Over 277 416 mennesker stod i helsekø i Norge pr. 2. kvartal
2010, ifølge Helsedirektoratets rapport om ventetider og pasientrettigheter.
Dette er en økning på om lag 77 000 fra 1. kvartal 2006. Ifølge statsbudsjettet
for 2010 var antallet barn på venteliste for fosterhjemsplassering
115 pr. 31. januar 2010, mens ytterligere 619 barn var meldt inn
som aktuelle for fosterhjemsplassering. I statsbudsjettet for 2011 vises
det til at antall barn på venteliste for fosterhjemsplassering har
økt til 180 pr. 31. januar 2010. I tillegg står 39 barn på venteliste
for institusjonsplassering pr. oktober 2010. Ifølge Senter for rus-
og avhengighetsforskning var det 279 personer på venteliste for
rusbehandling i 2009. Tall fra Norsk pasientregister viser at det
var registrert 2 070 fristbrudd innen tverrfaglig spesialisert behandling
av rusmiddelmisbrukere i 2009. Dette betyr at mange mennesker må
vente unødig lenge for å få den hjelpen de har krav på, med de konsekvenser
det har for hverdagen og livssituasjonen til de det gjelder. Mennesker
som trenger rehabilitering, psykiatrisk helsevern, rusbehandling
eller hjelp fra barnevernet, har ofte sammensatte lidelser med behov
for tilpassede behandlingstilbud.
Norge har gjennom mange år bygd opp et godt utbygd og differensiert
behandlingstilbud innenfor velferdsområdet. De mange aktørene har
valgt ulike organiseringsformer avhengige av opphav og historie, og
omfatter offentlige, private og ideelle institusjoner.
Til tross for lange og økende ventetider, samt økt behov for
behandlingskapasitet innenfor en rekke velferdstjenester, er en
lang rekke ideelle og andre private behandlingsinstitusjoner lagt
ned de senere årene, og flere står i fare for å bli lagt ned. Disse
institusjonene er et viktig bidrag til det samlede norske velferdstilbudet,
og når de forsvinner, blir tilbudet mindre mangfoldig. Et mangfold
av ulike institusjoner kan tilby forskjellige metoder for ulike
pasienter og diagnoser. Det bidrar til målsettingen om å gi alle den
best mulige kvalitet på velferdstjenestene. Dagens innkjøpspraksis
har ført til at en stadig mindre gruppe med private helseaktører
får størstedelen av oppdragene. I den grad regjeringen kjøper private
tjenester, går det primært til store aktører. I enkelte tilfeller
har en aktør vunnet anbud for et helt behandlingsområde, noe som
på sikt fører til at det ikke eksisterer et marked av ulike tilbydere.
I et langsiktig perspektiv frykter forslagsstillerne at dette totalt
sett kan føre til dyrere tjenester og at tjenestene får dårligere
kvalitet. De institusjonene som blir lagt ned, vil ikke kunne gjenåpnes
når vi innser at vi har behov for dem likevel.
For å løse disse utfordringene mener forslagsstillerne at det
må tas grep på flere ulike områder, og ber regjeringen fremlegge
forslag om for det første å danne en «allianse for velferd» mellom
det offentlige, både stat og kommune, sammen med de ideelle institusjonene.
For det andre å legge frem forslag om å innføre en offentlig finansiert
valgfrihetsordning innenfor velferdssektoren for å sikre brukernes
mulighet til å velge fritt blant forhåndsgodkjente leverandører
av velferdstjenester om de ønsker andre alternativ enn det de får
tilbud om. For det tredje å legge frem forslag om endringer i innkjøpsregelverket for
å sikre mer langsiktighet og forutsigbarhet for aktørene. Det må
legges vekt på å sikre mangfold i tilbudet, og verdien av likemannsarbeid
og ettervern må vektlegges som kvalitetsparametere. Forslaget må
også inneholde utvikling av felles og sammenlignbare kvalitetsparametere
for de ulike tjenesteområdene. For det fjerde å legge frem forslag
om og utarbeide åpne kvalitetsportaler på nett, hvor kvaliteten ved
de ulike institusjonene synliggjøres og sammenlignes.
De frivillige organisasjonene har en viktig rolle når det gjelder
utviklingen og ivaretakelsen av demokrati og sosial velferd. Innsatsen
til de hundre tusener av frivillige som stiller opp og gjør en innsats
i ulike sammenhenger er uvurderlig for samfunnet. Forslagsstillerne
er opptatt av å anerkjenne frivillig sektors unike rolle og posisjon
som likeverdig partner og tilbyder av tjenester til det offentlige.
Innenfor velferdssektoren er det særlig mange ideelle aktører som tilbyr
sine tjenester. Disse er ofte organisert annerledes enn andre private
aktører. Mange av de ideelle aktørene kjennetegnes av at de er små,
de baserer seg ofte på likemannsarbeid og har over tid utviklet
egne behandlingsmetoder for å møte behov de ser blant brukerne.
Forslagsstillerne ønsker å anerkjenne den særskilte rollen de ideelle
aktørene har ved å formalisere samarbeidet mellom de ideelle aktørene
innenfor velferdsområdet og det offentlige etter modell fra den
svenske «Överenskommelsen»Överenskommelse mellan regeringen,
idéburna organisationer inom det sociala området och Sveriges Kommuner
och Landsting www.overenskommelsen.se. Denne overenskomsten
er gjensidig forpliktende. Formålet med dette samarbeidet er å anerkjenne
og bedre ivareta de ideelle aktørenes unike rolle som velferdsutvikler
og -leverandør i samfunnet. Forslagsstillerne vil understreke at
dette samarbeidet ikke skal gi føringer for offentlige innkjøp av
velferdstjenester. Kvalitetskravene som stilles i anbudsrundene,
skal være like for alle de ulike aktørene i konkurransen. Forslagsstillerne
ønsker at følgende prinsipper skal ligge til grunn for et slikt
formalisert samarbeid:
Selvstendighet og uavhengighet for
de ideelle aktørene for å ivareta sitt særegne verdigrunnlag, stemme
og opinionsdannere.
Dialog og deltagelse gjennom å styrke enkeltmenneskets mulighet
til å hevde sine egne interesser og rettigheter.
Kvalitet på tjenestene som leveres, skal tilfredsstille
samme krav som for andre virksomheter som leverer tjenester for
det offentlige.
Langsiktighet og forutsigbarhet for aktørene når avtaler
inngås og nye rammebetingelser legges.
Åpenhet og innsyn gjennom tilgjengelig informasjon i hele
velferdssektoren.
Mangfold av aktører for å sikre ulike menneskers behov for
ulike tjenester, behandlinger og løsninger på sine utfordringer.
Forslagsstillerne ønsker å innføre en valgfrihetsmodell hvor
brukere som har rett til undersøkelse, utredning eller behandling
fritt kan benytte alle forhåndsgodkjente institusjoner i Norge som
tilbyr tjenesten. For en bruker som har rett til en bestemt tjeneste,
vil dette innebære at han eller hun, alene eller i samråd med det
offentlige, fritt kan benytte seg av alle forhåndsgodkjente ledige
tilbud. Det offentlige kan gi råd og veiledning, men er pliktige
til å informere om at en står fritt til å velge mellom ulike alternativer.
Forslagsstillerne legger videre til grunn at det offentlig skal
ha ansvar for finansieringen av tilbudet uavhengig av hvilken tilbyder
brukeren velger å benytte seg av. Prisfastsettingen av de ulike
tilbudene må gjøres av sentrale myndigheter og være lik for alle
tilbyderne. I tillegg til å stå for finansieringen har det offentlige
ansvaret for å sikre at alle tilbudene som leveres, er av den kvalitet
som er forskrevet. Forslagsstillerne er bekymret for at det ikke
finnes flere felles og sammenlignbare kvalitetsparametere innenfor
de ulike tjenestene på velferdsområdet. Felles og sammenlignbare
kvalitetsparametre er en forutsetning for å kunne gi brukerne reell
mulighet til å velge det tilbudet som er best for seg. Denne informasjonen
må være enkelt tilgjengelig på nett gjennom åpne kvalitetsportaler
som for eksempel nettsteder som i dag finnes for fritt sykehusvalg.
Forslagsstillerne er opptatt av å sikre en samfunnsansvarlig
innkjøpsordning i det offentlige. Ordningen må ha som utgangspunkt
å likebehandle alle aktører og ha brukerens behov som målsetting.
I tillegg skal den være økonomisk bærekraftig over tid. Offentlige
innkjøpsordninger skal ivareta mange ulike hensyn, og forslagsstillerne
er ikke tilfreds med hvordan dagens innkjøpsordning fungerer i praksis. Helseforetakene
har høsten 2010 tildelt avtaler til en rekke private helseleverandører.
Innenfor flere områder er det blitt én dominerende aktør som har
fått størstedelen av oppdragene. Etterlevelse av anskaffelsesregelverket
er viktig, men ikke en garanti i seg selv for at det sikres et velfungerende
marked.
Innkjøpsordningene av velferdstjenester må bidra til å sikre
mangfold, valgfrihet, kvalitet, nærhet til tjenestene og forutsigbarhet
for aktørene. Forslagsstillerne ser det som svært uheldig hvis den
langsiktige konsekvensen av et anbud er at det offentlige bidrar
til at det ved neste korsvei ikke er et eksisterende marked. Da
vil en kortsiktig økonomisk gevinst ved lav pris kunne føre til
monopoldanning og høy pris på lang sikt. Dagens innkjøpspraksis
i helseforetakene kan se ut til både å føre til et dårligere tilbud
til pasientene og på sikt, dårlig ressursbruk.
Forslagsstillerne er opptatt av å utvikle innkjøpsordninger i
det offentlige som i større grad tar inn over seg mangfoldet av
tilbyderne og aktører, og som verdsetter de ulike fortrinnene aktørene
har, på en bedre måte. Kvaliteten (målt gjennom ulike parametere)
på tilbudet må i større grad tas inn som en del av anbudsprosessen
for å sikre brukerne et best mulig tilbud og et fortsatt mangfold
i markedet. Vektingen av de ulike kvalitetsparameterne er det som
avgjør virkningen til innkjøpene når det gjelder å ivareta ulike
hensyn.
Forslagsstillerne er opptatt av å dekke følgende hensyn når offentlige
innkjøpsavtaler av tjenester innenfor velferdsområdet skal utarbeides.
Alle aktører skal likebehandles. Det skal utarbeides klare og sammenlignbare
kvalitetsparametere som er felles og lett tilgjengelige for publikum.
Vektingen av de ulike kvalitetsparameterne skal bidra til å sikre
et mangfold av tilbud og tilbydere blant aktørene. Innkjøpsavtalene
skal videre gi incentiver til å videreutvikle mangfoldige og gode
tjenester. Likemannsarbeid og frivillig arbeid skal kunne telle
positivt med som en del av kvalitetskriteriene. Videre er forslagsstillerne opptatt
av å ha incentiver for å belønne oppfølging av brukeren i etterkant
av endt behandling. Avtalene skal være forutsigbare og langsiktige
for aktørene og være økonomisk forsvarlige sett ut ifra et samfunnsperspektiv.
For å sikre nyetableringer av virksomheter må disse fritas fra de
kvalitetskriteriene som baserer seg på tidligere resultater.