Stortinget - Møte onsdag den 13. desember 2023

Dato: 13.12.2023
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhald

Sak nr. 2 [11:17:53]

Ordinær spørretime

Talarar

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 4, fra representanten Rasmus Hansson til næringsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 6, fra representanten Bård Hoksrud til helse- og omsorgsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmålene 7 og 8, fra henholdsvis representantene Tone Wilhelmsen Trøen og Sandra Bruflot til helse- og omsorgsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 10, fra representanten Marius Arion Nilsen til olje- og energiministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 14, fra representanten Sofie Marhaug til klima- og miljøministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 1

Marie Sneve Martinussen (R) []: «Oljefondet har investert i 66 selskaper som gjennom sin virksomhet støtter opp under og tjener på de ulovlige israelske bosettingene på okkupert palestinsk område og okkupasjonsøkonomien ellers, ifølge Norsk Folkehjelp og Fagforbundet. Oljefondet har tidligere ekskludert selskaper som har drevet forretningsvirksomhet på okkupert land.

Eier oljefondet i dag selskaper som er involvert i den ulovlige okkupasjonen, og vil statsråden i så fall ta initiativ til at oljefondet ekskluderer selskapene fra fondet?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det var viktig for meg å løpe, sånn at jeg klarte å besvare et spørsmål denne gangen. Forrige dagen var det representanten som kom for sent, men nå er det hyggelig å få lov til å svare.

Målet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er høyest mulig avkastning til akseptabel risiko. Fondet skal forvaltes ansvarlig, og det er etablert etiske retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskap. Statens pensjonsfond utland er ikke og skal ikke være et politisk virkemiddel i utenrikspolitikken. Det må vi holde fast på. Det er bred politisk enighet om rammeverket for fondet.

De etiske retningslinjene bestemmer hva SPU av etiske hensyn ikke skal være investert i. Retningslinjene ble grundig vurdert og behandlet i Stortinget så sent som i 2021 på bakgrunn av etikkutvalgets utredning. Retningslinjene ble da også revidert på enkelte områder. Retningslinjene omfatter bl.a. kriterier om grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene og alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner.

Retningslinjene er rettet mot selskaper og ikke stater. Dersom Etikkrådet vurderer at det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for krenkelser som bryter med retningslinjene, vil rådet avgi en tilråding til Norges Bank om å utelukke eller sette selskapet til observasjon.

Etikkrådet legger i sine vurderinger til grunn at de israelske bosettingene på Vestbredden er oppført i strid med folkeretten. Etikkrådet har i lang tid hatt oppmerksomhet mot selskaper som kan medvirke til byggingen og opprettholdelsen av bosettingene. Etter råd fra Etikkrådet er i dag ni selskaper utelukket fra SPU.

Grunnlaget for disse utelukkelsene er at selskapene enten bygger israelske bosettinger eller veianlegg i tilknytning til bosettingene, eller at de eier og leier ut industrilokaler i tilknytning til bosettingene. Ett selskap er også utelukket fordi de leverer overvåkningsutstyr til separasjonsbarrieren mot Vestbredden. Dersom Etikkrådet blir kjent med ytterligere selskaper som har tilsvarende virksomhet, vil også de kunne bli anbefalt utelukket.

Etter de etiske retningslinjene kan Etikkrådet også anbefale utelukkelse av selskaper som selger våpen til stater i væpnede konflikter som utnytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene.

Terskelen for utelukkelse er ment å være høy. Det forutsettes bl.a. at det dreier seg om pågående leveranser, og at de våpnene som selskapet selger, blir brukt i strid med humanitærretten.

På bakgrunn av de pågående stridighetene i Gaza undersøker Etikkrådet om dette kan gjelde for noen av selskapene i SPU. I så fall vil Etikkrådet kunne tilrå utelukkelse av disse selskapene.

Jeg mener det rammeverket som Stortinget over tid har lagt sammen med regjeringen, fungerer godt.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Det er bred enighet om forvaltningen av oljefondet og for så vidt også de retningslinjene som finansministeren her redegjør for. Men det er en åpning i sentralbankloven for at det i ekstraordinære situasjoner er mulig for finansministeren å instruere Norges Bank direkte. Jeg vil påstå at når tusenvis av barn dør og en hel befolkning er truet av utryddelse, så er det en ekstraordinær situasjon. Det mente også finansministeren og regjeringen i februar 2022. Da sendte finansministeren kontant et brev til Norges Bank med instruksjon om å fryse oljefondets investeringer i 47 selskaper i Russland, som da var på 27 mrd. kr, og planlegge nedsalg. Det er akkurat den åpningen som Rødt etterlyser at man gjør i dagens situasjon, og jeg lurer på om finansministeren og regjeringen har vurdert det.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Storting og regjering har hatt en lang tradisjon, og egentlig etter hvert en sedvane, for hvert år å diskutere fondsmeldingen. Der diskuterer vi hvilke retningslinjer vi ønsker. Det var også et forslag fra forrige regjering ved daværende finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg om å ta bort etikkutvalget. Da var det vi i Stortinget som sa nei til det. Vi mente at vi fortsatt skulle ha et eget etikkutvalg, og de har veldig klare føringer for sin jobb. Det mener vi er mest bærekraftig og også mest effektivt over tid, og også det at Norges Bank i enkeltselskaper går inn og synliggjør sin holdning i generalforsamlingene. Det er jo ikke den type saker som vi tar opp her, men det kan typisk være lederlønninger og andre ting som både Rødt og Senterpartiet og Arbeiderpartiet kan være opptatt av.

Balansen mellom at Stortinget legger de lange føringene, og at etikkutvalget gjennomfører Stortingets vilje, synes vi er en god løsning.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Det er fint med langsiktige føringer, og for så vidt også med et langsiktig arbeid, men det som har skjedd siden vi diskuterte fondsmeldingen i Stortinget i vår, er jo et angrep på sivile som nesten mangler sidestykke i verdenshistorien. Da er det så klart debatt om sanksjoner og politiske signaler som tilhører andre departementer enn finansministerens, men Norge har jo et eget verktøy som ingen andre land i verden har, nemlig oljefondet. Og vi har brukt oljefondet politisk i en situasjon der et land går til folkerettsstridig invasjon, og for så vidt også forsøker å okkupere nabolandet sitt – det samme som Israel nå bedriver på Gaza.

Som kommunikasjonsdirektøren i fondet, Marthe Skaar, korrekt kommenterte i E24 i går kveld, vil det å selge seg helt ut av et land, det å være så kontant, være en politisk beslutning som må tas av regjering og storting, og ikke noe som fondet eller Etikkrådet kan gjøre alene. Det Rødt etterlyser, er at man bruker dette verktøyet i det som egentlig er en svært alvorlig situasjon for menneskeheten.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det vi har sett i høst, først i Israel og så i Gaza, har vært helt forferdelige bilder og enorme overtramp mot enkeltpersoner og samfunn – først Hamas’ angrep, og så det som vi er vitne til i disse dager, som regjeringen har tatt sterk avstand fra, den viljen til å bruke makt som vi nå har sett i flere runder.

Som jeg redegjorde for, har man jo nettopp på grunn av de retningslinjene vi har laget, solgt seg ut av ni israelske selskap – hvis jeg ikke husker feil – fordi de hadde aktivitet på den okkuperte delen av Vestbredden. Så de retningslinjene vi har, har en konsekvens for de selskapene som er inne på okkuperte områder, og også for de selskapene som leverer overvåkningsutstyr til separasjonsbarrieren mot Vestbredden. Det vil selvfølgelig være samme type sanksjoner hvis det skjer på Gaza.

Spørsmål 2

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg må begynne med å berømme statsråden for hans dansemoves på Nobelbanketten. Det var fantastisk flott å se på.

Så over til spørsmålet:

«I de siste årene har samfunnets fokus på beredskap økt betydelig. Beredskap er da både tenkt som det forebyggende arbeidet og evnen til å håndtere det utforutsette. Med hensyn til forebygging spiller Tolletatens operative evne en viktig rolle.

Hvordan ser statsråden for seg å styrke Tolletatens posisjon og anseelse som en viktig del av beredskapen sett i en forebyggende sammenheng?»

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Først vil jeg takke for komplimentet. Jeg så at noen filmet det. Jeg har ikke sett det selv – jeg tror det er best å la være, for jeg har ikke helt den persiske rytmen i kroppen! Men jeg prøvde så godt jeg kunne.

Presidenten []: Det var veldig bra. (Munterhet i salen.)

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg er glad for at representanten spør om tolletaten, for tolletaten er en veldig viktig myndighet. De har tilstedeværelse rundt omkring i hele landet, på et stort antall grenseoverganger, og utgjør på mange måter førstelinja rundt omkring i landet. De har også en sentral rolle i norsk kriseberedskap, samfunnssikkerhet og som håndhever av regelverket for grensekryssende vareførsel på vegne av 19 statlige myndigheter.

Tolletaten spiller en viktig rolle i å sikre vår nasjonale kontroll og trygghet. Jeg vil også trekke fram tolletatens viktige rolle i å bekjempe smugling av narkotika. Jeg har selv hatt møte med tolletaten i flere runder om det i høst. De siste årene har vi sett en økning i beslag av rekordmengder kokain i europeiske land. De kriminelle nettverkene som står bak handelen, er svært kreative og tilpasningsdyktige, noe som utfordrer myndighetenes evne til å håndtere situasjonen. Etterretning viser at store mengder kokain transporteres ved hjelp av metoder som utnytter legale transportmetoder, særlig gjennom smugling i ulike containere via sjøveien. I 2023 har tolletaten bl.a. gjort rekordbeslag av kokain og hasj. Det største av disse var nærmere ett tonn kokain som ankom Oslo Havn som banantransport den 9. april i år.

Et annet eksempel er de siste måneders beslag av nitazener, som er syntetiske opioider. Disse kan være vesentlig sterkere enn fentanyl og opp til 1 000 ganger mer potente enn morfin. Hittil i år er sju beslag gjort. Fra 2019 til 2022 ble det til sammen kun gjort tre slike beslag. I 2015 så vi tolletatens viktighet, vi så det ved pandemien i 2020, og nå under Ukraina-krigen – det er eksempler på kriser som har tydeliggjort tolletatens rolle som representant på grensen i nasjonal kriseberedskap. De tok raskt en sentral rolle i sanksjonene mot Russland. Jeg har besøkt tolletaten både i Tromsø og i Kirkenes og sett den viktige jobben de gjør for å opprettholde våre sanksjoner og vår trygghet. De har også et sterkt virkemiddel når det gjelder dyresykdommer og transport av dyr inn og ut.

Vi har gjort en rekke grep for tolletaten. Vi har styrket budsjettet deres i år med 160 mill. kr. Det tror jeg var helt nødvendig, for det har vært for lite ressurser over tid, så jeg tror ikke det oppleves som noe man jubler over, men det er nødvendig at vi gjør det. Vi har etablert en enhet på Svalbard, som vi mener var riktig og viktig, i oktober fikk tolletaten kontroll med russiske fartøy, og vi har opprettet en egen enhet på Magnormoen. Og vi må gjøre mer.

Svaret blir litt kortere på grunn av svaret om dansen på starten av svaret.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg setter pris på det omfattende svaret fra statsråden, for jeg tror alle disse tingene som påpekes, er helt avgjørende for å kunne gjøre det vi kan på forebygging. Hvis vi ser på beredskap i to ender – det ene er å forebygge at en hendelse inntreffer, det andre er å redusere konsekvensen – har nok tolletaten en veldig stor rolle når det gjelder den forebyggende kapabiliteten, og det har statsråden påpekt på en veldig fin måte. Jeg er veldig glad for at statsråden ikke gjør dette til et budsjettspørsmål, for det handler om mye mer enn budsjetter. Det handler også om det fokuset vi setter.

Jeg kan stille statsråden et spørsmål på en annen måte. Når vi ser på totalberedskapsrapporten som kom ut nå – det var tidligere forsvarssjef og tidligere general Harald Sunde som ledet det arbeidet – nevnes nesten ikke tolletaten i det hele tatt. Det har en påvirkning på hvordan tolletaten oppleves der ute i det totale beredskapsarbeidet. Har statsråden noen konkrete planer for hvordan man skal få fram tolletatens forebyggende kapabilitet og kapasitet i samfunnet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er egentlig en god påpekning. Jeg har ikke fått lest hele rapporten fra totalberedskapskommisjonen fra A til Å – den er omfattende – men det burde jeg egentlig gjøre, for det er en veldig grundig rapport. Det er min jobb som ansvarlig statsråd for tolletaten å få den fram i den samfunnssikkerhetsmeldingen som er varslet. For tolletaten er til stede. De har kontroll ved grensene våre, og derfor er de en opplagt del av samfunnets totale beredskap. Hvis det er en mangel ved totalberedskapskommisjonens innstilling, håper jeg høringsinstansene har spilt det inn – det har jo vært en høring nettopp for at man skal få innspill. Så blir det regjeringens oppgave å sørge for at også det blir gjenspeilet når vi skal følge opp totalberedskapskommisjonen i en melding til Stortinget.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg takker for en god oppklaring og for at statsråden eventuelt ser de manglene som måtte være i kommisjonsrapporten som kom.

Statsråden påpekte i sitt første omfattende svar tolletatens etterretningskapasitet, som ble bygd opp under Solberg-regjeringen. Flere av mine tidligere kollegaer fra gamle dager jobber i denne enheten, og det jeg også kan påpeke, er at de gjør et formidabelt arbeid og et godt etterretningsarbeid, og man har klart å avdekke alle disse narkotikasmuglingene som har foregått. Foreligger det noen ytterligere planer, slik statsråden ser det, for å styrke etterretningskapasiteten – ikke bare med personell, men også i samarbeidet mellom tolletaten og de andre etterretningsentitetene og sikkerhetsentitetene vi har i Norge?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Helt konkret vil jeg komme tilbake igjen til det. Jeg opplever å ha jevn og tett dialog med tolletaten hele tiden – vi var også på samme konferanse, både ansatte i etaten, som er veldig viktig, og ledelsen i tolletaten – og har også møtt konkret dem som jobber med etterretning, og sett hvilken utrolig viktig jobb de gjør. Jeg var innom det i svaret mitt. Det er store økonomiske interesser som står bak. Det er klart at da vil det offentlige veldig ofte måtte henge litt etter med hensyn til hvilke ressurser vi har, for når det gjelder narkotikaomsetning, er det milliardbeløp i omløp. Derfor er det viktig at vi er utålmodige på tolletatens vegne, og tolletaten er ofte en etat som er litt mer forsiktig med å si fra om sine behov enn mange andre etater. Derfor skal vi sammen, både Senterpartiet, Høyre, storting og regjering, sørge for at vi har en velfungerende og god tolletat også framover.

Spørsmål 3

Mímir Kristjánsson (R) []: «En anonym kvinne skriver på Facebook-gruppen Opprør mot fattigdom: «Nå går tiden veldig fort mot jul. Hele trygden min nå i desember går på regninger. Med kronisk sykdom, minste uføretrygd samt høye utgifter er ting veldig vondt om dagen. Mest lyst til å slå av lyset, å sove meg gjennom hele julen. Men som enslig og med små barn som gleder seg masse så kan jeg ikke gjøre det heller. Med 2 uker igjen til jul ber jeg dere, er det noen som har lyst til å strekke ut en hånd å hjelpe meg med litt mat og drikke?»

Tror statsråden denne kvinnen ville satt pris på en ekstra tusenlapp i sosialhjelp til jul?»

Statsråd Tonje Brenna []: Det er mange som har det tøft nå, og det gjør inntrykk på meg å høre disse historiene. Dette er utfordringer regjeringen og jeg tar på største alvor.

Vår viktigste jobb er trygg og ansvarlig økonomisk styring, å få kontroll på prisveksten og sørge for fortsatt lav arbeidsledighet. Det vil i fortsettelsen også være det som hjelper de aller fleste mennesker.

I tillegg til å sørge for trygg økonomisk styring sikrer regjeringen gode, universelle velferdstjenester for alle, og vi gjennomfører en rekke tiltak som treffer bredt, og som har direkte betydning for familienes økonomi i hverdagen gjennom året.

Vi har prioritert barnefamilier. Blant annet er barnetrygden økt for alle. For enslige forsørgere er i tillegg den utvidede barnetrygden økt med 5 000 kr i året. Vi har flyttet støtte til enslige forsørgere fra skatt til utvidet barnetrygd. For enslige forsørgere innebærer det en omlegging og et løft på inntil 11 500 kr i året.

Neste år blir det ytterligere forbedringer. Sammen med SV er regjeringspartiene enige om å øke barnetrygden med 2 400 kr i året for barn over seks år. Vi setter også ned maksprisen i barnehage med 1 000 kr i måneden. En familie med to barn i barnehage vil spare 18 700 kr i året, og for dem som bor i distriktene, vil en barnehageplass bli 1 500 kr billigere i måneden. Det betyr en innsparing på 28 050 kr i året hvis familien har to barn i barnehage. Første- og andreklassinger har allerede fått 12 timer gratis SFO. Neste år følger tredjeklassingene etter.

I tillegg til forbedringene jeg har nevnt, vil jeg også minne om at mange av ordningene er innrettet slik at de reguleres hvert år. For eksempel reguleres arbeidsavklaringspenger og uføretrygd årlig i tråd med endringer i grunnbeløpet og følger dermed utviklingen i lønnsveksten. Dermed er ikke mottakerne av disse ytelsene avhengige av særskilte vedtak i Stortinget for at ytelsene deres skal øke i tråd med lønnsveksten.

Samtidig stiller vi opp for dem som trenger det aller mest. Jeg vil trekke fram at vi har økt de statlig veiledende satsene for sosialhjelp med 10 pst. i år. Neste år økes minsteytelsene for personer som mottar arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og kvalifiseringsstønad. For dem som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, fungerer sosialhjelpen som et nedre sikkerhetsnett. Nav-kontoret skal utøve skjønn ved vurdering av hva som utgjør et forsvarlig livsopphold. Stønaden skal utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov, og det skal gjøres konkrete og individuelle vurderinger av hva enkeltmennesker og familier trenger.

Velferdsstaten vår skal fungere året rundt, og kravet til individuelle vurderinger gjelder hele året. Det betyr f.eks. utgifter knyttet til spesielle begivenheter og høytider, og det skal inngå som en del av den økonomiske sosialhjelpen hvis en konkret vurdering av personens situasjon tilsier det.

Det er mange som kjenner på en uro før jul. Det er utvilsomt krevende tider. Mange har fått trangere økonomi, og flere sliter. Jeg vil oppfordre folk som trenger hjelp, til å benytte sikkerhetsnettet vi har gjennom Nav-kontorene. Der kan de få råd og veiledning og få vurdert om de har rett til sosialhjelp hvis andre ytelser ikke strekker til.

Mímir Kristjánsson (R) []: Det er interessant det statsråden sier, om at folk må gå til Nav. Jeg skal lese et sitat fra en Nav-ansatt. Det kom fram i en rapport Nav nettopp har gjennomført, på et seminar som vi begge to var på, både jeg og statsråden. Hør her:

Det er veldig kommunisert i media: Gå til Nav hvis du sliter økonomisk. De kan hjelpe dere. Så følger det jo ikke med noen midler til kommunen, og vi har en voldsom økning i antall henvendelser. Det blir veldig press på tjenesten og økte forventninger til hva vi skal greie å levere. Under pandemien, for å dra den parallellen, fikk jo Nav mye ressurser til å følge opp de permitterte. Vi oppbemannet veldig for å ta imot den bølgen som kom. Nå kommer det på en måte en bølge, og så er det ikke …

Da er spørsmålet: Hva tror statsråden de Nav-ansatte tenker når hun sier at man skal gå til Nav, hvis de Nav-ansatte ikke har ressurser, som de selv sier, til å hjelpe folk?

Statsråd Tonje Brenna []: At det jevnt over er krevende å jobbe i Nav, men spesielt nå, er hevet over enhver tvil.

Jeg tror iallfall jeg og denne Nav-ansatte kunne vært enige om én ting, og det er at alternativet, nemlig å si «ikke gå til Nav, ikke stol på velferdsstaten vår, ikke be om hjelp hvis du trenger det», er et helt uakseptabelt signal å sende.

Velferdsstaten vår er til bruk, den er ikke til pynt. Jeg forstår at det er fristende for Stortinget å diskutere om man skal justere enkeltsummer opp og ned i stønadene våre, men det viktigste i sosialhjelpen er at folk får dekket de behovene de faktisk har. Da må det være skjønnsmessige vurderinger som ligger til grunn, og vi må stole på at våre ansatte i førstelinja kan gjøre de vurderingene, at de har rammer til det. Derfor har vi også økt overføringene til kommunene i alle statsbudsjettene vi har lagt fram. Det kommer også den som søker hjelp på Nav-kontoret, til gode.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg tror ikke alternativet til å si «gå til Nav» er å si «ikke gå til Nav». Jeg tror alternativet er å styrke Nav og styrke ordningene. Det er alternativet.

Jeg er litt forvirret over denne regjeringen, for man sier på den ene siden at man ikke kan øke enkeltsummer, og at man ikke skal ha noen hopp-og-sprett-velferd, men nå har jo regjeringen nettopp økt to enkeltsummer i et statsbudsjett, så det var tydeligvis mulig. I fjor ga man jo denne tusenlappen, så det var tydeligvis mulig i fjor. Da var det fornuftig, rasjonell politikk, men i år er det visst det reneste vanvidd å komme med en sånn hopp-og-sprett-velferd og 1 000 kr på slutten av året. Med mindre alle har kommet på voldsomt bedre tanker siden i fjor, er dette litt underlig. Jeg må derfor bare spørre igjen, for statsråden svarte ikke på det: Hun dama som jeg leste opp denne historien til, tror du hun ville hatt godt av en ekstra tusenlapp til jul?

Presidenten []: Presidenten må påpeke at «du» ikke er en tiltaleform i stortingssalen.

Mímir Kristjánsson (R) []: Beklager.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er glad for at presidenten understreker parlamentarisk språkbruk, men jeg synes det er litt krevende å bli tillagt motiver og utsagn jeg verken har stått for eller har, i enhver debatt jeg møter representanten i. Det kan representanten tenke over hvis han ønsker en edruelig debatt om hvordan vi kan gjøre det bedre for folk.

Forskjellen på ytelsene som staten står for, og som vi justerer gjennom statsbudsjettet, og sosialhjelpen, er at sosialhjelpen er skjønnsmessig. Det betyr at hvis du, som denne anonyme Facebook-brukeren, kommer til et Nav-kontor og ber om hjelp fordi du ikke har penger til å kjøpe mat og drikke til ungene dine til jul, skal du få en vurdering av om du trenger penger til det. Det mener jeg er en veldig mye bedre måte å håndtere dette på enn at Stortinget etter forgodtbefinnende skal justere satsene opp og ned, når hele konseptet sosialhjelp er at det er den enkeltes behov som skal styre summene.

Spørsmål 4

Fra representanten Rasmus Hansson til næringsministeren:

«I september la regjeringen inn solindustrien som et eget satsingsområde i Grønt industriløft, slik Miljøpartiet De Grønne foreslo i forbindelse med næringskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2023. Nå er imidlertid den norske solindustrien i full krise. Norwegian Crystals gikk konkurs i august i år, NorSun permitterte 100 ansatte i september, og REC Solar stanset produksjonen ved fabrikken i Kristiansand i oktober.

Hvilke konkrete grep vil statsråden ta for å redde norsk solindustri?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er utsatt.

Spørsmål 5

Frank Edvard Sve (FrP) []: «Regjeringa skryter av oppstart for nye vegprosjekt i statsbudsjettdebatten, men ingen av desse prosjekta får byggestart i budsjettåret. Regjeringa aukar vedlikehaldsetterslepet på både fylkesveg, riksveg og jernbane med milliardbeløp, og talet på dødsulykker og alvorlege ulykker fortsetter å auke landet over.

Kvifor taper statsråden kampen i si eiga regjering for nødvendige budsjettmidlar til samferdsel, trygge og sikre vegar og reduksjon av dødsulykker, og berre står og ser på at talet på døde i trafikken aukar?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg deler representantens iver etter å sette i gang bygging av nye og sikre veier. Statens vegvesen har anslått behovet til de nye prosjektene i 2024 til å være på 225 mill. kr. Regjeringen har derfor prioritert 225 mill. kr i statsbudsjettet for 2024 til prosjektene E6 Megården–Sommerset, E134 Røldal–Seljestad og E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2.

Etter budsjettforliket med SV bevilges det nå 91 mrd. kr til samferdsel på budsjettet. Det er en økning på over 8 mrd. kr, og det er 10 pst., hvis man måler mot budsjettet for i år.

Det er viktig å ta vare på eksisterende infrastruktur. Med budsjettforliket anslås det at vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet samlet sett reduseres med 100 mill. kr i 2024. I statsbudsjettet for 2024 øker regjeringen de frie inntektene til fylkeskommunene med 1,3 mrd. kr. Det styrker fylkeskommunenes økonomi og muligheten for å satse på ulike tjenester, f.eks. opprustning av fylkesvei.

Som følge av redusert framdrift samt reduserte kostnader for enkelte jernbaneprosjekter har Bane NOR prioritert 1,1 mrd. kr mer til fornyelse av jernbane enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2023. Det betyr at vedlikeholdsetterslepet på jernbanen kun vil øke med anslagsvis 100 mill. kr i år. Det er en langt mindre økning enn tidligere år. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en helhetlig plan for vedlikeholdsinnsatsen på jernbanen i ny NTP, som legges fram til våren neste år.

Alt i alt vil jeg mene at vi har lykkes med å lage et godt samferdselsbudsjett. All den tid vi må prioritere penger også til andre viktige samfunnsoppgaver, som forsvar, samfunnssikkerhet og å kutte i klimagassutslipp, vil jeg sågar også våge å påstå at jeg er en budsjettvinner.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg trur det er ulikt syn på akkurat det siste, at samferdselsministeren er budsjettvinnar, for i den perioden vi snakkar om no, har det vore ein kraftig prisvekst som et opp alt det ein snakkar om her. Fylkeskommunane står eigentleg i kneståande med tanke på å ha moglegheiter til å ta igjen eit vegvedlikehaldsetterslep, og det same ser vi i alle andre sektorar.

Når det gjeld det med trafikktrygging: I budsjettet for 2022, i revidert budsjett for 2022, i budsjettet for 2023, i revidert budsjett for 2023 og i budsjettet for 2024 har ein altså ikkje klart å gjere nokon kraftfulle grep for å få ned talet på drepne og hardt skadde i trafikken. Ein har ikkje teke dei store grepa. Ein har i heile denne perioden sagt at ein skal kome tilbake til det i Nasjonal transportplan. Når har samferdselsministeren tenkt å gjere tiltak som vil vere kraftfulle nok til å kunne få ned talet på hardt skadde, alvorlege ulykker og dødsulykker?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi gjør noe hele tiden, hver dag. I inneværende år har vi styrket drifts- og vedlikeholdsbudsjettene med over 2 mrd. kr, og det vil selvfølgelig bidra til dette. Som jeg har sagt gjentatte ganger i denne salen: Hvis det var sånn at det bare var innsatsen på vei som forebygget trafikkulykker, hadde dette vært enkelt, men det handler altså om langt flere ting. Det handler om utfordringer som trafikanten påfører i trafikkbildet, det handler om å kjøre med rus, det handler om å ikke bruke bilbelte, det handler om for høy fart. Så dette er et komplekst og sammensatt bilde, og det vet representanten Sve.

Jeg må bare si at det er litt spesielt å få kritikk fra Fremskrittspartiet for manglende sikkerhet og trafikksikkerhetssatsing. I forslaget til statsbudsjett for neste år foreslår Fremskrittspartiet altså å kutte 1,25 mrd. kr til Statens vegvesen, og konsekvensen av et slikt kutt i Statens vegvesen er at de ikke kunne ha fortsatt med sitt trafikksikkerhetsarbeid. Det ville hatt dramatiske konsekvenser.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Vi kuttar i byråkratiet, og i ein så stor organisasjon er det openbert moglegheit for det.

Realitetane i dette med ulykkene, dei alvorlege ulykkene og dødsulykkene, er at det er samansett, det har statsråden rett i, men i ein stor andel av ulykkene – 30, ifølgje rapporten frå Riksrevisjonen – omkom folk på grunn av vegbanen, og ifølgje rapporten skjedde omtrent halvparten av ulykkene på fylkesvegar. Så det betyr noko kva ein gjer når det gjeld vedlikehald. Framstegspartiet fremja både tiltakspakke på fylkesveg og ei rekkje tiltak – som midtmerking, kantmerking, underskjener til motorsykkel – men regjeringspartia har stemt det ned. Hadde det ikkje vore ein god idé at regjeringspartia og samferdselsministeren bidrog til at vi kunne få gjort noko fysisk, noko konkret, for å få ned talet på dødsulykker og dei alvorlege ulykkene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det blir ikke mer sant av at en gjentar en feilaktig påstand flere ganger. I disse rapportene er veien en medvirkende årsak i 30 av tilfellene. Det betyr at veien alene ikke er årsaksforklaringen til ulykken. Det er i tillegg faktorer som rus og fart som spiller inn. Så man må ha det perspektivet når man skal håndtere utfordringene med trafikkulykker.

Så er det slik at representanten Sves parti også denne gangen har gjort betydelige kutt i fylkeskommunenes økonomi. Det blir det ikke mer penger til å håndtere fylkesveienes utfordringer av. Og jeg vet ikke hva representanten Sve tenker om de ekstra 2 mrd. kr som har blitt lagt inn i samferdselsbudsjettet for inneværende år, men det er altså ikke luft. Det kommer altså konkrete tiltak ut av de ekstra to milliarder kronene på våre veier. Det må representanten rett og slett erkjenne.

Spørsmål 6

Fra representanten Bård Hoksrud til helse- og omsorgsministeren:

«Ekspertutvalget som har evaluert manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern, foreslo i sin rapport å videreføre bruk av tvang i psykisk helsevern. Det har vært altfor mange eksempler på at alvorlig psykisk syke står bak grove kriminelle handlinger fordi de er for «friske» til å bli tvangsinnlagt og nekter å motta behandling. Også eldre demente kan gå glipp av nødvendig helsehjelp og behandling pga. samtykkekompetanse slik den fungerer i dag. Vil statsråden reversere praksisen med samtykkekompetanse til slik det var før?»

Presidenten []: Spørsmålet er utsatt.

Spørsmål 7

Fra representanten Tone Wilhelmsen Trøen til helse- og omsorgsministeren:

«Regjeringen har avviklet fritt behandlingsvalg. Kan statsråden nå redegjøre for om alle de døgnplassene som ble tilbudt gjennom fritt behandlingsvalg innenfor rusomsorg og psykisk helse, har blitt erstattet av et tilsvarende antall plasser i det offentlige eller gjennom utvidede avtaler med private og ideelle aktører?»

Presidenten []: Spørsmålet er trukket.

Spørsmål 8

Fra representanten Sandra Bruflot til helse- og omsorgsministeren:

«Ventetidene i helsetjenesten går feil vei. I Helse Sør-Øst er ventetidene i psykisk helsevern for barn og unge på hele 70 dager, og køene øker i alle deler av helsetjenesten. Hva vil statsråden gjøre for å redusere ventetidene?»

Presidenten []: Spørsmålet er trukket.

Spørsmål 9

Hege Bae Nyholt (R) []: «Kan statsråden redegjøre for hvorfor studieavgift for studenter utenfor EU/EØS og Sveits, som ikke er nevnt i Hurdalsplattformen, er implementert før nasjonalt studentombud for fagskolestudenter, som er nevnt som en satsing i Hurdalsplattformen?»

Statsråd Sandra Borch []: Representanten tar opp to saker som regjeringen er opptatt av, og jeg vil også minne representanten om at det er mulig å følge opp flere prioriteringer på samme tid.

I statsbudsjettet for 2024 har regjeringen foreslått en rekke satsinger og omprioriteringer. Dette skal sikre etableringen av viktige studietilbud og økt studiekapasitet i sentrale utdanninger.

Det norske samfunnet står overfor store endringer. Jeg er opptatt av at vi i krevende tider gjør prioriteringer som gjør det mulig å satse på studieplasser og kompetanse i hele landet. Innføringen av studieavgift for studenter utenfor EØS er en prioritering som har et bredt flertall bak seg i Stortinget. Samtidig mener jeg at det rent prinsipielt var helt rett å innføre denne avgiften. Vi har nå tilpasset oss det store flertallet av land i resten av verden. Vi deltar nå i det internasjonale utdanningssamarbeidet på samme vilkår som andre land som studentene våre møter når de reiser ut i verden.

Det betyr ikke at vi ikke ønsker at internasjonale studenter skal komme til Norge. Det er fortsatt mange internasjonale studenter ved norske universiteter, både de som tar en hel grad, og de som kommer hit på utveksling. Jeg er glad for at stadig flere kommer på utveksling til Norge.

Alle fagskolestudenter skal ha tilgang på et studentombud som skal gi råd og hjelp i spørsmål som gjelder studiesituasjonen. I dag er det styret ved den enkelte fagskole som skal sørge for at studentene har tilgang på et studentombud. Regjeringen er opptatt av studentenes velferd og ikke minst rettssikkerhet, og vi vil vurdere om det skal opprettes et nasjonalt studentombud.

Jeg vil også berømme representanten for en svært kreativ måte å stille to spørsmål i ett spørsmål på.

Hege Bae Nyholt (R) []: Jeg takker for ros. Det er alltid hyggelig i desember. Desember er jo også tiden for refleksjon og ettertanke, og innimellom må man gå litt tilbake i tid – nærmere bestemt ti år, for under Senterpartiets landsmøte i 2013 ledet sittende statsråd ungdomspartiet. Da var, ifølge en artikkel i NRK, et av hennes viktigste gjennomslag at Senterpartiets landsmøte sa nei til studieavgift for utenlandsstudenter:

«Sandra Borchs motstand mot programkomiteens forslag om å innføre studiepenger for utenlandske statsborgere fikk også medhold.»

Hva har fått statsråden til å endre syn på saken?

Statsråd Sandra Borch []: Heldigvis blir man eldre og kanskje litt mer fornuftig med årene. Jeg mener det var helt rett, i den tiden vi er i nå, når vi også ser at alle andre land har innført studieavgift, å innføre denne avgiften for studenter utenfor EØS. Så er det sånn at vi fortsatt har veldig mange internasjonale studenter på utveksling. Vi har utvekslingsavtaler med veldig mange. Jeg gleder meg til å følge opp den prioriteringen som vi har gjort i budsjettet nå, med en egen stipendordning for studenter som kommer fra utviklingsland. Men jeg mener det prinsipielt er helt rett å innføre studieavgiften, selv om jeg mente noe annet for ti år siden.

Hege Bae Nyholt (R) []: Spørsmålet om hvorvidt klokskap følger alder, får jeg ta opp i en senere spørretime – jeg er usikker på hvilken minister som skal få det spørsmålet.

Jeg ønsker selvfølgelig også å stille spørsmål om nasjonalt studentombud, som er viktig for studentenes rettssikkerhet, og som vil bidra til å styrke kvaliteten i sektoren. I dag er det ulik kvalitet på de ordningene som finnes. Noen steder er det studentene selv som innehar rollen, og andre steder er det ansatte ved administrasjonen. Det fører til utfordringer hva gjelder både habilitet og kompetanse. Det fører også til at flere ikke får den hjelpen de trenger, og har rett på.

Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Når vil statsråden sørge for at et nasjonalt studentombud etableres?

Statsråd Sandra Borch []: Dette er en sak som jeg er veldig opptatt av, og som jeg ønsker å få på plass. Nå er det ikke sånn at det er krav om nasjonalt studentombud. Altså: Man har ikke nasjonalt studentombud på universiteter og høyskoler, men fagskolene står i en særstilling, det er jeg helt enig i. Nå er det tiltak som ligger til utredning i Kunnskapsdepartementet, og jeg ønsker å følge det opp på sikt, og at vi skal klare å etablere et nasjonalt studentombud for fagskolene. Det tror jeg er viktig og riktig. Så er det også en oppfordring til meg at man, også på institusjonene, er opptatt av å ha studentombud, enten det er innenfor universitets- og høyskolesektoren eller innenfor fagskolene. Vi vet at noen fagskoler har det, men vi ser dessverre også at veldig mange ikke har det. Så jeg håper at når vi har utredet denne saken, skal vi kunne komme tilbake til Stortinget med det.

Spørsmål 10

Fra representanten Marius Arion Nilsen til olje- og energiministeren:

«Krafteksporten er 50 pst. høyere i år enn hele fjoråret, og vi har fremdeles resten av desember igjen. Magasinfyllingsgraden er nå 5 prosentpoeng lavere enn i fjor. Prisene som hadde gått litt ned, har nå snudd, og er på rekordnivåer. Tidvis er de høyest i Europa. Regjeringens styringsmekanisme for krafteksport, som skulle sikre forsyningssikkerheten, lar vente på seg. Den ble lansert sommeren 2022, med lovnader om innføring neste vinter, altså i år.

Når kommer mekanismen, og hvordan sikrer regjeringen forsyningssikkerheten nå?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er trukket.

Spørsmål 11

Tobias Drevland Lund (R) []: «Det er en kjent problematikk at i måneder med tre AAP-utbetalinger mister AAP-mottakere rett til bostøtte og med det en eventuell strømstøtte. Dette er noe jeg tok opp i den ordinære spørretimen med daværende statsråd Sigbjørn Gjelsvik 7. desember 2022. Den gang fikk jeg til svar: «Vi er opptekne av å sjå på om det finst løysingar, òg i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, men det er som sagt ikkje berre beint fram å finne løysingar på dette.» Har statsråden fått sett mer på løsninger på dette problemet?»

Statsråd Erling Sande []: Som representanten Drevland Lund tok opp, kan bustøttemottakarar som får dagpengar, arbeidsavklaringspengar eller kvalifiseringsstønad, få lågare eller inga bustøtte to gonger i året. Det skjer fordi inntekta deira, som blir meld inn i a-ordninga i desse månadene, er høgare enn ho er normalt. Dei nemnde ytingane blir utbetalte jamleg kvar 14. dag, og det gjer at ein i løpet av same månad kan få tre utbetalingar. Bustøtta er behovsprøvd etter inntekta månad for månad, slik at ho blir lågare når inntekta, slik ho då er registrert i a-ordninga, blir høgare. I desse tilfella vil inntekta dei ti andre månadene i året vere noko lågare, og dermed blir bustøtta i dei månadene noko høgare. Sånn sett jamnar det seg ut, så dei ikkje tapar bustøtte over året samla sett. Det kan likevel vere uheldig, særleg fordi ein i dei månadene det er ekstra utbetalingar, eksempelvis på grunn av straumprisane, òg mister retten på denne enkeltutbetalinga. Då blir konsekvensane store.

Som min forgjengar sa sist representanten Drevland Lund stilte spørsmål om dette, er det ikkje beint fram – som han sa – å finne løysingar på det. Ekspertgruppa om bustøtte, som gjekk gjennom bustøtteordninga og leverte rapport i mai 2022, viste til at det var vanskeleg å sjå ei enkel løysing som ikkje gjev andre utfordringar, eller som reiser nokre prinsipielle spørsmål knytt til likebehandling.

Mitt departement og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har no sett ned ei arbeidsgruppe. Der deltek også Husbanken og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Målet er å finne ei løysing. Dei har ikkje konkludert enno. Løysinga må ha som utgangspunkt at ingen skal kome dårlegare ut enn det dei gjer i dag, og samtidig må bustøtta ta best mogleg vare på prinsippet om likebehandling.

No er det ein dialog mellom mitt departement, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og dei to etatane. Så skal eg kome tilbake til Stortinget på eigna vis når det ligg føre fleire vurderingar, eller i beste fall ein konklusjon på korleis vi løyser denne utfordringa.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret. Det er verdt å minne om at det er en veldig stor krise der ute. Det er rundt 600 000 nordmenn som oppgir at de gruer seg til jul på grunn av økonomien. Det er ingen hemmelighet at mange av dem er folk som også går på arbeidsavklaringspenger, og som vi vet har lite å rutte med fra før. Med dagens ordning, hvor man plutselig kan stå uten en betydelig inntekt fra den ene måneden til den andre, gir det stort utslag. Rødt mener at dette ikke kan fortsette. I november i fjor kunne NRK skrive at rundt 6 000 personer ble rammet av denne praksisen. Jeg lurer på om statsråden besitter tall som sier hvor mange som blir rammet av denne praksisen i år.

Statsråd Erling Sande []: Det eg har fått opplyst, er at det er om lag 20 000 bustøttemottakarar som har inntekt frå arbeidsavklaringspengar, og 2 500 frå dagpengar. Mykje av utfordringa med å løyse dette ligg i at det er krevjande å identifisere kven det er dette gjeld kvar månad. Av same grunn er det òg vanskeleg å seie eksakt kor mange som mister støtta heilt, eller som berre får ei lågare utbetaling. Det er litt av bakteppet for kvifor dette tek tid.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg er i hvert fall veldig opptatt av at vi finner en løsning på det. Jeg oppfatter at statsråden også er det, for det kan ikke være sånn at flere tusen mennesker er avhengige av stjernetegn og måneder når det gjelder hvor mye penger de får. De må ha forutsigbarhet for å vite at de faktisk kan betale alle de regningene som hoper seg opp. Særlig den tiden vi er inne i nå, med priser som øker mye, gjør at folk trenger trygghet.

Mitt siste spørsmål til statsråden er når han tror han kan komme tilbake med en løsning på dette problemet, og når arbeidsgruppen kan være ferdig med sitt arbeid.

Statsråd Erling Sande []: Eg vil ikkje kome med noko heilt konkret tidspunkt no, rett og slett fordi vi ikkje heilt veit når denne konklusjonen ligg føre, men det blir jobba med det, og det blir jobba raskt. Eg håpar å kome tilbake så snart det ligg føre ein konklusjon, eller om det er fleire vurderingar på område som ikkje tidlegare er belyste i saka.

Spørsmål 12

Alfred Jens Bjørlo (V) []: «Meiner statsråden at lokaliseringa av den nye etaten for eksportkontroll på Fornebu i Bærum, 35 minutts spasertur frå Oslo sentrum, er i tråd med retningslinjene for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon, fastsett av Kommunal- og distriktsdepartementet?»

Eg vil også nytte høvet til å rette opp ein faktafeil i spørsmålet: Det står at det er 35 minutts spasertur frå Oslo sentrum. Det korrekte er 15 minutts biltur og ein dryg times spasertur.

Statsråd Erling Sande []: Fyrst vil eg seie at regjeringa meiner at statlege arbeidsplassar bør vere godt spreidde geografisk og kome heile landet til gode. I tråd med retningslinjene for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon blir det då det enkelte fagdepartement sitt ansvar at desse retningslinjene blir følgde i lokaliseringssaker. Fagdepartementet er òg ansvarleg for å gjere det endelege vedtaket om lokalisering.

Forslag om å etablere eller flytte statlege verksemder anten til Oslo, sentrale kommunar i Oslo-området eller andre av dei største byane skal alltid leggjast fram for regjeringa med fagdepartementet si vurdering og tilråding. I denne saka er det Utanriksdepartementet som er det aktuelle fagdepartementet, som har vurdert å gje tilråding om lokalisering av den nye etaten for arbeidet med eksportkontroll og sanksjonar.

Kommunal- og distriktsdepartementet si rolle i sånne saker er å rettleie fagdepartementa i tråd med retningslinjene. Kvar enkelt sak skal greiast ut for seg, og det skal vurderast tre ulike lokaliseringsalternativ der omsyn til lokaliseringspolitiske og sektorpolitiske mål blir sette i samanheng.

Kravet i retningslinjene er òg at eitt alternativ skal vere i sentralitetsklasse 3–6, altså at det også skal vurderast eit alternativ innanfor det. I tillegg legg retningslinjene m.a. vekt på at følgjande omsyn skal vurderast: vilkår for lokalisering, vurdering av lokaliseringspolitiske omsyn, kostnadseffektivitet og effektiv oppgåveløysing, konsekvensar for arbeidsmarknad og eventuelle avbøtande tiltak. Desse ulike omsyna skal vegast mot kvarandre.

Eg har i denne saka òg rettleia om bruken av regjeringa sine retningslinjer og sikra at utgreiinga er i tråd med krava i retningslinjene, for det er mi rolle. Eg vil gjere merksam på at retningslinjene for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon er gjorde gjeldande i kongeleg resolusjon, og ikkje fastsette i Kommunal- og distriktsdepartementet.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takker for svaret.

I dei tidlegare statlege retningslinjene frå regjeringa Solberg, som Venstre var ein del av, stod det at nye statlege verksemder i hovudsak skulle bli lokaliserte utanfor Oslo-regionen. Dette er openbert ein ny statleg etat, ei statleg verksemd, og Fornebu er openbert innanfor Oslo-området.

Så har denne regjeringa lagt til eit tillegg: at slike nye statlege verksemder heller ikkje skal lokaliserast i andre av dei største byane. Sidan det har regjeringa gjort to store nye lokaliseringar. Det eine er eit senter for kamp mot digitale bedrageri. Det blei lagt til Gjøvik, nær Oslo lufthamn, Gardermoen, og ikkje til Trondheim, som var alternativet. Og no blir etaten for eksportkontroll lagt til Bærum, ikkje til Bergen, som var alternativet.

Er det ein samanheng mellom at Trondheim og Bergen er blitt valde vekk og dei nye retningslinjene? Eller har Senterpartiet sin stortingsrepresentant Nils Bjørke rett når han seier at dette openbert uansett er heilt feil og eit klart brot på Hurdalsplattforma?

Statsråd Erling Sande []: Fyrst har eg lyst til å svare at det ikkje er utelukka å leggje statlege arbeidsplassar og funksjonar til andre, større byar. Regjeringa har sjølv gjort det når det gjeld kyrkjebevaringsfondet, eksempelvis, som er lagt til Trondheim. Så det er ikkje utelukka, men retningslinjene er meinte også å vareta dei mindre plassane i dette landet.

Det er viktig med motorar som Trondheim, Bergen, Tromsø og Stavanger, men det er også viktig at det er statlege og offentlege arbeidsplassar i dei andre tettstadene og mindre byane våre. Der går det an å utfordre litt tilbake, for det skjedde jo ei massiv sentralisering under den regjeringa som Bjørlo viser til, og som Venstre også i periodar var ein del av, ved at ein flytta arbeidsplassar inn mot dei store byane, også Oslo. Vårt felles mål må vere å spreie arbeidsplassane meir, og då bør det gjerast når det ligg til rette for det.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg merkar meg at statsråden enno ikkje har gått inn på nokon faktaargumentasjon om kvifor denne nye etaten for eksportkontroll er lagt til Bærum, utover at han sjølvsagt har rett i at Bærum er ein mindre kommune enn Bergen, og difor kanskje skal takast meir omsyn til, sjølv om eg ikkje trur statsråden eigentleg meiner det.

Noko som er spesielt i denne saka, er at det har blitt argumentert frå Utanriksdepartementet til Bergens Tidende at å lokalisere dette på Fornebu ville kunne gjere at ein flytta inn i eit bygg utan auka leigekostnader for staten. Då er det slik at før sjølve lokaliseringsprosessen begynte i juli, to månader før, i mai, godkjende Justisdepartementet ei utviding av husleigeavtalen på det aktuelle bygget på Fornebu med 11,5 mill. kr i året, fordi det låg føre «en opsjon på tilleggsarealer, og det foreligger nå en situasjon hvor det er aktuelt å utløse den». Betyr det at denne saka eigentleg var avgjord på førehand, før lokaliseringsprosessen begynte, slik at ein fyrst skaffa seg lokale, og etterpå sa at det var gratis?

Statsråd Erling Sande []: No er vi eit godt stykke inne på andre departement sitt ansvar. Men det eg kan seie om den saka, er at justis- og beredskapsministeren har varsla ein gjennomgang av den ulovlege låneavtala som NSM har inngått med eigar av bygget, og peika på at leigeforholdet til ny verksemd for eksportkontroll er eitt av fleire forhold som kan vere relevante for den undersøkinga. Så må eg vise til utanriksministeren når det gjeld andre kommentarar om leigesaka, knytt konkret til ny etat for eksportkontroll.

Spørsmål 13

Margret Hagerup (H) []: «Hvilke grep vil statsråden ta for å sikre at ungdom som trenger det, får tilbud om å bli lærekandidater, uavhengig av hvor de bor i landet?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Lærekandidatordningen er en viktig ordning for å kunne tilby et godt og likeverdig opplæringstilbud til mangfoldet av elever. Vi trenger ordninger som møter kompetansebehov i arbeidslivet, og som fungerer i praksis. Ikke alle unge opplever å passe inn eller at den vanlige veien til yrkeskompetanse er riktig for dem. Heller ikke alle har forutsetningene for å klare kravene i fag- og svenneprøven.

Vi skal ha en videregående opplæring med plass for alle. Lærekandidatordningen er viktig fordi den gir dem som ønsker fag- og yrkesopplæring, den tilpasningen de trenger for nettopp å kunne oppnå kompetanse og delta i arbeidslivet. I 2022 var det i alt 1 895 lærekandidater fordelt på et bredt spekter av lærefag i alle fylkeskommuner.

Jeg deler representantens engasjement for lærekandidatordningen. Den er allerede i dag svært viktig for ungdom som trenger et opplæringstilbud med utvalgte kompetansemål som er mer tilpasset den enkeltes interesser og styrker. Vi må ta vare på det som fungerer, og justere der det trengs.

Lærekandidatordningen gir fylkeskommunene handlingsrom til å tilby tilrettelagt opplæring for kandidater med ulik grad av tilretteleggingsbehov. Det er fylkeskommunene og skolene som kjenner elevenes behov og de lokale forholdene aller best. Vi må derfor gi fylkeskommunene den nødvendige tilliten og tilstrekkelig handlefrihet til å finne de beste løsningene for den enkelte.

Målgruppen for dem som går et lærekandidatløp, er bred. Ordningen skal passe for både dem som har utviklingshemming og store tilretteleggingsbehov, og elever som trenger en litt annen vei inn i det ordinære arbeidslivet og på sikt kanskje kan oppnå et fag- eller svennebrev.

Jeg er kjent med at fylkeskommunene bruker til dels ulike kriterier for hvem som kan bli lærekandidat, og at omfanget av ordningen varierer. For eksempel ser vi at det yrkesfaglige tilbudet til personer med utviklingshemming eller stort behov for tilrettelegging varierer. Noen steder får elevene i dag rene skoleløp, mens andre steder er det tilpassede tilbud gjennom lærekandidatordningen i vekst-, arbeids- og inkluderingsbedrifter.

Et viktig grep vi allerede har gjort, er å utvide rettighetene i ny opplæringslov. Loven gir nå rett til opplæring fram til fullført studie- eller yrkeskompetanse. Det gjelder også dem som har kompetansebevis gjennom lærekandidatordningen, og dette gir ungdommen den tiden de trenger for å oppnå en kompetanse de kan bruke videre.

Regjeringen er i gang med å utrede lærekandidatordningen og å vurdere målgruppen for ordningen. Vi ser også på hvordan personer med utviklingshemming eller stort behov for tilrettelegging kan få tilbud om et praktisk lærekandidatløp.

Det å være i jobb gir oss så mye – trivsel, følelse av tilhørighet og å være en del av et fellesskap. Bedre inkludering i arbeidslivet er bra for alle og byr på store muligheter. Det gir flere muligheten til å få opplæring og fullføre med fagbrev og ikke minst kompetansebevis. Det vil gi den enkelte mer trygghet og mest sannsynlig en sterkere tilknytning til arbeidslivet. Det er i tråd med regjeringens ambisjoner.

Margret Hagerup (H) []: Statsråden er inne på at det egentlig ikke er noen som sier at lærekandidatordningen ikke er en god ordning. Et samlet storting har i flere år sagt at det er en god ordning, men så er det, som statsråden sier, store forskjeller rundt omkring i de ulike fylkeskommunene. Jeg var bl.a. i Vardø for et halvt års tid siden, og da var det en elev der som hadde trengt det tilbudet, men som ikke fikk det på grunn av at fylkeskommunene sa de hadde andre ordninger.

Det som skjer med disse elevene, er at de sendes på studiespesialiserende med manglende oppfølging, når de i stedet kunne blitt sendt på en yrkesfaglig utdanning. Det gjør at enkelte av disse elevene havner på studiespesialiserende i fem år.

Erfaringene fra lærekandidatordningen er svært gode, og på Stortinget har vi vært enige om at den bør bygges ut i hele landet. Christian Wendelborg ved NTNU Samfunnsforskning sier at tilrettelagt opplæring som lærekandidatordningen gir langt flere mulighet til å komme i arbeid og få et bedre liv. Det er bra at det utredes, men når kan en forvente at det faktisk skjer noe for denne gruppen, sånn at en sikrer at alle får et tilbud?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Som representanten sier, er det regjeringen som arbeider med videreutvikling av lærekandidatordningen. Hvordan dette skal gjøres, er under utredning, og det er en i full gang med. Det er mange gode erfaringer med hvordan et mer tilrettelagt tilbud for denne målgruppen kan se ut for lærekandidater, herunder erfaringer fra tidligere Østfold fylkeskommune. Nettopp disse erfaringene med andre skal vi ta med oss i det videre arbeidet og, som jeg sa, samtidig hente erfaringer fra andre fylkeskommuner. Ordningen har i dag bred støtte og også god utvikling når vi ser på tallene over dem som faktisk har fullføring med planlagt fullføringsgrad. Jeg må komme tilbake til på hvilket konkret tidspunkt en kan legge dette fram, men som sagt jobbes det med dette akkurat i disse dager.

Margret Hagerup (H) []: Det er jo ingen tvil om at dette er arbeidskraft som samfunnet trenger. Vi trenger også at disse elevene ikke blir fanget i utdanningssystemet. Jeg synes det er veldig bra at en utreder. Så håper jeg statsråden lytter til de signalene som kommer her i dag, og at en ser tilbake på anmodningsvedtakene som har vært i Stortinget gjennom de siste årene, for det finnes ganske mye kunnskapsgrunnlag på dette området allerede, bl.a. en NIFU-rapport fra 2018.

NIFU-rapporten fra 2018 sier også at en bør utrede et nytt yrkestittelnivå, og partene i arbeidslivet har egentlig vært positive til det. Utdanningsforbundet snudde for en del år siden. De var tidligere skeptiske, men de mener det er på tide å utrede et yrkestittelnivå mellom fagarbeidere med fag- eller svennebrev og de ufaglærte. I dag er det sånn at lærekandidatene får et kompetansebevis.

Er dette noe statsråden vil ta initiativ til i denne utredningen og se om en kan heve statusen til disse som blir lærekandidater i dag?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Mye har skjedd siden 2018. I 2021 og 2022 var 61,4 pst. av de nyutdannede lærekandidatene i jobb ett år etter at de hadde fullført med kompetansebevis. Det var en økning fra 54,3 pst. for årskullene i 2018 og 2019, altså fra 54,3 pst. til 61,4 pst. Denne utviklingen er god, og det er viktig at den fortsetter.

Det er viktig at vi ser på dette med å innføre et yrkestittelnivå mellom fagarbeider med fag- og svennebrev og de ufaglærte. Nettopp det er regjeringen i gang med å utrede som oppfølging av Stortingets vedtak.

Spørsmål 14

Fra representanten Sofie Marhaug til klima- og miljøministeren:

«Naturavtalen ble vedtatt i Montreal for ett år siden. Da var prosessen allerede to år på etterskudd på grunn av koronapandemien. Vi har fått signaler om at regjeringen vil legge fram den norske handlingsplanen innen COP16 i oktober 2024. Det haster.

Vil regjeringen sørge for å legge fram handlingsplanen i tide til at Stortinget kan behandle den innen COP16, og vil regjeringen sørge for at planen følges opp av midler i statsbudsjettet for 2025, slik at innsatsen for å gjennomføre Norges forpliktelser ikke utsettes nok et år?»

Presidenten []: Spørsmål 14 er trukket.

Sak nr. 2 er ferdigbehandlet.

Førre kapittel
Neste kapittel