Til Stortinget
I stortingssesjonen 2005-2006 ble et lignende forslag fremmet
i Stortinget. I forbindelse med behandlingen av forslaget lovet
statsråd Liv Signe Navarsete at Samferdselsdepartementet
ville se nærmere på saken, og vurdere endringer.
Gjennom spørsmål fra flere stortingsrepresentanter
til statsråd Navarsete, er oppfølging av saken
etterlyst. Forslagsstillerne mener at det nå er viktig å få en
avklaring i saken, og vil også peke på at problemene
som er innenfor transportsektoren, med stor mangel på sjåfører,
har ytterligere forsterket seg, samtidig som også antallet
henvendelser fra personer som snart fyller 70 år, eller som
har fylt 70 år, og som opplever å miste kjøreseddelen
sin, har øket ytterligere den siste tiden. Det som ser
ut til å være en særnorsk ordning, innebærer
at disse sjåførene ikke lenger har rett til å kjøre
drosje, selskapsvogn, turvogn, rutevogn og motorvogn som er spesielt
utforma og/eller utstyrt for transport av funksjonshemmede,
og hvor man mottar vederlag for transporten. I lov om yrkestransport
med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) står
det under kap. 7A, Kjøresetel, § 37a
virkemåte - følgende bestemmelse:
"Kjøresetel blir utferda for 10 år. For person
som er fylt 60 år blir kjøresetelen utferda for
fem år, men ikkje lenger enn til innehaver fyller 70 år.
Dersom særlege helseforhold tilsier det, skal perioden
kjøresetlen er gyldig for setjast kortere."
Forslagsstillerne mener at denne paragrafen står i sterk
kontrast til EØS-avtalens rådsforordning EØF 3820/85,
som fastsetter minstealder for persontransport til 21 år,
men denne har ingen øvre aldersgrense.
Under avsnitt III - art. 5 sier denne videre at:
Forslagsstillerne mener derfor at den særnorske lovparagrafen
står i sterk kontrast til rådsforordning EØF
3820/85, og den praksis man har fra andre land det er naturlig
at Norge sammenlignes med. Loven innebærer at norske sjåfører
som er fylt 70 år, og som kan dokumentere god helsetilstand
og er skikket til å fortsette i sitt yrke, nektes å fortsette
i dette yrket etter at man er fylt 70 år. Dette er også stikk
i strid med Stortingets ønske om at eldre arbeidstakere
bør få mulighet til å fortsette i lønnet
arbeid så lenge som mulig. Spesielt er det i den sammenheng
naturlig å vise til Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) Lov om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) hvor
det under hovedinnholdet i proposisjonen ble presisert:
"Med de demografiske utfordringer samfunnet står overfor,
blir det enda viktigere enn tidligere å hindre utstøting
fra arbeidslivet. Særlig må lovverket legge til
rette for at seniorene i arbeidslivet blir stående lengre
i yrkesaktivitet."
Senter for seniorpolitikk har blant annet følgende prinsipielle
syn i en sak som denne:
70-årsgrensen er uforenlig
med verdier som individualisering og valgfrihet.
Dersom en dyktig medarbeider passerer 70 år, og utelukkende
av den grunn blir bedt om å slutte, er det et uttrykk for
generalisering av menneskelige egenskaper som tenderer sterkt mot
aldersdiskriminering.
Norsk seniorpolitisk barometer for 2004 viser en økende
motstand mot øvre aldersgrenser i arbeidslivet. Årsaken
er trolig at vi er blitt mer individualistiske i våre holdninger.
I dette tilfellet tror Senter for seniorpolitikk det gir seg utslag
i motstand mot lover og regler som skjærer alle over én
kam.
Fra og med 1. mai 2004 er det med hjemmel i likebehandlingsreglene
i Arbeidsmiljøloven, forbudt å diskriminere på bakgrunn
av alder, med mindre forskjellsbehandlingen er saklig begrunnet.
Loven sier ikke noe eksplisitt om øvre aldersgrenser.
Dette er et av tidens store paradokser: For noen tiår
siden, da vi fortsatt først og fremst var industriarbeidere,
drev tungt kroppsarbeid og folkehelsen var dårligere, lå den
reelle pensjoneringsalderen mye høyere enn i dag. I dag,
da vi er friskere enn noensinne, lever lengre og det tunge kroppsarbeidet
har langt mindre omfang, skal vi på død og liv
raskere ut av yrkeslivet uten at det alltid er noen synlig grunn
til det. Vi kan i det minste være fair og innrømme
friske, motiverte arbeidstakere lov til å jobbe så lenge
de utfører sitt arbeid til glede for fellesskapet."
Forslagsstillerne kjenner til at piloter i passasjertrafikk har
en øvre aldergrense hvis de nødvendige medisinske
kriterier ligger til rette på 65 år, men det er
i denne forbindelse viktig å ha med seg at dette er en
ICAO-bestemmelse som gjelder for hele verden.
Bortsett fra ovennevnte yrkesgruppe, blir ingen andre sammenlignbare
yrkesgrupper utelukket fra sitt yrke helt og holdent på bakgrunn
av sin alder. Paralleller kan trekkes med nasjonale og internasjonale sertifikater
for handelsskip og kystfartøyer, aldersgrenser for praktiserende
leger og tannleger, samt en rekke andre yrker med krav til offentlig
godkjennelse og tillatelser.
EØS-avtalen, jf. ovennevnte rådsforordning 3820/85,
gir i realiteten en 18-åring uten noen som helst kjøreerfaring
enn noen ukers kjøreopplæring på yrkesskolen,
rett til å føre et 50-tonns vogntog alene på norske
vinterveier, mens en 70-åring med god helse og nødvendige
legeerklæringer, nektes å kjøre så mye
som en minibuss, eller for den saks skyld en personbil med betalende
passasjerer. Men den samme 70-åringen har full rett til å kjøre
et vogntog med totalvekt på over 50 tonn. Eller drive den
samme persontransporten, bare han ikke tar betalt for transporten,
eller at transporten foregår utenfor landets grenser.
Forslagsstillerne oppfatter derfor dagens lovverk som urimelig,
og det kan for de fleste ikke oppfattes som noe annet enn en form
for aldersdiskriminering. At friske folk har "gått ut på dato",
er meningsløst. Spesielt når vi vet at både
helsetilstanden og levealderen nå er langt bedre, og at
folk lever lenger. Forslagsstillerne vil videre peke på samferdselsminister Liv
Signe Navarsetes tidligere svar på spørsmål
fra Fremskrittspartiet, hvor hun viste til at Samferdselsdepartementet
var i ferd med å evaluere kjøreseddelordningen,
og at man i den forbindelse hadde bedt Vegdirektoratet om å utrede
noen detaljspørsmål knyttet til problemstillingene
som, blant annet, omhandlet førerkort, krav til helse og
medisinsk kontroll i land som ikke har en øvre aldersgrense
på området. Departementet vil avvente disse tilbakemeldingene før
man går videre med saken. Det ville derfor ikke bli fremmet
forslag til endringer i 2006. Forslagsstillerne vil derfor peke
på at man nå er i 2008, og at det fortsatt ikke
har kommet noen avklaring i saken. Forslagsstillerne mener dette
har tatt alt for lang tid, og at det har rammet en rekke mennesker
som ønsker å fortsette i arbeidslivet, men som
på bakgrunn av et lovverk som både bidrar til
utstøting fra arbeidslivet, og som bidrar til å diskriminere
mennesker på bakgrunn av alder, hindres i dette. Forslagsstillerne
vil også peke på at loven virker svært
urimelig i og med at utenlandske personer som er fylt 70 år
kan drive persontransport i Norge, og ta betalt for denne tjenesten
fordi man følger EU/annet lands regelverk. Forslagsstillerne
mener derfor at dagens lov er svært urimelig, og at det
ikke betyr noe i forhold til trafikksikkerheten, etter som man kan
fortsette å drive med den samme typen transport så lenge
man velger å ikke ta seg betalt for dette. Forslagsstillerne
mener derfor at lovverket bør endres slik at kjøreseddel
blir utstedt for 10 år. For person som er fylt 60 år
blir kjøreseddelen utstedt for fem år av gangen
til fylte 70 år. Fra fylte 70 år blir kjøreseddelen
utstedt for 1 år av gangen, ved framlegging av helseattest
som dokumenterer at dette er forsvarlig. Dersom særlige
helseforhold tilsier det, skal perioden kjøreseddelen er
gyldig for, settes kortere. Som vist til foran er forslagsstillerne
kjent med at det nå pågår et arbeid for å se
på dette i Vegdirektoratet, og at statsråden i
flere svar unnlater å gi noen avklaring om når
det vil bli tatt stilling til denne problemstillingen. Forslagsstillerne
vil på bakgrunn av dette foreslå at det gis midlertidig
dispensasjon fra loven for personer over 70 år, og som oppfyller
kravene for å ha kjøreseddel.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen gi dispensasjon fra lov om yrkestransport § 37a,
til personer som er fylt 70 år, og som oppfyller kravene
for å ha kjøreseddel. Personer som er fylt 70 år,
beholder sin kjøreseddel for inntil 1 år av gangen
så lenge man oppfyller kravene for å ha kjøreseddel.
Dersom særlige helseforhold skulle tilsi det, skal perioden
som kjøreseddelen er gyldig for, settes kortere.
II
Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av det arbeidet
som pågår for å evaluere lov om yrkestransport
med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova), fremme forslag
for Stortinget snarest mulig.
17. januar 2008