Per-Willy Amundsen (FrP) [10:49:06] (komiteens leder og ordfører for saken): Innst. 86 L for 2023–2024 omhandler en proposisjon og to representantforslag. Prop. 139 L for 2022–2023 handler om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. – strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt ved elektronisk kontroll.

Representantforslaget fra Fremskrittspartiet dreier seg om tiltak for bekjempelse av ungdoms- og gjengkriminalitet, og representantforslaget fra Venstre handler om å forebygge og bekjempe organisert kriminalitet.

I Prop. 139 L for 2022–2023 foreslås det endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven, som jeg viste til. Lovforslaget går ut på endringer i de strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. I tillegg foreslås det enkelte andre endringer i konfliktrådsloven. Videre foreslås det å utvide virkeområdet for oppholdsforbud etter straffeprosessloven § 222 c til også å omfatte ungdom mellom 15 år og 18 år, samt å åpne for gjennomføring av varetekt utenfor fengsel som oppholdspåbud med elektronisk kontroll for alle aldersgrupper.

Representantforslaget fra representantene fra Fremskrittspartiet inneholder 13 forslag som er rettet mot ungdoms- og gjengkriminalitet. Forslagene spenner over en rekke typer virkemidler for bekjempelse av ungdoms- og gjengkriminalitet, herunder flere straffeskjerpelser, avvikling av reaksjonsformene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, som foreslås erstattet av et lukket institusjonsregime, og generell bevæpning av politiet.

Representantforslaget fra Venstre inneholder fem forslag rettet mot forebygging og bekjempelse av organisert kriminalitet. Forslagene går bl.a. ut på et pilotprosjekt om tverrfaglig tiltaksgruppe, gjennomgang av relevant lovverk for taushetsplikt og informasjonsplikt og opprettelse av inndragningsteam i hvert enkelt politidistrikt.

Den 7. november 2023 gjennomførte justiskomiteen høring i alle disse sakene. Oslo tingrett, Juristforbundet, Advokatforeningen, Politijuristene, Kriminalomsorgsdirektoratet, Barneombudet, Sekretariatet for konfliktrådene, Kirkens Bymisjon, Norges Røde Kors og Forandringsfabrikken møtte på høringen.

Det er en enstemmig komité som støtter regjeringens forslag til lovendringer. Imidlertid har det under komitébehandlingen fremkommet flertall for ytterligere tiltak og forsterkninger av proposisjonen, som bl.a. handler om at ubetinget fengsel ikke skal ha en øvre grense når det kombineres med ungdomsstraff, i motsetning til grensen på seks måneder som ligger i lovforslaget fra regjeringen. Videre skal det etableres et hurtigspor for pådømmelse av lovbrudd begått av gjerningspersoner som var under 18 år på handlingstidspunktet, for å nevne noe. Disse endringene forutsetter likevel nye lovforslag fra regjeringen, da det ikke er flertall i komiteen for konkrete omformuleringer av lovteksten som ivaretar de hensynene jeg nettopp listet opp.

Hva gjelder Fremskrittspartiets 13 forslag, får ett forslag enstemmig støtte fra komiteen. Av Venstres fem forslag har ett forslag enstemmig støtte i komiteen.

Jeg vil i det videre ta utgangspunkt i Fremskrittspartiets forslag. Det er altså en hel liste Fremskrittspartiet legger frem i dag. Listen har 13 punkter. Mange av dem er tiltak som er gjennomført i Danmark, med veldig gode resultater, og som er på vei til å bli gjennomført i Sverige, mye inspirert av Danmark. Det handler om avvikling av ungdomsstraff, det handler om strengere straffer gjennom flere ulike tiltak, og om visitasjonssone – en rekke forslag som jeg vil komme tilbake til i mitt neste innlegg.

Jeg vil med dette ta opp forslagene Fremskrittspartiets har alene eller sammen med andre.

Hadia Tajik (A) [10:54:26]: Det er ei utvikling i kriminalitet utført av unge menneske, som det er viktig å ta alvorleg. Det gjer regjeringspartia, og det er òg bakteppet for desse lovendringane.

Det aller viktigaste me gjer, er sjølvsagt å førebyggja at kriminalitet vert utført, og mykje av det handlar om å skapa trygge lokalsamfunn der det er lett å skapa relasjonar og lett å byggja tilhøyrsle. Samtidig må òg den kriminaliteten som vert utført, få konsekvensar, både for å kunna førebyggja ytterlegare lovbrot og ikkje minst for å få unge lovbrytarar ut av eit kriminelt miljø og bryta det mønsteret som er i ferd med å verta skapt. Dei må oppleva raske og tydelege reaksjonar som både beskyttar samfunnet mot meir kriminalitet, og som ikkje minst gjev ungdomane moglegheit til å skapa seg eit liv utan kriminalitet.

Det er grunnen til at denne proposisjonen er så viktig. Den gjev f.eks. moglegheit til å kombinera meldeplikt og opphaldsforbod med fengsel utan vilkår òg for dei som er mellom 15 og 18 år gamle.

Me må sjå tiltaka i denne proposisjonen i samanheng med anna arbeid frå regjeringa, bl.a. den varsla stortingsmeldinga om økonomisk kriminalitet som kjem i 2024, og som òg vil innehalda tiltak knytte til beslag og inndraging av ulovleg erverva midlar. Me veit jo at den typen midlar er olja i maskineriet for gjengkriminaliteten, og difor er dette prioritert av regjeringa.

I samband med stortingsbehandlinga har me danna fleirtal på nokre fleire punkt enn det som er omtalt i proposisjonen. Eg vil kort nemna forslaget om at regjeringa skal vurdera endringar i lovverket som handlar om oppnemnd forsvarar i ungdomsplanmøte. Det handlar om å sikra at ungdomsoppfølging ilagd av påtalemyndigheita er vurdert på same måte som advokatbistand ved utforming av ungdomsplan og ungdomsoppfølging.

Eg vil òg nemna forslaget om at regjeringa skal gjera ein gjennomgang av relevant lovverk knytt til teiingsplikt og informasjonsplikt for alle instansar som jobbar med barn og unge som har ein høg risiko for å utføra alvorlege lovbrot, for å sikra ein meir føremålstenleg informasjonsflyt. Her er det vanskelege avvegingar, der ein skal vareta barnet sin rett på personvern samtidig som dei enkeltmenneska det her er snakk om, må få ein reell sjanse til å få ei tilpassa oppfølging, som dei treng for å kunna leva eit lovlydig liv i framtida.

Eg vil visa til at me i tillegg til å vedta endringane som proposisjonen legg opp til, har sett behov for ytterlegare endringar og justeringar, som me ber regjeringa koma tilbake med. Eit fleirtal som består av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, ber regjeringa utgreia forslag som varetek intensjonen i lovendringane, som er skisserte i brevet Justis- og beredskapsdepartementet fekk den 28. november i år frå justiskomiteen, og som tek opp ei rekkje forslag til endringar i lova, som òg vart tekne opp i samband med høyringa på Stortinget. Dette er lovforslag som òg har fått støtte frå fleire sterke juridiske miljø.

Me registrerer at Høgre, Framstegspartiet og Venstre i innstillinga legg opp til å vedta lovendringar over bordet, utan at desse forslaga tek vegen om Justis- og beredskapsdepartementet for heilskaplege avvegingar og prinsipielle vurderingar. Det overraskar meg, for det er ikkje slik parti med regjeringserfaring pleier å opptre. Det grenser mot å vera uansvarleg.

Til slutt vil eg påpeika at det no skjer eit arbeid med å etablera eit hurtigspor i domstolen for behandling av saker som gjeld ungdom. Det er viktig for framdrifta i arbeidet at ein tek inn over seg at eit fleirtal på Stortinget har bedt regjeringa koma tilbake med forslag som varetek intensjonen i lovforslagsendringar som òg er fremja av bl.a. Oslo tingrett.

Sveinung Stensland (H) [10:58:44]: Da proposisjonen vi nå behandler, kom, sa jeg at den var bra, at den burde kommet før, og at vi gjerne ville gå lenger enn det som ligger i lovforslaget. Nå er innstillingen her, og vi går lenger i våre forslag. Vi har lyttet til viktige innspill, de har blitt vurdert, og vi har spesielt lagt vekt på det som har kommet fra Oslo tingrett – for øvrig sammen med Oslo-politiet. Vi mener at det gjør et ganske bra lovforslag mye bedre, og det gleder meg stort at realiteten i innstillingen er at alle partiene er enig i at dette er gode innspill. Jeg tar ad notam hva Arbeiderpartiet mener om vår seriøsitet rundt det, men det er altså ingen amatører som har kommet med disse innspillene, og det har vært tygd og knadd på ganske mye.

Nå kommer det en anmodning om at dette skal følges opp, og det er jeg veldig glad for. Jeg er glad for den konstruktive holdningen som har kommet fra alle partier i komiteen her. Noen av oss er altså klare til å vedta disse endringene i dag. Flertallet vil ha en nærmere utredning. Det må vi bare akseptere. Det blir sånn at vi enstemmig vedtar at vi vil ha et hurtigspor, men ikke alle vil ha det i hurtig fart.

Jeg er litt spent på om regjeringen klarer å fremme forslag om dette i tråd med den fristen som er, for å få behandlet det før sommeren. Den 10. april hver vår må nemlig ting være fremmet hvis det skal bli behandlet før sommeren. Det hadde vært mye bedre hvis forslaget hadde sagt at det skulle komme innen den fristen, men nå står det «i løpet av våren». Jeg er spent på om statsråden har noen tanker om hvor fort dette kan få komme, så vi kan få det til å tre i kraft fortest mulig.

Så litt om historikken om hurtigspor. Det ble omtalt i en stortingsmelding som ble trukket av denne regjeringen i 2021. Vi fremmet forslag om det høsten 2021. Det ble stemt ned i januar–februar 2022. Vi la inn forslag om hurtigspor i vårt alternative budsjett for i år. Vi la også inn penger til det. Det ble stemt ned også da. Flertallet har stemt mot forslaget om det flere ganger i denne perioden. Nå er det gledelig at alle har kommet inn på det samme, men de som nå plutselig er blitt pådrivere for et hurtigspor, har altså vært bremseklossen til nå. Det er flott at den bremseklossen nå er av.

Et annet forslag som dessverre ikke får flertall, er forslaget om en skal regulere innholdet i denne ungdomsstraffen. Det er nemlig sånn at når ungdomsstraff blir idømt, er det ikke så mange retningslinjer for hva kommunene har ansvar for av gjennomføringen, uten at lovgiver eller departement har sagt noe om hva det skal være. Det er noe av hovedkritikken mot dagens ordning, som bl.a. Barneombudet har vært svært opptatt av, men jeg har blitt fortalt av gode venner i regjeringspartiene at dette er noe som regjeringen jobber med, så vi får stole på det.

Høyre kommer til å stemme for alle romertallene i innstillingen. Det blir jo strengt tatt subsidiært på det forslaget om dette anmodningsvedtaket. Jeg regner med at våre forslag faller før den tid. Vi stemmer også for forslagene nr. 1–14. Forslag nr. 13 og det siste, nr. 14, som handler om visitasjonssoner, tar jeg herved opp. Vi mener det er for tidlig å gå inn på et forslag om visitasjonssoner, selv om tanken er interessant. Derfor har vi laget et anmodningsforslag der vi ber om å få vurdert de prinsipielle og praktiske sidene ved et sånt vedtak.

Når det gjelder våpen, har Fremskrittspartiet fremmet et forslag som vi er med på, om strengere straffer for ulovlig våpenbesittelse. Vi var på komitéreise til London, og der fikk vi høre at de hadde ganske strenge våpenlover, og der er det faktisk minstestraff på fem år for ulovlig besittelse av våpen. Det har også ført til at antall straffesaker med ulovlig skyting er lavere i Storbritannia enn en kunne forvente.

Til slutt: Jeg respekterer som sagt at Arbeiderpartiet mener vi er på grensen til uansvarlige, men jeg respekterer enda mer de viktige innspillene som har kommet fra et av våre beste juristmiljøer, nemlig Oslo tingrett. Sorenskriveren har brukt mye tid på det der, så vi får bare notere at det er uansvarlig å lytte til dem, men her har domstolene vært veldig tydelige på at det vi vedtar i dag, det som har flertall, faktisk vil innskrenke rettens mulighet til en rask og effektiv respons. I tillegg vil det sannsynligvis bli mer bruk av ungdomsstraff, som vi da ikke har flertall for å pålegge et innhold i. Det vi vedtar, er suboptimalt, men når regjeringen har levert det som anmodningsvedtaket sier, tror jeg det blir bortimot optimalt.

Else Marie Rødby (Sp) [11:04:13]: Statistikken viser at andelen barn og unge som begår kriminalitet, fortsatt er lav i Norge, heldigvis. Men det betyr ikke at det ikke kan være grunn til bekymring. Selv med relativt lave tall knyttet til ungdom og lovbrudd er det grunn til å ta det på det høyeste alvor når vi ser at utviklingen går i feil retning. Vi har alle fått med oss, kanskje særlig gjennom mediebildet, hvordan kriminaliteten også synes å ha blitt mer brutal og mer alvorlig. At slik kriminalitet får tydelige konsekvenser, er viktig, ikke minst for folks rettsfølelse. Så er det balansen mellom de forebyggende tiltakene og de tydelige reaksjonene på begåtte lovbrudd som er viktig å finne.

Som det framgår av innstillingen, er det bred tilslutning til forslagene i proposisjonen. Det er forslag som skal forbedre de strafferettslige reaksjonene vi har for unge, og innebærer bl.a. bruk av fotlenke ved forbud mot kontakt og opphold, raskere iverksettelse av straff, flere handlingsalternativer for dommerne og større rom for individuelle vurderinger i de enkelte sakene, at man reduserer antall samtykker slik at ungdomsstraff i praksis ikke lenger er frivillig når det er snakk om alvorlig kriminalitet, og at domstolene skal kunne kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel. Forslagene rammer også inn forenklinger i det rettslige rammeverket for disse reaksjonene og skal tilrettelegge for bedre samarbeid på tvers av de etatene som jobber rundt ungdommen, som også er viktig.

Selv om statistikken viser en vesentlig nedgang i barne- og ungdomskriminaliteten helt siden 1990-tallet, er det fra 2016 en liten økning i registrert kriminalitet blant dem under 18 år, og det er en liten gruppe som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet.

Så er det også viktig og verdt å huske på at ungdommers liv og muligheter går tapt for hver ungdomskriminell vi ikke greier å hente tilbake til den rette siden av samfunnet vårt. Det er det som står på spill her, og det er det vi som samfunn, bl.a. med verktøy som ungdomsstraff, må løse. Derfor er det på en måte lett å enes om målet, som er forankret med proposisjonen. Det er behov for en forbedret og mer helhetlig ungdomsstraff, en bedre og mer treffsikker reaksjonsform for unge kriminelle, med en modell som kan stå seg framover, en modell som virker over hele landet, i Oslo som i Alta. Viljen til å få til det opplever jeg deles av et bredt politisk flertall i denne salen, selv med noe ulike veier til målet. Det er for så vidt heller ingen partier i komiteen som har meldt at de vil stemme mot proposisjonen.

Det vi har til behandling i dag, er resultatet av et bredt og langvarig arbeid. Det har vært bred oppslutning om proposisjonen blant dem som har deltatt i høringen, og det har mange viktige stemmer gjort. Det er bra. Vi har også invitert til høring her på Stortinget, som saksordføreren redegjorde for, med godt oppmøte. Det er viktig, for dette er et område hvor det er helt avgjørende at vi lykkes sammen.

Proposisjonen har løftet en rekke viktige problemstillinger og løsninger gjennom bl.a. forslag som jeg nevnte innledningsvis. Så har også komiteen på sin side, i arbeidet med denne saken, løftet inn temaer som absolutt fortjener oppmerksomhet og debatt. Flere av dem har også, som flere har vært inne på, munnet ut i forslag som det har blitt flertall for – det har jo blitt ganske klart for oss at ungdomsstraffen har et forbedringspotensial. Den har over mange år ikke fungert så godt som vi skulle ønske, heller ikke under den forrige regjeringen. Det gjelder kanskje spesielt overfor unge lovbrytere med store oppfølgingsbehov, hvor rask reaksjon er viktig, både etter at et lovbrudd er begått, og ved brudd på vilkår som er knyttet til straffen. Statsråden har allerede tatt et godt initiativ ved å sette Domstoladministrasjonen i gang med arbeidet med hurtigspor for ungdom. Dette er altså allerede på gang. Jeg kjenner meg ikke helt igjen i bremseklossanalogien til representanten Stensland.

Oslo tingrett har på sin side løftet noen særskilte problemstillinger, og vi anerkjenner deres helt spesielle kompetanse på området og det de står i til daglig her i Oslo når det gjelder ungdomskriminalitet.

Disse problemstillingene er, som bl.a. representanten Hadia Tajik var inne på, skrevet ut i forslag som nå vil bli utredet på ordinær måte i Justisdepartementet. Det tror jeg er klokt, for selv med de beste intensjoner må lovarbeidet vårt være skikkelig. Forarbeidene må være solide, og vi kan ikke løpe fortere enn at vi ivaretar grunnleggende prinsipper for lovgivende arbeid. Det er vårt ansvar som lovgiver. Jeg tenker også litt på de mange høringsinstansene som har stor interesse for og eierskap til dette temaet, som ikke ville fått anledning til å la sine synspunkt bli hørt om vi vedtok nye lovvedtak nærmest over bordet her i dag, helt i siste sving av et stort lovarbeid. Det er heller ikke rimelig. Jeg er derfor glad for at vi har landet på det flertallsforslaget som foreligger i saken nå, og at det ellers er tilslutning til proposisjonen fra en samlet komité.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:09:21]: Vi har en periode bak oss der tallene for kriminalitet, drap, vold og tyveri de siste 20 årene har stupt. Nå ser vi en tendens til at dette er i endring, og det gir selvsagt grunn til bekymring. Når vi da diskuterer reaksjoner for ungdom, er det viktig å minne om at de aller, aller fleste ungdommer aldri begår kriminalitet, og av de få prosentene som begår kriminalitet, er det en enda mindre gruppe som begår gjentatte lovbrudd eller alvorlig kriminalitet.

Om vi ser på den aller mest alvorlige kriminaliteten, drap, var det i 1980- og 1990-årene vanlig med 30–50 drap i året, selv om befolkningen var en million færre enn i dag. I fjor var det 29 drap. Trenden er heldigvis en dramatisk reduksjon.

Så er det viktig at vi er føre var når vi ser situasjonen i vårt naboland og får indikasjoner på at gjengkriminaliteten blant unge øker. Vi i SV mener likevel at hvert drap er ett for mye. Kriminalitet som vold og trusler kan skape store skader, det kan skape frykt som får store konsekvenser for folks liv. Derfor må vi ta dette på alvor og gjøre det vi kan for å hindre at kriminalitet skjer – og dersom det skjer, skal det få konsekvenser – og at vi hindrer at det blir begått ny kriminalitet i framtiden.

Gjengkriminalitet skal bekjempes, men det er umulig å gjøre hvis man ikke får gjort noe med rekrutteringen. Det handler om forebygging. 50 pst. av ungdommene som dømmes til ungdomsstraff, er selv utsatt for vold i en annen sak. Vold avler vold, og derfor er det viktig å skape trygge arenaer i barnehage, i skole, i idretten og på ungdomsklubbene, og det må fokuseres mer på forebygging. Vi får ikke bekjempet problemet med gjengene dersom vi ikke får gjort noe med rekrutteringen. I Sverige rekrutteres det tre nye gjengmedlemmer hver dag, og det er ikke en situasjon vi ønsker her.

Da kan vi lære av dem som selv har vært i disse miljøene. Abbas, som var leder av B-gjengen, ble betegnet som Norges farligste mann. Etter endt soning endret han livet og jobber nå med forebygging. Han sier at det er viktig med politi som er til stede, at dette handler om levekår, ulikhet, utenforskap og integrering. Det handler om at penger betyr mye mer enn andre forstår, for en som ikke har det. Abbas trekker også fram sommerjobbene som SV innførte i Oslo, som noe som ville ha hjulpet ham da han startet med kriminalitet som 13-åring.

Unge som bryter loven, skal oppleve konsekvenser. Systemet med ungdomsstraff er i all hovedsak en suksesshistorie. Åtte av ti gjennomfører ungdomsstraff uten brudd på vilkår. Det er mange solskinnshistorier til tross for at dette er ungdom med store, sammensatte utfordringer. Likevel er det flere utfordringer med dagens system. Det tar for lang tid, og reaksjonene mangler tilstrekkelig innhold. Derfor er vi glad for de forslagene regjeringen kommer med, som vi mener vil bedre ordningen. Så har vi også ønsket å gå lenger, og jeg er glad for at Stortinget i stor grad stiller seg bak det.

Vi i SV er positive til å etablere en hurtigdomstol der det er domstolen som setter vilkårene i straffen, og der politiet behandler sakene innen få dager dersom ungdommene bryter vilkårene, og straffen skal starte med en gang. Det er viktig, for straff er ferskvare. Barneombudet har gjennomført en undersøkelse som viser at det kan ta et halvt år fra et lovbrudd er begått, til det kommer et vedtak om en reaksjon, og så et nytt halvår før denne reaksjonen trer i kraft. Det er lang tid i et ungt menneskes liv, og man kan da i mellomtiden ha begått nye lovbrudd.

Jeg vil gi honnør særlig til Oslo tingrett, som har kommet med gode og gjennomarbeidede forslag i møter, på høring og skriftlig, til justiskomiteen. Det har opplyst debatten og bidratt konstruktivt til hvordan vi kan skape et bedre system.

Derfor er det gledelig at hele komiteen stiller seg bak ønsket og intensjonen om å få til endringer og få dette nye systemet på plass. Vi er glade for at vi nå får en hurtig prosess der forslagene til lovendring i tråd med Oslo tingretts forslag skal fremmes for Stortinget i løpet av våren 2024. Her viser Stortinget at vi vil ha en hurtig prosess for å få til en hurtigdomstol for unge. Jeg ser fram til at dette nye systemet kommer på plass, og jeg mener det i større grad vil ivareta behovene til samfunnet og til ungdom.

Med det tar jeg opp de resterende forslagene SV er med på.

Tobias Drevland Lund (R) [11:14:36]: Vi skal være glade for at Norge i det store og hele fortsatt er et land der barne- og ungdomskriminaliteten er lav, men dessverre har det de siste årene vært en økning i registrert kriminalitet blant dem under 18 år, og det skal vi ta på det største alvor. Vi vet at det å begå lovbrudd som barn er en av flere risikofaktorer som kan være med på å utvikle en kriminell framtid som voksen. Dette er svært uheldig for den enkelte, men først og fremst også for samfunnet.

Når barn og unge begår kriminelle og straffbare handlinger, eller befinner seg i en vanskelig livssituasjon, må samfunnet som helhet og vi som folkevalgte gripe inn så tidlig som mulig. Det er særlig i forebyggingsarbeidet, som nevnt tidligere her, nøkkelen ligger, og der vet jeg at det gjøres mye godt og viktig arbeid rundt omkring i hele landet.

Noen ganger er det ikke nok. Den økningen vi i de senere årene har sett i registrert kriminalitet blant dem under 18 år, har sammenheng med et økt antall siktelser mot en liten gruppe som begår gjentatte lovbrudd, ofte kalt gjengangerne. Det viktigste vi som samfunn kan gjøre i møte med barn og unge som begår nettopp kriminelle handlinger, er forebygging. Dette er helt avgjørende for å hindre at det i utgangspunktet skjer, og for å sørge for at kriminalitet ikke skal skje igjen.

Denne forebyggingen skjer på ulike steder til ulik tid i unge menneskers liv. Forebygging skjer ikke ene og alene i justissektoren. Det skjer på skolen, på fritidsaktiviteter eller i idretten. Det skjer i kommunene og i hjemmet. Det er nå engang slik at når en alvorlig kriminell handling begås av en person over straffbar lavalder, kan det møtes med en kraftig reaksjon, som f.eks. gjennom ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Disse formene for reaksjoner er, som departementet også skriver i sin opprinnelige proposisjon til Stortinget, relativt nye reaksjonsformer og er derfor gjenstand for forbedringer. På de nesten ti årene vi har hatt disse reaksjonsformene, har vi sett at forbedringspotensialet er der. Jeg har tro på at den innstillingen som vi stemmer over og vedtar i dag, vil være en videreutvikling og forbedring av straffereaksjonene som er fullt nødvendige.

Det er likevel slik at innsatsen for å forhindre kriminalitet blant barn og unge skjer lenge før det kommer til politiet, domstolen eller kriminalomsorgen – i verste fall. Det aller mest grunnleggende for å forebygge kriminalitet er å sikre at alle barn og unge har gode muligheter for trygge bo- og oppvekstvilkår, følges opp i skolen med en gang det er ulike problemer, og har meningsfulle fritidsaktiviteter å drive med.

Dessverre ser vi at stadig flere barn opplever utenforskap. Nærmere 112 000 barn vokser opp i fattigdom i Norge, og det er en av de største driverne, tror Rødt, for at vi har økende sosiale problemer. Det er barn som ikke har råd til å spille fotball, spille i korps, være med på bursdager eller dra på skoleturer fordi familiens økonomi aldri strekker til. Det utenforskapet man da møter, kan i verste fall resultere i at enkelte plukkes opp av noen de ikke burde vært i kontakt med. Det at mange legger seg sultne om kvelden, det at 600 000 oppgir at de gruer seg til jul, er også et stort, stort problem.

Skal vi ta tak i roten til problemet, roten til økende sosiale problemer og økende kriminalitet, må vi bekjempe de økende forskjellene – og det er det viktig for meg å påpeke i denne salen. Ellers er vi positive til innstillingen, og vi kommer også til å stemme for mindretallsforslagene fra SV og Venstre.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:18:35]: Barn skal som en sterk hovedregel ikke sone i fengsel, og da er det utrolig viktig at samfunnet kan stille opp med et godt og tilpasset tilbud til den enkelte ungdom, slik at man kan sørge for at ungdommen ikke gjør ny kriminalitet, og får hjelp. Et slikt tilbud finner vi i ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Proposisjonen møter mange av de utfordringene som har blitt trukket fram med ordningen slik den har fungert siden alternativene ble innført, og det er veldig bra. Likevel løser den ikke en av de største utfordringene, nemlig at innholdet i ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er avhengig av hvor i landet ungdommen bor.

For å gjennomføre oppfølgingen og straffen er man avhengig av at ungdommen er motivert, og da er det viktig at oppfølgingen treffer gjennom individuell tilpasning. For noen kan det bety terapi eller sinnemestringskurs, og for andre kan det bety oppfølging gjennom f.eks. fritidsaktivitet. Tilgangen til tiltak varierer i dag fra sted til sted.

Barneombudet var i høringen tydelig på at hvilken hjelp ungdommen får, avhenger av hvilken kommune de bor i. Også i Nordlandsforsknings følgeevaluering fra 2019 trekkes disse variasjonene i tilgjengelige tiltak fram som en av hovedutfordringene med ordningen. Dessverre adresserer ikke proposisjonen disse manglene, og det er derfor synd at forslaget om å sikre at ungdomsstraffen har reelt innhold uavhengig av hvor man bor, ikke får flertall.

Det denne proposisjonen heller ikke adresserer nok, er behovet for å sikre ungdom som har begått alvorlig kriminalitet, tilstrekkelig oppfølging etter soning. Ettervernstilbudet er i dag ikke godt nok. Domstolene har fram til nå kombinert fengselsstraff med særvilkår om ungdomsoppfølging også i mer alvorlige saker. Dette har de gjort for å sikre at ungdommen får den oppfølgingen de trenger, etter å ha sonet ferdig. Oslo tingrett viser til at ved å sette en maks straffegrense på seks måneder mister man denne muligheten.

I tillegg vil man ved å bruke lang tid på en utredning osv. miste muligheten i den perioden dette skal utredes. Dette vil gå ut over nettopp de barna som begår den mest alvorlige kriminaliteten, som i denne perioden da ikke vil få den oppfølgingen de har behov for.

Så til de to representantforslagene: Forslagene representerer natt og dag i synet på hva som får unge bort fra kriminalitet. I møte med situasjoner som oppleves utrygge, må vi sørge for at tiltakene vi iverksetter, er bunnet i kunnskap og en helhetlig tankegang.

Noe av det viktigste vi kan gjøre for å stoppe tilstrømningen til de kriminelle miljøene, er forebygging. Dette ble også trukket fram av Sveriges rikspolitisjef da vedkommende besøkte justissektoren i Norge i oktober. I Venstres forslag løftes de forebyggende tiltakene fram. Etter modell fra Danmarks «Aktive Drenge» ønsker vi gjennom initiativet «Tett på» å forebygge ungdomskriminalitet og hindre at kyniske gjenger rekrutterer barn i sårbare livssituasjoner inn i kriminelle miljøer. Ungdom som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd, bør følges tett opp av flere hjelpeinstanser som samarbeider om å hjelpe ungdommene. Det handler om noe så enkelt som å bli fulgt til en fritidsaktivitet av en trygg voksenperson, eller om å få nødvendig psykisk helsehjelp, i kombinasjon med f.eks. sinnemestring eller hjelp fra barnevernet.

Fremskrittspartiets forslag viser at de bryr seg fint lite om hva som beviselig virker. Fremskrittspartiet har med seg en trangsynt overbevisning om at ungdommer responderer best på harde straffer, og de hopper elegant over det meste vi har av forskning på området, som konkluderer i motsatt retning. Det kan virke som at Fremskrittspartiet tenker at bak den enkelte ungdoms involvering i gjenger ligger det en bevisst og reflektert beslutning om å bli en del av et kriminelt miljø, en beslutning som er drevet av en vilje til og et ønske om kriminalitet og vold. Sannheten er at bak hver enkelt ungdom med høy risiko for å begå lovbrudd skjuler det seg ofte en historie med kompleks problematikk knyttet til faktorer som rus, sosial eksklusjon, sosioøkonomiske utfordringer, lav skoledeltakelse, psykiske og fysiske helseutfordringer, skjøre relasjoner og omsorgssvikt. Vi snakker om ungdommer som gang på gang får bekreftet at storsamfunnet ikke bryr seg, og de finner trygghet i de kriminelles klamme omfavnelse.

Kriminalitet skal ikke lønne seg. En del av vårt forslag er å innføre inndragningsteam i hvert politidistrikt. Profitt er et sentralt motiv for mye av den kriminaliteten vi ser. Inndragning er et utrolig viktig verktøy for å stoppe dette. En rapport fra Politihøgskolen fra juli 2023 viser at inndragningstallene er på omtrent samme lave nivå i dag som de var for 25 år siden. Til tross for at det har blitt innført inndragningseksperter i hvert av politidistriktene, meldes det altså om disse lave tallene, og inndragningsekspertene melder selv om at det er mangel på kompetanse, ressurser og prioritering av denne typen saker. Så jeg synes det er fryktelig synd at vårt forslag om dette ikke får flertall.

Jeg viser til at vi subsidiært stemmer for flertallsforslaget om utredning, som vel er forslag til vedtak V.

Statsråd Emilie Mehl [11:23:56]: Barne- og ungdomskriminaliteten i Norge er lav, men dessverre har vi også de senere årene sett en økning i registrert kriminalitet blant dem under 18 år, og også blant dem under 15 år. Mye tyder på at det er en mindre gruppe som står for en stor del av økningen, og vi er bekymret for denne gruppen.

Barn og unge som begår lovbrudd, har ofte store og sammensatte problemer. Det krever et godt samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Det er viktig at kommunene der ungdommene bor og lever sine liv, har et godt forebyggende arbeid. Det gir store samfunnsmessige besparelser hvis vi klarer å gi barn og unge tidlig hjelp slik at problemer ikke får utvikle seg, eller at de ikke havner i en kriminell løpebane.

Til neste år er det ti år siden reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging trådte i kraft etter et enstemmig vedtak i Stortinget. Ungdomsstraffen var en del av Norges svar på kravet i FNs barnekonvensjon om at barn bare kan idømmes ubetinget fengselsstraff som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Reaksjonen bygget på ideen om gjenopprettende prosess som alternativ til fengsel, med ungdomsstormøte og tett oppfølging av ungdommen. Senere ble også ungdomsoppfølging innført, som er en tilsvarende, men mildere og kortere reaksjon for mindre alvorlig kriminalitet.

Med disse forslagene som er lagt fram, ønsker regjeringen å videreutvikle ungdomsstraff og ungdomsoppfølging og innføre mer effektive virkemidler for å forebygge ny kriminalitet. Vi skal ha en straffegjennomføring som tar hensyn til den enkeltes forutsetninger, behov og ressurser, men som også setter tydelige grenser. Barn og unge må møtes med en rask reaksjon. Ungdommens rettssikkerhet skal ivaretas, samtidig som konfliktrådets mulighet for fleksibel og effektiv oppfølging styrkes.

Jeg setter pris på justiskomiteens støtte til regjeringens forslag. Med disse forslagene tar vi et stort og viktig steg videre i riktig retning. Jeg vil selvsagt sørge for at eventuelle anmodningsvedtak følges opp, og takker for muligheten departementet får til å utrede de dels prinsipielle spørsmålene som har blitt reist under komitébehandlingen.

Tor André Johnsen (FrP) [11:35:02]:

«Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!»

Dette sitatet fra et dikt av Arnulf Øverland handler om likegyldighet. Bakteppet for dette kjente sitatet er ikke direkte sammenlignbart med de store utfordringer vi sliter med i Norge i dag, med økende ungdomsvold og ungdomskriminalitet, men budskapet er sammenlignbart. Vi må ikke være likegyldige. Vi må ikke sitte stilltiende og godta vold, krig, brutalitet og urett så lenge det ikke rammer oss selv.

Nå skal ikke jeg beskylde verken regjeringen eller noen partier på Stortinget for å være likegyldige, for det opplever jeg ikke at de er, men de framstår som naive – veldig naive.

Den negative, brutale og uakseptable voldsutviklingen vi har sett i flere europeiske land, spesielt i Sverige, og som vi nå dessverre også daglig sliter med i Norge, har Fremskrittspartiet advart mot helt siden Carl I. Hagens glansdager på 1980-tallet. Det dreier seg nemlig om at den naive og liberale flyktning- og asylpolitikken som har vært ført i Europa og i Norge, vil føre til utfordringer. Det er viktig at vi ikke tar inn flere asylsøkere og flyktninger enn vi klarer å integrere.

Selv om Norge har et av verdens beste velferdssamfunn, hvor det brukes milliarder på milliarder på offentlige velferdsordninger og alle mulige forskjellige sosiale goder, ønsker venstresiden å bruke enda flere milliarder, enda mer penger, for å bekjempe ungdomskriminaliteten. Da fokuserer de kun på at man skal bruke mest mulig skattepenger for å sørge for at de som er kriminelle, får såkalt bedre oppvekstvilkår. De ønsker overhodet ikke å snakke om at det dessverre er slik at personer med utenlandsk opprinnelse er sterkt overrepresentert på volds- og kriminalitetsstatistikken. Med god hjelp fra mediene prøver venstresiden heller å bortforklare hvorfor vi i Norge har så store utfordringer med brutal ungdomsvold, hvor innvandrerungdom er overrepresentert.

Årsaken er tydeligvis ikke manglende integrering, men at disse unge, kyniske kriminelle tydeligvis ikke bor i store nok hus, at foreldrene ikke har store, dyre biler, og at de ikke har fine klær. Det er tydeligvis årsaken til at de unge blir kriminelle.

Fremskrittspartiet godtar ikke slike forsøk på bortforklaringer eller unnskyldninger. Når man er 15 år, vet man forskjellen på rett og galt. Man vet at man ikke skal slå ned andre. Man vet at man ikke skal banke opp eller sparke eller hoppe på hodet til andre. Da forstår man at andre faktisk kan få varig skade og til og med dø, og man forstår at om man stikker kniven i andre mennesker eller skyter dem, kan det også føre til at de blir drept.

Nok er nok. Heldigvis har Arbeiderparti-regjeringen sendt over forslag til innstramminger. Det kommer Fremskrittspartiet til å støtte. Det er positive forslag, men de er altfor svake. Fremskrittspartiets forslag hadde uten tvil vært de beste, og det er synd de ikke får flertall i dag.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:38:29]: Det er for så vidt en korrekt påpekning som kom fra forrige taler. Det er absolutt en situasjon hvor det er grunn til å være sterkt bekymret for det som skjer, den utviklingen vi er inne i og som skjer over hele landet, nemlig en økning i kriminalitet blant de aller yngste. Det er en svært dramatisk utvikling. Statistikkene har slått ganske dramatisk ut gjennom det siste året. Det er heller ikke noe som bare skjer i de største byene. Det skjer over hele landet. Det skjer i Tromsø. Det er mye oppmerksomhet om det nå i min egen hjemkommune, Harstad by, hvor det har vært en økning av vold og trusler i skolen. Det er lærere som er fortvilte, skoleledelse som er fortvilet, og som forteller om en utvikling som har gått raskt, og som rett og slett gjør det vanskelig i norsk skole.

Dette er en utvikling som skjer i hurtigfart. Som jeg har sagt tidligere, står vi på mange måter i en perfekt storm. Det er kombinasjonen av at politiet bygges ned dag for dag, uke for uke, måned for måned – bare det siste året har vi mistet det som tilsvarer nesten et helt kull fra Politihøgskolen – og at man samtidig ser hvordan det sliter på politiet, og at mange vurderer å slutte i jobben. Vi ser denne utviklingen i norsk skole, som er dramatisk, og som skjer over hele landet.

Det er i det hele tatt mange sammensatte forhold som burde tilsi at man reagerte tydeligere, og i det minste sørget for at man hadde de tiltakene, de mulighetene, de verktøyene som skal til for å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet. Det hadde vi mulighet til i denne saken, men man grep ikke muligheten i tilstrekkelig grad. Ja, Fremskrittspartiet er glad for at man går noen skritt i riktig retning, men man er overhodet ikke i nærheten av å levere i det omfang som er nødvendig for å møte utviklingen. Når man samtidig bygger ned politiet, er det gitt hva som skjer. Vi nærmer oss svenske tilstander. Vi er ikke der ennå, men vi nærmer oss. Det er også noe politiet selv forteller om.

Det er en dramatisk situasjon der ute. Jeg skulle forvente og tro at det var større vilje og evne i denne salen til å møte den utviklingen med tydeligere tiltak. Det registrerer jeg at man dessverre ikke har fått til.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:41:42]: Jeg blir nesten rørt når jeg hører Fremskrittspartiet sitere kommunisten Arnulf Øverland og hans fine dikt om hvordan Europa brenner, og at vi ikke skal tåle urett mot andre. Det er bra at Fremskrittspartiet trekker fram en så viktig dikter i norsk historie, men så starter de en raljering over hvor utrolig naive alle andre er, for det er kun Fremskrittspartiet som har skjønt hvordan vi skal bekjempe kriminalitet i dette samfunnet. Jeg blir samtidig slått av den store naiviteten Fremskrittspartiet viser når de ikke forstår viktigheten av forebygging og av at kriminalitet i utgangspunktet ikke skjer. Det må selvfølgelig være det som er det overordnede målet i kriminalitetspolitikken: å sørge for at folk ikke opplever kriminalitet, at de kan leve et godt og trygt og fritt liv. Norge er et land som faktisk har fått til mye bra på forebygging. Vi har lav kriminalitet, og kriminaliteten i det store og brede har gått betydelig ned de siste sju årene, selv om vi er blitt stadig flere mennesker i dette samfunnet.

Natteravnene hadde et veldig bra slagord for en del år siden, som var:

«Vi var der da det ikke skjedde.»

Mediene skriver aldri om den kriminaliteten som ikke skjer. Den viktige jobben natteravnene, folk som er ute i lokalsamfunnet sitt, skolene, barnehagene, fritidsklubbene og idrettslagene gjør hver dag, bidrar til at Norge blir et tryggere samfunn. Jeg hadde håpet at også Fremskrittspartiet hadde heiet på det og løftet det fram.

Jeg synes det er viktig å si at når kriminalitet skjer, skal det få konsekvenser. Vi har pekt på en rekke ting, og jeg er glad for at man i Stortinget er enig om forbedringer på hvordan ungdomsstraff og ungdomsoppfølging skal være. Her viser Stortinget at man tar dette på alvor og er villig til å lage et bedre system.

En av de tingene som imidlertid ikke får flertall i dag, og som er et forslag SV er med på, er hvordan vi skal styrke arbeidet med inndragning – hvordan vi tar midlene til kriminelle miljøer. Vi vet at man bruker penger og det å kunne gi folk raske penger som en måte å prøve å rekruttere folk inn i disse miljøene på, men politiet inndrar jo like mye som man gjorde for 25 år siden. Hvis man mener at kriminaliteten er blitt et større og større problem, synes jeg spesielt Fremskrittspartiet kanskje skal gå litt i seg selv med tanke på hvordan de valgte å prioritere da de styrte justissektoren i ganske lang tid. Inndragning fra de kriminelle miljøene ble det ikke gjort noe mer av. Hvis man var opptatt av hvordan man kunne gå målrettet etter dem, er det betydelig mer man kunne gjort.

Jeg er glad for at vi nå peker på en ny retning i kriminalitetsbekjempelsen, at vi er tydelig på hvordan vi kan bedre dette arbeidet. Jeg håper det vil lede fram til et samfunn med minst mulig kriminalitet og mest mulig trygghet for folk.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:44:58]: Skal man bekjempe kriminalitet, trenger man både forebygging og reaksjonsevne og håndtering fra samfunnet. Man trenger begge deler. Det er det ingen tvil om. Problemet er bare at i den politiske debatten, i det politiske ordskiftet i denne salen og der ute, er det stort sett – bortsett fra et tidsvindu de siste ukene – nesten kun forebygging man snakker om. Man snakker om barnehager, om ungdomsklubber, om trangboddhet, som om det var en faktor for å begå kriminalitet, som om våre forfedre drev med masse kriminalitet fordi de bodde trangt. Man trenger ikke gå mer enn 40–50 år tilbake i tid. Da levde folk ekstremt trangbodd. Det betyr ikke at de ble kriminelle av den grunn. Det er bortforklaringsfaktorer – vil jeg kalle det – istedenfor å gå inn i realitetene.

Ja, det handler om innvandring. La oss slutte å late som om det ikke gjør det. Det handler om innvandring. En ukontrollert, hodeløs innvandringspolitikk som er drevet over flere tiår, det er det vi ser resultatet av nå. Det handler også om en dårlig justispolitikk som denne regjeringen har stått for, hvor man nedbemanner politiet istedenfor å bemanne det opp, og ikke sørger for å gi de virkemidlene som politiet og domstolene trenger, for å kunne håndtere de kriminelle.

Ja, det handler også om strengere straffer – det handler også om strengere straffer. Når en 15 år gammel jente blir voldtatt av en gutt under 18 år, en grov voldtekt som jeg tidligere har referert til fra denne talerstolen, og den straffen denne personen møter, er 60 dager soning med fotlenke – beklager, men da er det ikke straff lenger. Da har man sluttet å straffe de kriminelle som er under 18 år. Det er jo det som er problemet. Det er derfor Fremskrittspartiet primært vil avvikle ungdomsstraffen, for det har ikke fungert, selv om det eksemplet jeg viser til, er ordinær straff. Det er faktisk ikke ungdomsstraff. Straffenivået er for lavt. Ofrene for den typen kriminalitet som jeg beskriver, må leve med det resten av livet og blir skadet, dypt skadet, av det de ble utsatt for, mens gjerningsmannen får 60 dager med fotlenke. Da er det liksom greit, og så er det tilbake ut igjen. Det er en helt uholdbar situasjon.

Står man på denne talerstolen og sier at det ikke handler om mer straff, har man ikke forstått det mest grunnleggende. Straff fungerer – åpenbart.

Tor André Johnsen (FrP) [11:48:17]: Det var veldig hyggelig å høre at mitt innlegg bidro til at representanten fra SV ble rørt. Det er også fascinerende med historiekunnskapen til min kollega fra SV, om kommunisten som jeg siterte i stad, som han korrekt var. Det kan godt hende at jeg viste bevisst til en kommunist for å vekke instinktene og oppmerksomheten til SV og de andre på venstresiden, for vi er faktisk helt enige om at forebygging er viktig. Ettervern er også viktig, og der kan jeg godt skryte litt av SV, som har bidratt til å løfte det i årets statsbudsjett – det er så absolutt viktig. Problemet er at SV og de andre partiene på venstresiden fullstendig glemmer å ha i fokus at når du gjør noe negativt, må det få en negativ konsekvens. Vi kan ikke koseprate med de kyniske, brutale, livsfarlige, voldelige kriminelle som allerede er ganske hardbarka i en alder av 16–17 år, eller 17,99 år – nesten 18. Da nytter det ikke å sitte på et kontor med en sosionom og koseprate. Det er det SV dessverre ikke har forstått.

Et interessant eksempel som brukes på drapssiden: Det har gått fra 30–50 drap, som SV sa i sitt første innlegg, til bare 29 – men ett drap er fortsatt ett for mye, som SV sa. Det er helt korrekt. Hvis en sammenligner med samferdselssiden, hvor vi har knallharde straffereaksjoner, et av verdens strengeste strafferegimer for små overtredelser i trafikken, er det slik at kjører du for fort én eller to ganger, til og med som unggutt, blir du fratatt retten til å kjøre bil, du blir rett og slett fjernet fra gata. Det er noe tilsvarende Fremskrittspartiet har foreslått, med områdesoner og soneforbud og at du ikke får lov til å gå ut og møte andre unge kriminelle og begå kriminelle handlinger. Det er sammenlignbart med samferdsel. Det er helt ulogisk at SV støtter en politikk som er knallhard på straff når det gjelder samferdsel og å «ta fiffen i Ferrari», for å bruke SVs retorikk, mens når det gjelder de kyniske, brutale, voldelige, kriminelle, som bevisst går ut for å skade andre, skal SV koseprate. Det er fullstendig ulogisk.

Hvis vi skulle fortsette å sammenligne med samferdsel: Det var ca. 500 dødsulykker i trafikken årlig de årene som SV viste til, og på 1970-tallet, og nå er vi nede på 100. Hvis en sammenligner og overfører det til drap, skulle vi maks hatt ti drap årlig i Norge i dag.

På den studieturen vi hadde til København, hadde komiteen gleden av å få presentert bandepakkene som er innført der, og vedtatt med støtte fra danske SF, som er det danske søsterpartiet til SV her i Norge. Det er interessant hva danske SF har forstått, som norske SV tydeligvis ikke har forstått.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) [11:51:32]: Jeg tror kanskje man skal være litt forsiktig med å sammenlikne samferdsel og fartsoverskridelser med vold og drap. Jeg tror ikke nødvendigvis det finnes så mye annet enn alternativ forskning som tilsier at det er en sammenlikning som faglig sett holder, men det var ikke poenget.

Poenget er at dagen i dag er ganske viktig med tanke på det Stortinget er i ferd med å vedta, nemlig et hurtigspor i domstolene for kriminalitet som er begått av unge. Det er en tydeliggjøring av at det faktisk har konsekvenser, og at vi er enige om at ungdomsstraffen skal endres slik at man kan kombinere meldeplikt og oppholdspåbud med ubetinget fengsel, og at det ikke skal være frivillig, slik det har vært.

Jeg vil si noen ord om måten vi debatterer denne typen problematikk på. Alle sier at det handler om både forebygging og straff, men det er åpenbart at noen har et behov for å vektlegge det ene mer enn det andre. Vi kan straffe så mye vi bare vil, men hvis vi ikke klarer å gjøre noe med de underliggende årsakene i samfunnet, som ikke nødvendigvis handler om trangboddhet som isolert fenomen, men om sosiale utfordringer i samfunnet – mennesker som ikke finner seg til rette, utrygghet og slikt – og hvis man ikke tar de utfordringene på alvor og tror at straff er det eneste svaret, uavhengig av om det er i miljøer hvor det er betydelige innslag av innvandring over tid, eller hva det måtte være, kommer vi til å bomme. Dette handler om mer enn det.

Det er viktig å si: Ja, vi kan sammenlikne oss med Sverige og si at noen mener at det er fare for at vi kan komme i en situasjon med svenske tilstander, men det er åpenbart at vi ikke er kommet dit. Det er også noen andre forskjeller som det er viktig å ha med seg når det gjelder det temaet, og det er at innvandringen til Norge ikke har vært fri og uten kontroll. Det er definitivt ikke riktig. Det er faktisk saklig sett feil. Vi har hatt en streng innvandringspolitikk i Norge. Vi har faktisk strammet den inn over noen år gjennom brede kompromisser her på huset. I tillegg har bosettingen av innvandrere i Norge – i mye større grad enn i Sverige – skjedd over hele landet. Det betyr at vi har hatt noen fordeler av det, også når det gjelder å unngå dette. Samtidig er det åpenbart at vi skal gjøre alt vi kan her i Norge for ikke å komme i det som kalles svenske tilstander.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:54:35]: Innimellom kan det virke som at Fremskrittspartiet er resistent mot kunnskap og forskning, for det er ingenting som tilsier at Fremskrittspartiet har rett i påstanden om at strengere straffer har en preventiv effekt på barn og unge. For eksempel forsøkte altså nabolandet vårt Danmark å senke den kriminelle lavalderen for så noen år etterpå å endre den tilbake, nettopp fordi det ikke hadde den effekten som de ønsket. La oss nå ikke gjøre samme feil når vi vet at ett av våre naboland allerede har testet det ut.

Det er ikke noe vi har funnet på, det med at disse sosioøkonomiske utfordringene ligger til grunn for barn som begår kriminalitet. Erfaring, kunnskap og forskning viser at barn som er i risikosonen for å begå kriminalitet, sliter på ett eller flere av livets områder. Det er ikke sånn at glade og trygge barn en dag bestemmer seg for at nei, nå har jeg lyst til å gå og utøve vold eller være med på kriminalitet. Det er ikke det som skjer. Det er andre ting som ligger til grunn for det.

Til dette med trangboddhet: Det handler om at på det tidspunktet som representanten Amundsen viste til, bodde jo alle slik. Det dette handler om, er forskjeller. Det handler om manglende tilhørighet i storsamfunnet, at du ikke blir fanget opp, at det oppleves som at ingen bryr seg om deg, og at de eneste som bryr seg om deg, er disse grusomme gjengene som står og gir deg en tilhørighet som du kanskje ikke har opplevd å ha noe annet sted.

Fremskrittspartiets forslag kan være med på å gjøre vondt verre og drive enda flere ungdommer inn i kriminalitet, og det vil ikke Venstre være med på. Barn i fengsel løser ingenting. Et barn på vei ut av fengsel er bare enda mer sint og frustrert enn barnet var på vei inn i fengsel. Det som funker, er forebygging og tett oppfølging, og det gir beviselig bedre langsiktig effekt enn det å fengsle barn.

Vi må nettopp hindre at disse barna kommer inn i dette i det hele tatt, også for å strupe rekrutteringen til de organiserte kriminelle gjengene. Alt i alt er forslagene fra Fremskrittspartiet ikke særlig kunnskapsbaserte. De vil gjøre vondt verre, og de vil kun være med og bygge opp under de organiserte kriminelle.

Maria Aasen-Svensrud (A) [11:56:52]: Nå har jeg ved flere anledninger hørt Per-Willy Amundsen trekke fram denne voldtektssaken, og den skal visstnok skal ha vært sanksjonert med fotlenke. Jeg syntes dette var litt merkelig, så jeg sjekket faktum i saken – og det er selvsagt helt feil. Både sanksjonene og dommen i denne saken er noe helt annet enn det representanten fra Fremskrittspartiet støtt og stadig ønsker å framheve, også her fra talerstolen. Jeg vil si at det grenser mot skremselspropaganda, det med uriktig å trekke fram feil knyttet til dommer som har vært, innenfor dette kriminalitetsbildet.

Hvis det var sånn at strengere straffer var løsningen på all kriminalitet i samfunnet, skulle vi jo tro at det var totalt fritt for kriminalitet i USAs stater, med tanke på både dobbelt livstid og drakoniske lovverk som går direkte inn i enkeltsegmenter av befolkningen. Dette er jo heller ikke tilfellet, så det faller i grunnen på steingrunn.

Jeg synes SV redegjorde godt for forebyggingsaspektet, og jeg lar det stå med det. Jeg er godt fornøyd med å ha en justisminister og en regjering som klarer å se helheten i kriminalitetsbildet, og med hvordan vi jobber for å imøtegå alvorlig kriminalitet og ungdomskriminalitet.

Jeg er glad for at flertallet i komiteen har samlet seg om gode forslag som vil være med og styrke dette arbeidet framover.

Mahmoud Farahmand (H) [11:58:48]: Jeg vet at det er noen som skal på en juleavslutning, så jeg skal prøve å fatte meg i korthet her.

Som medlem av den gruppen som mest sannsynlig er mest overrepresentert eller har høyest representasjon blant kriminelle – både mann og innvandrer – har jeg lyst å ta ordet her for å påpeke et par ting.

I denne saken virker det som det er bred enighet rundt det å forebygge, men også rundt det å konsekvensredusere, som det heter, og det synes jeg er ganske bra. Forebygging foregår på mange plan. Man kan starte tidlig med Fellesverket, slik vi har sett i Sandefjord og andre steder. Så kan man se på politiet som en gruppe som kan føre dialog, og så kan man se på konsekvensreduksjon i form av fengselsstraffer og bruk av domstol osv.

Jeg har tidligere i denne sal vært involvert i debatter der enkelte representanter har brukt mye tid på å mistenkeliggjøre politiets tilnærming og arbeid. Heldigvis valgte justisministeren å stå imot da, og det synes jeg var veldig bra. Jeg ser nå at denne tilnærmingen har tatt slutt, og man virker å ha større tillit til politiets forebyggende funksjon, også overfor innvandrergrupper og innvandrerungdom, som jeg selv har tilhørt.

Som en som har hatt mange møter med politiet, både som ung og som voksen, kan jeg si at politiets arbeid har en stor effekt i forebyggende øyemed. Det møtet politiet har med ungdommer med innvandrerbakgrunn, har mye å si, og som oftest er norsk politi veldig ryddige i måten de tilnærmer seg. Og dette tar jeg fra personlig erfaring, for som ung tilhørte jeg et noe – hva skal jeg si – utsatt miljø. Som voksen deler jeg hus med en politibetjent, så jeg unngår ikke å møte politiet i hverdagen heller, for å si det sånn.

Så tok SV opp det som kalles for sivilrettslig inndragning, altså det å gå etter pengene, som jeg liker å kalle det. Jeg tror nok det er fornuftig å gå etter midlene, men det handler om måten man velger å gjøre på. Det å smuldre opp fagmiljøene til små fagmiljøer ute i distriktene og ute i enkelte politidistrikter har liten effekt. Den irske modellen, derimot, der man har satt sammen sterke fagmiljøer sentralt, slik som arbeidskrimsentrene, som Høyre satte opp i sin regjeringstid, sammenlignbare størrelser, for å beslaglegge midler ervervet på kriminelt vis, kan være et viktig verktøy.

Uansett: Jeg synes mye av det som vi fremmer, er bra og kommer til å ha god virkning både på forebygging og på konsekvensreduksjon. Jeg ser fram til å se resultatene av det som her framlegges, og oppfølgingen til regjeringen.

Tor André Johnsen (FrP) [12:01:29]: Det blir påstått her at vi har ført en streng flyktning- og asylpolitikk i Norge. Det er absolutt basert på hvilke øyne man ser med, og det oppleves litt som debatten om jorden er rund eller flat, rett og slett. Hvis en sammenligner med Sverige, har vi kanskje ført en streng politikk, men Baltikum, f.eks., har ført en veldig streng politikk. Jeg vil si at de nesten ikke har tatt inn eller bosatt noen i forhold til hva vi har gjort i Vest-Europa. Der har en ikke slike tilstander med voldelige, kyniske, brutale ungdomsgjenger som løper rundt og banker opp og knivstikker annen ungdom. Det er et ganske interessant eksempel, og det er faktisk et godt eksempel. Selv om det ikke er forskningsbasert, som mange prøver å ta oss i Fremskrittspartiet på – de påstår at vi tydeligvis ikke har kompetanse om hva vi snakker om fordi forskerne ikke har noen analyser eller noen rapporter som viser at vi har rett – kan vi faktisk se hvordan det fungerer i andre land, og det er kanskje de beste eksemplene. «Seeing is believing».

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:02:49]: Jeg tror representanten Aasen-Svensrud bør ta en ny sjekk på det hun hevder, for det er faktisk ikke riktig. Ja, gjerningsmannen vi snakker om i denne konkrete saken, fikk 60 dager ubetinget fengsel, men det ble omgjort til soning med fotlenke av kriminalomsorgen etter søknad. Det er etter mitt syn hårreisende at det i det hele tatt er mulig. Dette er en følgefeil av pandemien. Når en først gjør noe så alvorlig og kun får 60 dager fengsel, og det så blir omgjort til soning med fotlenke, mener jeg den vurderingen som er gjort i kriminalomsorgen, er respektløs overfor domstolene. Det er realiteten. Det er kriminalomsorgen som har fattet beslutningen.

Så kommer det noen påstander. Representanten Thorsvik hevder at Fremskrittspartiet ikke baserer seg på forskning fordi vi ikke er tilhengere av den samme forebyggingsmetodikken som Venstre, og for så vidt veldig mange andre i denne sal, er. Vel, definisjonen på galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat. Det finnes ikke noe land i verden som bruker mer penger på forebygging. Det finnes ikke noe annet land i verden som bruker mer penger på integreringspolitikk og integreringstiltak enn det vi gjør per innbygger, og vi har de samme problemene. De blir faktisk verre, men man fastslår altså at det er enda mer av det som åpenbart ikke fungerer, som skal til for å løse problemene i framtiden. Hvis det er å basere noe på kunnskap, på forskning, stiller jeg store spørsmål ved kvaliteten på den forskningen.

Så hevdes det fra representanten Prestbakmo at vi har ført en streng innvandringspolitikk i Norge. Sammenlignet med hva? Hvis vi skal legge til grunn historiske tall – da særlig før 2015, for det er riktig at vi fikk på plass noen innstramninger da vi sto i migrasjonskrisen under forrige regjering, men historisk sett også under denne regjeringen – har altså den ikke-vestlige innvandringen til kongeriket per innbygger vært langt høyere i Norge enn i de fleste andre europeiske land. Ja, vi blir slått av Sverige, men hvem blir vel ikke slått av Sverige? Og er det noe mål å sammenligne seg med?

Norge har vært i toppen. Vi har vært blant de 10 pst. i Europa som har tatt imot flest ikke-vestlige innvandrere per innbygger. Det er bare et faktum, det må man bare forholde seg til, og det er gjennom mange tiår. Så kan man da slå fast at kanskje det aller beste – det aller, aller beste – forebyggingstiltaket vi kunne ha gjort, var å stoppe all ikke-vestlig innvandring til kongeriket.