Til Stortinget
Utlendingsdirektoratet (UDI) har nærmest ubegrenset makt når
det gjelder lokalisering av nye asylmottak, til tross for at slike
mottak har store konsekvenser for lokalsamfunn og nærkommunens evne
til å prioritere skole og eldreomsorg. Dette er et alvorlig overgrep
mot lokaldemokratiet, særlig fordi innvandringspolitikken til Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gjør at antall asylsøkere er
forventet å fordoble seg fra 5 500 til 10 500 fra 2007 til 2008.
I dette representantforslaget fremmes det forslag om å gi kommunene
vetorett mot etablering av asylmottak, og derved frata Regjeringen
og embetsverket makten til å plassere asylmottak i kommune-Norge
mot lokalpolitikernes vilje.
Stortingsrepresentantene Åge Starheim og Ulf Leirstein har i
sine skriftlige spørsmål i Dokument nr. 15:982 (2007-2008) og i
Dokument nr. 15:513 (2007-2008) tatt opp problemstillingen knyttet
til eventuell kommunal vetorett ved lokalisering av asylmottak.
I svarene på disse skriftlige spørsmålene kommer det frem at Regjeringens
hovedargument mot lokal vetorett er at statlig overstyring er mer
effektivt, fordi staten raskt kan øke kapasiteten i takt med økt
tilstrømning uten langtekkelige lokaldemokratiske prosesser. Den
rød-grønne regjeringen er ikke alene om å hevde at demokrati er
tidkrevende og ineffektivt, og det er åpenbart at Regjeringen i
henhold til denne logikken kunne argumentert for at beslutninger
kunne tas raskere hvis de slapp å forholde seg til de folkevalgte.
Forslagsstillerne mener derimot at demokrati har en egenverdi, og
at beslutninger fattet av demokratiske organer er bedre, nettopp
fordi man setter av tid til å drøfte og gjennomgå fakta. En gjennomtenkt
lokaliseringsbeslutning forutsetter et godt beslutningsgrunnlag,
og hvis ikke innbyggerne får delta i lokaliseringsprosessen vil
lokaliseringen sannsynligvis skje på bakgrunn av mangelfull informasjon.
Det burde dessuten være åpenbart at dersom embetsverket påtvinger
en kommune et uønsket asylmottak, vil dette vanskeliggjøre en sunn
lokal integreringsprosess av asylsøkere.
Kommuner som blir påtvunget asylmottak får betydelige ekstrakostnader
som ikke dekkes av staten. En rapport fra beregningsutvalget for
kartlegging av kommunenes utgifter til bosetting av flyktninger, konkluderte
med at vertskommunene for asylmottak bare får dekket 45 prosent
av vertskommunenes samlede utgifter til helsetjenester, barnevern,
tolketjenester og administrasjon; det vil si at utgiftene er 2,2 ganger
kompensasjonen. For de 11 kommunene som ble besøkt var de vertskommunale
utgiftene i gjennomsnitt 3,7 ganger kompensasjonen, og for de 25 kommunene
som ble undersøkt per post var utgiftene på 1,6 ganger kompensasjonen.
Vertskommuner for statlige mottak får et årlig tilskudd bestående
av en grunnsats pluss en fast sum per mottaksplass. Ifølge en artikkel
på NRK.no 17. april 2008, får Stokke kommune i overkant av en halv
million kroner i året for å dekke kostnadene i forbindelse med å
ha asylmottak i kommunen. De reelle kostnadene i Stokke er derimot
dobbelt så store, og denne situasjonen er altså typisk for vertskommuner.
Det finnes mange eksempler på hvordan Regjeringen og Utlendingsdirektoratet
har overkjørt lokaldemokratiet. I Møre og Romsdal ble det satt i
gang en anbudskonkurranse på asylmottak i Volda kommune med plass
til 125 personer uten at kommunepolitikerne har blitt spurt, og
til tross for at Volda med sine 8 300 innbyggere har tatt imot og
integrert hele 335 kvoteflyktninger siden 1994. Asylmottaket skulle ligge
i tilknytning til et relativt nytt boligfelt, og lokalbefolkningen
var urolig. Etter sterke protester fra politikere og lokalbefolkningen
trakk selskapet Link seg fra prosessen med å etablere asylmottak
i kommunen. Voldas ordfører, Ragnhild Aarflot Kalland (Senterpartiet),
uttalte til Kommunal Rapport at kommunen ikke har økonomi til å
ta imot asylsøkere.
Stortinget har nylig behandlet Regjeringens forslag til ny utlendingslov
i Innst. O. nr. 42 (2007-2008) der Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet åpnet for økt asylinnvandring. Dette skjer
samtidig som at andre europeiske land målretter politikken, og konsekvensen
er at antall asylsøkere til Norge øker kraftig. Den nye utlendingsloven
har riktignok ikke trådt i kraft ennå, men menneskesmuglere og lykkejegere
har allerede i stor grad fanget opp Regjeringens tydelige budskap
og signaler, mens kommunene må ta belastningen.
Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet ønsker å styrke
lokaldemokratiet, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen instruere Utlendingsdirektoratet om
å respektere det lokale kommunestyret i saker om etablering av asylmottak,
slik at kommunene i praksis får en vetorett.
9. mai 2008