Til Stortinget
Kommuneloven § 48 nr. 5 pålegger kommunene å avlegge en årsberetning.
I denne skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for
å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten,
som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig
betydning for kommunen.
I 2003 ble det tatt inn i kommuneloven et krav til kommunene
om å redegjøre i årsberetningen for den faktiske tilstanden når
det gjelder likestilling i kommunen og iverksatte tiltak i den forbindelse.
Det samme kravet gjelder for private bedrifter, jf. § 3-3 i regnskapsloven.
Regnskapsloven § 3-3 pålegger også private bedrifter å rapportere
om miljø i sin årsberetning:
"Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder
dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig
påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger
de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke
tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere
negative miljøvirkninger."
Kommunene er ikke pålagt å rapportere om miljø i sin årsberetning.
I NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven (s. 261) gir Miljøverndepartementet følgende
beskrivelse av formålet med kravet om miljøinformasjon i årsberetning
for private bedrifter:
"Bakgrunnen for bestemmelsen er at det skal gi en positiv effekt
på selskapets miljøsatsing. Bestemmelsen skal bidra til å skjerpe
styrets oppmerksomhet og ansvarsbevissthet om miljøforhold, og det
vil kunne bevisstgjøre selskapets administrasjon om de forhold ved
virksomheten som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det
ytre miljø."
Forslagsstillerne viser også til lov om rett til miljøinformasjon,
spesielt §§ 8 og 9. Denne bestemmer at kommuner (og andre forvaltningsorganer)
på et overordnet nivå skal ha miljøinformasjon som er relevant i
forhold til sine egne ansvarsområder og funksjoner, og gjøre denne
informasjonen allment tilgjengelig. Kommunene plikter med dette
å ha kunnskap om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer
og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet.
Det er naturlig at denne kunnskapen gjengis i årsberetningen, som
er ett av de viktigste dokumentene overfor innbyggerne.
Kommunene påvirker det ytre miljø gjennom sin virksomhet, på
flere måter. Kommunene gir utslippstillatelser, er stor byggherre
og innkjøper, en betydelig transportør og ofte en stor eiendomsforvalter, både
av bygg og naturområder.
Senter for klimaforskning har slått fast at kommunene kan bidra
til så mye som 15 prosent reduksjon av klimagassutslippene i Norge
gjennom sin virksomhet og sine virkemidler. Kommunene er derfor en
svært viktig aktør i arbeidet med å redusere klimagassutslippene
og for å nå de målene for reduksjoner i klimagassutslippene som
Stortinget har vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk, Innst. S. nr. 145 (2007–2008).
Relativt få kommuner har vedtatt en klima- og energiplan, men
mange kommuner er nå i gang med arbeidet. Enda færre kommuner har
tatt Internett i bruk som førstelinje miljøservice overfor sine
innbyggere. Og enda færre kommuner rapporterer systematisk om utviklingen
innen miljø og klima i sin kommune.
Samarbeidsregjeringen overførte en rekke oppgaver innen miljø
og landbruk til kommunene. Kartlegging og registrering av artsmangfold
er en av dem. Dette er en viktig oppgave og som ofte engasjerer barn.
Flere skoler og barnehager har deltatt i registreringen av for eksempel
Salamanderdammer. Gjennom å synliggjøre utviklingen av artsmangfoldet
fra år til år kan det bidra til å skape større lokal bevissthet om
den lokale miljøutviklingen.
Kommunene forvalter sentrale miljøoppgaver som drikkevann til
innbyggerne, rensing av kloakk og avløpsvann, innsamling og håndtering
av avfall, ulike typer vern, artsmangfold og regulering av arealer.
Mange kommuner jobber både faglig og systematisk innen hver sine
sektorer, mens det er få kommuner som gir en samlet og systematisk
framstilling av den lokale miljøtilstanden. Det bør være like naturlig
for staten og kommunene å stille krav til seg selv om årlig rapportering,
som å stille krav til det private næringsliv om å gjøre det samme.
Forslagsstillerne ser det som naturlig å avgrense kommunenes
plikt til å redegjøre for miljøstatus til kommunens egen virksomhet,
som f.eks. energibruk i kommunale bygg, kommunens avfallshåndtering, kommunens
vektlegging av miljøforhold i sin innkjøpspolitikk, hvorvidt kommunalt
ansatte benytter el-bil på tjenestereiser etc. Det vil altså ikke
være en plikt til å redegjøre for miljøstatusen i kommunen som sådan.
Forslagsstillerne ser imidlertid gjerne at kommuner, i samarbeid
med private og andre offentlige instanser, faktisk utarbeider målekriterier
og årlige statusrapporter for den generelle miljøstatusen i kommunen
og gjerne som et verktøy i oppfølging av lokale klima- og energiplaner.
På denne bakgrunn fremsettes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre kommuneloven
slik at også kommunene får krav om å rapportere om miljø i sin årsberetning,
på linje med private bedrifter.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lovendringer for
statlige virksomheter som avgir årsberetninger og innføre den samme
plikten til miljørapportering også for disse.
22. oktober 2008