Den menneskelige ressurs er den viktigste innsatsfaktoren i et
velfungerende forsknings- og innovasjonssystem. Selv om det hvert
eneste år settes nye rekorder i antall avlagte doktorgrader, er
det et stort behov for å sikre nyrekruttering til forskningssektoren,
blant annet grunnet aldersavgang. Nyrekruttering er også viktig
i forbindelse med økt behov for høykompetent arbeidskraft i samfunnet
for øvrig og for å sikre økt forskningsintensitet i næringslivet.
Forslagsstillerne er tilfreds med at Solberg-regjeringen har
varslet at den vil følge opp Stortingets vedtak om en egen langtidsplan
for forskning, jf. Meld. St. 18 (2012–2013) og Innst. 372 S (2012–2013).
Langtidsplanen skal legge føringer for investeringer i bl.a. kunnskapsbygg,
forskningsinfrastruktur, stipendiater og studieplasser, og sikre
forutsigbarhet og langsiktighet i sektoren. Forslagsstillerne er
opptatt av at langtidsplanen må gjelde for sentrale elementer i hele forskningssatsingen, og imøteser
at Stortinget får en sak om langtidsplan for forskning til behandling.
I denne forbindelse vil imidlertid forslagsstillerne særlig peke
på betydningen av å sikre tilstrekkelig antall nye rekrutteringsstillinger
i forsknings- og utviklingssystemet (FoU). Man har tidligere hatt
opptrappingsplaner på dette området, men nye rekrutteringsstillinger
finansiert over statsbudsjettet – eller opptrappingsplaner for dette
– var ikke et prioritert område for Stortingets flertall i tiden
under den rød-grønne regjeringen.
På denne bakgrunn mener forslagsstillerne det er nødvendig at
den nye langtidsplanen for forskning legger opp til et tilstrekkelig
ambisiøst nivå i den fremtidige opptrappingen av rekrutteringsstillinger,
i tråd med det dokumenterte behovet – herunder ca. 340–400 nye stipendiatstillinger
per år i perioden frem til 2020.
Norge har en viss tradisjon for opptrappingsplaner innenfor rekrutteringsområdet
i forskningssektoren. Blant annet ble det i St.meld. nr. 35 (2001–2002) Kvalitetsreformen.
Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets-
og høyskolesektoren, vedtatt en opptrappingsplan for stipendiater.
I St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning, som ble lagt
frem av regjeringen Bondevik II, het det følgende:
«Regjeringen vil prioritere en fortsatt vekst i doktorstipendiatstillinger.
Den gjeldende opptrappingsplanen bør fortsatt legges til grunn,
selv om vekstmålet for norsk forskning styrkes. Begrunnelsen for
dette er både at opptrappingsplanen er vedtatt nokså nylig, og også
at det er viktig å legge realistiske vekstmål til grunn for opptrapping
av stillingene. I 2007 vil spørsmålet om videreføring og eventuell justering
av opptrappingsplanen bli vurdert.»
Nevnte opptrappingsplan ble imidlertid verken videreført eller
oppjustert av den rød-grønne regjeringen i statsbudsjettet for 2007
– året for det såkalte «hvileskjæret». I etterkant av dette ble
det varslet en egen stortingsmelding om forskerrekruttering. Av uvisse
grunner gikk den rød-grønne regjeringen bort fra dette, og i St.meld.
nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, ble det heller ikke presentert
noen opptrappingsplan for rekrutteringsstillinger. Det rød-grønne
flertallet på Stortinget gikk heller ikke inn for utarbeidelsen
av en opptrappingsplan eller rekrutteringsstrategi i forbindelse
med behandlingen av meldingen, jf. Innst. S. nr. 354 (2008–2009).
Etter at det ble bevilget statlige midler til nye stipendiatstillinger
i tilleggsproposisjonen i forbindelse med finanskrisen i 2009, kom
det ingen slike bevilgninger i de etterfølgende årlige behandlingene
av statsbudsjettet frem til 2013. Til sammenligning foreslo Venstres
representanter i budsjettbehandlingene i nevnte periode årlig å
bevilge midler tilsvarende ca. 500 nye stipendiatstillinger og ca.
100 nye postdoktorstillinger, forholdsmessig fordelt på offentlige
og private institusjoner som i dag har slike stillinger.
I budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig
Folkeparti høsten 2013 ble det besluttet å bevilge ytterligere midler
tilsvarende inntil 100 nye stipendiatstillinger i statsbudsjettet
for inneværende år – i tillegg til stillingene som fremkommer av
Prop. 1 S (2013–2014).
I 2012 la en arbeidsgruppe, nedsatt av Kunnskapsdepartementet
og Universitets- og høgskolerådet, frem en rapport med tittelen
Etterspørsel og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot
2020. I rapporten, som tar for seg en rekke momenter knyttet til
forskerrekruttering og -utdanning, anslås det et behov for 340–400
nye stipendiatstillinger per år i perioden frem til 2020. Størst
behov er forventet innen teknologi- og realfagene.
Daværende statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland,
slo i denne forbindelse fast på Kunnskapsdepartementets nettside
at «... vi må vurdere om det trengs en sterkere satsing på stipendiater
direkte over statsbudsjettene i årene som kommer, spesielt innen
teknologi og realfag» og uttalte at «ekspertgruppa på en velbegrunnet
måte viser en realistisk vei framover». Forslagsstillerne er enige
i dette, men konstaterer at dette ikke ble fulgt opp av den rød-grønne
regjeringen.
Forslagsstillerne har imidlertid store forventninger til at regjeringen
Solberg vil ha en mer offensiv tilnærming til spørsmålet om rekrutteringsstillinger enn
det den rød-grønne regjeringen utviste. Forslagsstillerne mener
at den nye langtidsplanen for forskning som et minimum må være i
tråd med anbefalingene fra forannevnte arbeidsgruppe, og dekke det dokumenterte
behovet for flere stipendiatstillinger og postdokstillinger.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen legge til grunn et minimumstall for
opptrapping av rekrutteringsstillinger i langtidsplanen for forskning
i tråd med rapporten Etterspørsel og tilbud av stipendiatstillinger
i Norge frem mot 2020, oppdatert med nye anslag.