Forslagsstillerne viser til at krisen i Syria er blitt omtalt
som den verste siden andre verdenskrig. Over 12 millioner mennesker
er på flukt eller internt fordrevet, og behovet for hjelp er stort.
I en situasjon der man er langt unna å kunne hjelpe alle, mener
forslagsstillerne at Norge og verdenssamfunnet bør hjelpe så mange
som mulig på et mest mulig effektiv måte.
Forslagsstillerne viser til at FN den 31. mars 2015 ba om 65
mrd. kroner til nødhjelp i de syriske nærområdene. Så langt har
giverland gitt FN forsikringer om 30 mrd. kroner. FN har med andre
ord et udekket nødhjelpsbehov i de syriske nærområdene på over 35 mrd.
kroner. Det er i denne konteksten avtalen mellom Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne må vurderes.
Forslagsstillerne viser til beregninger fra Justis- og beredskapsdepartementet,
som konstaterer at mottak av en syrisk flyktning i Norge utgjør
en direkte kostnad på én mill. kroner over en femårsperiode. 8 000
syriske flyktninger vil derfor medføre direkte kostnader på åtte
mrd. kroner over en periode på fem år. Ifølge statistikk fra UDI
vil den gjennomsnittlige syriske flyktning få 0,7 personer på familiegjenforening.
Dette er et forsiktig anslag, og forslagsstillerne viser til at
det i Danmark har kommet 1,4 familiegjenforente per syrisk flyktning.
Når man legger til grunn UDIs forsiktige anslag på antall familiegjenforente,
konstaterer forslagsstillerne derfor at det i realiteten er snakk
om minimum 13 600 syriske flyktninger i perioden.
Forslagsstillerne viser til tall fra FN, og konstaterer at man
for kostnaden ved å ta én syrisk flyktning til Norge vil kunne hjelpe
27 flyktninger i flyktningenes nærområder. Forskjellen skyldes blant
annet forskjell i kostnadsnivå mellom ulike land, og at tilbudet i
nærområdene ikke er nødt til å benytte ressurser til integrasjon
i Norge. Dersom man forutsetter at flyktningene skal hjelpes i
leire, vil kostanden av å ta en flyktning til Norge kunne hjelpe
14 personer i nærområdene. I et slikt perspektiv blir henting av
anslagsvis minimum 13 600 flyktninger til Norge, inkludert familiegjenforente,
symbolpolitikk. Dette tallet utgjør rundt 0,10 prosent av alle syriske flyktninger
og internt fordrevne. Forslagsstillerne mener det viktigste i en
alvorlig krisesituasjon er å redde flest mulig liv. Det er samtidig
naturlig at mennesker som søker beskyttelse har ambisjoner om å
returnere til hjemlandet og bidra til å gjenreise landet.
Forslagsstillerne er kjent med at Norge har vært i samtaler med
flere aktører i nærområdene. Et eksempel er samtaler mellom Norge
og de kurdiske selvstyremyndighetene med sikte på å bedre situasjonen
for syriske flyktninger. Falah Mustafa Bakir, den kurdiske minister
med ansvar for utenriksspørsmål, har i den forbindelse uttalt at
«det er mer fornuftig å bruke pengene i nærområdene». Det er en
vurdering forslagsstillerne slutter seg til.
Kurdiske selvstyremyndigheter har vært opptatt av å ta hånd om
minoriteter som flykter fra IS-kontrollerte områder. Forslagsstillerne
viser til at den selverklærte islamske staten har begått systematiske og
grove overgrep mot ulike religiøse minoriteter. Det er nå et stort
press på Irak/Kurdistan og Syrias øvrige naboland.
Forslagsstillerne er kjent med at blant andre Kurdistan har både
evne og vilje til effektiv nødhjelp i nærområdene. Den kurdiske
ministeren Bakir har understreket overfor norske myndigheter at
Kurdistan har kapasitet og vilje til å hjelpe opp til 1,8 millioner syriske
flyktninger med bolig, utdanning, velferdstjenester, helsehjelp
og mat. Dette er et tilbud som etter lokale forhold vil kunne sammenliknes
med tilbudet syriske flyktninger vil motta i Norge. Forslagsstillerne
viser til at den kurdiske planen ikke innebærer bosetting i flyktningeleirer,
men en plan for permanent bosetting og opprustning av lokal infrastruktur.
Forslagsstillerne understreker derfor at utfordringen for hjelp
i nærområdene ikke er lokal kapasitet, men giverlandenes vilje til
å bidra økonomisk.
Forslagsstillerne konstaterer at kurdiske myndigheter anslår
kostnadene ved å bosette av 1,8 millioner flyktninger vil være anslagsvis
1,5 mrd. dollar (tilsvarende 12 mrd. kroner) det første året. De
påfølgende årene vil kostandene reduseres betraktelig som følge
av at flyktningene integreres i sine nærmiljøer. 12 mrd. kroner
tilsvarer ca. 6 700 kroner per flyktning. Forslagsstillerne minner
om at bosetting av en syrisk flyktning i Norge koster én mill. kroner
i løpet av en femårsperiode i direkte kostnader. I tillegg kommer
indirekte kostnader som følge av at flyktninger gjennomsnittlig
har langt lavere arbeidsdeltakelse og høyere bruk av velferdsytelser
enn befolkningen for øvrig.
Forslagsstillerne viser til at Flyktninghjelpen i fjor bisto
ca. 1,6 millioner flyktninger til en kostnad av ca. 750 mill. kroner
i Syria og nabolandene. Forslagsstillerne er videre kjent med at
Flyktninghjelpen i forbindelse med krisen i Syria har vært i kontakt med
ulike internasjonale donorer med eksempler på hvordan organisasjonen
kan hjelpe ca. én million flyktninger innenfor en ramme av ca. én
mrd. kroner.
Forslagsstillerne understreker at Flyktninghjelpens prosjekter
må sees i sammenheng med hva andre lokale og internasjonale aktører
bidrar med. Forslagsstillerne konstaterer likevel at det finnes
både kompetanse og villige aktører som er rede til å avhjelpe de
store flyktningemassene i de syriske nærområdene.
Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet alltid har
ønsket å øke andelen nødhjelp i bistandsbudsjettet. En dreiing av
ressurser fra den tradisjonelle og omstridte «stat-til-stat»-bistanden
over til direkte nødhjelp, er et tiltak som ville kunne hjelpe hundretusenvis
av mennesker raskt.
Forslagsstillerne viser til at i 2014 ble under ti prosent av
norsk bistand brukt til nødhjelp. Andelen nødhjelp ble ikke økt
til tross for at en av de største humanitære katastrofene siden
andre verdenskrig står rett utenfor Europas dørstokk. Med dette
som bakteppe ønsker forslagsstillerne å øke andelen nødhjelp betydelig,
noe som vil kunne komme flere hundretusen mennesker til gode.
Forslagsstillerne ønsker derfor å omdisponere én mrd. kroner
til nødhjelp for syriske flyktninger i nærområdene. Denne milliarden
vil kunne bidra til at omtrent én millioner flyktninger vil kunne
hjelpes i nærområdene. Forslagsstillerne understreker at denne prioriteringen
kommer i tillegg til den milliarden regjeringen allerede har bevilget
for å avhjelpe situasjonen i Syria og i nærområdene.
Forslagstillerne ønsker å bevilge 1 000 000 000 kroner ekstra
til nødhjelp til Syria i statsbudsjett for 2015. Midlene benyttes
til å hjelpe rundt en millioner flyktninger i de syriske nærområdene.
Her er en tabeller som viser endringene sammenlignet med Syria-forliket
som ble inngått mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:
Økte utgifter |
Dep | Kap. | Post | Beskrivelse | Endringer FrP |
UD | 163 | 70 | Nødhjelp og humanitær bistand til flyktningtiltak i Syria
og nærområder | 1 000,00 mill. |
KMD | 579 | 1 | Folkeavstemning om Syria-flyktninger | 45,00 mill. |
KMD | 579 | 70 | Folkeavstemning om Syria-flyktninger | 6,00 mill. |
| | | | | 1 051,00 mill. |
Inndekninger pkt 1 |
Dep | Kap. | Post | Beskrivelse | Endringer Ap, Sp,
H, KrF, V, MDG | Endringer FrP |
UD | 150 | 78 | Regionbevilgning Afrika | 20,00 mill. | 200,00 mill. |
UD | 151 | 78 | Regionbevilgning Asia | 20,00 mill. | 100,00 mill. |
UD | 152 | 78 | Regionbevilgning Midt-Østen og Nord-Afrika | | 75,00 mill. |
Dep | Kap. | Post | Beskrivelse | Endringer Ap, Sp,
H, KrF, V, MDG | Endringer FrP |
UD | 153 | 78 | Regionbevilgning Latin-Amerika | 15,00 mill. | 23,00 mill. |
UD | 160 | 70 | Sivilt samfunn | 40,00 mill. | 75,00 mill. |
UD | 164 | 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak | | 72,00 mill. |
UD | 165 | 70 | Forskning | 75,00 mill. | |
UD | 165 | 71 | Faglig samarbeid | 25,00 mill. | 21,00 mill. |
UD | 166 | 72 | Internasjonale miljøprosesser | | 180,00 mill. |
UD | 166 | 74 | Fornybar energi | 30,00 mill. | 150,00 mill. |
UD | 170 | 76 | Tilleggsbevilgning via FN-systemet mv | 25,00 mill. | 50,00 mill. |
UD | 171 | 70 | Verdensbanken | | 25,00 mill. |
| | | | 250,00 mill. | 971,00 mill. |
Inndekninger pkt 2 |
Dep | Kap. | Post | Beskrivelse | Endringer Ap, Sp,
H, KrF, V, MDG | Endringer FrP |
KD | 285 | 53 | Forskningsmidler, BIA-ordningen | 2,00 mill. | 2,00 mill. |
KUD | 323 | 55 | Norsk kulturfond, Musikkformål | | 5,00 mill. |
KUD | 326 | 55 | Norsk kulturfond, Språk-, litteratur- og bibliotekformål | | 2,40 mill. |
KUD | 335 | 71 | Mediestøtte, produksjonstilskudd | 5,00 mill. | 5,00 mill. |
JD | 451 | 1 | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, drift | 5,00 mill. | |
JD | 490 | 23 | Færre utredninger UDI | 3,50 mill. | |
ASD | 605 | 70 | Omdisponering deler av bevilgningen "raskere tilbake" | 10,00 mill. | 10,00 mill. |
HOD | 761 | 62 | Dagaktivitet | 10,00 mill. | |
HOD | 761 | 68 | Tilskuddspost innovasjon og kompetanse | 15,00 mill. | 15,00 mill. |
HOD | 765 | 72 | Frivillig arbeid og psyk. - Klagepott,
avsetning for klager på tildeling | 1,00 mill. | 1,00 mill. |
NFD | 920 | 50 | Næringsrettet forskning | 5,00 mill. | 5,00 mill. |
NFD | 1149 | 72 | Treprogrammet (noe er overførte midler) | 5,00 mill. | 5,00 mill. |
KLD | 1400 | 71 | Redusert frivillig bidrag til UNEP | | 10,00 mill. |
KLD | 1420 | 35 | Statlig erverv skogvern | 7,50 mill. | 7,50 mill. |
KLD | 1420 | 71 | Tiltak mot marin forsøpling | 2,50 mill. | |
KMD | 2445 | 20 | Planlegging nytt regjeringskvartal | 5,00 mill. | |
KMD | 2445 | 33 | Byggeprosjekter | 5,00 mill. | 5,00 mill. |
KMD/JD | 571/480 | 60/50 | Kompensasjon til kommunene som
følge av endringer i foreldrebetalings- regelverket fra 1. mai 2015 | 7,10 mill. | 7,10 mill. |
| | | | 88,60 mill. | 80,00 mill. |
Forslag 1 | |
Totale inndekninger | 1 051,00 mill. |
Totalt økte utgifter | 1 051,00 mill. |
Diff | 0,00 mill. |
Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet lenge har ment
at Norge burde åpne for mer direkte demokrati. Folkeavstemning i
flere saker vil være et viktig supplement til de ordinære valgene
og vil føre til at befolkningen føler at de tas mer på alvor. Dette er
en styrke for demokratiet.
Forslagsstillerne konstaterer at et flertall på Stortinget nå
ønsker å ta imot 8 000 flyktninger fra Syria frem mot 2017, som
tilsvarer anslagsvis minimum 13 600 flyktninger dersom man inkluderer
familiegjenforening. Mottak av anslagsvis minimum 13 600 flyktninger
utover vedtatt asyl- og innvandringspolitikk er et prinsipielt og
økonomisk spørsmål som vil få betydelige konsekvenser for statsbudsjettene
i mange år fremover. Vedtaket er også stikk i strid med det et flertall
av partiene gikk til valg på i 2013, og det er derfor noe folket
ved valg ikke har gitt sin tilslutning til.
Forslagsstillerne viser til at dette vil føre til en stor økning
i antallet flyktninger som har behov for bosetting. En slik økning
vil legge press på kommunene. Norge har allerede i dag 5 000 flyktninger
som venter på bosetting i en kommune, inkludert ca. 1 000 syrere.
Forslagsstillerne konstaterer at kvoteflyktninger som kommer til
Norge gjennom FN-systemet vil ha sterkere rettigheter, og derfor
rykke foran i køen. At personer som allerede har fått opphold i
landet må sette livet sitt på vent mener forslagsstillerne er uheldig.
Flyktninger fra fattige, lite utviklede og krigsherjede områder
har sjelden kompetanse som det norske arbeidslivet etterspør. Forslagsstillerne
viser derfor til at flyktninger er underrepresentert på arbeidsmarkedet
og overrepresentert som mottakere av sosiale tjenester. Forslagsstillerne
har forståelse for at personer som kommer fra en krigssituasjon
vil ha utfordringer med å tilpasse seg det norske arbeidsmarkedet.
Det er like fullt en realitet at mottak av flere flyktninger over
tid vil utfordre bærekraften i det norske velferdssamfunnet.
Forslagsstillerne mener derfor Norges innbyggere bør gis mulighet
til å si sin mening i en sak som på sikt vil kunne utfordre fundamentet
i velferdssamfunnet. Ifølge tall fra SSB vil en gjennomsnittlig
syrisk flyktning medføre kostnader på syv mill. kroner i løpet av
livet, forutsatt at disse har samme integreringstakt som en gjennomsnittlig
irakisk innvandrer. Forslagsstillerne konstaterer derfor at det
er dramatiske kostnadsforpliktelser Norge pådrar seg ved å ta imot
8 000/13 600 syriske flyktninger de neste tre årene. Dersom man
legger de foran nevnte tallene til grunn, betyr det at de samlede
livsløpskostnadene for 8 000 syrere totalt sett vil være på 56 mrd.
kroner.
UDIs erfaringer med familiegjenforente er at det i gjennomsnitt
kommer 0,7 personer på familiegjenforening for hver innvandret syrer.
Forslagsstillerne viser til at det dermed vil kunne komme 5 600
personer på familiegjenforening på grunnlag av de 8 000 syrerne
som får opphold. Dermed vil vedtaket medføre totalt minimum 13 600
personer fra Syria. Forslagsstillerne viser til at livsløpskostnaden
knyttet til 13 600 syrere i så fall vil være på 95,2 mrd. kroner, noe
som tilsvarer rundt to bistandsbudsjetter og et justisbudsjett samlet.
Forslagsstillerne viser til at SSBs anslag er konservativt, da
det er basert på at etterkommere vil ha samme sysselsettingsgrad
og samme forbruk av offentlige tjenester som den øvrige befolkningen.
SSBs statistikk viser at det er lite realistisk. Forslagsstillerne
konstaterer derfor at dette anslaget må sies å være forsiktig.
Forslagsstillerne viser til at det ifølge SSB var 2 878 966 personer
over 17 år bosatt i Norge i 2014 med skattbar inntekt. Folketallet
i Norge per 1. januar 2015 var 5 165 802 personer. Forslagsstillerne
konstaterer at de anslåtte livsløpskostnadene på å ta imot 13 600
syrere er dramatiske og utgjør 95,2 mrd. kroner. Forslagsstillerne
ser at kostnaden ved å gjennomføre vedtaket vil utgjøre en kostnad
tilsvarende 33 067 kroner per norske innbygger med skattbar inntekt,
og 18 429 kroner per norske innbygger i befolkningen som helhet.
Forslagsstillerne mener dette er alvorlige tall og oppfordrer samtlige
partier på Stortinget til å gjennomgå bærekraften i norsk innvandringspolitikk
grundig.
Forslagsstillerne viser til at det ordinære kommunevalget gjennomføres
til høsten. I den forbindelse vil det være naturlig å foreta en
avstemning om landets innbyggere ønsker mottak av flere syriske
flyktninger. Forslagsstillerne konstaterer at dersom folkeavstemningen
gjennomføres i forbindelse med det ordinære kommunevalget, vil dette
kun medføre en relativt liten ekstrakostnad.