Næringsdrivende er nødt til å forholde seg til en rekke kompliserte
skjemaer ved innrapportering til ulike offentlige etater. Fra tid
til annen begås det feil ved utfylling av skjemaene, av ulik alvorlighetsgrad. Når
feilen er gjort uaktsomt, og uten personlig vinning, bør det, etter
forslagsstillernes mening, kunne utvises skjønn i forvaltningen
knyttet til bruk av sanksjoner.
For forslagsstillerne er det et selvstendig mål å redusere skjemaveldet
betydelig for både næringsdrivende og privatpersoner. Færre og enklere
skjemaer vil redusere risikoen for feil utfylling, og det vil frigjøre
tid til å drive verdiskaping.
De senere årene har det forekommet en rekke eksempler på næringsdrivende
som har gjort feil ved utfylling av skjema og i etterkant fått krav
mot seg i millionklassen, krav som de sliter med å få omgjort selv
om det er rimelig åpenbart at regelbruddet ved skjemautfylling ikke
medfører personlig vinning.
Forslagsstillerne mener at kombinasjonen av et komplekst regelverk
med mange skjema, og en rigid håndtering av feil utfylling av skjemaene,
skaper en uholdbar situasjon for næringsdrivende som ønsker å drive
sin virksomhet på en ryddig måte. Forslagsstillerne mener det er
nødvendig med en gjennomgang av lov- og regelverk med det formål
å innføre en mulighet for skjønnsutøvelse når det ikke foreligger noen
personlig vinning.
Stortinget behandlet 11. juni 2012 et tilsvarende forslag (Dokument
8:70 S (2011–2012)) fra representantene Arve Kambe, Eli Skogland,
Svein Flåtten og Lars Myraune som alle representerte partiet Høyre.
Forslaget ble støttet av representanter fra Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, men ble vedtatt lagt ved protokollen
fordi daværende justisminister Grete Faremo i brev av 13. april
2012 opplyste at:
«Justisdepartementet arbeider med oppfølgingen av NOU 2003:13,
med sikte på at det skal kunne fremmes en proposisjon i løpet av
2012.»
Justiskomiteens flertall – bestående av medlemmer fra de daværende
regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti – viste i en svært kort merknad til dette brevet og
avventet departementets proposisjon i Innst. 303 S (2011–2012).
I debatten om representantforslaget sa de daværende regjeringspartienes
talsmann, Sigvald Oppebøen Hansen, at:
«Eg ønskjer ikkje no å gå inn i substansen av dette forslaget,
men vil vente på proposisjonen frå departementet, slik at me ikkje
får ei stykkevis og delt behandling av denne problematikken. No
er det slik at regjeringspartia heller ikkje avviser forslaget,
i og med at me går for ei innstilling der ein legg saka ved protokollen.
Det betyr at ein skal kome tilbake til saka i nær framtid. Eg forventar
da at departementet vil fremme ein proposisjon så snart det lèt
seg gjere, og fortrinnsvis i løpet av 2012.»
Det ble imidlertid ikke fremmet en slik proposisjon i løpet av
2012. Det ble heller ikke fremmet en proposisjon i løpet av 2013
på tross av gjentatte lovnader. I statsbudsjettet for 2014 skriver
den daværende regjering i Prop. 1 S (2013–2014) fra Justis- og beredskapsdepartementet
for budsjettåret 2014 på side 38 følgende:
«Departementet arbeider med en proposisjon som følger opp Sanksjonsutvalgets
utredning NOU 2003: 15 Fra bot til bedring, som blant annet omhandler spørsmål
om hvilke typer lovbrudd som bør være gjenstand for administrative
sanksjoner fremfor ordinær strafforfølging, og hvilke saksbehandlingsregler som
bør gjelde for administrative sanksjoner.»
Forslagsstillerne mener det er uakseptabelt at en NOU har blitt
liggende i departementet i en årrekke uten å bli fulgt opp. Det
var nylig et lite aktverdig 10-årsjubileum for høringsfristen for
nevnte NOU som var 1. mars 2004. Regjeringen Stoltenberg II lovet med
jevne mellomrom gjennom hele sin regjeringstid på 8 år at en slik
oppfølging skulle komme. Så skjedde ikke. De skadelidende er alle
dem som har gjort en feil ved utfylling av skjema uten at det foreligger
personlig vinning, men som urimelig er ilagt administrative sanksjoner
(bøter) for et regelbrudd der det åpenbart ikke foreligger noen
personlig vinning.
Forslagsstillerne viser til at NOU 2003:15 «Fra bot til bedring»
inneholder forslag til hvorledes lovbestemmelser med hjemmel for
administrative sanksjoner bør utformes, og til nye bestemmelser
i forvaltningsloven om ileggelse av administrative sanksjoner. Ifølge
utvalgets syn i NOU 2003:15 bør utformingen av hjemler for administrative
sanksjoner baseres på et opportunitetsprinsipp, som innebærer at det
skal være rom for et visst skjønn fra forvaltningens side med hensyn
til om det skal ilegges en administrativ sanksjon når vilkårene
for dette er oppfylt. Videre mente utvalget at det i utgangspunktet
bør være et skyldkrav knyttet til administrative sanksjoner som
innebærer at sanksjon bare kan ilegges ved forsett eller uaktsomhet.
Forslagsstillerne støtter dette synet og ber den nye regjeringen
handle der den forrige regjeringen somlet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen snarest
og senest innen utgangen av 2015 fremme forslag om oppfølging av
NOU 2003:15 om hvordan lovbestemmelser med hjemmel administrative
sanksjoner bør utformes.
2. Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2015 gå
gjennom bruken av sanksjoner ved regelbrudd som følge av feil ved
utfylling av skjema, hvor det ikke foreligger noen personlig vinning.
3. Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2015 fremme
forslag som innebærer at forvaltningen kan utøve et rimelig skjønn
slik at sanksjonene står i et rimelig forhold til alvoret i regelbruddet.