Bakgrunn
Deltakelse i arbeidslivet er viktig for at den
enkelte skal kunne realisere seg selv og forsørge seg og sin familie,
får brukt interessene sine og blir en del av et arbeidsfellesskap.
Det motvirker fattigdom og sørger for at flere inkluderes. En jobb
å gå til skaper trygghet og selvstendighet for den enkelte. Det
bidrar til inkludering og bygger fellesskap.
I 2018 tok regjeringen Solberg initiativ til
en inkluderingsdugnad for å få offentlige og private virksomheter
til å senke terskelen for deltakelse i arbeidslivet for personer med
nedsatt funksjonsevne og dem som har pådratt seg hull i CV-en. Innsatsen
ble årlig styrket for å få flere i arbeid.
Som en del av inkluderingsdugnaden ble det fastsatt
et mål om at minst fem prosent av de nyansatte i staten skal være
personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Flere hundre
mennesker med funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en har kommet
i jobb som følge av ordningen. Regjeringen Støre har stoppet rapporteringen
på dette målet med argumentasjon om at målet ikke ble nådd.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)
har evaluert inkluderingsdugnaden under regjeringen Solberg i DFØ-rapport
2021:6 «Evaluering av inkluderingsdugnaden i det statlige tariffområdet».
Rapporten viser at et flertall av etatene i det statlige tariffområdet
ikke nådde femprosentmålet. Samtidig konkluderer rapporten med at
femprosentmålet ga et klart signal om at staten mente alvor med
inkluderingsarbeidet. I tillegg bidro fellesføringen til at inkluderingsdugnaden
inngikk i både styringsdialogen og virksomhetenes rapportering.
Rapporten trekker også frem at flere ledere
i staten peker på at det å ha tydelige signaler fra statsministeren, politisk
ledelse og eget eierdepartement var en viktig hjelp og pådriver
i arbeidet. Her nevnes også fellesføringen og krav til rapportering
i årsrapportene.
Selv om et flertall av departementsområdene
ikke nådde målet om at 5 prosent av alle nyansettelser skal være
personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en, har arbeidet
vist at staten inkluderte flere. Norge har ikke råd til at folk
som vil og kan jobbe står utenfor arbeidslivet. Samtidig har dugnaden
betydd mye for den enkelte. Å ha en jobb å gå til er aller viktigst
for den enkelte. Det handler ikke bare om inntekt, men om selvfølelse
og å ha et sosialt nettverk.
Enhver arbeidsledig har kunnskap og kompetanse som
det norske samfunnet trenger. Den viktigste jobben fremover må derfor
være å legge til rette for at alle som vil og kan jobbe, får jobb.
For å oppnå det må man skape flere jobber og gi flere sjansen til
å prøve seg i arbeidslivet.
5-prosentmålet har bidratt til å gi inkludering
oppmerksomhet og tyngde. Kompetansen innen, bevisstheten om og engasjementet
for inkludering har økt blant lederne i staten. Men det er fortsatt
behov for en offensiv innsats for å inkludere flere.