Til Stortinget
Uførereformen ble vedtatt av et samlet storting 12. desember
2011. Formålet var blant annet å gjøre det enklere å kombinere arbeid
og uføretrygd, en intensjon som fikk bred støtte.
I Prop. 130 L (2010–2011) Endring i folketrygdloven (ny uføretrygd
og alderspensjon til uføre), side 133, stod dette om hvordan omleggingen
skulle finne sted:
«Løsningen må sikre at hensynet til den enkeltes rettigheter
ivaretas på en god og tilfredsstillende måte. Uførepensjonistene
må gis tilstrekkelig tid til å tilpasse seg nye regler. Personer
som allerede mottar uførepensjon bør heller ikke få for store endringer
i sine ytelser når ordningen legges om.
(…) Departementet foreslår videre at det gis overgangsregler
om beregning av uføretrygd til personer som mottar uføreytelsen,
legger departementet opp til at ytelsen til uførepensjonistene overføres
til at det nye regelverket (konverteres) på en slik måte at uføreytelsen
etter skatt blir på samme nivå som tidligere.»
I sine forutsetninger til gjennomføringen av reformen, uttalte
flertallet i arbeids- og sosialkomiteen, som bestod av alle medlemmene
i komiteen unntatt Fremskrittspartiets medlemmer, i innstillingen (Innst.
80 L (2011–2012)):
«Flertallet understreker at forslaget sikrer nye uføre
en uføretrygd om lag på nivå med dagens regler eller bedre.
(…) For å unngå å ha to parallelle regelverk for uføreytelsen,
legges det opp til at ytelsen til uførepensjonistene overføres (konverteres)
til det nye regelverket på en slik måte at uføreytelsen etter skatt blir
på samme nivå som tidligere.
(…) Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
understreker at de som konverteres fra den gamle ordningen skal
kompenseres for økt skatt ved å øke bruttoytelsen slik at de beholder tilnærmet
samme nettoytelse.»
Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen uttalte:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at
endringer i skatteregler ikke må ramme løpende ytelser og effekten
for den uføretrygdede må bli den samme. Disse medlemmer mener videre
det er viktig at man får til en konverteringsmodell som gir mulighet
for konkrete beregninger.
Disse medlemmer vil varsle at man vil komme tilbake til dette
spørsmålet om det skulle oppstå utilsiktede virkninger, og vil understreke
at dem som konverteres fra den gamle ordningen og derved får økt bruttoytelse,
skal kompenseres slik at de beholder samme nettoytelse, og ikke
en tilnærmet lik ytelse.»
Etter at reformen trådte i kraft, har mange uføre tatt kontakt
med forslagsstillerne fordi de går ned i nettoinntekt på grunn av
skatteomleggingen. Andre uføre kan miste tilgang på velferdstilbud,
som kommunal bostøtte, eller få høyere egenandeler på tjenester,
som for eksempel barnehage, fordi bruttoinntekten deres har gått
opp. Dette kan skje selv i tilfeller der skattetrekket deres har
økt like mye som bruttoinntekten, og de kommer ut tilsvarende likt
i nettoinntekt.
Tall fra statsråd Robert Eriksson i brev av 25. mars 2015 til
arbeids- og sosialkomiteen viser at 4 av 10 uføre har gått ned i
nettoinntekt som følge av omleggingen. Mange taper mye penger, uten
å komme inn under regjeringens overgangsordning. 82 862 personer
mister opp til 6 000 kroner i året. 14 345 mister over 6 000 kroner
i året, noen mer enn 20 000 kroner i året. I tillegg kommer den
store gruppen som har tap i nettoinntekt over 6 000 kroner i året,
men som fram til 2017 vil være en del av regjeringens treårige overgangsordning.
Dette er store og alvorlige økonomiske tap for mange, og de rammer
en gruppe med en relativt lav inntekt i utgangspunktet. At uføre
på denne måten mister inntekt og velferdstilbud på grunn av omleggingen,
må kunne sies å være i strid med Stortingets forutsetninger for
reformen.
I initiativdebatten i Stortinget om uførereformen 7. april 2015
oppstod det en debatt rundt hva som er et «vesentlig» tap, og hvilke
beløp Stortinget mener det er akseptabelt at man kan tape som følge
av omleggingen. Flere representanter har tatt til orde for at et
tap på 6 000 kroner i året er et tap man kan leve med. Det er et
problematisk syn, sett i lys av at det er mange som nå tar kontakt
og forteller om en mye vanskeligere økonomisk situasjon på grunn
av et slikt tap. Et tap på 6 000 kroner i året er en betydelig og vanskelig
inntektsnedgang for mange.
Tar man utgangspunkt i at uføre er en gruppe med en lav inntekt
i utgangspunktet, og at disse skal ha en nettoinntekt som er «om
lag den samme», er det mer rimelig at man setter en lavere grense
for hva som er et vesentlig inntektstap. 1 000 kroner i året kan
være et rimelig nivå for en slik grense, med mindre personen har
et inntektsnivå over 6 G.
Forslagsstillerne støtter regjeringens overgangsordning, men
mener at denne ikke er omfattende eller langvarig nok. I dag vil
enkelte måtte flytte for å klare å betale regningene, som følge
av uførereformen. Noen bor i tilpassede boliger. Det er veldig krevende å
gjøre en slik omstilling i løpet av den korte perioden overgangsordningen
varer. Derfor er det behov for en varig kompensasjonsordning.
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner viser i sitt
svar på skriftlig spørsmål 27. mars 2015 fra representant Lise Christoffersen
til at det er opprettet en midlertidig regel for å hindre at uføre
får redusert bostøtte på grunn av uførereformen, og at han vil komme
tilbake til Stortinget med et forslag om hvordan bostøttesøkere
med uføretrygd skal behandles etter 1. juli 2016. Forslagsstillerne
forutsetter at dette forslaget sørger for at ingen uføre får bostøtten
redusert på grunn av uførereformen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen foreslå
en varig kompensasjonsordning som kan settes inn for å redusere
det økonomiske tapet enkelte har lidd etter omlegging av skattlegging
av folketrygdens og/eller tjenestepensjonenes uføretrygd. Denne kompensasjonsordningen
bør sørge for at ingen får et tap i inntekt etter skatt som er større
enn 1 000 kroner i året, med et unntak for personer med et inntektsnivå
over 6 G.
2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå kommunale pleie-
og omsorgstjenester, slik at personer som har fått økt bruttoinntekt
på grunn av uførereformen, og med det har fått økte egenandeler eller
mistet rett til kommunale pleie- og omsorgstjenester, får samme
tjenestetilbud som tidligere.
3. Stortinget ber regjeringen sørge for at statlige velferdsgoder
som bygger på bruttoinntekt, som for eksempel tilskudd til bil og
fri rettshjelp, justeres slik at personer som har fått økt bruttoinntekt
på grunn av uførereformen, ikke mister tilgangen til disse tjenestene
som følge av omleggingen.
4. Stortinget ber regjeringen foreslå andre fradrags- eller
støtteordninger for varig å kompensere det økonomiske tapet enkelte
uføre har lidd etter omlegging av skattlegging av folketrygdens
og tjenestepensjonenes uføretrygd.
28. april 2015