Stortinget vedtok 19. mars å be regjeringen legge til rette for at staten om nødvendig går inn på eiersiden i spesielt betydningsfulle norske bedrifter for å sikre nasjonalt eierskap. Statsråden har på spørsmål fra undertegnede svart at regjeringen ikke vil utelukke at dette kan bli aktuelt, og at det kan gjelde selskaper som er av sentral samfunnsmessig betydning, og hvor løpende virksomhet er nødvendig for å unngå samfunnsmessig skade. Hvilke konkrete selskaper og sektorer ser statsråden for seg som aktuelle for statlig eierskap?

I spørretimen 12. februar i år sa statsministeren at distriktsministeren har et mindre område som sitt eget konstitusjonelle ansvar, men et større koordineringsområde. Statsministeren sa videre at regjeringen med en distriktsminister løfter opp koordineringsansvaret, fordi man vil se helheten bedre i det som er politikken. Etter vedtaket i november 2016 om nedleggelse av Andøya flyplass varslet statsministeren på hoyre.no "ekstraordinær statlig innsats" for å ivareta Andøy-samfunnet. Hva er status og planer for denne ekstraordinære innsatsen?

Distrikts- og digitaliseringsministeren sier til Aftenposten 28. april 2020 at Norge bør ta mindre hensyn til miljøet, og at regjeringa har hatt den luksusen å si nei til titusenvis av arbeidsplasser av hensyn til miljøet. På hvilke måter vil vi se at hensynet til miljøet vil tillegges mindre vekt, og kan statsråden gjøre rede for hvilke titusenvis av arbeidsplasser regjeringa har sagt nei til av miljøhensyn?

Stortinget sin intensjon er å ikke bare kompensere kommunene for urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter, men at det kompenseres uten forbehold. Det varsles om at større investeringsprosjekter settes på vent med de effekter det får. Statsrådens svar er en rapport i april 2021. Tidligere varslet regjeringen anslag i revidert statsbudsjett. Mener regjeringen at kommunene kan vente til 2021 med avklaringer om hvilke kostnader de skal få dekket med de konsekvenser det får?

I debatten om Nasjonal transportplan i juni 2013 sa Knut Arild Hareide om Fornebubanen: "Det er eit stort paradoks at me i 2013 diskuterer kva me skal gjere på Fornebu. Det burde me gjort for lang, lang tid sidan. Derfor er eg veldig utolmodig etter å kome i gang." Ved tiltredelsen som statsråd sa han at klima var hans viktigste prioritering. Hvordan samsvarer disse to utsagnene med at statsråden nå, i posisjon, ikke skjærer igjennom med viktige grep for å realisere Fornebubanen, men lar dens skjebne være koplet til at en trafikkøkende E18 blir realisert?

Stortinget har bedt regjeringen sørge for at offentlige anbud innen vei, jernbane og farled utformes slik at norske aktører har en reell mulighet til å konkurrere om prosjektene. Norske entreprenører selv advarer sterkt mot at offentlige kontrakter stadig oftere utformes slik at norske bedrifter taper mot utenlandske selskap. Statsråden skriver i sitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr.1353 (2019-2020) derimot at: "(...) det er meget sjelden at norske aktører ikke vinner frem i konkurranse med internasjonale aktører". Ønsker statsråden å styrke norsk anleggsbransje gjennom nye grep?

Covid 19-krisa rammer en rekke næringer, også de grønne næringene som er fundamentet for landets fremtidige omstilling. Ser statsråden behov for ekstraordinære tiltak for skog- og trenæringa i lys av covid-19-krisa?

Regjeringen skal gjenåpne samfunnet gradvis og kontrollert, men på universitet og høgskoler er det nå stor usikkerhet og varierende planer for tilgang og gjenåpning, selv innen samme geografiske område. Signalene fra statsråden oppleves som utydelige. Nær 300 000 studenter vet ikke hvordan resten av studieåret blir, forskerne trenger tilgang til laboratorier og infrastruktur. En pandemi fordrer nasjonale rammer, av hensyn til tiltakenes legitimitet og effekt. Har statsråden en plan for kontrollert gjenåpning av campusene?

Norsk Kennel Klubb (NKK) risikerer å gå konkurs på grunn av koronaviruset. Alle arrangementer, som utgjør en stor del av inntektsgrunnlaget, er avlyst. Situasjonen i NKK illustrerer at mange ideelle og frivillige lag og organisasjoner over hele landet er i krise, fordi de ikke treffes av tiltak innført av myndighetene. En konkurs i NKK vil få enorme konsekvenser for alle hundeeiere, registrering, og helse- og avlsarbeid i hunde-Norge. Hva vil regjeringen gjøre for å redde NKK og andre lag og organisasjoner i samme situasjon?

Kva vil statsråden gjere for å styrke det førebyggande arbeidet mange treng for å forhindre flaumskadar, og for å få fortgang i dette viktige arbeidet?

Riksrevisjonen påpeker at det er sterkt kritikkverdig at departementet ikke i tilstrekkelig grad har utredet konsekvensene av endringer, slik forvaltningsloven stiller krav om. Det er i liten grad vurdert hvordan endringene i kvotesystemet har påvirket fiskeriaktiviteten i kystsamfunnene etter at de er blitt gjennomført. Hvorfor har ikke endringer i fiskeripolitikken blitt konsekvensutredet, og er det som foreslås i kvotemeldinga nå tilstrekkelig utredet?

Erfaringen med gjenåpningen av barnehager og skoler viser at det krever økte ressurser og økt bemanning. Hva konkret gjør statsråden nå for å kartlegge omfanget av økte kostnader rundt om i landet, og hvilke garantier om kompensasjon kan regjeringen gi til skoler og barnehager som nå sprenger sine budsjetter for å sikre en trygg og forsvarlig gjenåpning?