I et intervju med
VG 7. januar 2017 slo statsminister Erna Solberg fast at hun vil
at den lovpålagte plikten til å ta imot kontanter skal fjernes innen
2020, med mål om et kontantløst samfunn innen 2030. Fra en rekke
ulike hold kommer det klare advarsler mot å fjerne kontanter som
betalingsmiddel. Forslagsstillerne mener ut fra bl.a. personvernhensyn,
samfunnsberedskap og forbrukernes valgfrihet at kontanter må opprettholdes
som tvungent betalingsmiddel i Norge, og at forbrukerens rett til
å foreta oppgjør med kontanter må styrkes.
Mengden kontanter
som er i omløp i Norge har holdt seg relativt stabil, og det er
ingenting som tyder på at det norske folk ønsker å slutte å bruke
kontanter som betalingsmiddel. I perioden 2007–2015 var det hvert
år ca. 50 mrd. kroner i omløp i kontanter.
Kontanter gjør et
digitalisert samfunn mindre sårbart. I et brev til Finansdepartementet 26. september
2016 slo Finanstilsynet og Norges Bank fast følgende:
«Finanstilsynet og
Norges Bank har i brev til departementet 31.1.2012 og 30.11.2012
gitt uttrykk for at betalinger med kontanter er den mest aktuelle betalingsmåten
om det ordinære elektroniske betalingssystemet ikke fungerer. Etter
Finanstilsynets og Norges Banks syn er det ikke noe som tilsier
en annen vurdering nå. Det kan tenkes at det i framtiden vil eksistere
flere alternative og teknisk sett uavhengige elektroniske betalingssystemer
som vil kunne fungere som beredskapsløsninger dersom det oppstår svikt
i det ordinære elektroniske betalingssystemet. Det finnes ikke i
dag elektroniske betalingsløsninger, for eksempel løsninger for
allment tilgjengelige digitale sentralbankpenger, som er uavhengige
av de ordinære betalingsløsningene, og som kan fylle en slik beredskapsrolle.»
Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet uttalte til NRK 14. juli
2014:
«Fra et personvernståsted
er det først og fremst en bekymring at man ikke kan betale noe anonymt om
kontantene avvikles»
Datatilsynet har
utfordret bransjen på elektroniske betalingsløsninger som gjør det
mulig med sporfri betaling. Datatilsynet advarer samtidig mot noen
av argumentene som brukes mot kontanter. Til Nettavisen 9. mars
2015 sier kommunikasjonsdirektør Ove Skåra at
«Vi tror ikke på
argumentene om at når kontantene forsvinner, så forsvinner kriminaliteten.
Det er det ikke noen holdepunkter for.»
Nesten hver femte
nordmann over 80 år foretrekker alltid å betale kontant – uansett
beløp – ifølge Statens institutt for forbruksforskning (2015). I
en kronikk på Forbrukerombudets nettsider 23. februar 2015 utdyper
forbrukerombud Gry Nergård noen av funnene i undersøkelsen:
«Eldre kan ha vansker
med å bruke betalingsterminaler, problemer med å huske koder og
føle seg utrygge på teknologien i en ofte hektisk handelssituasjon.
SIFO-undersøkelsen viser også at eldre frustreres av smarttelefoner,
noe som gjør mobilbetaling problematisk. Skjermen kan bli for liten
og vanskelig å lese på, og et langt liv gir tørre fingre som ikke
lystres av berøringsskjermer. Dette kan høres bagatellmessig ut,
men det kan få store konsekvenser hvis smarttelefon kreves for å
løse billett på bussen eller benytte seg av kulturarrangementer.
Og ser vi til nettbankene, som har vært på markedet lenge, viser undersøkelsen
at over halvparten av de eldste står utenfor denne plattformen.»
Anne Marit Hjelme
er sjefredaktør og daglig leder for magasinet VI OVER 60. Hun tror
ønsket om et kontantfritt Norge er en varslet katastrofe for mange
i den eldre målgruppen.
«Særlig blant de
fra 75 år og oppover er det mange som bærer på kontanter. Mange
har ikke kort og de føler seg gjerne utrygge på å bruke det. I tillegg er
de ofte helt ukjent med det å betale via mobiltelefon eller Internett»,
sier hun til ABC
Nyheter 21. januar 2016.
I en informasjonsvideo
publisert på nettsidene til NHO Service 9. mars 2017 argumenterer
organisasjonen med at kontanter og digitale betalingsløsninger lever
godt side om side, og at nye digitale betalingsløsninger vokser
naturlig frem – uavhengig av hjelp fra politikerne. NHO Service
vektlegger at forbrukerne selv må få velge mellom kort og kontanter. Dette
er et syn som deles av forslagsstillerne.