?Etter at evalueringen av seksårsreformen ble avlyst i oktober 2019, tok det fem måneder før noen i Kunnskapsdepartementet fulgte opp med spørsmål om status i saken. Tidligere statsråd Sanner har sagt at det var en prioritert oppgave fra statsrådens side å følge opp den videre prosessen. Informasjon som nå er tilgjengelig etter Dagsavisen sine avsløringer, viser et motsatt bilde, at prosessen ble trenert og unødvendig forsinka. Kan statsråden redegjøre for hva som egentlig skjedde i saken, og hva hun nå vil gjøre?

?Dagsavisen har avslørt hvordan Kunnskapsdepartementet med tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner i spissen har trenert stortingsvedtaket om å evaluere seksårsreformen. Dette er alvorlig. Sanner var i utgangspunktet også imot en evaluering. Da departementet utlyste oppdraget kom det inn to interessenter, bl.a. ett fra Rambøll som ville ta oppdraget i samarbarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge. Rambøll ble innkalt til et forhandlingsmøte som senere ble avlyst. Kan statsråden redegjøre for hvorfor dette møtet ble avlyst, hva det var med Rambølls prosjekt departementet ikke likte, og hvordan det kunne gå så lang tid før tråden ble tatt opp igjen?

?Årlig rammes om lag 12 000 i Norge av hjerneslag. Uansett alder oppleves det utfordringer med overganger mellom ulike livsfaser. Hva vil statsråden gjøre for å sikre en bedre tverrfaglig oppfølging fra barn til ungdom, fra ungdom til voksen, fra spesialisthelsetjenesten til kommunalhelsetjenesten, og fra yrkesaktiv til AAP/ufør?

Lukas Stiftelsen fikk i 2019 i oppdrag å etablere, utprøve og evaluere et frittstående hospice ved Betania Malvik. I statsbudsjettet for 2019 ble 30 mill. kroner øremerket til prosjektet. I 2020 ble posten gjort søkbar og Lucas Hospice ble tildelt et tilskudd på vel 19 mill. kroner. En av forutsetningene for opprettelsen av Lukas Hospice i 2019 var at dette skulle være et femårig prosjekt. Forutsetningene er nå vesentlig endret. Ansatte er permittert. Hvorfor har ikke regjeringen sikret forutsigbarhet for Lukas Hospice i prosjektperioden?

?I Meld. St. 21 (2018–2019) om nytt regjeringskvartal kan man lese at regjeringen har lagt stor vekt på at Stortinget skal være godt informert om prosjektet. Regjeringen forventer nå at Stortinget skal vedta 1. byggetrinn til 20,5 mrd. kroner, men opplyser i liten grad om hvordan beløpet fordeler seg på de ulike delene av prosjektet. Kan statsråden klargjøre hva de samlede sikringstiltakene i 1. byggetrinn koster, hva som er den samlede kostnaden for henholdsvis bygg A og bygg D, og dessuten hva prosjektet med å legge om Ring 1 koster?

Oslo kommune har kommet med sterke advarsler mot størrelsen og kostnadene ved det nye regjeringskvartalet: "Oslo kommune mener det er paradoksalt at så store statlige investeringer kan gi som resultat en dårligere by for innbyggerne, næringsdrivende og kollektivreisende. Oslo kommunes primære syn er derfor at det nå er grunn til å vurdere hensiktsmessigheten av prosjektet på nytt. Prosjektet kan nedskaleres betydelig." Hvorfor vil ikke regjeringen lytte til Oslo bystyre i dette spørsmålet?

?For mange i dette landet er det vanskelig å forstå at det skal brukes 36 mrd. kroner på et nytt regjeringskvartal i Oslo, et prosjekt som heller ikke Oslo selv ønsker. Det er mange andre prosjekter rundt i landet som ikke blir realisert fordi det må spares, enten det er skoler, sykehus eller veier. Å være nøktern er sjølsagt viktig på alle områder. Vi må være nøye med hvordan skattebetalernes penger blir brukt. Hvorfor er det viktig for regjeringen å bygge med løsninger og til en prislapp som verken Oslo eller distriktene ønsker?

?Flere instanser har pekt på muligheten av å nedskalere prosjektet med nytt regjeringskvartal ved å bruke eksisterende regjeringsbygninger. Det kan spare penger og byggetid. Det er særlig muligheten til fortsatt å bruke R5 og UDs lokaler på Victoria terrasse som trekkes fram. En slik gjenbruk vil bety at flere av de byggene man nå planlegger, kan skrinlegges. Det gjelder særlig det såkalte D-bygget som i bybildet vil bli en mur ned mot Youngstorget og den østlige delen av sentrum. Vil regjeringen være helt uvillig til å drøfte en nedskalering?

?Norsk skognæring og treindustri er avgjørende for omstilling til et mer fornybart samfunn. Det er avgjørende at de store "lokomotivene" i treindustriene driver utviklingen. Samtidig skal Norske Skog Saugbrugs i Halden legge ned en av sine papirmaskiner fra nyttår noe som berører 50 arbeidere ved fabrikken. Det representerer også et bortfall av behov for over 200 000 kubikk tømmer. Hvilke verktøy har statsråden i verktøykassa si for å hjelpe norsk skognæring og Norske Skog Saugbrugs spesielt videre med det grønne skiftet?

?I Halden Arbeiderblad kan vi lese at næringsministeren roser initiativ fra tillitsvalgte på Norske Skog Saugbrugs som har lansert muligheten for at man skal kunne unngå oppsigelser, ved at bedriften driver opplæring av ansatte i en periode. En slik løsning er anslått å koste om lag 40 millioner kroner. Saugbrugs trenger ikke ros fra statsråden, men politisk handlekraft. Vil statsråden ta grep slik at Saugbrugs kan få nødvendige midler for å unngå oppsigelser?

Reiserestriksjoner pålagt av myndighetene har gjort at kundegrunnlaget i reiselivet har forsvunnet, 170 000 arbeidsplasser står på spill. Regjeringen har fulgt opp med en ny krisepakke for reiselivet på 1,4 milliarder kroner. Disse bevilgningene vil imidlertid ikke kunne bidra til å faktisk berge bedrifter og arbeidsplasser dersom man ikke også har langsiktige tiltak på plass. Jeg mener derfor at vi må iverksette tiltak som sørger for at vi har et reiseliv i Norge. Hva mener statsråden skal til for å kunne redde reiselivsnæringen?

?Norske Skog står i en krevende situasjon på grunn av et sterkt fall i markedet for avis- og magasinpapir under koronapandemien. På toppen av dette kommer ekstraordinære koronakostnader som ikke har blitt kompensert, logistikkutfordringer og usikkerhet om framtidige rammevilkår i Norge. Én av tre papirmaskiner ved Saugbrugs i Halden er vedtatt stengt. Samtidig har man store muligheter for milliardinvesteringer i Norge som kan gi stor samfunnsnytte. Hvordan vil regjeringen bidra til omstillingsprosessen som kan gi økt norsk verdiskaping?

Senterpartiet ønsker å flytte mer gods fra vei til bane. Noen tiltak for å få til det er kostbare, men det finnes grep som ikke krever store investeringer men som gir stor nytte. Bedre utnyttelse av Østfoldbanens østre linje er et billig og nyttig tiltak. Norske Skog Saugbrugs har sammen med andre aktører i Østfold og eksperter vist at en åpning for godstog på østre linje hele veien til Sarpsborg vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vil statsråden ta initiativ til å åpne Østfoldbanens østre linje for godstransport mellom Mysen/Rakkestad og Sarpsborg?

?I utbyggingssaker er begrepet samfunnsøkonomisk nytte avgjørende faktor. Ikke prissatte konsekvenser er ikke gjenstand for samme, tunge vurdering, men er opp til personlig skjønn i stor grad. Dette gjelder bl.a. hensyn til dyrka mark, naturmangfold og friluftsverdier. Klimahensyn blir også lite ivaretatt i modellene. Ser statsråden at det er svakheter ved disse modellene når det gjelder nedbygging av arealer, og vil han ta noen initiativ for å evaluere disse og eventuelt endre dem?

Korleis vil statsråden syte for at ein framover tek ut mykje tømmer frå den norske skogen og at dette skal bidra til verdiskaping i Noreg?

Ledigheten er høy i hele landet, men noen kommuner er ekstraordinært hardt rammet. Dette gjelder for eksempel Ullensaker kommune, hvor over 8 prosent av arbeidsstyrken er registrert som arbeidsledig. Hva gjør regjeringen for å hjelpe kommuner som Ullensaker, som opplever ekstraordinær høy ledighet?

?Industrilokomotivet Norske Skog Saugbrugs AS i Halden har besluttet å varig stoppe én av tre papirmaskiner fra 1. januar 2021. Det er dramatisk, og berører mer enn 50 ansatte. Bedriften har ikke sagt opp folk siden 1974. Det arbeides knallhardt fra ledelse og fagforeninger for omstilling til produksjon av nye tømmerbaserte grønne produkter. Hva vil statsråden legge til rette for av statlige omstillingspenger, f.eks. bedriftsintern opplæring, slik at fagfolk kan beholdes og skoleres til framtidas industriproduksjon i Halden?

Det norske støtteapparatet har påpekt utfordringer med støtte til produksjon og industriell bruk av hydrogen. I forbindelse med EU Green Deal har EU pekt på Important Projects of Common European Interest (IPCEI) som en mulig løsning for å få prosjektene i gang. Norge kan få nominere sine hydrogen-prosjekter innen utgangen av 2020 hvis vi velger å delta for å kunne støtte etablering av ny grønn industri i Norge. Hvordan ser regjeringen for seg at Norge kan få tatt del i IPCEI Hydrogen?

NOAH henvendte seg 15. september til Miljødirektoratet med forslag til tiltak for å forlenge deponikapasiteten på Langøya til 2030. NOAH legger følgende premiss for å forlenge deponikapasiteten: "[...] det er en forutsetning for skissert forlengelse at ny deponikapasitet er tilgjengelig fra angitt sluttidspunkt for mottakskapasitet på Langøya". Har statsråden informasjon som tilsier at NOAH vil investere i en forlengelse av deponikapasiteten på Langøya uten at staten har klarlagt ny deponikapasitet etter 2030?