Forslagsstillerne viser til betydningen frivillig sektor har
i Norge. Frivilligheten er en av bærebjelkene i samfunnet vårt.
Særlig viktig er arbeidet som utføres i barne- og ungdomsorganisasjonene,
som er med på å aktivisere barn og unge over hele landet. Organisasjonene
skaper engasjement og er viktige fritidstilbud. At barn og ungdom
får frihet og myndighet til å organisere sin egen ungdomskultur,
har en særlig stor demokratisk verdi.
Imidlertid synes terskelen for deltakelse i frivillige barne-
og ungdomsorganisasjoner stadig å bli høyere, blant annet på grunn
av økte rapporteringskrav, mer byråkrati og mindre forutsigbar støtte
til frivillige organisasjoner og frivillighet generelt. I en rapport Landsrådet
for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) publiserte nylig
– «Sårbar frivillighet» – påpekes det manglende samordning på feltet,
økende byråkratisering og ustabil finansiering av frivilligheten. http://blogg.lnu.no/lnu_no_downloads/LNUrapport.pdf
Ulike definisjoner og krav hos departementene gjør det
vanskeligere enn nødvendig å være en frivillig organisasjon, og
det er vanskelig for tillitsvalgte på lokalt nivå å sette seg inn
i støtteordninger som til stadighet blir endret på detaljnivå. Videre
påpekes bl.a. at de gjentatte løftene fra regjeringens side om bedrede
vilkår for frivilligheten slett ikke er oppfylt. Forslagsstillerne
deler disse betraktningene.
Forslagsstillerne viser til at Venstre har som utgangspunkt at
offentlige støtteordninger skal støtte opp under organisasjonenes
frihet og uavhengighet og ikke bidra til å byråkratisere dem. Frivilligheten har
en verdi i seg selv, og skal ikke være en tjenesteleverandør for
staten. Det vises for øvrig til utdypende merknader fra Venstre
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet
for alle, slik disse fremkommer i Innst. S. nr. 104 (2007––2008).
Etter forslagsstillernes mening inneholder ovennevnte rapport
fra LNU både en god situasjonsbeskrivelse av rammevilkårene for
barne- og ungdomsorganisasjonene og flere gode forslag til tiltak
som kan motvirke de negative tendensene som synes å gjøre seg gjeldende
for barne- og ungdomsorganisasjonene.
Forslagsstillerne har merket seg kravet om at det bør foretas
en helhetlig gjennomgang av de nasjonale støtteordningene for barne-og
ungdomsorganisasjonene spesielt og for frivilligheten generelt.
I fortsettelsen av dette ønskes det en konkret plan for samordning
og forenkling «på alle områder der det er mulig». Forslagsstillerne
støtter dette, og mener det er viktig at regjeringen igangsetter
et slikt arbeid.
Videre har forslagsstillerne merket seg at LNU mener det kreves
en rekke tiltak for å sikre stabile vilkår for barne- og ungdomsorganisasjonene.
Forslagsstillerne vil i denne omgang særlig trekke frem følgende
momenter, som det er nødvendig at Stortinget snarlig tar tak i for
å sikre større handlingsrom og forutsigbarhet for barne- og ungdomsfrivilligheten. Blant
annet er det nødvendig at:
Støtte til frivilligheten i størst
mulig grad gis som driftsstøtte og ikke prosjektstøtte: Frivilligheten skal
i størst mulig grad styre seg selv. Mens prosjektstøtte er å betrakte
som øremerkede aktivitetsmidler, vil større grad av driftsstøtte
åpne opp for at langt flere kan delta i frivillig aktivitet, og at
den aktivitet som skjer, er tatt initiativ til av organisasjonene
og ikke skjer gjennom det som kan oppfattes som statlige «pålegg».
Momskompensasjonsordningen avbyråkratiseres, og at en finansiell
opptrapping knyttet til ordningen sikres. Det er svært viktig at
denne ordningen ikke medfører økt byråkrati for frivillige organisasjoner,
noe mye kan tyde på at den har gjort. Den varslede gjennomgangen
av ordningen bør medføre justeringer av avbyråkratiserende og forenklende
art. Det legges videre til grunn at den finansielle opptrappingen
av ordningen vil fortsette. Venstre ønsker primært en momskompensasjonsordning
basert på objektive kriterier der frivillig sektor fritas fra momsutgifter
fullt ut.
Frivillighetsregisteret fullfinansieres og endres med utgangspunkt
i organisasjonenes ønsker, ikke statens behov. Blant annet er det
behov for at sentralleddet i nasjonale organisasjoner gis mulighet
til å registrere lokale og regionale ledd i registeret, samt at
staten dekker avgift for lokale og regionale ledd av organisasjonene.
Slik det er nå, tar lokal- og regionallag i barne- og ungdomsorganisasjonene
– som det er mange av – en uforholdmessig stor del av kostnadene
knyttet til registeret.
Grasrotandelen avvikles, og erstattes av en ordning som
i større grad ivaretar hensynet til breddefrivilligheten. Slik situasjonen
er nå, kan det synes som om statlig støtte i stor grad varierer med
hvor synlig og populært et frivillig tiltak er i lokalsamfunnet.
Dette kan umulig være hensikten med ordningen. Forslagsstillerne
viser til at en samlet opposisjon advarte mot nettopp dette i Innst.
O. nr. 24 (2008–2009).