EU-forslag om meir «smarte» grenser

Det skal bli lettare å passera ein av dei 1800 yttergrensestasjonane i Schengen, kombinert med at sikkerheita og overvakinga av grensene blir styrka. Det er blant måla i forslaga om meir «smarte» grenser, som Europakommisjonen presenterte 28. februar.

Forslagspakken består av tre forordningsforslag:
- Eit datasystem for inn- og utreisekontroll av alle tredjelandsborgarar («entry/exit»-system) med elektronisk registrering av mellom anna tidspunkt, innreisestad og reiselengde. Forslaget inneheld også planar om bruk av biometri i grensekontrollane.
- Eit system for forenkla kontroll med førehandsregistrerte og -godkjente reisande, til dømes grupper som forretningsfolk, familiemedlemmer osb.
- Endringar til Schengen-grensereglar

Dei grøne i Europaparlamentet har allereie publisert si meining om forslaga, under tittelen: «Big brother technologies not a smart plan for Europe’s borders».

Europautgreiinga (NOU 2012:2) slo fast at eit nytt inn- og utreisesystem vil få betyding for norsk grenseforvalting «ved at de nødvendige elektroniske systemer må installeres på norske grensestasjoner. Videre må det vedtas norske lovregler som tillater registreringen». Regjeringa har også støtta arbeidet med å innføra eit nytt system, då «dette vil effektivisere grensekontrollen og motvirke ulovlig opphold, samtidig som det ivaretar enkeltpersoners rettigheter, herunder personvernet».

Dei nye lovforslaga er tema i Justis- og innanriksrådet i dag, kor statssekretær Kristin Bergersen i Justis- og beredskapsdepartementet deltar.

EU-dom om organisering av jernbanen

EU-domstolen sa 28. februar at organiseringen av jernbanen i Tyskland, med holdingselskap som integrerer transportselskapet Deutsche Bahn og baneselskapet DB Netz, er lovlig. Tilsvarende gjelder også for organiseringen av holdingselskap for jernbane i Østerrike. Dette er åpenbart et nederlag for Europakommisjonen som har ønsket å etablere en fullstendig separasjon av transportør og infrastruktur på jernbanen.

Ifølge Domstolen imøtekommer organiseringen av jernbaneselskapene i Tyskland og Østerrike kravet om en uavhengig infrastrukturforvalter: «While the two infrastructure managers are both part of a holding, they have separate legal personalities, as well as their own bodies and resources, which are different from their respective holding societies, the court pointed out. The court also noted that additional measures alluded to by the Commission (that there should be no link between management boards, staff and different companies) as indicators of independence do not feature in Community legislation, and member states therefore cannot be required to adopt such measures.»

Domstolen fant derimot at organiseringen av jernbanen i Spania og Ungarn ikke var i tråd med EU-lovverket.

Transportkommissær Siim Kallas mener dommen ikke strider mot kommisjonens forslag til Jernbanepakke IV og at «the Commission remains convinced that a more effective separation between an infrastructure manager and other rail operations is essential to ensure non-discriminatory access for all operators to the rail tracks, and thus to stimulate growth in the rail sector. This approach will not change.»

Organisasjonen for europeisk jernbane – Community of European Railway and Infrastructure Companies CER – er mot ytterligere separasjon av infrastrukturforvaltning og transportselskaper, og mener dommen viser at dagens lovverk gir tilstrekkelig skille.

EP foreslår større årlig reduksjon i antall utslippstillatelser

Europaparlamentet skal i neste uke stemme over en egeninitiert rapport om EUs energiveikart 2050. Rapporten foreslår ny lovgivning for å få en større årlig reduksjon i antall utslippstillatelser enn 1,74 prosent som er vedtatt som del av EUs 2020 mål. Ifølge Euractiv anbefaler den europeiske organisasjonen for kraftbransjen, Eurelectric, at den årlige reduksjonen økes til 2,3 prosent. Det vil gi den sikkerheten investorene i kraftbransjen trenger om EU vil oppnå 2050-målene. En årlig reduksjon på 1,74 prosent vil bare føre til 70 prosent reduksjon av utslippet innen 2050, mens EUs mål er 80-95 prosent reduksjon innen 2050.

Lav kvotepris svekker det europeiske kvotehandelssystemet ETS. Kommisjonen har nylig foreslått å holde tilbake 900 millioner utslippstillatelser for perioden 2013-2015 («backloading»), og øke antallet utslippstillatelser som skal auksjoneres i perioden 2019-2020 med samme antall. Industri- og energikomiteen (ITRE) i Europaparlamentet, den samme komiteen som står bak rapporten det skal stemmes over i neste uke, stemte mot Kommisjonens forslag tidligere i år. For mer informasjon se informasjonspakken til møtet i Europautvalget i dag.

Danmarks plass i EU

«Regjeringen er ikke i tvil om at Danmark står best så nær kjernen som mulig i et sterkt europeisk samarbeid.». Det sa landets europaminister Nicolai Wammen på en høring i regi av Folketingets Europaudvalg 26. februar. Tema var den økonomiske og finansielle krisen i Europa, dens betydning for samarbeidet i EU og for Danmarks plass i fremtidens EU.

To tenketanker, European Council on Foreign Relations (ECFR) og Bruegel, hadde utarbeidet rapporter som grunnlag for diskusjoner.

ECFR-rapporten The Euro crises and the Euro-outs: more at stake than meets the eye peker på at utsiktene for det indre marked ikke er så lyse som de var tidlig på 2000-tallet og at Europas renommé svekkes i resten av verden fordi det oppfattes som om landene ikke klarer å løse krisen på en tilfredsstillende måte. Thomas Klau, lederen for ECFR, sa i sitt innlegg at velgerne i EU-land ikke lenger tror at de kan påvirke politikken som føres og at spesielt valget i Italia viser det tydelig.

Bruegel-rapporten Should non-euro area countries join the SSM? vurderer om ikke-euroland bør slutte seg til ordningen med et felles banktilsyn. Foreløpig er mye rundt en felles bankunion uklart, men rapporten konkluderer likevel med at det vil være fordelaktig for et land som Danmark å melde sin interesse. Både tidlig innflytelse i hvordan bankunionen utformes og tilgang til informasjon er viktige momenter, selv om det er for tidlig å konkludere endelig for Danmarks del.

Sentralbanksjef Lars Rohde sa i sitt innlegg at Danske Banks størrelse og omfanget av de andre danske bankenes internasjonale aktiviteter er blant grunnene til at Danmark bør være en del av en bankunion, forutsatt at en felles innskytergaranti, et felles tilsyn og felles avviklingsmekanismer kommer på plass.

Økt statsstøtte til miljø og distrikt, mindre til FoU

Norge økte den totale statsstøtten fra 2,596 millioner euro i 2010 til 2,787 millioner euro i 2011. Det skyldes økt støtte til miljøtiltak og til utvikling av distriktene. Imidlertid har støtten til forskning og utvikling gått ned fra 530 millioner euro til 381 millioner euro. Dette kommer fram i den årlige oversikten fra EFTAs overvåkingsorgan ESA: State Aid Scoreboard for 2011.

Sammenligner man norsk statsstøtte med gjennomsnittet i EU er den relativt liten dersom man tar med støtte som er brukt til økonomisk krisehjelp. Ser man bort fra krisehjelpen, ligger norsk statsstøtte (0,74 % av BNP) langt over EU-gjennomsnittet (0,42 % av BNP). Sammenlignet med de nordiske landene (figur 41) ligger Norge likt med Sverige (0,72), men over Danmark (0,35) og Finland (0,56).

Europautredningen har en oversikt over statstøtte før den økonomiske krisen (2004-2007). Den viser at Norge, sammen med Finland, er det av de nordiske landene som har ligger nærmest EUs gjennomsnitt, og langt under både Danmark og Sverige.

Ønsker å styrke romindustrien og beskytte satellitter

Europakommisjonen ønsker å bedre konkurranseevnen til EUs romindustri, en sektor som merker økt press fra blant andre Kina og India. Etter lang tids forsinkelse la Kommisjonen 28. februar fram en meddelelse hvor de varsler flere tiltak. Det presiseres at det vil være behov for en revisjon og utvidelse av dagens lovgivning, blant annet på områder som bruk av satellitt-data, plikter knyttet til forsikring, registrering og autorisasjon, sanksjoner og miljøspørsmål.

Kommisjonen planlegger å bedre støttemulighetene til romaktivitet, blant annet gjennom prosjektobligasjoner og EUs strukturfond. Samtidig er det behov for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft.

Ett viktig tiltak er å opprette et overvåkings- og sporingssystem for å beskytte satellitter mot kollisjoner i rommet. Det vises til at tap av en satellitt kan føre til svikt i kritisk kommunikasjon, som igjen kan føre til tapte liv og sammenbrudd i viktige næringer. I dag er EU nærmest helt avhengig av USA når det gjelder overvåking og beskyttelse av aktiviteter i rommet. Kommisjonen ønsker å etablere støtteprogram for land som deltar, finansiert over EU-budsjettet.

ILO kritiserer Sveriges tilpasning til EU-lovgivning

Sverige har tilpasset sin arbeidslivslovgivning til EUs på en måte som strider mot ILO-konvensjon nr. 87. Det hevder Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILOs) ekspertkomite i sin årlige rapport.

ILO mener blant annet at:

• Begrensningene som svensk lov legger på fagbevegelsens muligheter for å ta i bruk kampmidler for å oppnå tariffavtaler er ulovlige.
• Erstatningen på tre millioner svenske kroner som to forbund ble tvunget til å betale Laval er ulovlig. Den svenske staten må sørge for at de to forbundene holdes skadesløse.

Ali Esbati, vararepresentant for Vänsterpartiet i Sveriges riksdag, har levert en interpellasjon om hvordan regjeringen vil følge opp ILO-rapporten.

Saken begynte i 2004, da Laval, et latvisk firma, vant anbudskonkurransen om oppussing av en skole i Sverige. Den svenske fagbevegelsen krevde at de latviske arbeiderne som ble sendt ut for å gjøre jobben, skulle ha lønn etter svenske tariffavtaler, og gikk til blokadeaksjoner da firmaet avslo det. Laval brakte aksjonene inn for EU-domstolen og fikk medhold: EUs lovverk tillater ikke faglige kampmidler for å oppnå svensk lønn i Sverige. Dermed måtte den svenske regjeringen gjennomføre lovendringer som forbyr fagforeningene å bruke kampmidler som tidligere har vært lovlige.

I Arbetsdomstolen ble de svenske fagforbundene dømt til erstatning for «de brott mot EG-rätten som stridsåtgärderna innebar» i desember 2009. Arbeidsrettjurist Tommy Iseskog sa da til Svenska dagbladet at fagforbundene fulgte svensk lov og at Arbetsdomstolen på forhånd hadde slått fast at konflikten ikke var i strid med svensk rett. Når de nå blir dømt til erstatning betyr det at når svensk lov strider mot EU-regler, så er det EU-reglene som skal anvendes.

Den 21. mars 2012 la EU-kommisjonen frem en pakke med forslag om et håndhevingsdirektiv knyttet til Utsendingsdirektivet og forslag til forordning om forholdet mellom de økonomiske frihetene og de grunnleggende rettighetene/kollektive rettigheter, herunder retten til streik. Bakgrunnen var EU-domstolens avgjørelser i den såkalte Laval-kvartetten (Viking Line, Laval, Luxembourg og Rüffert).

Det ble presisert fra Kommisjonens side at forslagene ble fremmet som en pakke. Når det gjelder forslaget til forordning ble det imidlertid iverksatt gult-kort-prosedyre, som følge av at 12 nasjonale parlamenter som til sammen representerte 19 av i alt 54 stemmer, leverte grunngitt uttalelse til Kommisjonen der de anførte at forslaget var i strid med nærhetsprinsippet. Forslaget møtte også stor motstand fra arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden på europeisk nivå. Kommisjonen meddelte 13. september 2012 at de ville trekke forslaget til forordning.

Europaparlamentet ser framover

Administrasjonen i Europaparlamentet har publisert ein rapport som tar føre seg korleis parlamentet bør utviklast framover mot 2025.

Rapporten på 274 sider kjem med meir eller mindre konkrete forslag til korleis parlamentet kan møta fleire av utfordringane som blei identifiserte i ein rapport i fjor. Det blir mellom anna tatt til orde for å vidareutvikla det parlamentariske arbeidet med lovgiving, diplomati og økonomisk styring.

Kvart delkapittel i rapporten sluttar med forslag til såkalla nøkkelhandlingspunkt for parlamentet («key action points»), og blant desse finn ein planar om:

• Å bli «euro-parlamentet», som kontrollerer avgjerds- og budsjettprosessane for eurosona
• Å styrka koordineringa med EUs utanriksteneste, EEAS
• Fleire kontor utanfor EUs grenser, etter modell frå kontoret i Washington DC
• Å betra informasjonsutvekslinga mellom Europaparlamentet og nasjonale parlament
• Regelmessige konsekvensanalysar av omfattande handel- eller tilknytingsavtalar (til dømes EØS)

I tillegg bør ein utnytta utviklinga i informasjons- og kommunikasjonsteknologien, og det blir mellom anna tatt til orde for at parlamentet kan bli føregangsarena for bruk av digitale debattkanalar. Når det gjeld dei meir fysiske tilhøva, ønskjer ein meir naturleg lys og frisk luft i parlamentet, i tillegg til «meir attraktive» trappeoppgangar.

Parlamentariske møter juli-desember 2013

Litauen overtar EU-formannskapet 1. juli og parlamentet, Seimas, har presentert en oversikt over «parliamentary dimension events». Det omfatter COSAC-møte, interparlamentariske møter og møter mellom komiteledere:

  

Rapporter, artikler, nettsider m.m.

The Dublin II Regulation: Lives on Hold - samanliknande studie publisert av fleire organisasjonar i samband med at Dublin-forordninga fyller ti år. Rapporten viser at Dublin-systemet framleis ikkje fungerer, verken for flyktningar eller medlemslanda.

Udekt behov for tannlegetenester - ny rapport frå Statistisk sentralbyrå: «Samanlikna med resten av Europa har Noreg den tiande største delen med udekt behov for tannlegetenester. I 2010 var det i underkant av 9 prosent av innbyggjarane i Noreg i alderen 16 år og eldre som ikkje hadde vore hos tannlege trass behov, noko som er 2 prosentpoeng høgare enn gjennomsnittet for dei 27 medlemslanda i EU».

Russia and the Common Space on Freedom, Security and Justice - studie frå Centre for European Policy Studies som tar føre seg «the uneven cooperation on justice and home affairs between the EU and Russia, while delving into the intersection between cooperation on justice, liberty and security and the promotion of human rights, democracy and rule of law in EU-Russia relations. The study concludes by proposing a set of policy recommendations to the European Parliament for playing a more active role in this important field of cooperation between the EU and Russia».

The EU Accession procedure - samlenotat frå biblioteket i Europaparlamentet om korleis prosessen fram mot EU-medlemskap er for kandidatlanda.

Hvordan får man indflydelse på EU? - statsvitar Martin Mogensen har skrive i danske magasinet Notat om korleis ein kan påverka lovgjevinga i Brussel, anten som borgar eller lobbyist.

The EEA Review and Liechtenstein's Integration Strategy - seminar 13. mars hos Centre for European Policy Studies.

Alcohol marketing without borders – a threat to national regulations? seminar om gjennomføring av AMT-direktivet i de nordiske landene. Fredag 12. april i Sveriges riksdag.

---

 

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.