Til Stortinget
I 2001 initierte Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning
et forsøksprosjekt der 8 kommuner skulle innarbeide motorferdsel
som et tema i kommuneplanens arealdel. Kommunene skulle spesifisere
hvorvidt motorferdsel skulle være lovlig eller ikke. Kommunene skulle
i tillegg gi utfyllende planbestemmelser som eventuelt begrenset bruken
av motorkjøretøy til særskilte løyper/traseer. Forsøket hadde opprinnelig
varighet til 1. mai 2004, men ble senere forlenget frem til 1. mai
2007. Forsøksordningen er etter det nok en gang forlenget, denne
gang inntil videre.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) la i oktober 2005 frem
rapporten «Evaluering av forsøk med ny forvaltningsordning for motorferdsel
i utmark». I rapportens sider 4–7 fremkommer det klart at alle 6
delmål for forsøksordningen ble helt eller delvis innfridd. Hovedpunktene
var som følger:
1. Arealsoneringen har hatt en kanaliserende
effekt.
2. Vedtektene i forsøket har resultert i reduksjon av kjøring
i sårbare områder, men kjøringen i slike områder har neppe nådd
noen minimumsgrense.
3. Forsøket viser at plan- og bygningslovens prosedyrer
for kommuneplanlegging til en viss grad sikrer en helhetlig vurdering
av berørte interesser.
4. Vedtektene har medvirket til at behandling og praktisering
av motorferdselssaker har blitt mer demokratisk.
5. I forsøkskommuner som har praktisert flere sesonger har
saksbehandlingstida blitt nedkortet. I de andre kommunene antar
man dette vil skje over tid.
6. Forsøket viser økt forutsigbarhet i saksbehandlingen,
men man mangler kunnskap om dette i flere kommuner pga. kort praktisering
av regelverket.
På tross av at forsøksordningen har vært en suksess vil ikke
regjeringen med Miljøverndepartementet i spissen legge til rette
for et nytt motorferdselsregime som i hovedsak overlater kontrollen
til kommunene.
Det er etter hvert godt dokumentert at snøscooterkjøring på oppmerkede
løyper er tryggest, best for miljøet og minst konfliktfylt i forhold
til annen bruk av naturen. Av kilder her kan følgende nevnes:
Rapporten «Ulykker med snøscootere innblandet» fra november 2008,
utarbeidet av Statens vegvesen, tar for seg alle innrapporterte
ulykker hvor snøscooter på ett eller annet vis er innblandet i tidsrommet
7. mars 1998–1. juli 2007. 62 ulykker er gjennomgått.
I det tidsrommet rapporten dekker skjedde kun 3 av ulykkene på
eller i tilknytning til merkede scooterløyper. Ingen av disse ulykkene
medførte mer enn lettere personskader.
17. november 2000: | Fører svingte utenfor løype ved avsvinging i kryss. Man
kan m.a.o. diskutere om dette strengt tatt er snakk om ulykke på
snøscooterløype. Ulykken medførte kun lett personskade. |
| |
11. april 2001: | Fører kjørte ut på høyre side i en høyresving. Det var
mørkt da ulykken inntraff. Ulykken medførte kun lett personskade. |
| |
2. mars 2002: | Snøscooter med fører og en passasjer kjørte på siden av
løypen i løssnø og veltet da de skulle svinge inn på løypen. Fører
fikk ikke skader, mens passasjer fikk lett skade. |
Høgskolen i Finnmark har utarbeidet to rapporter om «Snøscooter
og trafikksikkerhet». Rapportene er utarbeidet på oppdrag fra Statens
vegvesen region nord og Finnmark fylkeskommune.
En av de viktigste konklusjonene fremkommer på side 61 i delrapport
2: «Snøscooterbruk i Norge bør organiseres med et løypesystem for
å bedre sikkerheten.»
Også erfaringer fra Sverige og Finland tyder på at kjøring på
oppmerkede løyper er et svært effektivt tiltak for å bedre sikkerheten.
Rapporter fra USA trekker også i samme retning, selv om hele snøscooterregimet
der er annerledes enn i Norge.
I Miljøverndepartementets egen lovkommentar til plan- og bygningsloven,
som ligger på departementets hjemmeside, gjøres det klart at også
snøscooterløyper er samferdselsanlegg, jf. lovkommentarens kapittel
11, kommentarene til § 11-7 i kommuneplanen. Om § 11-7 nr. 2 sier
Miljøverndepartementets lovkommentar:
«Områder for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
kan underdeles nærmere og spesifiseres avhengig av hvilken type
anlegg og funksjon det er tale om. Samferdsel dekker alle former
for areal til transport, inkludert kjøreveg, gang- og sykkelveg, snøscootertraseer,
barmarktraseer, bane og anlegg for lufttrafikk.»
Miljøverndepartementet sier videre følgende om arealformål nr.
6 «Bruk av vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone»:
«Med ferdsel menes i den sammenheng alle typer av ferdsel
vann/sjø tilknyttet offentlig og kommer-siell virksomhet, nyttetrafikk
og fritidstrafikk med mer. Med farleder menes i denne sammenheng
blant annet nærmere angitte seilingsleder (tranportårer) for vann/sjøtransport
og inn- og utseilingsleder for havner.»
En endring i plan- og bygningsloven skulle således strengt tatt
ikke være nødvendig, men dersom man ønsker det, kan man for eksempel
vedta følgende tillegg til plan- og bygningsloven § 11-7, pkt. 2
og eventuelt pkt. 6 (Arealformål i kommuneplanens arealdel) som
innholdsmessig tilsvarer § 12-5 (Arealformål i reguleringsplan):
«§ 11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise arealformål
som er angitt i nr. 1 til 6. Hovedformålene kan etter behov innledes
i angitte underformål.
Arealformål:
– – –
2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur.
Underformål:
veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett,
kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traseer for teknisk infrastruktur og motorferdselstraseer.
Samferdselsanlegg dekker alle former for
areal til transport.
– – – »
Dagens motorferdsellov § 3 lyder som følger:
«I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med
mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven.»
Forslagsstillerne registrerer at en svært enkel lovendring kan
fjerne motorferdselloven som hindring. En av to løsninger kan velges,
og den ene er like god som den andre.
Alternativ 1):
«I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre
annet følger avlov eller
vedtak med hjemmel i lov.»
Alternativ 2):
«I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre
annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven eller annen lov.»
Forslagsstillerne mener at dersom en av disse lovendringene vedtas,
er plan- og bygningsloven klar til bruk. Forslagsstillerne mener
videre det vil være mulig for Stortinget å ta stilling til en så
enkel lovendring som ett av de alternativene som er foreslått, uten
at den er fremmet som en lovsak fra regjeringen.
Forslagsstillerne viser til spørsmål fra energi- og miljøkomiteen,
datert 17. februar 2012 til daværende miljøvernminister Erik Solheim,
hvor komiteen blant annet stilte følgende spørsmål:
««§ 3 (forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag).
I Utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet
følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven.»
Vil fjerning av ordet ‘denne’ i nevnte bestemmelse i
Motorferdselloven, med lovmotiv å åpne for bruk av Plan- og bygningsloven
som hjemmelslov for å regulere slik ferdsel, medføre at Plan- og
bygningsloven er klar til bruk (evt. med innføring/bruk av en forskriftshjemmel
som gjør snøscootertraseer til lovlig underformål til §§ 11-7 og
12-5) ?»»
Forslagsstillerne viser videre til statsrådens svarbrev av 29. februar
2012:
«Dersom det skal åpnes for en generell adgang for kommunene
til å bruke plan- og bygningsloven til å regulere motorferdsel innenfor
sitt område, enten gjennom kommuneplan eller gjennom reguleringsplan,
bør det gjøres endringer i plan- og bygningsloven eller forskrifter
til denne. Det bør framgå av loven eller forskrift til loven at
dette er et reguleringsformål, eventuelt en arealkategori i arealdelen av
kommuneplanen.»
Forslagsstillerne kan ikke oppfatte svaret fra statsråden på
noen annen måte enn en bekreftelse på at det er nok å ta bort «denne»,
og at man eventuelt «bør» og ikke «må» legge til ett ord i plan-
og bygningsloven § 11-7.
Forslagsstillerne viser videre til spørsmål fra stortingsrepresentant
Robert Eriksson til miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, datert
25. april 2012:
«Vil et tillegg i PBL. § 11-7 nr. 2 eller 6 lydende på:
«trase for motorferdsel på bar eller snødekt mark» være dekkende
arealkategori i kommuneplan og/eller i reguleringsplan. Hvis nei,
hva er i så fall en tilstrekkelig formulering?».
I statsrådens svarbrev av 2. mai 2012 fremkommer blant annet
følgende:
«Dersom en slik lovendring blir aktuelt, vil det bli nærmere
vurdert hvordan en eventuell ny bestemmelse i plan- og bygningsloven
bør formuleres. I den forbindelse anser jeg den formuleringen som
representanten foreslår, som et innspill som det i tilfelle kan
være aktuelt å se nærmere på.»
Forslagsstillerne kan heller ikke ut fra dette svaret tolke statsråden
på noen annen måte enn at den foreslåtte formuleringen vil være
dekkende for hensikten ved å bruke plan- og bygningsloven som reguleringsverktøy,
etter at ordet «denne» i motorferdselloven § 3 er tatt ut.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Vedtak til lov
om endring i lov om motorferdsel i utmark og -vassdrag (lokal
forvaltning av snøscootertraseer)
I
I lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag
skal § 3 (forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag) lyde:
I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre
annet følger av lov eller vedtak med hjemmel
i lov.
II
Denne lov trer i kraft straks.
24. oktober 2012