En konsekvens av regjeringens fullføringsreform vil være flere elever i den videregående skolen. Vil regjeringen gjennom rentekompensasjon, forlengelse av avdragsperioden eller på andre måter bidra til å gjøre det lettere for fylkeskommuner som må investere i nybygg som en følge av dette?

Regjeringen har gitt FHI i oppdrag å revurdere vaksinestrategien, og har bedt dem se på om enkelte yrkesgrupper skal prioriteres opp. Kunnskapsministeren har til media sagt at vaksinering av lærere og barnehageansatte vurderes i den sammenheng. Når kan ansatte i skoler og barnehager forvente å få en avklaring fra regjeringen om hvorvidt de vil prioriteres opp i vaksinekøen?

Bodø videregående skole er en av fire skoler som har linje for flyfag og er dermed leverandør av lærlinger i flyteknisk utdanning. Mange havner i Luftforsvaret, så den erfaringen med militært materiell som skolen gir dem, er av stor verdi. For å sikre en moderne og relevant utdanning er skolen avhengig å ha tilgang til relativt moderne fly å trene på. Derfor har skolen søkt om å få få langtidslåne et av F-16-flyene som skal fases ut av tjeneste. Vil statsråden sørge for at skolen får ønsket oppfylt?

Motstanden mot fylkessammenslåing har vært aller størst i nord, der 87 prosent av finnmarkingene i en folkeavstemning sa nei til sammenslåing med Troms. Likevel overkjørte regjeringa folkeviljen og slo sammen disse fylkene med tvang. Fylkestinget i Troms og Finnmark har vedtatt at de vil oppløses, og søkte departementet om oppløsning november 2020. De har fortsatt ikke fått svar. Hvis det blir avholdt en folkeavstemning om fylkesoppløsning, vil regjeringen lytte til resultatet av den folkeavstemningen?

Statsråden skrev i vinter en kronikk i Adresseavisen med tittelen "Kommunereformen er ikke over". Her argumenterte statsråden med at frivillighetslinjen har "gjort det vanskelig å ha en helhetlig tilnærming til reformen og å sikre en effektiv gjennomføring". Kan statsråden garantere at ingen flere kommuner vil bli slått sammen med tvang dersom Høyre fortsetter i regjering etter høstens valg?

Representantene i Viken fylkesting har ordinær jobb ved siden av sitt verv. Viken fylkeskommune omfatter Østfold, Akershus og Buskerud med en befolkning på 1,2 millioner, 51 kommuner og 58 videregående skoler. Hvordan mener statsråden det er mulig for disse folkevalgte å gjøre en jobb på fritiden når fylket er så stort?

Ei av dei store reformene til dagens regjering er regionreforma. Velfungerande fylke vart slått saman, ofte mot innbyggjarane sin vilje. Det vart også lova store oppgåver til dei samanslåtte fylka, men den lovnaden har ein ikkje innfridd. Meiningsmålingar syner at motstanden mot regionreforma framleis lever i beste velgåande i mange fylke. Og det er langt mellom dei som forsvarar reforma. Meiner statsråden det er rett å halde fram med å overkøyre folkeviljen når motstanden mot regionreforma er så stor?

En meningsmåling viste nylig at 73 prosent av de spurte i Østfold ønsker at Viken skal oppløses og Østfold gjenoppstå. Høyres stortingsrepresentant Tage Pettersen sier til NRK i den anledning: "Blir det en diskusjon om inndelingen av Viken, så er både jeg og Høyre villig til å være med på den diskusjonen." Er statsråden, som sin partikollega, klar for å være med på en slik diskusjon, og mener statsråden at Viken har vært en god løsning på regioninndelingen på Østlandet?

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har slått sammen en rekke kommuner og fylker i Norge med tvang. Akershus, Buskerud og Østfold er blitt den meningsløse konstruksjonen Viken. Til NRK 21. april i år sier stortingsrepresentant for Høyre, Tage Pettersen: "Blir det en diskusjon om inndelingen av Viken, så er både jeg og Høyre villig til å være med på den diskusjonen." Er regjeringen villig til å lytte til det overveldende flertallet som vil ha Akershus, Buskerud og Østfold tilbake, eller er det fortsatt overstyring og tvang som gjelder?

Regionreformen har gjort at færre fylkestingspolitikerne representerer befolkningen i fylkestinget i de sammenslåtte fylkene enn da de tidligere fylkene hadde hvert sitt fylkesting. Statlige organer og organisasjonslivet følger etter fylkessammenslåinger og danner nye sammenslåtte organisasjoner. Hvor viktig er god representasjon for demokratiet og samfunnet vårt, og på hvilken måte har regionreformen bidratt til mer og bedre representasjon for befolkningen i de sammenslåtte fylkene?

I en meningsmåling i Oppland sier 49,6 prosent at Hedmark og Oppland bør være to fylker, og 49,5 prosent mener det bør avholdes en folkeavstemning. Hedmark og Oppland er to stortingsvalgkretser. Jeg mener valgkretsene må bestå som i dag, i likhet med flertallet i valglovutvalget. To valgkretser i ett fylke kan gi insentiver til at politikere som er valgt inn i fylkestinget, vil ha størst interesse av å kjempe for sitt stortingsvalgdistrikt, og ikke hele fylket. Er statsråden enig i at denne organiseringen gir uheldige insentiver?

Statistisk sentralbyrå har oppdaget en feil i klimaregnskapet som medfører at det ble lagt til 674 millioner liter marine gassoljer og autodiesel i petroleumsstatistikken for 2019. Feilen innebærer at norske utslipp kan ha stått på stedet hvil siden 1990, at 2020-målet kan ryke, og at den nylig vedtatte klimaplanen neppe er nok til å nå 2030-målet. Hvilke ytterligere tiltak mener statsråden må gjennomføres for å nå målet om minst 45 prosent utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor, som Stortinget har stilt seg bak?