Til Stortinget
I Innst. O. nr. 43 (2002-2003) behandlet Stortinget forslag om
en innstramming av praktiseringen av gratisprinsippet i grunnskolen.
En enstemmig komité sluttet seg den gang til hovedlinjene
i Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 94 (2001-2002) til endring
av opplæringsloven § 2-1 sjette ledd
om gratis grunnskoleopplæring. Forslaget innebar i det
vesentlige en presisering av lovteksten, slik at det i sterkere
grad enn før ble tydeliggjort at den offentlige grunnskoleopplæringen
skulle være gratis. I tillegg foreslo departementet å flytte
forutsetningene til en ny § 2-15.
Endringene ble foreslått på bakgrunn av at
kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Budsjett-innst. S. nr.
12 (2001-2002) blant annet uttalte at:
"Komiteen mener at grunnskolen skal være gratis. Alle
aktiviteter som er en del av skolens faglige og pedagogiske opplegg
med grunnlag i læreplanene, skal være fri for
egenbetaling."
I uttalelsene fra høringsinstansene under behandlingen
av Ot.prp. nr. 94 fremmet en rekke kommuner en bekymring for at
lovendringen ville føre til en avgrensning i aktiviteten
og tilbudet til elevene som følge av dårlig økonomi.
Kommunenes Sentralforbund (KS) så det som sannsynlig at
lovendringen ville medføre at enkelte tilbud til elevene
ville falle bort. KS mente dette vare en uheldig utvikling, og påpekte at
departementet måtte legge til rette for at kommunene kunne
fortsette å gi slike tilbud.
Komiteen understreket enstemmig i sin behandling av lovendringen
at alle deler av grunnskoleopplæringen skal være
gratis. Samtidig understreket komiteen betydningen av leirskoletilbudet
som en del av grunnopplæringen. Komiteen understreket også at det
skal være stort rom for foresattes og andres frivillige
innsats i skolen. Komiteen understreket også at det i den
nye loven ikke finnes noe forbud mot at skoler kan ta imot gaver
eller ha klassekasser, så sant bidragene er reelt frivillige
og anonymiserte. Dette har departementet forsøkt å følge
opp i rundskriv F-14-03, men formuleringene i dette rundskrivet,
avviser i for stor utstrekning kommunene og skolenes mulighet til å praktisere
håndterbare regler knyttet til foreldrebetaling.
Praktiseringen av den nye lovformuleringen knyttet til håndhevingen
av gratisprinsippet og foreldrebetaling i grunnskolen har ikke fungert
etter Stortingets intensjon. Det er registrert store vanskeligheter for
klasser som ønsker å reise på blant annet
leirskole, klasseturer og museer. Det er også registrert
flere eksempler på prosedyrespørsmål
knyttet til klassekasse og foreldrebetaling, på tross av
at Stortinget ikke ønsket å forby dette. Tiltaket
"Hvite Busser", som arbeider med forebygging av rasisme og antisemittisme,
har hatt sterkt fallende pågang og har store problemer
med å opprettholde virksomheten på grunn av håndhevingen
av den nye lovformuleringen. De kommuner som uttrykte en frykt for
at den nye lovformuleringen skulle føre til at viktige
tilbud til elevene skulle falle bort, har altså fått
rett i sin spådom. Flere skoler melder også om
at valgfagsordninger som jegerprøve, mopedførerbevis
og andre forholdsvis kostnadskrevende ordninger trues.
Gratisprinsippet må fortsatt ligge til grunn for den norske
skolen. Grunnlaget for den offentlige skolens legitimitet er at
den ikke koster penger og derfor også er tilgjengelig for
alle barn uavhengig av foreldres økonomi. Prinsippet om
at skolen skal være gratis må derimot ikke tolkes
slik at det lokale mangfoldet og initiativ drepes. Skoleturer i
skog og mark, teater og museumsbesøk, og ikke minst leirskoler,
må det fortsatt være rom for i skolen. Det er
nettopp denne type praktiskpedagogiske initiativ som gir skolen
liv og som gjør skolehverdagen til noe spennende og spesielt.
Forslagsstilleren fremmer derfor forslag om at den enkelte kommune
selv må få håndheve regler rundt foreldrebetaling
i skolen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av opplæringsloven,
slik at håndhevingen av de nevnte forhold knyttet til gratisprinsippet
overføres til den enkelte kommune.
23. mars 2004