ned for ett år siden. Siden har flere av de ansatte startet opp et privat tilbud for hjemmefødsler, og vi kan lese i media om flere kvinner som benytter seg av tilbudet og betaler av egen lomme for å få den kontinuiteten og oppfølginga som ABC-klinikken tidligere ga. Mener statsråden det er i tråd med regjeringas politikk at kvinner ender opp med å betale mange tusen kroner for føde- og barseltilbud, fordi det offentlige tilbudet svikter?
  • 13. Fra Geir Jørgensen (R) til justis- og beredskapsministeren

    1. januar i år fylte sexkjøpsloven 15 år. Loven som ble kjempa frem av kvinnebevegelsen har til hensikt å motvirke at menn kjøper sex. Men vi ser at loven ikke fungerer helt etter hensikten. Det er få tiltak for å hjelpe folk ut av prostitusjon, politiet prioriterer i liten grad å bekjempe prostitusjon og det er lite fokus på forebygging. Loven hadde til hensikt å følge opp nettopp disse tingene. Kan statsråden si noe om hvordan regjeringen prioriterer å sørge for at hensikten og målet med sexkjøpsloven ivaretas og følges opp?
  • 14. Fra Sofie Marhaug (R) til justis- og beredskapsministeren

    De første månedene i dette året var preget av flere drap på kvinner. En fjerdedel av alle drap i Norge er partnerdrap og det er nesten alltid varslede drap. I over 70 prosent av tilfellene har både offer og gjerningsperson vært i kontakt med hjelpeapparat i førstelinja. I opptrappingsplanen mot vold i nære relasjoner står det at det oppfordres til at kommunene har handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Hvorfor mener statsråden at kommunene ikke burde pålegges en plikt om å ha slike planer, slik Partnerdrapsutvalget foreslo?
  • 15. Fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

    Svart på på vegner av energiministeren
    EU inviterer Norge til å bli med på utviklingssamarbeidet «European Industrial SMR Alliance» for å sørge for at Europa innen 2030 har små modulære kjernekraftverk. Målet er et bredt samarbeid om en ny generasjon kjernekraftverk som kan bli viktige i EUs grønne skifte, og også bli en ny industri for Europa. Her har Norge sjanse til å bidra med kompetanse og ressurser slik at fossilfri, regulerbar, stabil energi kan realiseres raskest mulig til beste for Europa, Norge og verden. Planlegger regjeringen å delta og bidra?
  • 16. Fra Kathy Lie (SV) til kultur- og likestillingsministeren

    Svart på på vegner av kultur- og likestillingsministeren
    I anledning kvinnedagen vil jeg gjerne høre hva som er statsrådens hovedprioriteringer for å sikre at alle kvinner i Norge har trygge og gode hverdager. Så langt i år har et tosifret antall kvinner blitt drept av sin partner og langt flere lever i utrygge forhold, og blir utsatt for seksuell trakassering. Krisesentrene har veldig varierende tilbud og ofte for dårlige hus og få ansatte. Vi ser at kvinner utsettes for vold selv om de har voldsalarm. Hvilke grep tas nå for å følge opp dette?
  • 17. Fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

    Merknad: Spørsmålet er trekt tilbake
    Fagbladet avdekket forrige uke at leieprisene på barnehagebygg solgt til utlandet i gjennomsnitt er dobbelt så høye som på bygg eid av barnehagekjeden selv. Allerede i 2022 varslet Viceroy Research Kunnskapsdepartementet om dette i forbindelse med Læringverkstedets salg til Samhällsbyggnadsbolaget. Etter dette har Udir også selv avdekket feilprising i transaksjonene for tre av de solgte barnehagene. På grunnlag av det som nå er kommet fram, vil statsråden nå instruere Udir om å føre tilsyn med leieprisene på barnehagebygg som eies av utenlandske selskaper?