Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Ny handlingsplan mot kreft

Europakommisjonens nye handlingsplan mot kreft fokuserer på forebygging, tidlig oppdagelse, diagnostisering og behandling, og livskvaliteten til kreftpasienter og overlevende. Det varsles flere initiativ på EU-nivå, blant annet et kunnskapssenter og et kreftregister. Deling av helsedata skal gi pasienter tilgang til forebygging og behandling i andre EU-land. I planen setter Kommisjonen ambisiøse mål, blant annet å senke andelen tobakksbrukere i EU til under 5 prosent i 2040. For å nå dette målet vil Kommisjonen gjennomgå tobakksregulering, herunder tobakksdirektivet. Kommisjonen vil revidere regulering av alkoholprodukter for å redusere skadelig alkoholbruk, og varsler at de vil legge frem forslag til obligatorisk merking av ingredienser og næringsinnhold, og et forslag om helseadvarsler.

Den nye europeiske handlingsplan for å bekjempe kreft, presentert 3. februar, er en av Kommisjonens viktigste prioriteringer på helseområdet, og sentral i oppbyggingen av en europeisk helseunion. Kommisjonen vil bruke 4 milliarder euro fordelt på ulike tiltak for å motvirke den forventede 25 prosents økningen av krefttilfeller innen 2035. Deler av midlene skal hentes fra EU-programmene EU4Health, Horizon Europe og Digital Europe. Kommisjonen åpnet 4. februar en høring, som avsluttes 21. mai.

Krefthandlingsplanen er sentrert rundt fire hovedområder, hvor Kommisjonen peker på ti sentrale «flaggskip»-initiativ og flere støtteinitiativ:

  • Forebyggende tiltak som skal motvirke de fremste risikofaktorene, som tobakk, skadelig alkoholforbruk, miljøforurensning og skadelige stoffer. Kommisjonen har et mål om å redusere antall EU-borgere som bruker tobakk til under 5 prosent innen 2040. Kampanjen «HealthyLifestyle4All» skal fremme sunt kosthold og fysisk aktivitet. For å forebygge kreftformer forårsaket av infeksjoner (HPV-viruset) er målet å vaksinere 90 prosent av alle jenter og betydelig øke vaksineringen av gutter frem mot 2030.
  • Tidlig påvisning av kreft ved å forbedre tilgang, kvalitet og diagnostisering. Medlemslandene skal få støtte til å nå målet om at 90 prosent av befolkningen som har rett til screening av brystkreft, livmorhalskreft, tykk- og endetarmskreft, skal tilbys denne undersøkelsen innen 2025. For å støtte dette initiativet vil det bli lagt frem et nytt EU-program for kreftscreening.
  • Diagnostisering og behandling gjennom tiltak som skal sikre en mer sammenhengende og helhetlig kreftbehandling, og motvirke ulik tilgang til god behandling og legemidler. Innen 2030 bør 90 prosent av de pasientene som behøver det ha tilgang til nasjonale overordnede kreftsentere, som skal kobles sammen gjennom et EU-nettverk. Initiativet «Cancer Diagnostic and Treatment for All» vil bli lansert mot slutten av 2021 for å bedre tilgangen til innovativ diagnostisering av kreft og innovative kreftbehandlinger, sammen med et europeisk initiativ for å forstå kreft (UNCAN.eu), som skal bidra til å identifisere personer som har stor risiko for å utvikle vanlige kreftformer.
  • Bedre livskvaliteten til nåværende og tidligere kreftpasienter, blant annet med hensyn til rehabilitering, eventuelle tilbakevendende svulster, metastaser, samt tiltak for sosial integrering og returnering til arbeidslivet. Initiativet «Better life for cancer patients» vil bli lansert, med fokus på oppfølgende behandling.

For å fremme nye teknologier, forskning og innovasjon vil det bli opprettet et nytt kunnskapssenter om kreft, som skal bidra til å koordinere vitenskapelige og tekniske kreftrelaterte initiativer på EU-nivå. Et europeisk bildediagnostiseringsinitiativ skal støtte opp under utviklingen av nye datastyrte verktøy, og det skal etableres et kreftregister, «Cancer Inequalities Registry», for å oppdage ulikheter mellom medlemsland og regioner. Det vil også bli rettet et særlig fokus på barn, gjennom initiativet «Helping Children with Cancer». Kommisjonen varsler at de vil gi kreftpasienter sikker tilgang til og mulighet for å dele elektroniske helsejournaler for grensekryssende forebygging og behandling, gjennom initiativet for et europeisk helsedataområde som er varslet lagt frem 4. kvartal 2021.

For å nå målet om å redusere antallet tobakksbrukere i EU, vil Kommisjonen blant annet gjennomgå tobakksdirektivet. Dette direktivet er fortsatt ikke tatt inn i EØS-avtalen, og Rådet har lenge behandlet EFTA EØS-landenes ønsker om tilpasninger, blant annet Norges unntak for salg av snus. Kommisjonen vil også gjennomgå direktivet om avgifter på bearbeidet tobakk (2011/64/EU), og utvide anbefalingen om røykfrie miljøer slik at den også omfatter e-sigaretter innen 2023. Kommisjonen varsler at den vil gjennomgå regelverket for grensekryssende kjøp av tobakk- og alkoholprodukter, og åpnet 29. januar en høring om dagens regelverk. Regulering av avgifter på alkohol skal revideres, og i 2022 vil det bli lagt frem forslag til obligatorisk merking av ingredienser og næringsinnhold i alkoholprodukter, mens det året etter vil bli lagt frem forslag om helseadvarsler.

Leder av det svenske Kristdemokratiska Ungdomsförbundet, Nike Örbrink, skriver i en kronikk at den kommende revideringen av tobakksdirektivet gir en unik mulighet for EU til å redusere røyking gjennom å åpne for ikke-røykbare tobakksprodukter, som snus: «Om tobaksproduktdirektivet ska revideras, med cancerbekämpning som enda motiv, blir det närmast parodiskt att inte också lägga om regleringen av snuset». Ifølge en ny undersøkelse Kommisjonen har gjennomført om holdninger til tobakk og e-sigaretter, røyker kun 7 prosent av svenskene, mens EU-snittet ligger på 23 prosent.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 10.02.2021 09:49
: