Forslagsstillerne viser til at den reviderte § 5 i lov om helligdager
og helligdagsfred som ble vedtatt i 2003, pålegger at faste utsalgssteder
som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på søndager.
På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge senest kl. 16.00.
Paragrafen har blant annet unntak for utsalgssteder som i det
vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler, og utsalgssteder
som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har
en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm. – allment kjent
som den såkalte «Brustad-bua».
Forslagsstillerne vil her blant annet vise til tidligere statsråd
Sylvia Brustads uttalelser om at hun angrer på «Brustad-bua», og
at hun aldri ville fremmet dette forslaget i dag.
Lov om helligdager og helligdagsfred, §§ 5-7 lyder:
Ǥ 5. Salg fra faste utsalgssteder
På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til
forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de
stenge kl. 16.
Dette gjelder ikke for
1. utsalgssteder som i det vesentlige
selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som
ikke overstiger 100 kvm.
2. bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger
150 kvm
3. utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen
4. utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen
regnes som typiske turiststeder, se sjette ledd
5. salg fra serveringssted
6. salg ved auksjon
7. salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende
8. salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som
finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet
9. utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter
og andre hageartikler
10. utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids-
og suvenirvarer
11. utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av
passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg
12. salg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv.
som er tilrettelagt for turisme
Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før
julaften mellom kl. 14 og kl. 20.
Med salgsflate, se annet ledd nr. 1 og 2, menes gulvflaten i
den delen av et utsalgssteds lokale hvor varer beregnet for salg
til publikum er synlig utstilt. Lagerrom og oppholdsrom for personale
medregnes ikke.
Utsalgssteder som nevnt i annet ledd nr. 1 og 2, og som ikke
åpenbart oppfyller kravet om salgsflate, skal ved takst eller på
annen tilfredsstillende måte kunne dokumentere salgsflatens størrelse.
Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved utsalgsstedet. Mangelfull
dokumentasjon medfører at et utsalgssted ikke anses unntatt fra
bestemmelsen i første ledd førs-te punktum.
Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen ved forskrift bestemme
at et område skal regnes som typisk turiststed, se annet ledd nr.
4, for hele året eller deler av året. Som typisk turiststed kan
bare regnes område der salget i de aktuelle periodene hovedsakelig
skjer til turister.
Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon fra paragrafen
her når det foreligger særlige grunner. Avgjørelsen kan påklages
til departementet.
Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av paragrafen
her.
§ 6 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 3 til 5 i denne
lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes
med bøter.
Medvirkning straffes på samme måte.
§ 7 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft straks.»
Lovens bestemmelser har gjentatte ganger ført til debatt. Blant
annet gjelder dette «utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster,
planter og andre hageartikler». Det er flere næringsdrivende som
har kritisert lovverket, og det har vært virksomheter som neppe
faller inn under unntakene som har holdt åpent søndager.
Forslagsstillerne har merket seg at Kultur- og kirkedepartementet
gjennomførte en undersøkelse blant en del utvalgte aktører innen
hagesenterbransjen. Undersøkelsen har blant annet vist at den prosentvise fordelingen
mellom de ulike varekategoriene med hensyn til årlig omsetningstall
varierer fra 52 pst. til 70 pst. når det gjelder blomster og planter.
Den prosentvise fordelingen når det gjelder hageartikler utenom
blomster og planter varierer fra 23 pst. til 39 pst. Den prosentvise
fordelingen når det gjelder andre vareartikler varierer fra 7 pst.
til 11 pst. Forslagsstillerne mener at dette ikke kan oppfattes
å være et samfunnsproblem.
Forslagsstillerne mener søndagsåpning av slike utsalg er et positivt
bidrag for mange parter – både for forbrukerne og de ansatte. Innen
butikkbransjen finnes det rundt omkring i Norge mange deltidsarbeidende
– dette være seg studenter eller andre som ikke har fulltidsjobb.
En opphevelse av åpningstidsbestemmelsene vil innebære en flott
anledning for mange ansatte til å jobbe mer og øke sin inntekt.
Et slikt tiltak har derfor ikke utelukkende en prinsipiell side, men
vil også bidra til å bedre folks privatøkonomi. Videre er kjøp av
planter og hageprodukter for mange en helgeaktivitet. At det er
en viss «bransjeglidning» over tid med en dertil hørende sortimentstilpasning,
ser forslagsstillerne som naturlig, og kan for eksempel ikke se
problemet i at man kjøper en skrutrekker på et hagesenter når den
samme skrutrekkeren kan kjøpes på en bensinstasjon. Men denne bransjeglidningen
problematiserer like fullt at enkelte bransjer får ha søndagsåpent
med begrunnelse i sitt sortiment, samtidig som andre bransjer utsettes
for negativ konkurransevridning ved at de ikke får tillatelse til
tross for tidvis stor grad av overlappende utvalg.
Forslagsstillerne mener at man må tilnærme seg temaet åpningstider
fra en prinsipiell side. Forslagsstillerne vil her vise til Innst.
O. nr. 56 (2002–2003) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
om lov om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager
og helligdagsfred. I denne saken gikk den daværende regjeringen
(Bondevik II) inn for å oppheve lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider
for utsalgssteder (åpningstidsloven). Forslagsstillerne viser blant
annet til at det i innstillingen heter:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, vil si seg enig med departementet i at
tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere
åpningstidene. En oppheving av loven vil gi mer fleksible tilpasninger,
som naturlig vil variere med bransjetype, sted, lokale forhold osv.
En av fordelene ved oppheving av åpningstidsloven er at man fjerner
de konkurransevridninger som har vært følgen av at enkelte typer
utsalg har vært unntatt fra de åpningstidsbegrensninger som har
rådet.»
Forslagsstillerne mener dette syn bør legges til grunn for lovgivning
på området; tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverk til
å regulere åpningstiden. Dette er tilfellet alle dager i uken, ikke kun
på hverdager.
Som følge av vedtaket i Innst. O. nr. 56 (2002–2003) er åpningstidsreguleringene
i Norge i praksis borte alle dager utenom på helligdager og 1. og 17. mai.
På disse dagene er det som allerede nevnt gjort unntak for blant
annet å opprettholde den såkalte «Brustad-bua». Det opprettholdes
også et unntak for bensinstasjoner på under 150 m2, salgssteder
på campingplasser osv.
Forslagsstillerne ser det som hensiktsløst at offentlig ansatte
kontrollører skal foreta åpningstidskontroll i helger og på helligdager
utstyrt med målebånd. Det forhold at man har beholdt slike spesialreg-ler
for de spesielle kristne helligdager og for 1. og 17. mai, vil medføre
at man må beholde et byråkratisk system for å kontrollere at reglene
etterleves.
Forslagsstillerne mener at erfaringene med oppheving av begrensingene
på ukedager klart dokumenterer at det er et forsvinnende lite antall
norske forbrukere som for eksempel ønsker å handle klær, biler eller
matvarer kl. 23.00 eller kl. 03.00 om natten. Med denne erfaring
må man kunne føle seg trygg på at det er svært få norske forbrukere
som ønsker å foreta store innkjøp søndager, julekvelden, påske og på
1. og 17. mai. Behovet for å holde åpent på disse dager vil derfor
være minimalt – og det anses derfor som fullstendig unødvendig å
ha spesielle regler på dette området.
Forslagsstillerne merker seg at Arbeiderpartiet i sin tid var
sentral i utformingen av dagens begrensninger på åpningstidene,
men at de også tidligere har endret synspunkt i saken. I Innst.
O. nr. 56 (2002–2003) heter det blant annet:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter arbeidet med
å revidere åpningstidsbestemmelsene for å få til forenklinger og
større brukervennlighet.»
I en annen del av innstillingen uttaler komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet at:
«Disse medlemmer konstaterer at regjeringen ikke fjerner arealreglene,
da disse skal innarbeides i lov om helligdager. Disse medlemmer
finner dette underlig på bakgrunn av den kraftige kritikken særlig Høyre
har kommet med mot arealreglene.»
Forslagsstillerne viser også til avisen Verdens Gang (VG) 18. juli
2002 der de daværende stortingsrepresentantene Karita Bekkemellem
og Bjarne Håkon Hanssen tok til orde for søndagsåpne butikker. Karita
Bekkemellem uttalte:
«Det er vanskelig å være prinsipiell på at vi ikke kan kjøpe
varer på Rimi på en søndag, når vi kan kjøpe de samme varene dyrt
på bensinstasjonen. Dette rimer ikke.»
Tidligere statsråd Sylvia Brustad fortalte dessuten til Dagsavisen
15. juli 2002 og VG 16. juli 2002 at hun angrer på «Brustad-bua»,
og at hun aldri ville fremmet dette forslaget i dag.
Etter hvert har det også vist seg at søndagsåpning ikke lenger
forbeholdes små utsalgssteder, men at også større dagligvarebutikker
holder åpent i et avgrenset areal mens hovedarealet i butikken benyttes som
lager. Dette medfører i realiteten samme vareutvalg og handlemuligheter
som i resten av uka, men med trangere forhold for både kunder og
ansatte, samtidig som man får en ineffektiv arbeidsform siden ansatte
til stadighet må gå mellom utsalgsstedet og «lageret» for å hente
varer som de ikke har plass til inne på området de kan ha kunder.
Skillet mellom utsalgssteder på over og under 100 kvm. blir således stadig
mer kunstig.
Videre så man også våren 2010 hvordan regelverket kan slå ut,
da en kjøpmann i Troms fikk straff på over en kvart mill. kroner
for å ha holdt søndagsåpent. Et sted hvor de ikke har noe stort
sentrum med kiosker og andre små utsalg, som oppfyller kravet i den
byråkratiske loven som eksisterer i dag, straffes personer som sørger
for at innbyggerne likevel får tilgang til mat, post og medisiner
hele uka. Forslagsstillerne mener dette er en service til innbyggerne
som ikke skal straffes, men applauderes, og vil påpeke hvor urimelig
denne loven fremstår – ikke kun prinsipielt, men også med hensyn
til hvem som rammes av bestemmelsene i den.