Til Stortinget
Energibruk i bygg utgjør om lag 40 pst. av Europas totale energiforbruk.
I Norge står bygg for 36 pst. av det totale energiforbruket og 53
pst. av det stasjonære energiforbruket. Den norske bygningsmassen bruker
totalt 82 TWh/år, hvorav 47 TWh i boliger og 35 TWh i næringsbygg.
Allikevel er Norge, som eneste land i Europa, uten klare målsettinger
for energisparing. Norge har heller ikke entydige tall på potensialet
for energisparing, men ulike rapporter anslår et potensial i størrelsesordenen
10–18 pst. for bygninger i Norge, totalt mellom 8–14 TWh. Selv med
en viss usikkerhet knyttet til sparepotensialet, viser det at det
tekniske og økonomiske potensialet for energieffektivisering i Norge
er betydelig.
Lavenergiutvalget overleverte sin rapport til olje- og energiminister
Terje Riis-Johansen i juni 2009. Utvalget foreslo en halvering av
energibruken i bygg innen 2040 og 20 pst. reduksjon av energibruken
i industrien innen 2020.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at energiressurser må
brukes mest mulig effektivt og rasjonelt. Det må være et mål at
man gjennomfører tiltak som er lønnsomme og har god effekt. Det
er lite hensiktsmessig å gjennomføre tiltak som koster mer enn de
sparer.
Gjennom fornuftige tiltak innen energieffektivisering kan energibruken
reduseres uten nevneverdige endringer i ytelse eller komfort. Dette
vil frigjøre ressurser, og ha positive økonomiske effekter for både private,
offentlige og kommersielle aktører. De senere år viser også at man
stadig oftere er avhengig av kraftimport fra andre land for å dekke
eget kraftbehov. En mer effektiv bruk av den energien man produserer,
vil bidra til at innenlands produksjon blir mer i samsvar med forbruk.
Også det internasjonale energibyrået peker på energieffektivisering
som et viktig virkemiddel for å nå klima- og energimål.
Det er tilsynelatende generell politisk enighet om å satse på
energieffektivisering. Allikevel ser dette ut til tidvis å komme
i konflikt med andre politiske ønsker om en energiomlegging fra
strøm til alternative energibærere og/eller -kilder. For eksempel
ønsker regjeringen storstilt satsing på fjernvarmeutbygging, samtidig
som klimaforliket tilsier at passivhus skal være standarden fra
2020, hvor behov for tilført energi blir minimalt. I forslag til
nye TEK-forskrifter ønsker man å fase ut elektrisitetsbruk, til
tross for Norges Vassdrags- og energidirektorats (NVE) faglige innsigelser
om at strøm basert på vann og vind både er rent og effektivt. Tilsvarende
ser man i arbeidet med energimerkeordningen, hvor konflikten mellom strøm
og biovarme skaper politiske utfordringer. Forslagsstillerne er
opptatt av at fokus på energiomlegging ikke skal gå på bekostning
av energieffektivisering.
Enova er myndighetenes organ for å fremme miljøvennlig omlegging
av energibruk og energiproduksjon i Norge. Enova har mange støtteprogrammer, men
når det gjelder energieffektivisering, er det i realiteten kun
prosjekter/bygg som har et forbruk på over 500 000 kWh, som får
støtte til energieffektiviseringstiltak. Det betyr at de fleste
private husholdninger faller utenom. Det eneste unntaket er styringssystem
for strømforbruk som alle kan søke støtte til. Resten av Enovas
tiltak overfor husholdninger er ikke rettet mot el. Etterisolering
er for eksempel ikke omfattet av et støttesystem for energieffektivisering. Når
det gjelder varmepumper, er det dyrere løsninger som gis støtte,
mens de tiltak folk flest har råd til, står uten noen incentiver
fra Enova.
Forslagsstillerne er opptatt av at offentlige midler skal brukes
på en rasjonell måte. Hvis det skal gis støtte av det offentlige
til energieffektiviseringstiltak, er det viktig at de mest lønnsomme
tiltakene gjennomføres først. Forslagsstillerne mener en teknologinøytral
tilnærming er beste oppsett for et støttesystem.
Myndighetenes målsetting med stimulans til energisparing bør
ikke primært være å hjelpe frem utvalgte teknologier, men å sikre
at man når overordnede målsettinger. Da må ulike kommersielle løsninger få
konkurrere på like vilkår. Dersom det politiske formålet er å støtte
utviklingen av nye teknologiske løsninger, bør man bruke andre virkemidler
til dette.
Forslagsstillerne vil understreke at Stortinget og regjeringen
har valgt en slik teknologinøytral tilnærming til fornybar energi
gjennom ordningen med grønne sertifikater. Tilnærmingen for støtte
til energieffektivisering har derimot basert seg på andre prinsipper,
hvor man gir støtte til teknologier som er spesielt kostbare og/eller
umodne i markedet.
Forslagsstillerne merker seg at denne holdningen nå er i endring.
Stadig flere stortingsrepresentanter forsvarer en ordning med hvite
sertifikater for energisparing. En slik ordning er teknologinøytral.
I tillegg tok Arbeiderpartiet, på åpningskonferansen til Eliaden
i mai 2010, til orde for teknologinøytrale ordninger for energieffektivisering.
Dette er nye toner, og legger grunnlag for nye signaler fra Stortinget.
Slike signaler ønsker forslagsstillerne å få frem gjennom Stortingets
behandling av dette forslaget.
Andre land har ulike tilnærminger til energieffektivisering.
Flere land som Belgia, Danmark, Frankrike, Italia og Nederland har
innført såkalte hvite sertifikater.
En tilsvarende ordning er ikke utredet i Norge, men flere organer
har tatt til orde for en slik utredning. Hvite sertifikater er et
energipolitisk virkemiddel, hvis formål er å stimulere til energieffektivisering.
Det oppnår man gjennom at myndighetene pålegger definerte aktører
å gjennomføre eller finansiere energisparetiltak. Tiltakene gjennomføres vanligvis
hos sluttbruker. Etter gjennomført tiltak utstedes et bevis, et
hvitt sertifikat, til aktøren, og ved årets slutt vil beholdningen
med sertifikater vise om man har oppfylt de besparelsene som ble
pålagt aktøren. Ved at innfrielse av mål om energisparing overlates
til markedsaktørene, forventes det en høyere kostnadseffektivitet
enn ved tradisjonelle investeringsstøtte- og avgiftsordninger. Sverige
og USA innfører nå skattefradrag for energieffektivisering i egen
bolig (fra 2011) – en type «energifunn», hvor energieffektivisering
blir premiert over skatteseddelen. I tillegg vedtok EU i 2006 energitjenestedirektivet.
Dette direktivet har til hensikt å fjerne barrierer, bedre informasjonstilgangen,
skape incentiver for selskaper til å tilby energitjenester, lage
programmer for å øke energieffektiviteten, samt gjennomføre andre
virkemidler.
Ved en innføring av grønne sertifikater fra 2012 vil Enovas rolle
bli endret. Midler som i dag brukes til å støtte fornybar energiproduksjon,
vil anvendes til andre formål. Energieffektivisering vil være et
naturlig satsingsområde. Det er viktig at en ordning med støtte
til energieffektivisering blir så bred som mulig. I høringsrunden
til regjeringens miljøhandlingsplan for bustad- og byggsektoren
kom blant andre følgende innspill fra Norsk Teknologi:
«Teknologinøytralitet i konsesjonsbehandling og støtteordninger
vil sikre god innovasjon på tvers av bransjer og faggrenser, og
god konkurranse i markedet.»
Forslagsstillerne mener det er viktig med en bred tilnærming
til energieffektivisering, og at en best mulig utnyttelse av samfunnets
ressurser oppnås gjennom en teknologinøytral støtteordning til energieffektiviseringstiltak.
På denne bakgrunn fremmes følgende:
forslag:
Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget om å
gjøre en støtteordning for energieffektiviseringstiltak teknologinøytral.
17. juni 2010