Til Stortinget
Landets innbyggere bør få best mulig offentlige tjenester for
skattepengene sine, og dette forutsetter høy effektivitet i kommunal
sektor. Forslagsstillerne ønsker derfor å bruke den kompetansen
og effektiviteten som finnes i privat sektor innenfor det offentlige,
og dette kan bare gjøres gjennom en markedsorientert politikk med
virkemidler som stykkpris, konkurranseutsetting, fritt brukervalg
og utfordringsrett. Disse velprøvde effektiviseringsvirkemidlene
forutsetter imidlertid at prisene man regner seg frem til i kommunal
og privat sektor er sammenlignbare, noe som er svært vanskelig å
gjennomføre i praksis når kommuner og fylkeskommuner fører regnskap
etter andre prinsipper enn virksomheter i privat sektor. Mens bedrifter
i privat sektor for eksempel har resultatorienterte regnskap der
kostnadene periodiseres fullt ut, kan kommunal sektor ikke periodisere
kostnader på samme måte. Dette innebærer blant annet at kommunal
sektor ikke har avskrivninger med resultatmessige konsekvenser,
og at man dermed ikke får synliggjort kostnadene ved dårlig vedlikehold
av kommunale bygg og kommunal infrastruktur.
Forslagsstillerne tror fraværet av periodiseringer med resultatmessige
konsekvenser i norske kommuner bidrar til lav prioritering av vedlikehold
av egen bygningsmasse. En nyere undersøkelse fra Multiconsult og
PricewaterhouseCoopers dokumenterer at det vil koste 142 mrd. kroner
å sette alle kommunale bygninger i stand, og 94 mrd. kroner hvis
man aksepterer litt dårligere standard. Fremskrittspartiet setter derfor
i sitt alternative statsbudsjett for 2009 av 3 mrd. kroner i øremerkede
midler knyttet til vedlikehold av kommunale bygninger og kommunal
infrastruktur, men det er etter forslagsstillernes mening enda viktigere
å endre systemene slik at så store vedlikeholdsetterslep blir mindre
sannsynlige i fremtiden.
Forslagsstillerne mener dessuten at det vil være en stor fordel
hvis kommunene får normale balanseoppstillinger slik at kommunen
til enhver tid har oversikt over eiendeler, egenkapital og gjeld.
Telemarksforskning-Bø har på oppdrag fra KS laget rapporten "Formuesbevaring,
kapitalkostnader og resultatbegreper – et underlag for å vurdere
endringer i kommuneregnskapet". Bakgrunnen for rapporten var at
KS ønsket å belyse behandlingen av kapitalkostnader i kommuneregnskapet.
Rapporten konkluderer blant annet med at dagens regime primært er
utarbeidet for å ivareta bevilgningskontroll og belyse utviklingen
i arbeidskapital, og at regelverket ut ifra et formuesbevaringsperspektiv
bør justeres. Rapporten tar imidlertid ikke stilling til om endringer
bør foretas innenfor dagens regelverk, for eksempel gjennom justeringer
av forskriftsregelverket, eller om et fundamentalt regnskapsmessig
regimeskifte er nødvendig. Forslagsstillerne mener regimeskifte
er veien å gå, siden man allerede har et meget godt regelverk som
ivaretar formuesbevaringsperspektivet i privat sektor, og at dette
regelverket kan utvides til å omfatte kommunale virksomheter.
Forslagsstillerne vil minne om at administrerende direktør Olav
Ulleren i KS på spørsmål fra stortingsrepresentant Ib Thomsen under
høringen i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité den 30. oktober 2008
uttalte følgende om hvordan KS ser for seg nye regnskapsendringer
og muligheter for avskrivninger i kommunene:
"Det som er bekymringen, og det som kommer veldig tydelig fram
gjennom evalueringen og vurderingen ifra de som hadde oppdrag i
sin tid, er jo at det ligger ikke incentiver nok i dagens system
til å verken vedlikeholde eller å rasjonalisere i forhold til arealbruken.
Så er det dette med å frem kapitalslitet med det som ligger i bruken
av arealet, og det fremkommer ikke med dagens ordning. I tillegg
kommer de vanskelige og kompliserte øvelsene med å forklare omgivelsene
at kommunene må klare seg med 3% netto driftsresultat. Så hvis vi
korrigerer det med kapitalslit som går til bruk av arealer, så er
vi jo langt lavere enn det. Så, svaret på det er at vi ønsker i
første omgang en utprøving av regnskapsregler tilsvarende de som
er i norske helseforetak og i næringslivet. Sverige har innført
en slik ordning, og Danmark planlegger det. Så vi mener at vi burde
ha godt belegg for det, ikke minst med den rapporten som nå er gjort."
Forslagsstillerne ønsker i første omgang at Regjeringen utreder
konsekvensene av å gjøre kommuner og fylkeskommuner regnskapspliktige
etter regnskapsloven, og har tidligere fremmet et relatert forslag
i Dokument nr. 8:13 (2006–2007) om skjerpede krav til revisorers
uavhengighet i kommunal sektor. En konsekvens av forslaget ville
ha vært at kommuner og fylkeskommuner ble regnskapspliktige etter regnskapsloven,
og at kommunal sektor derved hadde fått resultatorienterte regnskap.
Forslaget om uavhengig revisjon fikk kun Fremskrittspartiets egne stemmer,
mens Venstre og Høyre fremmet et alternativt forslag som ivaretok
noe av det forslagsstillerne ønsket å oppnå.
Forslagsstillerne har dessuten fremmet forslag om å utrede konsekvensene
av å la kommunale virksomheter omfattes av det ordinære merverdiavgiftsregelverket
i Dokument nr. 8:84 (2006–2007) jf. Innst. S. nr. 71 (2007–2008).
Forslaget ville ha gjort det langt enklere for kommunene å føre
en markedsorientert politikk med utfordringsrett, stykkpris og konkurranseutsetting.
Kommunene ville dessuten ha måttet benytte seg av internfakturering
og prising av kommunale tjenester i langt større grad enn i dag,
og dette hadde vært et betydelig skritt i retning av likebehandling
av kommunal og privat virksomhet. Det er viktig å understreke at
forslaget kun tok for seg hvem som skal omfattes av merverdiavgiftsregelverket,
og ikke selve momskompensasjonsordningen. Forslaget fikk kun Fremskrittspartiets
stemmer, men Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble enige om et forslag til en ordning som nøytraliserer merverdiavgiftsbelastningen
for helseforetakene og statsforvaltningen.
Forslagsstillerne vil samtidig vise til at Fremskrittspartiet
og Høyre i Innst. S. nr. 307 (2000–2001) og Innst. O. nr. 82 (1999–2000)
fremmet forslag om å utrede en omlegging av regnskapsprinsippet
for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert regnskaps-
og budsjettføring. Den enorme økningen i vedlikeholdsetterslepet
i kommunal sektor tilsier at forslaget er minst like relevant i
dag.
Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene av å gjøre kommuner
og fylkeskommuner regnskapspliktige etter regnskapsloven.
26. november 2008