Representantforslag om å innføre inkluderingsmål i statlig og kommunalt arbeidsliv

Dette dokument

  • Representantforslag 105 S (2023–2024)
  • Frå: Henrik Asheim, Anna Molberg, Aleksander Stokkebø, Mudassar Kapur, Sveinung Rotevatn og Dag-Inge Ulstein
  • Sidetal: 2
Søk

Innhald

Innhald

Til Stortinget

Bakgrunn

Deltakelse i arbeidslivet er viktig for at den enkelte skal kunne realisere seg selv og forsørge seg og sin familie, får brukt interessene sine og blir en del av et arbeidsfellesskap. Det motvirker fattigdom og sørger for at flere inkluderes. En jobb å gå til skaper trygghet og selvstendighet for den enkelte. Det bidrar til inkludering og bygger fellesskap.

I 2018 tok regjeringen Solberg initiativ til en inkluderingsdugnad for å få offentlige og private virksomheter til å senke terskelen for deltakelse i arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne og dem som har pådratt seg hull i CV-en. Innsatsen ble årlig styrket for å få flere i arbeid.

Som en del av inkluderingsdugnaden ble det fastsatt et mål om at minst fem prosent av de nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Flere hundre mennesker med funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en har kommet i jobb som følge av ordningen. Regjeringen Støre har stoppet rapporteringen på dette målet med argumentasjon om at målet ikke ble nådd.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har evaluert inkluderingsdugnaden under regjeringen Solberg i DFØ-rapport 2021:6 «Evaluering av inkluderingsdugnaden i det statlige tariffområdet». Rapporten viser at et flertall av etatene i det statlige tariffområdet ikke nådde femprosentmålet. Samtidig konkluderer rapporten med at femprosentmålet ga et klart signal om at staten mente alvor med inkluderingsarbeidet. I tillegg bidro fellesføringen til at inkluderingsdugnaden inngikk i både styringsdialogen og virksomhetenes rapportering.

Rapporten trekker også frem at flere ledere i staten peker på at det å ha tydelige signaler fra statsministeren, politisk ledelse og eget eierdepartement var en viktig hjelp og pådriver i arbeidet. Her nevnes også fellesføringen og krav til rapportering i årsrapportene.

Selv om et flertall av departementsområdene ikke nådde målet om at 5 prosent av alle nyansettelser skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en, har arbeidet vist at staten inkluderte flere. Norge har ikke råd til at folk som vil og kan jobbe står utenfor arbeidslivet. Samtidig har dugnaden betydd mye for den enkelte. Å ha en jobb å gå til er aller viktigst for den enkelte. Det handler ikke bare om inntekt, men om selvfølelse og å ha et sosialt nettverk.

Enhver arbeidsledig har kunnskap og kompetanse som det norske samfunnet trenger. Den viktigste jobben fremover må derfor være å legge til rette for at alle som vil og kan jobbe, får jobb. For å oppnå det må man skape flere jobber og gi flere sjansen til å prøve seg i arbeidslivet.

5-prosentmålet har bidratt til å gi inkludering oppmerksomhet og tyngde. Kompetansen innen, bevisstheten om og engasjementet for inkludering har økt blant lederne i staten. Men det er fortsatt behov for en offensiv innsats for å inkludere flere.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:
  • 1. Stortinget ber regjeringen gjenetablere et mål om at fem prosent av nyansettelser i staten skal være mennesker med hull i CV-en eller funksjonsnedsettelse, samt krav til årlig rapportering om oppfyllelse av målet.

  • 2. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommunene på sikt kan innføre et mål om at fem prosent av nyansettelser skal være mennesker med hull i CV-en eller funksjonsnedsettelse, noe som følges opp med årlig rapportering.

6. mars 2024

Henrik Asheim

Anna Molberg

Aleksander Stokkebø

Mudassar Kapur

Sveinung Rotevatn

Dag-Inge Ulstein