Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til at det i den senere tid har blitt
rettet søkelys mot at barn mangler effektiv beskyttelse
mot uønsket seksuell oppmerksomhet fra voksne, som utnytter
anonymiteten som Internett og andre elektroniske media kan gi potensielle
overgripere. Forslagsstillerne viser til at det i England har blitt
tatt en rekke initiativ for å forebygge overgrep mot barn,
herunder at det er blitt tatt lovmessige skritt for å gi
politiet mulighet til å gripe inn før det fysiske overgrepet
er endelig fullbyrdet (groomingbestemmelsen). Forslagsstillerne
ser nødvendigheten av at det også innenfor rammen
av norsk rettstradisjon iverksettes effektive tiltak for å sikre
og forbedre barns rettighetsvern, og har merket seg at justisministeren
har varslet at departementet nå vurderer å fremlegge
forslag om et forbedret regelverk om dette for Stortinget. Forslagsstillerne
er av den oppfatning at det må mobiliseres bredt for å sikre
barn mot overgrep og uønsket seksuell oppmerksomhet. Forslagsstillerne ønsker
imidlertid å understreke at et regelverk som gir politiet
mulighet til å gripe inn på et tidligere stadium,
kun er én viktig brikke i det arbeidet som må gjøres.
Forslagsstillerne er opptatt av at man i debatten om hvordan bekjempe
overgrep mot barn, heller ikke glemmer hva som også skjer
off-line, og at involvering av myndigheter, voksenpersoner, organisasjoner,
internettbransjen, kompetansemiljøer mv. skjer helhetlig
og koordinert. Barn som utsettes for overgrep kan bære
med seg traumer hele livet, utvikle psykiske problemer og få en
forhøyet selvmordsrisiko. Forslagsstillerne ønsker
derfor et sterkere fokus på denne problematikken i lys
av de muligheter som moderne teknologi gir potensielle overgripere.
Forslagsstillerne viser i denne forbindelse til dokumentasjon
fra bl.a. Redd Barna om at bruken av elektroniske kommunikasjonsmidler
har økt betraktelig blant barn og unge de siste årene,
og at dette har skapt en ny arena for overgrep mot barn. Ulike chattekanaler,
msn, sms, webkamera o.l., som i stor grad benyttes av barn og unge
har i mange tilfeller skapt en teknologisk kløft mellom
barn og foreldre som overgripere kan benytte seg av. Forslagsstillerne
viser til at barna som regel opptrer alene på Internett, uten
tilsyn fra voksenpersoner. Foreldrene og andre voksne kjenner ofte
ikke til verken omfanget av bruken eller hvordan den foregår
i praksis. Overgriperne har derimot et eget incitament til å lære
seg barns måte å kommunisere på, og har
gjerne en over gjennomsnittlig kunnskap om IT. Forslagsstillerne
viser videre til at dokumentasjonen fra bl.a. Redd Barna også viser
at barn og unge i løpet av kort tid skaffer seg mange Internett-venner,
og at dette gjør det svært enkelt for en potensiell
overgriper å etablere et fortrolig forhold til det enkelte
barn. Konsekvensen blir at barna etter relativt kort tid ikke lenger
oppfatter personen som en "fremmed" de normalt ville være
på vakt overfor i den fysiske verden.
Forslagsstillerne viser til at barn og unge selv ikke har de
nødvendige forutsetninger for å beskytte seg mot
en person som legger all sin voksne tyngde inn på å opparbeide
tillit, for senere å utnytte denne ved å utføre
overgrep. I mangel av andre voksnes tilstedeværelse kan
de føle seg frie til å utnytte barns og ungdoms
naturlige testing av grenser, gjøre barnet gradvis mer
medansvarlig og deretter begynne å stille krav. Det kan
være vanskelig for andre å gripe inn så lenge
de ikke kan følge med på hva som skjer. Forslagsstillerne
vil i denne sammenheng også vise til at man ifølge
Redd Barna kan se tendenser til at noen potensielle overgripere
bevisst søker å oppnå kontakt med barn
som av ulike grunner er spesielt utsatte, og således er
sårbare fra før. For disse barna er det spesielt
viktig å ha et fungerende nettverk også utenfor familien.
Slike og andre manipulative teknikker kan altså benyttes
aktivt uten andre voksnes kjennskap, og dette kan føre
til at barna går med på ting de ellers ikke ville
gjort. Forslagsstillerne ønsker derfor å understreke
viktigheten av at Internett i større grad regnes som en
del av det offentlige rom, og ikke som en "frisone" uten kjøreregler.
For å komme de ovennevnte problemer i møte
er det nødvendig at et bredt spekter av virkemidler tas
i bruk. Forslagsstillerne erkjenner at det er særlig viktig
med et målrettet forebyggende arbeid, så vel som en
effektiv reaksjon når faren for overgrep er akutt. Det
er i denne sammenhengen naturlig å bl.a. vurdere tiltak
som:
1) Etablering av et ressurssenter
for beskyttelse av barn. Et sted hvor ulike fagmiljøer
kan møtes og utveksle erfaringer så vel som gi
informasjon til barn, voksne og offentlige etater som skole og politi.
Forslagsstillerne viser til at man i England har opprettet CEOP
- Child Exploitation and Online Protection Centre. Det er et delvis
privat finansiert senter som er et resultat av at man har samlet
kompetanse fra en rekke ulike organisasjoner og bransjeforeninger.
Senteret jobber online i forhold til å beskytte barn mens
de er på nettet. I tillegg bedriver det utvikling av egne
utdanningsprogram for voksne og barn i forhold til potensielle farer
for overgrep. Senteret skal også jobbe aktivt med å påvirke
informasjonsindustrien til å utvikle trygg teknologi, standarder
og varslingsrutiner som kan virke preventivt i forhold til overgrep.
Senteret er knyttet til nettverket Virtual Global Taskforce hvor
ulike land samordner sitt arbeid i kampen mot flere typer overgrep
mot barn. Norge har ikke knyttet seg til dette nettverket ennå.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at det bør vurderes
om Norge skal etablere et tilsvarende kompetansesenter, og at Regjeringen
bør vurdere norsk deltakelse i Virtual Global Taskforce.
Dette arbeidet må sees i sammenheng med etableringen av
"Barnas Hus" på Island.
2) Forslagsstillerne mener også at det bør
vurderes å etablere egne krisesentra for barn, hvor de
kan henvende seg ved behov for voksenkontakt utenfor hjemmet. Behovet
for dette er særlig sterkt der foreldrene ikke har forutsetninger
for å hjelpe, eller der overgrepene skjer nettopp i hjemmet. Dette
kan være et eget organ, eller underlagt det ovenfor nevnte
ressurssenter.
3) Forslagsstillerne er av den oppfatning at det bør være
obligatorisk for alle norske skoler å gi jevnlig, målrettet
og oppdatert informasjon til foreldre og barn om hvilke farer de
må være oppmerksomme på, og hvor de kan
henvende seg for ytterligere informasjon og tilbud. Dette er spesielt viktig
i forhold til de barn som ikke får den nødvendige
oppfølgingen hjemmefra, og som således er lette
ofre for potensielle overgripere. Forslagsstillerne viser til at
man i dag har et liknende informasjonsopplegg når det gjelder
bruk av rusmidler, men at denne informasjonen ikke alltid har den
nødvendige systematikk. Informasjonsopplegget må også gå lenger,
og ha et klarere fokus mot forebygging av overgrep enn allerede etablerte
informasjonsopplegg som for eksempel SAFT-prosjektet. Forslagsstillerne
viser til at det forebyggende informasjonsarbeidet kan koordineres
via det nasjonale kompetansesenteret som foreslått i punkt
1. Som en del av dette arbeidet foreslås det at Regjeringen
vurderer behovet for å ha en fagutdannet person som på linje
med skolelegen og skoletannlegen har jevnlig kontakt med barna på skolene.
Dette kan bidra til å fange opp barn som er spesielt utsatte
i flere sammenhenger, og hjelpe dem med å håndtere
konkrete vanskelige situasjoner så vel som å forebygge
at de faller utenfor samfunnet senere. Forslagsstillerne har merket
seg at voksne som utfører overgrep ofte selv har hatt en
vanskelig barndom, og ser viktigheten i å bidra til at
denne sirkelen blir brutt.
4) Forslagsstillerne ønsker videre en intensivert
patruljering på Internett på linje med den patruljeringen
politiet ellers foretar i det offentlige rom. Å knytte
Norge til Virtual Global Taskforce og etablere et senter tilsvarende
det engelske CEOP, kan bidra til en effektivisering av dette arbeidet, herunder
videreutvikling av de rutinene man allerede har etablert for tips
til Kripos. Et slikt initiativ bør også følges
opp i form av ressurser til opplæring og utvikling av effektive
etterforskningsrutiner, både innen politiet og på Politihøyskolen. Det
er også viktig at politiet tilføres ressurser
til å bygge ned de restansene de har i form av beslaglagt
barnepornografi.
5) Ansvarliggjøring av bransjen i form av nettsteder,
nettleverandører og domeneinnehavere. Det bør
utvikles et tettere samarbeid med sikte på å forebygge
overgrep og uønsket seksuell oppmerksomhet, ved at for
eksempel de såkalte moderatorene på de enkelte
nettstedene bevisstgjøres i forhold til overgrepsproblematikken.
Samarbeid om tekniske løsninger, standarder mv. er andre
områder som et nasjonalt kompetansenter kan koordinere.
Videre bør skjerpet erstatningsplikt eller bøter
vurderes som et incitament til at bransjen selv tar ansvar for å forhindre
uakseptabel adferd på nettsteder knyttet til dem.
6) Forslagsstillerne anmoder også om at Regjeringen
oppfordrer til utarbeidelse av etiske regelverk innenfor flere typer
bransjer og selskaper som leverer tjenester som overgripere i praksis benytter
seg av. For eksempel kan kredittkortselskap oppfordres til å ikke
inngå avtaler med tidligere domfelte overgripere som på ny
aktivt forsøker å benytte kredittkort for å få tilgang
til Internettsider hvor de treffer barn.
Forslagsstillerne ser også, i likhet med justisministeren,
behovet for å få utredet hvor grensen går
for hva som kan regnes som straffbart forsøk på misbruk av
barn, og om det er behov for en ytterligere strafferegulering av
konkrete forberedelseshandlinger, både på Internett
og i den fysiske verden. Forslagsstillerne er kjent med at etterforskning
på Internett reiser særlige problemstillinger,
og at det i denne sammenheng kan være behov for en vurdering
av om politiet har tilstrekkelige tilgjengelige metoder. For å møte
utfordringene som ligger i å beskytte barn ved bruk av
et medium i stadig utvikling, bør det foretas en gjennomgang
og presisering av reglene for hva som skal regnes som lovlige metoder,
herunder grensen mot ulovlig provokasjon, når politiet
møter potensielle overgripere på Internett. Et
annet moment i denne sammenheng er om politiet, som et forebyggende
tiltak for en periode etter løslatelse, på visse
vilkår kan gis anledning til å etterprøve
tidligere domfeltes internettbruk. Forslagsstillerne er av den oppfatning
at en sak om dette bør foreligge i løpet av høsten
2006, slik at Stortinget inviteres til å drøfte
problemstillingene knyttet til dette, og kan fatte de nødvendige
vedtak.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen om å
-
1. Fremlegge en oppdatert handlingsplan for å forebygge seksuelle overgrep mot barn.
-
2. Legge til rette for en økt samhandling mellom foreldre, frivillige organisasjoner, skoler og politi.
-
3. Vurdere endringer i straffeloven for å sikre barn tilstrekkelig vern mot overgrep, herunder behovet for strafferegulering av konkrete forberedelseshandlinger. Forslag om dette fremlegges Stortinget høsten 2006.
-
4. Vurdere å opprette et nasjonalt kompetansesenter for bekjemping av overgrep mot barn etter mønster av det engelske CEOP.
-
5. Ta initiativ til at Norge slutter seg til nettverket Virtual Global Taskforce.
6. april 2006