Til Odelstinget
Det har i den senere tid blitt avdekket en rekke tilfeller av
trygdemisbruk. Avsløringene viser at trygdemisbruket har
pågått over lang tid og omfatter store beløp.
Trygdemisbruk representerer en sterk trussel mot velferdssamfunnet,
både i form av at penger som skal gå til dem som
har behov for hjelp, blir svindlet, men aller mest i forhold til
at dette svekker folkets tillit til at de midler vi i fellesskap
betaler inn til velferden, skal nå de menneskene som har
behov for hjelp. Likeså representerer trygdemisbruk en
trussel mot dem som rettmessig er mottagere av velferdsytelser,
idet muligheten for mistenkeliggjøring av disse blir større.
Avsløringer av omfattende trygdemisbruk viser at kontrollmekanismen
i trygdesystemet er mangelfullt, og påkaller endringer
som gjør kontrollen bedre. Regjeringen Bondevik II la i
Ot.prp. nr. 60 (2001-2002) frem forslag til flere skjerpinger i
lovverket for å kunne avdekke trygdemisbruk. Et av de forslagene
som ble fremmet, omhandlet adgang til å informere den daværende
trygdeetaten - nå NAV (Arbeids- og velferdsetaten) - om
mistenkt trygdemisbruk av eget tiltak, og uten hinder av taushetsplikt.
Adgangen skulle gis til personer eller institusjoner som kunne pålegges
informasjonsplikt etter folketrygdloven § 21-4. Begrunnelsen
Sosialdepartementet ga for forslag til lovendring, var:
"Etter gjeldende bestemmelser kan trygdeetaten bare få tilgang
til taushetsbelagte opplysninger etter pålegg som må ha
sin grunn i behandlingen av en konkret sak. Departementet understreker
at trygdeetaten er pålagt en streng taushetsplikt
og er vant til å håndtere sensitive opplysninger,
og mener det således ikke er noen grunn til å tro
at opplysningene kommer i urette hender. Departementet understreker
videre at ingen pålegges å gi informasjon, og
at det ikke knyttes noen sanksjoner til det å unnlate å gi
informasjon. Etter mønster av finansieringsvirksomhetsloven § 2-17
sjuende ledd foreslås det at personer og institusjoner
som gir informasjon etter bestemmelsen, ikke skal kunne trekkes
til ansvar."
Under stortingsbehandlingen fikk dette forslaget ikke flertall.
Den senere tids avsløringer om trygdemisbruk viser imidlertid
at det til tross for skjerping av lovverket gjennom behandlingen
av Ot.prp. nr. 60 (2001-2002), fremdeles er mangelfulle kontrollmuligheter
for å avdekke trygdemisbruk. For å bedre kontrollmuligheten,
og med det styrke tilliten til velferdssystemet, er det behov for å ta
opp dette spørsmålet på ny.
En endring av folketrygdloven § 21-4, i tråd
med intensjonene i Ot.prp. nr. 60 (2001-2002), vil ikke gi informasjonsplikt,
men informasjonsrett. Det bør søkes å legge
til rette for lik praksis når det gjelder bruk av denne
muligheten til å gi NAV informasjon ved velbegrunnet mistanke
om trygdemisbruk. Det bør videre utarbeides klare retningslinjer
for hvilke typer informasjon og i hvilke saker det kan være
aktuelt for disse institusjonene og personene å benytte
seg av sin mulighet til å informere.
Det forutsettes at det ikke skal meldes fra til det lokale trygdekontoret,
men til fylkestrygdekontorene og trygdemisbruksteamene. Behovet
for en innføring av en informasjonsrett er nødvendig,
selv om finansinstitusjoner har informasjonsplikt overfor politiet/Økokrim.
Denne plikten er bare begrenset til informasjon om transaksjoner
som har tilknytning til utbytte av en straffbar handling som har
en strafferamme på mer enn seks måneder. I tillegg
må Økokrim i dag "åpne sak" før
opplysninger kan utleveres av trygdeetaten. En lovendring skal likevel
ikke endre rollene i kontrollapparatet. NAV skal først
og fremst avsløre/identifisere trygdemisbruk,
mens det deretter er politiets oppgave å etterforske saken.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Vedtak til lov
om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
§ 21-4 fjerde ledd skal lyde:
De som blir pålagt å gi opplysninger, erklæringer og uttalelser, plikter å gjøre dette uten ugrunnet opphold og uten hinder av taushetsplikt. Personer og institusjoner som kan pålegges å gi opplysninger, kan av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikten informere trygdeetaten ved mistanke om uberettiget tilegnelse av trygdemidler. En institusjon eller person som i god tro har gitt trygdeetaten opplysninger med hjemmel i andre punktum, kan ikke trekkes til ansvar.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
10. mai 2007