Til Stortinget
Samfunnssikkerhet og terrorbekjempelse har i de senere år
blitt en stadig viktigere del av myndighetenes beredskaps- og forebyggingsarbeid.
Stortinget har behandlet flere saker som følgende: St.meld. nr.17
(2001-2002) Veien til et mindre sårbart samfunn, jf. Innst.
S. nr. 9 (2002-2003), Ot.prp. nr. 61 (2001-2002), jf. Innst. O.
nr. 70 (2001-2002), Besl. O. nr. 77 (2001-2002) Lov om endringer
i straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak mot terrorisme
- gjennomføring av FN-konvensjonen 9. desember 1999 om
bekjempelse av finansiering av terrorisme og FNs sikkerhetsråds
resolusjon 1373, 28. september 2001), St.prp. nr. 56 (2001-2002),
jf. Innst. S. nr. 186 (2001-2002) Samtykke til ratifikasjon av den
internasjonale konvensjon av 9. desember 1999 om bekjempelse av
finansiering av terrorisme.
Media har flere ganger satt fokus på stadig mer krevende
utfordringer i forhold til vårt nye trusselbilde. Det har
også vært reist spørsmål om
myndighetspersoners sikkerhet, etter en økning i andelen
truende brev, oppringninger og e-poster. Politiets sikkerhetstjeneste
(PST) har i en rekke tilfeller foretatt vurderinger av ulike personers
sikkerhet, og det har vært iverksatt ulike tiltak for flere
personer foruten landets statsminister. Regjeringen og Justisdepartementet har
ansvaret for PSTs virksomhet og for å føre kontroll
med om at det eksisterer en forsvarlig og operativ sikkerhetsberedskap.
Videre foreligger det også et ansvar for å påse
at det gjennomføres et tilstrekkelig organisert sikkerhetsarbeid
basert på en forsvarlig kvantitet og kvalitet i både
planlegging, utstyrsanskaffelser og operativ kapasitet. Da mye av
dette arbeidet, organisasjon, struktur og kapasitet, er underlagt
en høy sikkerhetsgradering, er Stortingets vanlige kontroll
og overoppsyn, samt godkjennelse av planer, utstyrsanskaffelser
og budsjetter av meget begrenset art. Dette medfører også at
regjeringen ikke kan skaffe seg den vanlige trygghet som en forankring
gjennom behandling og godkjenning av budsjetter og planer i Stortinget
vil gi. Dette skyldes at de nødvendige detaljer enten ikke
vil være kjent for eller gjenstand for behandling i Stortinget.
Regjeringen mangler også et forum for muntlig og formell
drøftelse av samfunnssikkerhetsmessige saker med Stortinget
før viktige beslutninger blir tatt. Det eksisterer i dag
en situasjon der Stortinget ikke i tilfredsstillende grad blir forelagt
nødvendig informasjon som kan danne bakgrunn for Stortingets
vurderinger, og der Stortinget kan gi nødvendige signaler
om hvorvidt de operative tjenester har et budsjett og operative
ressurser som står i forhold til de pålagte oppgaver.
Behovet for å få en helhetlig vurdering av hvilken
kompetanse som er nødvendig for å bekjempe og
forebygge utfordringer i det nye indre trusselbildet, må fremheves
som særs viktig. En slik helhetsvurdering vil også kunne
være med på å effektivisere tjenesten.
Det vil ikke være en holdbar situasjon dersom PST må prioritere
mellom tjenestens prioriterte oppgaver med bakgrunn i ressurstilgangen,
herunder de ansattes muligheter til deltakelse i nødvendig
kurs og videreutdanning. Kompetansebehovet henger nøye sammen
med et stadig mer komplisert trusselbilde, og langsiktig tenkning
tilsier at man derfor må prioritere kompetanseoppgradering
svært høyt. Etter terrorangrepet på USA
i 2001, har både Danmark og Sverige foretatt en omfattende
gjennomgang av innsatsen mot terror. Resultatet har vært
en betydelig økning i ressursene til den svenske Säkerhetspolisen (Säpo)
og danske Politiets etterretningstjeneste (PET). En tilsvarende
gjennomgang har ennå ikke blitt foretatt i forhold til
PST, selv om Norge i like stor grad har blitt berørt av
det nye trusselbildet som manifesterte seg etter terrorangrepet
mot USA i 2001. Det er også viktig at det eksisterer en
felles forståelse på det politiske plan for tjenestens
oppgaver og utfordringer tuftet på det til enhver tid aktuelle trusselbilde.
Det er derfor viktig å opprette et forum hvor slik informasjon
og aktuelle utfordringer kan drøftes og forankres.
Når det gjelder handelsmessige, sikkerhetspolitiske
og utenrikspolitiske saker, samt EØS-spørsmål, har
Stortinget egne organer for dette i form av den utvidede utenrikskomité og
EØS-utvalget.
Forslagsstillerne mener at det er et klart behov for en sikkerhetskomité i
Stortinget som kan motta informasjon om beredskapsplaner, budsjettoversikter
og detaljplaner for den operative tjeneste, og fastlegge de prinsipper
og retningslinjer som skal legges til grunn for sikkerhetsvurderinger
og tiltaksvurderinger overfor myndighetsorganer og relevante personer.
En sikkerhetskomité vil også kunne være
et konsultasjonsorgan av mer formell karakter for regjeringen, samtidig
som komiteen kan utøve den normale kontroll med at regjeringens
arbeid på det indre sikkerhetsområdet er organisert
på en forsvarlig måte. Videre er det nødvendig å opprette
et eget budsjettkapittel som omhandler PST. Dette kapittel må inneholde
en oversikt over de ressurser som stilles til disposisjon for å løse
de oppgaver som PST er pålagt av myndighetene. Det er videre
viktig å få en oversikt og kontrollmulighet over
det totale materiell- og investeringsbehov og øvrige ressurser.
Videre er det viktig at det gjennomføres en total gjennomgang
av sikkerhetstjenestens arbeid og organisasjon, slik at tjenesten
har en virksomhetsforankring i Stortinget.
Det foreslås derfor en ny § 13 b i
Stortingets forretningsorden som oppretter en sikkerhetskomité i Stortinget
etter mønster av den utvidede utenrikskomité og
EØS-utvalget. Komiteen skal ha ansvar for et dedikert budsjettkapittel
som omhandler PST og denne tjenestes ressursgrunnlag. Komiteen skal
gjennomgå og følge opp sikkerhetstjenesten og
tjenestens virksomhet. Komiteen skal også bli forelagt
seg en helhetlig gjennomgang og vurdering av sikkerhetstjenestens
helhetlige kompetansebehov. En slik komité som skal behandle
sikkerhetsgraderte opplysninger kan ikke være for stor,
men bør bestå av medlemmer av Stortinget basert
på deres komitékompetanse og rang i stortingssystemet.
Det foreslås derfor at komiteen settes sammen av Stortingets
president og visepresident, de parlamentariske ledere, leder og
nestledere i justiskomiteen og leder og nestledere i forsvarskomiteen.
Det foreslås også at komiteen kan motta informasjoner
fra embetspersoner som politidirektør, sjef for PST, direktør
for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og andre komiteen
finner relevant å motta informasjon fra, og muligheten
for å stille spørsmål til, i tillegg
til at medlemmer av regjeringen og dens embetsverk kan møte.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:I
Ny § 13 b i Stortingets forretningsorden skal
lyde:
I tillegg til de komiteer som er omtalt i § 10
oppnevnes også en sikkerhetskomité. Sikkerhetskomiteen
har til oppgave å drøfte med regjeringen viktige spørsmål
om landets indre sikkerhet og antiterrorarbeid, beredskapsplaner,
samt de operative sikkerhetstiltak overfor etater, direktorater,
departementer, institusjoner og myndighetspersoner. Slik drøftelse
bør finne sted før viktige beslutninger fattes.
Sikkerhetskomiteen skal følge de tiltak som blir gjort
på det interne sikkerhets- og antiterrorområdet
i henhold til gitte fullmakter og bevilgninger og føre
kontroll med regjeringens myndighetsutøvelse på dette
området.
Komiteen skal videre ha ansvar for et dedikert budsjettkapittel
som omfatter Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Komiteen skal gjennomgå og
følge opp sikkerhetstjenesten og tjenestens arbeid. Sikkerhetskomiteen
består av Stortingets president som leder og visepresident
som nestleder, partienes gruppeledere med nestledere som vararepresentanter,
samt justis- og forsvarskomiteens ledertrio.
Lederen kaller sammen komiteen når vedkommende mener
det er nødvendig, eller når statsminister, justisminister
eller en tredjedel av komitémedlemmene anmoder om det.
Forhandlingene i sikkerhetskomiteen skal holdes hemmelige, hvis
intet annet uttrykkelig bestemmes. Det samme gjelder for fellesmøter
denne komité har med andre komiteer. Også innkallingen
til komitémøter skal være hemmelig.
Sikkerhetskomiteen kan også la embetspersoner møte
for å gi informasjon og svare på spørsmål, sammen
med medlemmer av regjeringen.
II
Stortinget ber Regjeringen opprette et eget kapittel i statsbudsjettet
for Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
III
Stortinget ber Regjeringen foreta en full gjennomgang av sikkerhetstjenestens
arbeid og organisering, og fremlegge denne for Stortinget på egnet måte.
29. november 2007