Til Stortinget
Siden 2007 har det blitt gjennomført nasjonale prøver i lesing
på norsk, lesing på engelsk og regning for elever på 5. og 8. trinn
i grunnskolen. Formålet med prøvene er å kartlegge i hvilken grad
elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens kompetansemål
for de grunnleggende ferdighetene lesing på norsk, lesing på engelsk
og regning.
Nasjonale prøver er en viktig kilde til styringsinformasjon om
resultater i den norske skolen. Informasjonen fra prøvene skal brukes
som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere og
på regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg kan systematisk bearbeiding
og bruk av prøveresultatene bidra til å styrke skolens arbeid med
tilpasset opplæring. Resultatene fra prøvene må ses i sammenheng
med annen informasjon om elevene som skolen har tilgang til. Sammen
med internasjonale undersøkelser som PISA (Programme for International
Student Assessment), PIRLS (Progress in International Reading Literacy
Study), TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study)
og ICCS (International Civic and Citizenship Education Study), er
de nasjonale prøvene viktige indikatorer på kvaliteten i norsk skole
og elevenes læringsutbytte.
Skolen bør i større grad oppmuntre til foreldreengasjement knyttet
til selve innholdet og resultatet av opplæringen. De nasjonale prøvene
gir skolen et bedre grunnlag for dialog med foreldre/foresatte
om elevenes progresjon og læringsutbytte. Presentasjon av resultater
fra blant annet nasjonale prøver og hvordan skolen kan følge opp
og i samarbeid med foreldre/foresatte, vil bidra til å styre foreldreengasjementet
inn på et konstruktivt og vesentlig spor.
Skolene kan gjøre vedtak om å frita en elev dersom eleven får
spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova og/eller får
særskilt norskopplæring etter opplæringslova § 2-8, og det i tillegg
er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringa til eleven. Elevens
foresatte kan likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøven.
Ifølge tall hentet fra Skoleporten utgjør andelen elever med
fritak fra nasjonale prøver 2010 (jf. forskrift til opplæringsloven
§ 2-4 eller forskrift til privatskoleloven § 2-4) i engelsk og lesing
på 5. trinn 7,4 pst., mens fritaksprosenten for 8. trinn er på 3,7 pst.
Andelen med vedtak om spesialundervisning er i overkant av 7 pst.
både i Oslo og i landet totalt. Det var i 2010 til dels store forskjeller
mellom skolene når det gjelder andel av elevene som var fritatt
fra deltagelse i nasjonale prøver.
De fleste skoler hadde lite eller ikke noe fritak, mens en del
skoler pekte seg ut med høy andel fritatte elever. Variasjonene
var større for 5. trinn enn for 8. trinn. Det var store variasjoner
også mellom skoler der om lag like stor andel av elevene hadde vedtak om
særskilt språkopplæring og/eller spesialundervisning. Det er elever
i disse to gruppene som skolene etter individuelle vurderinger kan
vurdere å frita.
Dersom forskjellene mellom skolene med hensyn til andel elever
som blir fritatt fra nasjonale prøver skyldes ulik tolkning av fritaksbestemmelsene,
kan dette ha ført til at resultatene fra de nasjonale prøvene ikke
gir et korrekt bilde av forskjellene mellom de ulike skolene og
elevenes nivå i de ulike ferdighetene. En slik feilkilde er det
viktig å eliminere. Dette er trolig også bakgrunnen for at Utdanningsdirektoratet har
varslet at man vil se på fritakspraksis og undersøke nærmere om
det er ulik praksis med hensyn til hvilke elever som kan fritas
og de som blir fritatt. Utdanningsdirektoratet gjør det imidlertid
klart at det ikke er grunn til å tro at Utdanningsetaten i Oslo
eller andre kommuner fritar flere elever fra nasjonale prøver enn
det lovforskriften gir adgang til. Dermed imøtegår direktoratet
påstander om at Oslos gode leseresultater skyldes fritak for store
grupper elever.
Utdanningsdirektoratets varslede gjennomgang av fritaksreglene
bl.a. i Oslo er viktig for at det ikke skal herske tvil om prøveresultatene.
Oslo kommunes uavhengige kommunerevisjon, tilsvarende Riksrevisjonen,
har undersøkt særlig skoler med høyt fritak og tilbakevist tvil
om misbruk av fritaksreglene i Oslo. En rekke Oslo-skoler har en
langt høyere andel elever med vedtak om spesialundervisning eller
særskilt norskopplæring som kvalifiserer til fritak, enn de som
faktisk blir fritatt. Eksempelvis hadde 25,5 pst. av Oslo-elevene
på 5. trinn slike vedtak i 2008, men bare 9,8 pst. ble fritatt fra
prøvene. Til sammenligning ble 15,7 pst. av denne elevgruppen fritatt
på nasjonalt nivå. Konkret betyr dette at mange Oslo-elever som
oppfyller nasjonale krav til fritak fra nasjonale prøver, likevel
gjennomfører disse prøvene.
Det er avgjørende at fritaksbestemmelsene praktiseres likt i
skolene, fordi det ellers kan reises tvil om sammenligningsgrunnlaget
for vurderingen av resultatene fra de nasjonale prøvene. Store og
til dels uforklarlige variasjoner i andelen fritatte elever understreker
behovet for at regjeringen og kunnskapsministeren tar initiativ
til tydeligere retningslinjer for nasjonale prøver generelt og fritaksreglementet
spesielt. Dersom de nasjonale prøvene skal være en kilde til styringsinformasjon
om resultater og kvalitet i den norske skolen, er det viktig at
det ikke hersker tvil om tilliten til resultatene.
En overordnet hensikt med de nye retningslinjene må være å sørge
for at flest mulig elever deltar på de nasjonale prøvene. Klarere
retningslinjer skal bidra til å eliminere usikkerheten knyttet til
resultatene og som ofte forklares ved å vise til ulik praktisering
av reglementet på skole- og kommunenivå. Det bør i denne sammenheng
vurderes om prosentvis andel fritatte elever med spesialundervisning
og særskilt norskopplæring bør være offentlig tilgjengelig informasjon
sammen med prøveresultatene for å motvirke at sammenligningsgrunnlaget
kan trekkes i tvil.
Praksisen med å offentliggjøre resultatene av de nasjonale prøvene
er en sentral og viktig forutsetning for å forbedre kvaliteten i
skolen. Skoler med særskilte avvik må følges opp med tanke på å
klarlegge årsaksforhold og etablere ny praksis der det er nødvendig
av hensyn til å sikre elevene et forsvarlig opplæringstilbud. Skolens
betydning som samfunnsinstitusjon gjør det ønskelig å legge til
rette for en mer opplyst debatt om utviklingen i norsk skole ikke
bare i norske kommunestyrer, men i samfunnet generelt. Uten innsyn
gis det heller ikke muligheter til å korrigere kursen. Oslos skolefremgang
kan i hovedsak tilskrives fire forhold; systematisk gjennomført
testing, åpenhet om resultatene, klare krav til skolene og høye
forventninger til elevene.
På bakgrunn av dette fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen utarbeide
tydeligere retningslinjer for nasjonale prøver generelt, og for
fritaksreglementet spesielt.
2. Stortinget ber regjeringen praktisere full åpenhet om
fritaksprosenter og prøveresultatene fra de nasjonale prøvene som
et ledd i kvalitetsutvikling i norsk skole.
3. Stortinget ber regjeringen gjennomføre kontroll og stikkprøver
av skoler, og bidra til at skoler med særskilte avvik følges spesielt
opp.
26. november 2010