Presidenten
[]: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten
ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [] (ordfører for saken):
Dette forslaget går ut på å endre straffeloven § 185 i tråd med
ytringsfrihetskommisjonens anbefalinger, at regjeringen bes fremme
forslag om å regulere bruk av sosiale medier i egen lov, at regjeringen
bes om å tilføre midler til politiets nettpatrulje, at regjeringen bes
styrke politiets meldetjeneste for hatefulle ytringer, og at regjeringen
bes om å utvide mandatet til PST.
Forslagsstillerne
peker på at det skal mye til før ytringer rammes av straffeloven
§ 185, og viser videre til forslag fra ytringsfrihetskommisjonen
om å endre ordlyden i § 185 og kommisjonens begrunnelse for at paragrafen
må gjøres mer forståelig, og at det er et behov for tydeliggjøring
av hva som faktisk er straffbart.
Forslagsstillerne
viser til at kommisjonen har foreslått alternative formuleringer
som gjenspeiler den reelle rettstilstanden, og som er mer allment
tilgjengelige. Forslagsstillerne mener også at ytringsfrihetskommisjonens
alternativ 2 gir den mest presise og dekkende ordlyden for endringen
av straffeloven § 185.
Jeg antar at
forslagsstillerne vil videre begrunne de andre forslagene i saken
og går over på mitt innlegg.
Diskriminerende
og hatefulle ytringer i straffeloven § 185s forstand er frihetsberøvende.
Det splitter samfunnet, og det undertrykker folk på bakgrunn av
hudfarge, etnisitet, kultur, seksuell orientering, kjønnsidentitet,
funksjonsevne eller religion.
Venstre deler
forslagsstillernes syn om at bestemmelsen er en beskyttelse av ytringsfriheten,
ved at den skal beskytte mennesker fra å bli skjøvet bort fra å
delta i samfunnsdebatten.
Ytringsfrihetskommisjonen
har kommet med endringer i bestemmelsen, som nylig har vært på høring.
Venstre deler kommisjonens vurdering av at bestemmelsen må gjøres
mer forståelig og i større grad samsvare med dagens rettstilstand,
og at det er behov for å tydeliggjøre hva som faktisk er straffbart,
i tråd med legalitetsprinsippet. Venstre mener likevel at det er
viktig å sikre en demokratisk prosess og et godt beslutningsgrunnlag,
og vil derfor vente på gjennomgangen fra høringen før vi gjør noe
videre med denne saken.
Maria Aasen-Svensrud (A) []: Et trygt offentlig ytringsrom
er viktig for å ivareta vårt demokrati, og for å ta vare på åpenheten
og tilliten vi har i vårt samfunn. Mange av temaene som reises i
denne debatten og løftes fram i dette representantforslaget, er
komplekse og reiser spørsmål knyttet til både rettssikkerhet og
ytringsfrihet. Straffeloven § 185 er viktig for å verne om ytringsfriheten
til utsatte grupper og styrke folks ønske om og mulighet til å delta
i det offentlige ordskiftet.
Vårt demokrati
er avhengig av at alle mennesker og grupperinger i samfunnet fritt
kan uttrykke sine meninger uten fare for eget liv og helse. Ytringsfrihetskommisjonens
forslag til endringer i bestemmelsen kommer som ledd i oppfølging
av kommisjonens utredning. Utredningen har nylig vært på høring,
og Kultur- og likestillingsdepartementet har mottatt en rekke høringssvar.
Statsråden understreker
også i sitt svarbrev til komiteen at Stortinget ikke bør ta stilling
til nærmere utforming av bestemmelsen på det nåværende tidspunkt, nettopp
for å sikre en demokratisk prosess og et godt beslutningsgrunnlag.
Det er viktig å gi regjeringen tid til å foreta en forsvarlig vurdering
av innspillene før lovforslaget fremmes for Stortinget. Det er bra
at regjeringen er i gang med å vurdere de forskjellige innspillene,
og Stortinget ser fram til videre behandling.
Videre mener
Arbeiderpartiet, i likhet med statsråden, at det ikke er hensiktsmessig
å regulere bruk av sosiale medier i en egen nasjonal lov etter samme
prinsipper som medieansvarsloven gjør for tradisjonelle medier.
Dette er begrunnet i både det juridiske, det praktiske og Norges
bindinger til EU-regelverket.
Statsråden redegjør
også godt i sitt svarbrev for politiets samfunnsoppdrag og organisering
av dette, samt for politiets øvrige ansvar og muligheter innen dette
temaet som reises her.
Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): I
likhet med flere innlegg som har blitt holdt i denne saken fra denne
talerstolen, deler Fremskrittspartiet det synet at man ikke oppnår
noe med å kortslutte en demokratisk prosess før man har fått opplyst saken
i det fullstendige. Det er prosesser på gang, og det er altså helt
unødvendig å vedta en lovformulering nå.
Når det er sagt,
så støtter ikke Fremskrittspartiet eksistensen av § 185. Såkalte
hatefulle ytringer er i høy grad subjektive, og vi ser også uheldige
beslutninger i domstolene basert på dagens lovgivning, nettopp fordi det
er en stor grad av subjektivitet involvert når man skal definere
hva som er hatefulle ytringer. Fremskrittspartiet trekker grensen
ved trusler. Da har vi egne paragrafer i straffeloven som kommer
til anvendelse, og som bør brukes. Når det gjelder frie ytringer
og også frykten for at folk ikke tør å ytre seg fritt fordi de kan
bli beskyldt for å komme med hatefulle ytringer, er det faktisk
fare for en nedkjølingsprosess. Som sterk og ganske kompromissløs
forsvarer av ytringsfriheten mener Fremskrittspartiet at vi ikke
trenger noen hatparagraf i straffeloven.
Det er dertil
også spesielt at de partiene som er så opptatt av å straffe ord
– nesten mer enn gjerninger, sånn det kan fremstå – er de samme
partiene som vil gi politiet ytterligere oppgaver som er vanskelige
å håndtere, men som ikke stiller opp og sørger for at politiet har den
finansieringen de trenger for å kunne håndtere de oppdragene og
de forventningene politiet allerede må håndtere i dag.
Fremskrittspartiet
vil advare sterkt mot å kneppe til ytterligere på ytringsrommet
gjennom å utvide og forsterke lovgivningen hva gjelder hatefulle
ytringer. Som jeg sier, er det subjektivt, og jeg mener det helt
klart har blitt gjort vurderinger som ikke står seg opp mot ytringsfriheten.
Det aller viktigste og en helt fundamental frihet som utgår av Grunnloven
§ 100, er retten til frie ytringer. Terskelen bør være høy før man
innskrenker det. Derfor er Fremskrittspartiet mot § 185 i straffeloven,
men det er naturlig å trekke grensen ved trusler.
Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det kan være greit
å starte med å bemerke det herlige paradokset man har i denne salen:
Representanter fra Fremskrittspartiet er titt og ofte oppe på denne
talerstolen og sier at alle andre partier er «soft on crime» og
bare bryr seg om kriminelle. Men når vi nå diskuterer et straffebud
vi har, mener Fremskrittspartiet at det er det ikke grunnlag for.
Det straffebudet burde ikke eksistere i det hele tatt. Så hvem er
opptatt av de kriminelle, kan man i denne saken spørre retoriske
Fremskrittspartiet. Poenget her er at det er ganske stor inkonsekvens
i Fremskrittspartiets kriminalpolitikk. Jeg vil gjerne takke forslagsstillerne
for å løfte en viktig problemstilling. Det å ha et trygt ytringsrom
er viktig.
Så er vi helt
enig i at ytringsfriheten i Norge skal stå sterkt. Det var vel Salman
Rushdie som sa at demokratiet ikke er noe teselskap. Men det finnes
noen ytringer som har en så grov og krenkende karakter at det i
praksis innskrenker ytringsfriheten for andre. Da er det riktig
å ha en skranke for det – ha en eller annen ytterkant for dette.
Det er det vi har med § 185. Så har ytringsfrihetskommisjonen foreslått
noen endringer i den. Vi er helt enig i at det er behov for endringer,
men etter høringen pågår det nå en prosess i departementet med et
grundig lovarbeid, som vi mener er fornuftig når det er snakk om en
såpass viktig paragraf som dette. Vi er ikke enig med forslagsstillerne
i at det er riktig å gjøre endringer i paragrafen nå. Det er noe
man skal komme tilbake til, og vi ser fram til hva regjeringen foreslår
her.
Så er det en
rekke andre forslag som heller ikke får tilslutning fra justiskomiteen,
forslag som vi mener ikke er gode nok. Men jeg vil understreke at
dette er en problematikk som vi i SV er veldig opptatt av. Derfor
er vi glad for at vi i budsjettenigheten med regjeringen fikk gjennomslag
for å styrke arbeidet mot hatkriminalitet, både gjennom FRI, Rosa
kompetanse justis, og også gjennom å styrke Nasjonalt kompetansemiljø
innen hatkriminalitet, for nettopp å forhandle inn penger til politiet.
Det å styrke arbeidet mot denne typen kriminalitet er viktig, for
dette har store konsekvenser for folks liv. Vi vet hvordan hatkriminalitet
kan skape dype sår som folk tar med seg resten av livet. Derfor
er det for SV viktig å styrke politiets arbeid her – som er noe
av det som kanskje kan knuse litt av det som gjentatte ganger er
hakk i platen fra denne talerstolen denne uken, om at det kun er
ett parti som visstnok bryr seg om politiet. Det er ikke tilfellet,
og det å knuse den myten er ofte grunnen til at jeg går på denne
talerstolen. Politiet er viktig, spesielt i bekjempelsen av hatkriminalitet,
men her har hele samfunnet – alle folk – et stort ansvar.
Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Dette forslaget er
altså basert på ytringsfrihetskommisjonens anbefalinger. Hver gang
offentlig ytringsfrihet, hets og trakassering debatteres, er alle
enige om at noe må gjøres. Men når man faktisk får sjansen til å
gjøre noe, er det straks vanskeligere å vedta noe i praksis. Vi
i De Grønne fremmet dette forslaget i vår, med konkrete tiltak for
et tryggere offentlig ytringsrom. Forslaget skulle egentlig vært
behandlet i mai, men ble utsatt til nå i desember, og nå vil det
altså bli nedstemt. Jeg har forståelse for at stortingsflertallet
vil ha en grundigere behandling av rasismeparagrafen. Det bør være
en grundig politisk debatt når man skal endre lover.
Når man leser
merknadene fra justiskomiteen, kan man lett få inntrykk av at mange
mener det nærmest er umulig å gjøre egne grep for å håndtere hets
og sjikane på sosiale medier. Dette ser jeg som passivt, all den
tid forslaget har konkrete tiltak på området. Enda mer passivt blir
det når komiteen ikke tar tak i de enkleste grepene som man faktisk
kan gjøre nå, som å styrke mandatet til PST, slik at de kan ivareta
lokalpolitikere og andre samfunnsdebattanter. PST har selv sagt
at de vil ha økt beskyttelse av lokale folkevalgte, og dette ville
det vært mulig å ta videre uavhengig av andre prosesser.
Vi beskytter
ytringsfriheten først når det er tryggere for alle å ytre seg. Flere
grupper i samfunnet blir disproporsjonalt rammet av hets og trakassering.
Fram til vi får ivaretatt alles sikkerhet på en god måte, vil disse
gruppene de facto ha innskrenket ytringsfrihet i samfunnet vårt.
Statsråd Emilie Mehl []: Representantforslaget omhandler
et tema som også er viktig for regjeringen. Et trygt offentlig ytringsrom
har stor betydning for å ivareta demokratiet vårt. Hatefulle ytringer
kan føre til at utsatte minoritetsgrupper er mer tilbakeholdne med
å delta i samfunnsdebatten enn majoritetsbefolkningen, og det er
ikke noe vi kan akseptere. Jeg skal kommentere de ulike forslagene
litt nærmere.
Til forslag nr.
1, endringer i straffeloven § 185 om hatefulle ytringer: Jeg er
enig i at det er viktig at denne bestemmelsen er hensiktsmessig
utformet. Vi kommer til å vurdere ytringsfrihetskommisjonens forslag
til endringer i bestemmelsen, og vi skal følge opp kommisjonens
utredning. Så er det viktig at vi gir det noe tid, for å kunne ha
en god demokratisk prosess og et godt beslutningsgrunnlag før man
eventuelt fremmer lovforslag for Stortinget.
Til forslag nr.
3: Det er riktig at internett utgjør en stor del av livet til de
fleste av oss nå til dags. Nettpatruljen er politiets egen patrulje
på internett, og nå har alle politidistriktene og Kripos kontoer
på forskjellige sosiale medier og på spillplattformer. Vi har valgt
å styrke politiets nettpatrulje og digitalt politiarbeid i flere
av våre budsjetter. Det kommer vi til å fortsette med. Det er viktig
at politiet i økende grad også har løsninger digitalt for selv å
være til stede.
Til forslag nr.
4: Politiet har i dag en digital tipstjeneste for hatefulle ytringer
på internett. Jeg forstår det sånn at forslagsstillerne ønsker å
utvide den, slik at man også kan ta imot anmeldelser i tjenesten.
Det vil kreve IT-utvikling. Det er mange viktige behov i politiet
nå, og hvilke prosjekter som skal prioriteres, må gjøres på bakgrunn
av kost–nytte-vurderinger.
Til forslag nr.
5, som handler om mandatet til PST: Riksadvokaten har i flere år
løftet fram hatkriminalitet som et område som skal prioriteres av
politiet. Det gjelder også trusler og andre straffbare ytringer
rettet mot politikere og samfunnsdebattanter. Og PST har et godt samarbeid
med lokalt politi for å støtte deres arbeid med å forebygge trusler
mot lokalpolitikere i bredt.
Til forslag nr.
2, som handler om regulering av ansvaret til tilbydere av sosiale
medier: Dette er jo en utfordring. Globale tek-giganter står bak
de fleste store medieplattformene, og vi kan ikke regulere dem på
en effektiv måte alene i Norge. I dag følger det av ehandelsdirektivet,
gjennomført i ehandelsloven, at plattformselskapene ikke plikter
å overvåke alt som publiseres på deres tjenester. EU har vedtatt
en forordning om digitale tjenester som skal bedre kontrollen med
internettplattformene og motvirke ulovlig innhold på nett, og vi
er i ferd med å vurdere eventuell innlemming av denne i EØS-avtalen.
Votering, sjå tysdag 12. desember
Presidenten
[]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 18.
Dermed er dagens
kart ferdig handsama. Ber nokon om ordet før møtet vert heva? –
Så er ikkje skjedd, og møtet er heva.