Til Stortinget
Ifølge skatteloven skal man skatte til den kommunen hvor man
har sitt hjem, jf. § 3-1. Skattemyndighetene nekter i flere tilfeller
å oppfylle dette prinsippet ved å skattemessig «tvangsbosette» ektepar
på samme sted.
I noen ekteskap har man av årsaker som tilhører privatlivets
fred funnet det naturlig å bo adskilt. Samlivet kan likevel fungere
godt. Skattemyndighetene vil når det gjelder ektepar likevel ikke
godta at man som ektefeller har to ulike bosteder. Årsakene til
at noen organiserer sitt samliv på denne måten kan være mange, og
blant annet avhenge av arbeidsforhold, andre familiære forhold som
nærhet til slektninger og venner.
Skattemessig bopel kan ha betydning for hvor man skatter, og
hvor man kan få behandling for ulike lidelser.
I Lignings-ABC 2009–2010 under punktet Bosted - skattemessig
bosted, 2.3 Ektefeller (side 252) heter det:
«Ektefeller som bor sammen, anses bosatt i deres felles hjem,
jf. sktl. § 3-1 (6) og FSFIN § 3-1-2 (1) første punktum. Ektefeller
som ikke kan anses å ha noe felles hjem, skal behandles som bosatt
hver for seg.»
På dette grunnlag burde det være muligheter for en større fleksibilitet
i skatteetatens avgjørelser enn hva praksis viser i dag.
I Norge bør innbyggerne oppleve frihet til selv å tilrettelegge
sine liv. Valg av bosted er en av disse friheter. Dagens moderne
familier velger ofte en mer fleksibel bosituasjon enn det som har
vært tradisjonelt vanlig. Ektepar som av forskjellige grunner bor eller
ønsker å bosette seg i forskjellige kommuner opplever at denne friheten
blir fratatt dem. Skattemyndighetene påtvinger en felles bostedsadresse. Dette
hindrer ektepar i å skatte til den kommune hvor de oppholder seg,
og de blir samtidig hindret i å bruke det offentlige tjenestetilbudet
i bostedskommunen.
Selv om Lignings-ABC tilsynelatende åpner for ulike bopeler for
ektepar, viser det seg i praksis at det kun er separasjon som er
god nok grunn for å få godkjent to ulike bopeler. Ved skatteetatens
tolkning av lovverket finnes det kun to måter å organisere seg på, og
det er bosatt i felles hjem, eller så må man gå til det dramatiske
skritt å ta ut separasjon.
Finansministeren skriver i svar på skriftlig spørsmål fra representanten
Terje Halleland av 24. februar 2011 om dette temaet at et felles
hjem vil kunne anses oppløst dersom den ene ektefellen har flyttet
ut og kun besøker det tidligere felles hjem sporadisk. Har ektefellene
felles barn bosatt i den ene av de to boligene, vil dette tilsi
felles hjem og skattemessig bosted der, med mindre den annen ektefelle
har så liten kontakt med familien sin at han/hun ikke anses å leve sammen
med den.
Finansministeren fremhever at det er skattyteren som primært
har ansvaret for å tilveiebringe det faktiske grunnlaget for ligningen
der det anføres at ektefeller ikke har et felles hjem i skattemessig
forstand. Skattemyndighetene foretar deretter en vurdering blant
annet på bakgrunn av de opplysninger som er fremlagt av skattyter.
Det er altså opp til skattemyndighetene å ta avgjørelsen, og det
er nærmest umulig å vinne igjennom med beskrivelse av de faktiske
forhold.
Finansministeren avslutter sitt svar med å slå fast at siden
regelverket allerede åpner for å behandle ektefeller som skattemessig
bosatt hver for seg, er det etter hans oppfatning ikke behov for
en nærmere presisering av det aktuelle regelverket.
Det kan være noen skattemessige ulemper ved å velge å bo adskilt.
Skattemessig status som bosatt hver for seg betyr normalt ligning
hver for seg. Det gjelder selv om ekteskapet består både formelt
og reelt. Den enes besøksreiser til den andre medfører da ikke fradragsrett
som pendlerreise, og den enes gjeld og gjeldsrenter mv. kan ikke
fratrekkes i den annens formue og inntekt. Ofte vil det derfor være
skattemessig ugunstig for ektefellene å bli lignet som bosatt hver
for seg. Dette får imidlertid ektefellene ta med i sin vurdering
når de bestemmer seg for sin bosituasjon.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for Stortinget
om regelendringer i skatteregelverket som medfører at ektefeller
som faktisk bor på to ulike steder, får reell mulighet til å få
godkjent skattemessig bopel i to ulike kommuner.
11. november 2011