Stortinget - Møte onsdag den 6. desember 2023

Dato: 06.12.2023
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhald

Sak nr. 1 [10:01:25]

Muntlig spørretime

Talarar

Presidenten []: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Karianne Tung, Cecilie Myrseth og Kari Nessa Nordtun vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jan Tore Sanner.

Jan Tore Sanner (H) []: PISA-undersøkelsen som kom i går, viser en alvorlig utvikling i flere fag, men særlig i matematikk og naturfag. Den negative utviklingen sammenfaller med flere bekymringsfulle utviklingstrekk i skolen etter pandemien. Mens samfunnet gikk videre, satt skolen igjen med mange elever med både faglige og sosiale kunnskapshull. Høyre og Venstre fremmet derfor forslag om en forsterket innsats, mens regjeringen ville vente og se.

Så langt har regjeringen vært mer opptatt av å reversere tiltak fra den forrige regjeringen. Blant annet er matematikkravet for å bli lærer fjernet, kompetansekravene og lærerspesialistordningen er reversert, en ekstra naturfagtime på ungdomsskolen ble fjernet, fraværsgrensen skal svekkes, og nå er det jammen kommet forslag om å fjerne eksamen fra ungdomsskolen også. Når resultatene faller og flere elever presterer på de laveste nivåene, er ikke løsningen å senke kravene.

Kunnskapsministeren har varslet at hun vil snu alle steiner. Det er bra. Vi må alle se hva vi kan gjøre bedre for særlig å løfte de elevene som sliter med grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter. Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er om hun nå vil legge om regjeringens skolepolitikk og satse mer på lærernes kompetanse og på realfag, og ikke minst legge bort forslaget om å svekke fraværsgrensen.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er enig med representanten Sanner i at vi fikk alvorlige tall fra PISA-undersøkelsen i går. For meg er det viktig at vi sammen tar tak for å snu denne utviklingen. Og med «vi» mener jeg politiske partier, og jeg mener organisasjoner og ulike krefter som ønsker det gode for den norske skolen og framtiden vår. Jeg mener at vi har sett en del av utviklingen over tid. Forskerne sier de så et knekkpunkt i 2015–2016, og med det må vi se på og ta erfaring fra hva som har skjedd i den norske skolen de siste årene. De elevene som tok denne undersøkelsen, har stort sett gått på skolen mens høyresiden styrte.

For å finne en løsning på dette mener jeg det er tre ulike elementer vi må se spesielt på, og et fjerde som er overordnet. Det første dreier seg om å gjøre skolen mer praktisk, interessant og relevant for elevene våre. De sier at de sliter med motivasjonen, og flere ønsker seg ikke videre fra ungdomsskolen til videregående skole. Det er vi nødt til å snu, vi må gjøre skolehverdagen mer praktisk, relevant og variert for elevene våre. Det satser regjeringen allerede storstilt på gjennom tilskuddspakker og gjennom rentekompensasjonsordningen, nettopp for at skolen skal kunne investere i nytt utstyr. For det andre er det viktig å få kontroll med digitaliseringen. Det vet vi at påvirker elevene i for stor grad negativt, og jeg mener det må være bedre samsvar og balanse mellom skjerm og tastatur og bok og penn. Det tredje knytter seg til å styrke fagene norsk, matte og naturfag. Der må vi ta et kraftfullt tak. Sist, men ikke minst handler det overordnede om laget rundt eleven og å satse ytterligere på dette.

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg er glad for statsrådens åpne holdning, nemlig at vi må diskutere hvordan vi kan løfte de elevene som sliter med grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter. Vi vet at de som sliter ved utgangen av ungdomsskolen, også vil slite med å fullføre videregående skole. Jeg er også enig i at man må se på bruken av digitale verktøy i skolen, men her har lærerne et ansvar for å bruke de verktøyene som best fremmer læring. Det betyr at vi som politikere må sørge for at de har både bøker og digitale plattformer.

Men mitt spørsmål handlet om innholdet i skolen. Jeg er enig i det med en praktisk, variert skole, men statsråden sa ingenting om lærerens kompetanse. Vi satset på karriereveier for lærere med lærerspesialistordningen. Den er reversert. Kompetansekravene er svekket. Så la meg gjenta spørsmålet: Vil statsråden nå legge om regjeringens politikk og satse mer på lærernes kompetanse?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er helt uenig med representanten Sanner i at det ikke blir satset på lærerne. Tvert imot: Det blir satset 1,6 mrd. kr på etter- og videreutdanning for lærere. Det er ekstremt viktig, for det er de som sitter på mye av nøkkelen for nettopp å få til de grepene vi ønsker.

Jeg er også helt uenig med representanten i at praktisk skolehverdag ikke er viktig. Jeg mener det er kjempeviktig. Det er mange lærere som etterspør muligheten til å fylle innholdet – det handler om innholdet – med en mer praktisk tilnærming. Til det trenger de utstyr og ressurser, for f.eks. å kunne bruke Monopol i matematikktimen, eller for å kunne ha de elementene man trenger i kjemitimen for å få testet ut hvordan de virker sammen, og ikke bare se det på YouTube eller på fjernsynet. Det tenker jeg er utrolig viktig, og jeg synes det er synd at Høyre ikke deler satsingen på det praktiske i skolen.

Jan Tore Sanner (H) []: Det er fint både med sløydbenker og med Monopol-spill, men det er faktisk læreren som er det viktigste for elevenes læring. Rommet for praktisk og variert undervisning ligger i læreplanene som jeg fastsatte som kunnskapsminister, men vi må sørge for at lærerne har det handlingsrommet de trenger for å kunne løfte elevene, særlig dem som sliter med lesing, skriving og regning.

La meg ta en helt konkret sak: Ja, det er bevilget penger til etter- og videreutdanning, men vi ser at elevene sliter mer med lesing, skriving og regning, og så har regjeringen fjernet kompetansekravene for lærere som underviser i nettopp disse fagene. La meg derfor gjenta spørsmålet: Mener statsråden fortsatt at det var riktig å senke kravene til lærernes kompetanse? Vil hun nå revurdere regjeringens holdning til kunnskap og innhold i skolen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er rett og slett feil det representanten Sanner står her og sier. Vi har ikke fjernet kompetansekravene. De består, og det er utrolig viktig at representanten faktisk får med seg at vi ikke har fjernet kompetansekravene. Vi satser på videre- og etterutdanning for lærerne. De er utrolig viktige ressurser, og de sitter på mye av nøkkelen til å få det løftet vi trenger for å snu utviklingen knyttet til PISA-tallene.

Norsk skole har faktisk aldri har hatt bedre utdannede lærere enn vi har i dag. Det er en styrke for norsk skole, og nettopp derfor mener jeg vi skal få til å snu denne utviklingen. Det handler om det bærende, det handler om en mer praktisk skole, det handler om kontroll på digitaliseringen og å gi lærerne de verktøyene de trenger i undervisningen for å få dette til. Det handler også om en sterk satsing på norsk, matte og naturfag, som vi ser at vi trenger.

Jan Tore Sanner (H) []: President, jeg kom på …

Presidenten []: Sanner, ønsker du flere replikker? Da må du be presidenten – eller læreren – om lov.

Jan Tore Sanner (H) []: Er det mulig å få et spørsmål til?

Presidenten []: Vær så god!

Jan Tore Sanner (H) []: Kompetansekravene var jo kravene som måtte oppfylles innen 2025, om at lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk, måtte ha faglig fordypning i de fagene. Det kravet har regjeringen fjernet, senest i opplæringsloven som ble vedtatt i juni.

Men la oss gå tilbake til utfordringene som nå ligger på realfagene: Høyre fremmet forslag om en tiårig realfagsstrategi for å løfte naturfag og matematikk i et langsiktig perspektiv, og det var etter at både akademia og næringslivet hadde slått alarm. Vi er opptatt av en langsiktig satsing, så la meg stille spørsmålet: Når statsråden er åpen for å snu alle steiner, er statsråden da også åpen for å snu den steinen – at man nå inviterer næringsliv, akademia og skolen selv til å bli med på en tiårig strategi for å løfte realfagene og få flere naturfagtimer inn i ungdomsskolen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Vi ønsker en mer praktisk skole som motiverer elevene til læring – ikke bare i naturfag og matematikk, men i alle fag. Hvis vi utvider timeantallet i ett fag uten å redusere det i andre fag, vil elevene få enda lengre skoledager. Økt timeantall vet vi er et svært kostbart tiltak, og vi må vurdere timetallsutvidelse i naturfag opp mot andre tiltak som kan styrke realfagene i skolen, for det er utrolig viktig. Ikke minst må vi være sikre på at det fremmer elevenes motivasjon. Men jeg avviser ingenting nå – dette kan fort være aktuelt.

Så merker jeg meg også at det har vært en realfagsstrategi, som representanten var inne på, og den innførte man i 2016. Da man evaluerte den, viste det seg at den verken hadde effekt på elevenes motivasjon eller på læringsresultat. Men det var under en annen regjering, så vi kan jo håpe på en bedre framtid nå.

Jan Tore Sanner (H) []: Vi håper alle på en bedre framtid, og vårt poeng er at vi trenger en langsiktig strategi som man kan jobbe med over flere regjeringsperioder.

Jeg er glad for at statsråden har vært veldig tydelig på ett punkt, og det er at vi trenger PISA. Der har venstresiden hatt en annen holdning, men Arbeiderpartiet sier nå tydelig at vi trenger PISA. La meg spørre statsråden om hun er like tydelig på å avvise det forslaget som nå har kommet fra et offentlig utvalg, om å avvikle eksamen. Det offentlige utvalget har uttalt at når elevene nå har rett til å fullføre videregående skole, kan man stille spørsmål ved om man trenger eksamen ved sluttført ungdomsskole. Da har man ikke skjønt hva som er poenget med eksamen. Det er viktig å beholde eksamen. Så spørsmålet mitt til statsråden er: Når hun er så tydelig på at vi trenger PISA, kan hun være like tydelig på at elevene fortsatt skal ha eksamen ved sluttført ungdomsskole?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er helt tydelig på at vi ikke kommer til å fjerne eksamen, så representanten kan slå seg til ro med det.

Når det gjelder dette med at det er viktig å ha en langsiktig strategi knyttet til utviklingen av norsk skole, er jeg helt enig i det. Jeg er også helt enig med representanten i at lærerne er viktige. Derfor synes jeg det er trist når jeg leser det alternative budsjettet til Høyre og ser at de velger å kutte hele 1 mrd. kr til fylkeskommunene. Én mrd. kr – det betyr at mange lærere kan måtte miste jobben sin. Det er ikke veldig mange andre oppgaver å ta det kuttet på.

I tillegg velger Høyre i sitt alternative budsjett å kutte 100 mill. kr i kvalitetsutvikling i grunnskolen. Det går bl.a. til veiledning av nyutdannede lærere og til videre- og etterutdanning, og det går til spesialpedagogikk og all støtte og oppfølging knyttet til f.eks. mobbing. Det kan få betydelige konsekvenser.

Jan Tore Sanner (H) []: La oss ta fylkeskommunene først: Det er faktisk slik at fylkeskommunene har et driftsoverskudd på over 6 pst., og det anbefalte fra teknisk beregningsutvalg er 4 pst. Det betyr at fylkeskommunene har solid økonomi og godt rom for å satse på skole og lærerne.

Men la meg gi statsråden honnør for at hun nå har slått fast at det offentlige utvalgets forslag om å fjerne eksamen er lagt i skuffen. Det var en viktig avklaring i denne spørretimen, nemlig at elevene fortsatt har rett til eksamen, for det er en rettighet for elevene å bli testet ut av en annen enn faglæreren.

Så håper jeg at statsråden står ved at hun vil invitere partiene til samarbeid om hvordan vi særlig kan løfte de elevene som sliter med lese-, skrive- og regneferdigheter, og da må regjeringen snu når det gjelder den manglende satsingen på lærernes kompetanse.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg merker meg at Høyre mener at det er solid rom for fylkeskommunene til å kutte hele 1 mrd. kr. Det blir spennende å se om de faktisk er enige i at de kan stå i et så stort kutt, som tilsvarer over 1 000 stillinger i videregående skole, hvis man skal se på det alene.

Det er også slik at det kuttet på 100 mill. kr i kvalitetsutvikling i grunnskolen, som Høyre nå legger opp til, handler om å kutte i eksamensutvikling og i lesing. Jeg mener ikke det er riktig vei å gå, men jeg må si at jeg ser fram til videre dialog og samarbeid, som også representanten er inne på, knyttet til hvordan vi skal snu utviklingen i norsk skole, sånn at man kommer på riktig vei med tanke på framtiden vår.

Abid Raja (V) []: Presidenten sa at han var å betrakte som lærer i denne sammenhengen, men jeg lurer på om inspektør, eventuelt rektor, ville være en mer passende terminologi.

Men helt uavhengig av det: I sitt svar til Jan Tore Sanner snakker statsråden om at vi må gjøre skolen mer motiverende. Da lurer jeg på hva som er motiverende i at regjeringspartiet til statsråden senest for under en måned siden stemte ned samtlige forslag som var fremmet i denne salen om nettopp å gjøre skolen mer motiverende. Blir det mer motivasjon av å stemme ned forslag – uten å fremme egne forslag?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg synes det er utrolig viktig at skolen blir mer motiverende og oppleves mer relevant og variert for ungene. Jeg har nå reist rundt på norske skoler, og det ungene forteller til meg, er at de opplever at det blir for lite variert. En av de satsingene vi velger å gjøre, som er så utrolig viktig, og som jeg har lyst til å trekke fram – og det er flere – er satsingen på 107 mill. kr som er knyttet til utstyrspakker som kommunene og skolene kan søke på. Det kan de bruke til f.eks. å kjøpe inn friluftsutstyr, eller det kan brukes til å kjøpe inn musikkutstyr, og ikke minst til de verktøyene en trenger i kjemitimene o.l., som jeg har vært inne på tidligere, for nettopp å oppleve, kjenne, ta på og se på hvordan fag er i praksis. Det tenker jeg er veldig viktig. Regjeringen har en storstilt satsing på nettopp dette, også gjennom rentekompensasjonsordningen på hele 8 mrd. kr de neste årene.

Abid Raja (V) []: Jeg hører ordene, at statsråden ønsker å gjøre det mer motiverende, men faktum er at de stemte ned samtlige forslag 7. november i år, og fem av forslagene fremmet i denne salen 31. januar stemte de også ned. Jeg tror ikke det blir en mer motiverende skole av at man stemmer ned forslag som skal gjøre skolen mer motiverende, enn av bare å snakke om at man ønsker å gjøre den mer motiverende. Funnene fra PISA-rapporten er faktisk ganske rystende og urovekkende. Aldri før har resultatet til norske elever vært dårligere. Samtidig har regjeringen i løpet av sin regjeringstid kuttet i etter- og videreutdanning for lærere, regjeringen har kuttet i sommerskolen, og til tross for at PISA peker på koronapandemien for å forklare deler av resultatnedgangen, har regjeringen også kuttet i penger som skal gå til å ta igjen tapt læring. Alle disse kuttene som regjeringen har innført, gjøres samtidig som det foreslås 1,3 mrd. kr til grendeskoler, som selv deres egne lokalpolitikere ikke vil ha. Jeg lurer på: Mener kunnskapsministeren fortsatt at det er en god prioritering å bruke milliarder på grendeskoletilskudd framfor å bruke disse pengene på å øke trivselen, motivasjonen og læring i skolen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Representanten er inne på at å stemme ned forslag ikke er motiverende for skolen. Det jeg mener er motiverende for skolen, er faktisk det vi velger å gjøre noe med, og vi velger å gjøre skolen mer praktisk, motiverende og interessant for elevene gjennom å bevilge det som også lærerne etterspør, som er midler til utstyr. Ressurser trenger de for at ungene skal lære bedre. Vi er nødt til å snu denne utviklingen, og det er ikke et enkelt svar på dette. Men jeg mener at det handler primært om disse tre tingene: Det handler om en mer praktisk skolehverdag, det handler om faktisk å ha kontroll på digitaliseringen, og det handler om å ha en storstilt satsing på nettopp matte, naturfag og norsk.

Det som også er viktig, er kommuneøkonomien. Kommuneøkonomien er utrolig viktig for at vi skal kunne klare å ha midler til å bygge laget rundt barnet, slik at lærerne får lov til å være lærere. Det er det som er viktig for denne regjeringen. Og til det med sommerskolekutt: Det er ikke det som kan fikse på dette problemet og snu denne utviklingen.

Abid Raja (V) []: PISA-undersøkelsen og skolefravær henger nøye sammen, og ved flere anledninger har Venstre etterlyst behovet for en krisepakke for å motvirke økningen av det ufrivillige skolefraværet. I Venstres alternative budsjett foreslås det å sette av penger til akkurat dette. Vi foreslår bl.a. å styrke skolemiljøene, innføre flere tiltak mot mobbing, videreutdanne flere lærere og sikre et bedre skoletilbud. Kontrasten mellom Venstres alternative statsbudsjett og budsjettet til posisjonspartiene er slående. Etter budsjettenigheten mellom SV og regjeringen er det tydelig at det igjen er skolesektoren som kommer ut som taperen. Verken dette budsjettet eller tidligere budsjetter fra regjeringen har inneholdt noe særlig løft til skolesektoren. Mitt spørsmål er derfor: Kan statsråden vise til et konkret eksempel i enigheten om statsbudsjettet der regjeringen legger fram ytterligere tiltak for å håndtere utfordringene knyttet til ufrivillig skolefravær?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg mener at nettopp dette med satsingen rundt en mer praktisk, variert og relevant skolehverdag er utrolig viktig for skolemotivasjonen og da også for de faglige resultatene.

Jeg må si at det er mye interessant i Venstres pakke mot skolevegring. Det er mye av dette som allerede ligger inne i statsbudsjettet, f.eks. skolebibliotek og ikke minst satsingen på leselyst. Det er et viktig tiltak som vi er nødt til å jobbe videre med. Derfor vil jeg lytte til sektoren og har invitert partene til et møte i dag hvor vi skal gjennomgå de innspillene de har for hvordan vi kan snu denne utviklingen. Det jeg tenker vil være viktig framover, er hvordan vi politiske partier samarbeider om denne viktige utfordringen som vi står i, og jeg imøteser de tiltakene som Venstre har kommet med.

Jeg registrerer også at laget rundt barnet og viktigheten av å få inn flere faggrupper i skolen ikke akkurat var det som sto høyest på prioriteringslisten til Venstres da de var i regjering.

Abid Raja (V) []: Men disse symbolske håndstilrekningene er jo ingenting verdt når alle Dokument 8-forslagene som blir fremmet fra vår side, blir stemt ned, og når budsjettforslagene våre heller ikke imøtekommes. Og statsrådens svar på mitt spørsmål – om det finnes et eneste konkret eksempel etter budsjettenigheten for å løfte ufrivillig skolefravær – er egentlig nei.

PISA-undersøkelsen viser også at norske elever står overfor det jeg vil kalle en skolevegringsepidemi. Tallene er nemlig alvorlige. Anslagsvis er det mellom 30 000 og 60 000 elever som har et fravær som er så høyt at de risikerer å droppe ut av skolen. Andelen elever som ikke fullfører grunnskolen, er blitt tredoblet siden 2009. Samtidig ser man at elevene med høyt skolefravær blir yngre. Der man tidligere kunne observere skolefraværet på ungdomsskole og videregående skole, ser man nå høyt skolefravær allerede i de første trinnene. Over hele Norge står titusenvis av skolepulter tomme. Jeg lurer derfor på om kunnskapsministeren har tenkt å gjøre som hennes forgjenger, ignorere problemet og håpe at det går over, eller om statsråden vil ta problemet på alvor og legge fram en konkret plan for å redusere ufrivillig skolefravær?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Denne regjeringen gjør alt den kan, og den er villig til å snu alle steiner for å løfte problematikken rundt skolevegring og få bukt med det.

Svaret er at det er vi nødt til å gjøre, og vi er nødt til å gjøre mer. Men det er slik at jeg har hånden ute, den utstrakte hånden er der, og så er det opp til Venstre om de har lyst til å være med på den satsingen.

Abid Raja (V) []: Hånden er ute, og vi griper selvfølgelig den hånden, men min utfordring tilbake er: Når forslagene vi fremmer i Stortinget, blir nedstemt av regjeringspartiene, når forslagene vi har fremmet i statsbudsjettet, ikke blir imøtekommet av regjeringen, blir det en ganske slapp hånd. Det må jo være en konkret hånd som vi kan gripe tak i.

Vi er veldig motivert til å hjelpe til og bidra til at vi kommer oss ut av lærerkrisen, ut av motivasjonskrisen og ut av den krisen som handler om at det er økt ufrivillig skolefravær. Min utfordring til statsråden er: Jeg tviler ikke på at hun har et engasjement for å skape en bedre skole, men jeg lurer likevel på om kunnskapsministeren i møte med disse utfordringene har tenkt å utvide regjeringens utdanningspolitikk til å omfatte mer enn en ideologisk kamp mot private initiativ i skolen.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Vi vedtar ikke motivasjon og tilstedeværelse i skolen her i Stortinget. Det aller viktigste er faktisk hva vi velger å gjøre framover. Mange av de satsingene som ligger inne i pakken til Venstre, er allerede i statsbudsjettet. Men jeg er helt enig, vi må alltid se om vi kan gjøre mer. Det er utrolig viktig, og nettopp derfor har jeg invitert partene til møte i dag for å gjennomgå situasjonen og få innspill om hvordan vi kan løfte satsingen i norsk skole og få snudd utviklingen knyttet til de faglige resultatene, som har vært over tid. Vi er nødt til å snu den utviklingen. Jeg imøteser samarbeid også med Venstre for å få det til.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: PISA-resultatene er nedslående, og det må være en vekker for alle partier. Kristelig Folkeparti skal selvfølgelig gå grundig inn i dette, men to ting kan vi slå fast allerede: Det ene er at skolens viktigste ressurs er lærerne. Vi trenger et taktskifte i satsingen på å rekruttere og beholde lærere. Det andre er at det er mangel på trykte lærebøker i skolen, og det til tross for at trykte bøker gir større leseforståelse og mer leseglede. Kristelig Folkeparti, som eneste parti, har foreslått en halv milliard kroner ekstra til trykte lærebøker og til skolebibliotekene i statsbudsjettet for neste år. Kan kunnskapsministeren love at regjeringen framover vil satse mer på lærerne og mer på trykte lærebøker som det sentrale læremiddelet i skolen vår?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er helt enig med representanten i at trykte lærebøker er viktig. Vi trenger begge deler. Vi trenger både digitale verktøy og trykte verktøy for at skolehverdagen skal være mest mulig variert for den enkelte elev og gi best mulig læring. Nå er det et skjermbrukutvalg som skal se på dette. Neste år kommer de med sin anbefaling til tiltak i skolen knyttet til dette.

Mangel på trykte lærebøker er en bekymring regjeringen deler. Vi satte derfor av 115 mill. kr til skolebøker i RNB. Jeg må også si at som tidligere kommunepolitiker og ordfører er det utrolig viktig at vi har en god kommuneøkonomi – en god kommuneøkonomi som gjør at man kan satse, sånn som vi gjorde i Stavanger, slik at flere skoler får kjøpt inn lærebøker som de trenger. Spesielt er dette viktig med fagfornyelsen, som legger opp til at det vil være større behov for en annen innretning av fagene.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Himanshu Gulati (FrP) []: I dag, en helt vanlig skoledag, vil det i snitt være over 100 meldinger om vold og trusler på norske skoler. Som Aftenposten skrev om i forrige uke, er det snakk om slag, spark og spytting, men også langt mer alvorlige ting.

Én av fire lærere har opplevd vold eller trusler, og tidligere i år ble to skoler stengt ned som følge av slike tilfeller. Flere skoler er også blitt vurdert stengt ned.

Vi ser en eksplosjon i tilfeller med vold og trusler som står i veien for læring, og det bekymrer både elever, lærere og foreldre. Til tross for dette presterte regjeringen tidligere i år å legge fram en opplæringslov på over 700 sider uten et eneste reelt tiltak mot vold og trusler i skolen. Både i stortingsdebatter og i andre sammenhenger er ansvaret ene og alene skjøvet ned til kommunene, og regjeringspartiene har også stemt ned en rekke forslag fra Fremskrittspartiet i denne sal tidligere i år. Det er riktignok ett unntak, og dette er et forslag som er sendt på høring, om en slags nødhjemmel for å gripe inn når voldelige situasjoner først har oppstått. Men dette er trolig også dekket av dagens nødvergeparagraf, og er også noe Utdanningsforbundet har kritisert. Men det er altså ingen nasjonale tiltak for å hindre vold og trusler i skolen fra regjeringen. Regjeringen har også lagt fram et statsbudsjett uten et eneste tiltak mot vold og trusler i skolen.

Nå har vi en ny kunnskapsminister. Jeg vil derfor spørre henne om hun vil ta noe initiativ til nasjonale tiltak for å bekjempe den alarmerende situasjonen mot vold og trusler som vi ser i norsk skole akkurat nå?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg deler representantens bekymring. Det er alvorlig, og det er uakseptabelt når ansatte i skolen blir utsatt for trusler og vold på jobb. Jeg vil understreke at det er arbeidsgiver som har ansvaret for at ansatte er trygge på jobb. Arbeidsgiver må arbeide for å forebygge at lærere blir utsatt for vold, og de må ha gode rutiner for å håndtere hendelser hvis de likevel skjer.

Jeg mener det er bra at lærernes historier kommer fram. Jeg mener det er viktig at man snakker om disse utfordringene på den enkelte skole, sånn at lærerne ikke opplever å stå alene når de blir utsatt for vold.

Som representanten sier, er det i dag usikkerhet blant ansatte i skolen om når det er lov å gripe inn fysisk mot elever. Nettopp på grunn av det og at forrige regjering ikke tok tak i dette, ble det derfor i vår sendt et forslag på høring om regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen inn i opplæringsloven og privatskoleloven. Forslaget setter krav til at skolene arbeider forebyggende mot situasjoner der det er nødvendig å gripe inn fysisk. Kunnskapsdepartementet går nå igjennom alle innspillene og vil legge fram et lovforslag til våren. Selv om lovregulering i seg selv ikke vil løse problemene med vold i skolen, gir det større trygghet rundt når man kan gripe inn fysisk, hvis det måtte bli en del av løsningen.

Det er også viktig å erkjenne at det er mange og ofte komplekse årsaker til at elever utøver vold. Det betyr ikke at det er mindre alvorlig for den som blir utsatt for vold, men at det sjelden finnes en enkel løsning. I mange tilfeller kan heller ikke skolen løse utfordringene alene. Det er derfor viktig at skolen får den støtten de trenger fra andre fagmiljøer, f.eks. PPT, helsetjenester, politi og barnevernet.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg er glad for at statsråden tar situasjonen på alvor, men ord er til liten trøst når vi ikke ser konkrete tiltak, når vi ikke ser handling. Jeg vil derfor spørre statsråden: Med unntak av forslaget om en hjemmel til å gripe inn når voldelige situasjoner først skjer, kan statsråden nevne et eneste nasjonalt tiltak denne regjeringen har tatt til orde for mot vold og trusler i skolen, og som ikke bare handler om å skyve ansvaret ned på kommunene?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Vi er tydelige på at vi har sendt dette forslaget på høring, noe som skal bidra i den forbindelse.

Jeg kommer til å jobbe hardt for å få flere fagfolk med ulik kompetanse inn i skole og barnehage i hverdagen, slik det står i Hurdalsplattformen. For å få til dette er det utrolig viktig at skoleeierne, enten det er kommune eller fylkeskommune, får gode økonomiske rammebetingelser, og det har denne regjeringen lagt til rette for. I neste års statsbudsjett foreslår vi 6,4 mrd. kr i frie inntekter til kommunesektoren. Jeg kan ikke få sagt nok hvor viktig god kommuneøkonomi er for å bygge laget rundt eleven, og det vet vi er viktig i sånne situasjoner som representanten er opptatt av.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg hører fortsatt ingen konkrete tiltak som skal hindre økt vold og trusler i skolen, fra statsråden.

Regjeringen stemte også mot Fremskrittspartiets fem forslag til tiltak, med unntak av ønsket om mer statistikk. Regjeringen presterte også å stemme imot Fremskrittspartiets forslag i opplæringsloven om en egen handlingsplan mot vold og trusler i skolen, som både skulle inkludere forebygging og reaksjoner overfor dem som begår alvorlige handlinger.

Det er en fjellvettregel som heter at det ikke er noen skam å snu. Jeg vil derfor rekke ut en hånd til statsråden og spørre om følgende: Når vi nå ser oppslagene og rapportene fra skoler over hele landet hva gjelder vold og trusler i skolen, vil statsråden likevel i alle fall vurdere å gå inn for en nasjonal handlingsplan mot vold og trusler?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er ikke enig med representanten i at denne regjeringen ikke gjør noe. Den forrige regjeringen sendte ikke engang et regelverk på høring, og endringen som hans parti var med på i opplæringsloven § 9 a, skapte stor usikkerhet nettopp for lærerne.

Når det gjelder å være konkret, mener jeg at det å bygge laget rundt eleven og en styrket kommuneøkonomi er ekstremt viktig. Det er veldig konkret. For eksempel: Da jeg var ordfører i Stavanger, la vi inn en betydelig satsing for få flere psykologer, flere helsesykepleiere og flere miljøterapeuter inn i skolen. Det er veldig bra. Det gjør at en kan komme med tidligere inngrep overfor elever som har utfordringer, og det gjør at utfordringene ofte blir mindre. Det er veldig viktig hvis vi skal vi jobbe forebyggende og snu denne utviklingen.

Himanshu Gulati (FrP) []: Flere andre land har opplevd de samme utfordringene som Norge nå ser innenfor vold og trusler, og for så vidt mobbing i skolen. Det er først de siste to årene vi har sett den økningen vi har gjort i Norge, og det er derfor Fremskrittspartiet har lagt fram flere forslag det siste året.

Men både i utlandet og i Norge finnes det lyspunkter med gode lokale prosjekter som gir resultater. Noen av disse prosjektene har også Fremskrittspartiet løftet fram i vårt forslag til alternativt budsjett. Vi har foreslått nasjonale prøveprosjekter, slik at flere skoler i Norge som sliter, kan nyte godt av disse tiltakene som har fungert. Jeg lurer på om statsråden har noen eksempler på vellykkede tiltak mot vold og trusler, enten fra Norge eller fra Norden, som hun vil løfte fram, og som hun mener flere skoler i Norge kan lære av.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det jeg mener er viktig, er f.eks. politiråd, som mange kommuner har, og et godt samarbeid mellom politiet og barnevernet, PPT og skolen, hvor en raskt kan komme inn i situasjoner hvis en ser en uheldig utvikling på enkelte skoler og enkelte steder blant unge i kommunen. Det er veldig viktig. Der snakker fagetatene sammen på tvers og jobber forebyggende, og de kommer i tidlig inngripen slik at en faktisk får forebygget, en får tatt tak i situasjonen tidlig, så den ikke får utvikle seg. Da handler det nettopp om å ha gode nok ressurser for kommunene for å få til det.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg har besøkt flere skoler, også en av de skolene som ble stengt ned tidligere i år, og det lærerne og de tillitsvalgte sier, er at det ikke bare er eksempler på vold og trusler, men at også ordbruken og sjargongen har endret seg i klasserommene – ofte til det uakseptable.

Jeg er blitt fortalt at det på flere skoler ikke går én dag uten at en kvinnelig lærer blir kalt – beklager ordbruken – f.eks. hore i en rekke klasserom i Norge, og mannlige lærere blir omtalt som kjønnsorganer og gitt andre uakseptable betegnelser.

Det lærerne etterlyser, er virkemidler for igjen å kunne være sjef i klasserommet, for å kunne ta ledelsen og vise myndighet når slike uakseptable hendelser oppstår. Jeg vil derfor spørre statsråden: Hva skal en lærer gjøre når man f.eks. blir gitt slike uakseptable karakteristikker i et klasserom, noe som dessverre skjer daglig i norske skoler?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Skoleeier og skolene har mange verktøy for å reagere mot vold mot både elever og ansatte. Skolene kan vedta ulike reaksjoner for brudd på ordensreglementet, f.eks. ved tilfeller av vold. Opplæringsloven åpner for at elever kan bortvises ved brudd på ordensreglementet. I ytterste konsekvens kan elever bli pålagt å bytte skole, og skolen kan også politianmelde elever over 15 år for voldstilfeller.

Jeg mener dette gir skolen gode muligheter til å reagere på voldsbruk. Samtidig må vi også huske på at alle elever har rett til opplæring.

Det er også viktig å si at det jobbes med en nasjonal statistikk over vold og trusler i skolen, og Stortinget har bedt regjeringen om årlige rapporter om statistikk og utvikling når det gjelder vold og trusler. Departementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å komme med forslag til hvordan vedtak kan følges opp. Jeg må si at alle de forslagene som representanten og Fremskrittspartiet har i forbindelse med denne problematikken, imøteser jeg et samarbeid rundt.

Himanshu Gulati (FrP) []: I går kom PISA-resultatene. Aldri før har norske resultater vært dårligere, og vi er blant dem som går mest tilbake. Samtidig ser vi en økning i vold og trusler, og vi ser at mobbingen øker på alle målte trinn. I dette bildet ser vi også flere radikale forslag på skolefronten – også fra regjeringen og regjeringspartiene – forslag som vanskelig kan betegnes som medisin, men som kanskje heller kan fungere som bensin på bålet.

Jeg lurer på om statsråden mener at Arbeiderpartiets landsmøtevedtak om å fjerne fraværsgrensen, regjeringens prøveprosjekter med fjerning av karakterer i orden og oppførsel eller prøveprosjekter med å erstatte eksamen med langtidsoppgaver vil redusere disiplinen og læringen eller øke disiplinen og læringen i norsk skole.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg deler representantens engasjement for disiplin i skolen og for å la læreren få lov til å være lærer og ha autoritet i klasserommet. Jeg har også lyst til å legge til at når det gjelder det representanten tar opp knyttet til eksamen, har jeg allerede vært tydelig på at den består.

Jeg imøteser et godt samarbeid med Fremskrittspartiet – som jeg håper blir godt – om hvordan vi faktisk skal snu utviklingen knyttet til PISA, for det er vi nødt til å gjøre på vegne av ungene våre og for at de skal ha en best mulig inngang til voksenlivet, arbeidslivet og samfunnslivet senere.

Hege Bae Nyholt (R) []: Trygghet og relasjon er helt avgjørende for læring. Økt vold er et uttrykk for utrygghet og skaper utrygge læringsmiljø for elevene og utrygge arbeidsmiljø for ansatte.

I motsetning til Fremskrittspartiet har ikke Rødt tro på straff og sanksjon. Vi vet at det som trengs, er trygge rammer, og det får man gjennom forutsigbare dager, små grupper og nok ansatte. Sånn er det ikke nødvendigvis i norsk skole i dag. Skolenes landsforbund lanserte sist uke en rapport som viste at læreren minst av alt underviser, fordi det berømte og litt forslitte begrepet «laget rundt eleven» er for tynt og tidvis helt borte. I Rødts alternative budsjett har vi satt av midler til å styrke nettopp laget rundt eleven gjennom å øke antall stillinger for miljøarbeidere og spesialpedagoger i grunnskolen, sikre støttesystemene for kommuner og fylkeskommuner og ikke minst mer tid til kontaktlæreren. Deler statsråden Rødts vurdering av at laget rundt eleven må styrkes gjennom økt bemanning, og hvilke grep vil statsråden ta for å gjøre nettopp dette?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg deler engasjementet til representanten og Rødt knyttet til viktigheten av å bygge laget rundt eleven. Det handler om å gi alle elever de gode mulighetene til å lære og utvikle seg. Vi vet at alle utfordringer barn og unge har med seg inn i skolehverdagen påvirker læring og trivsel, uavhengig av om det er skoleutfordringer eller problemer utenfor skolen.

Vi er godt i gang med to stortingsmeldinger om hvordan vi skal bygge laget rundt eleven, og hvordan det skal styrkes, og det er viktig at vi har god kunnskap for å sette inn akkurat de tiltakene vi vet virker best mulig med de ressursene vi har. Den første stortingsmeldingen er om 5. trinn til 10. trinn i skolen, og den andre stortingsmeldingen er om sosial utjevning og sosial mobilitet. Det som også er viktig for meg, er at det er skoleeier og skoleledelsen som har ansvar for å legge til rette for godt tverrfaglig samarbeid i skolen, og regjeringen har styrket kommuneøkonomien for nettopp å få bidratt til dette. I neste års statsbudsjett foreslår vi over 5 mrd. kr.

Hege Bae Nyholt (R) []: En fersk rapport fra NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, gjort på oppdrag av Fagforbundet, viser at åtte av ti skolemiljøansatte har blitt utsatt for vold på jobb. Dette er de som har som yrke å jobbe med utagerende barn, slik at lærerne kan undervise. Det er de som er laget rundt elevene i dag. Mange av disse har først og fremst realkompetanse, og over halvparten oppgir at de ikke opplever at de har den kompetansen som trengs i møte med vold og utagering fra elever, samtidig som de i altfor liten grad inkluderes i kompetanseheving på skolen. Hvis det ikke er nok av disse folkene på jobb, og hvis de ikke inkluderes i kompetansearbeidet, hvordan forventer statsråden at disse verdifulle ansatte skal kunne delta i det som hun har kalt et felles løft for laget rundt eleven?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: For regjeringen er det viktig at det er kompetanseutvikling for alle ansatte i skolen, og for oss er det viktig å legge forholdene best mulig til rette for det. Det ligger allerede inne betydelige midler til etter- og videreutdanning. Jeg er åpen for innspill, og hvis det er behov for mer til sektoren, er det noe vi er nødt til å vurdere framover.

Vi har også styrket kompetansetilbudet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Vi opplever at det blir godt mottatt der ute. Men vi kan alltid bli bedre. Og det at de ansatte har god nok kompetanse til å kunne gjøre den jobben de er satt til å gjøre, er veldig viktig, og jeg deler som sagt representantens engasjement knyttet til det.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Grete Wold (SV) []: Vi har nettopp avsluttet en finansdebatt, hvor alle partier har fått fremmet sin primærpolitikk og fått vist frem de skillelinjene vi har i norsk politikk. Det bør jo være mulig å skille høyresiden og venstresiden i politikken selv om vi er enige om mye. Når det gjelder utdanningspolitikken, kan det noen ganger være litt vanskelig. Jeg vil gjerne spørre statsråden om kartlegging, tester, prøver og undersøkelser i skolen.

Statsråden har nylig fått en rapport fra et regjeringsoppnevnt utvalg som har sett på prøver og undersøkelser i skolen, og de foreslår en god del endringer. Vi har mange tester, og vi prøver, veier og måler, både nasjonalt og internasjonalt. Bare på de nasjonale prøvene bruker vi ikke mindre enn 520 mill. kr årlig. Så er spørsmålet: Hva får vi for de pengene? Hva får vi vite? Er det nyttig, er det relevant informasjon, er det noe skolen kan bruke for å gjøre skolen bedre? Hva bruker vi disse resultatene konkret til – utover at vi politikere bruker dem overfor hverandre for å fremme vår egen fortreffelige politikk?

Dette er samletall, men det er ting som tyder på at svaret på disse spørsmålene er nei. Da blir mitt spørsmål til statsråden: Vil statsråden sørge for at vi nå avslutter bruken av nasjonale prøver og heller bruker penger og lærernes tid på å gjøre det bedre for den enkelte eleven i klasserommet?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: La meg være tydelig på at vi ikke vil avslutte bruken av de nasjonale prøvene. Nå har vi også fått hovedinnstillingen fra utvalget for kvalitetsutvikling i skolen, kvalitetsutvalget, som ser på nettopp hvordan vi best mulig kan legge til rette for prøver og undersøkelser blant norske elever. Det er omtrent 20 år siden de nasjonale prøvene og elevundersøkelsene ble innført, og det er viktig for oss at prøvene og undersøkelsene er relevante og svarer på skolens behov.

Regjeringen vil neste år også legge fram en stortingsmelding om 5.–10. trinn, og kvalitetsutvikling i skolen blir et tema i den meldingen. Partene i skolen har vært representert i utvalget. Utvalgets innstilling er nå ute på høring – høringsfristen er 5. mars 2024 – og jeg håper at det er mange som vil engasjere seg når det gjelder forslagene fra utvalget, og bidra i høringen. Jeg imøteser også SVs innspill til dette.

Grete Wold (SV) []: Takk for svar. Vi må også innom en annen undersøkelse, som flere har vært innom allerede i dag. Det er ikke kun nasjonale tester vi bruker tid og penger på. Det går også en del millioner kroner til PISA-undersøkelsen og tilsvarende. I går kom resultatene fra nettopp den undersøkelsen. Det er en sjekk som tas hvert tredje år, snart hvert fjerde år, og den viser at vi ikke ligger så veldig godt an i lesing, matte og naturfag, etter de kriteriene man har valgt å måle etter. Resultatene er heller ikke så dårlige som media skal ha det til; vi ligger faktisk ganske godt an sammenliknet med de andre OECD-landene. Det er likevel grunn til noe bekymring. Handling er stikkordet her.

Hva vil statsråden gjøre på både kort og lengre sikt for å forbedre kunnskapene i norsk skole?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det var en alvorlig beskjed vi fikk i går, og det er viktig for meg at vi gjør noe for å snu denne utviklingen. Når jeg sier «vi», mener jeg alle politiske partier, organisasjoner og alle andre som har et stort hjerte for norsk skole. Mye av svaret ligger i de elementene jeg har vært inne på tidligere i debatten i dag. Det handler om å gjøre skolen mer praktisk, mer relevant og mer interessant for elevene. Det handler også om å ha kontroll på digitaliseringen. Vi vet at det påvirker elevene i stor grad. De jeg har snakket med når jeg har besøkt skoler, er i hvert fall tydelig på det. I tillegg må vi ha en kraftfull innsats i nettopp fagene norsk, matte og naturfag. Det handler om å bygge laget rundt eleven, og det er vi i gang med. Det henger også sammen med god kommuneøkonomi, som jeg var inne på tidligere, slik at kommunene kan styre innsatsen inn mot det de ser er viktigst i kommunen sin.

Jeg ser fram til et samarbeid med SV også om dette, og jeg er veldig glad for at vi sammen landet et statsbudsjett.

Grete Wold (SV) []: Vi deler entusiasmen for å skape en praktisk og variert hverdag for elevene våre. Målet må være at vi har motiverte elever, og det er vi da enige om. Jeg kan ikke se at det teste-, måle- og kartleggingssystemet som vi har i skolen i dag, faktisk bygger opp under det, så jeg imøteser at statsråden tar rapporten som har kommet, til god etterretning og ser hvilke justeringer som faktisk kan være hensiktsmessig på det.

Så er spørsmålet hva som er et riktig verktøy når man skal legge seg på en ny praksis på hvordan man faktisk skal måle og legge til rette for at læreren faktisk får en bedre hverdag. Utfordringen blir at man ikke gjør noe med de grunnleggende strukturene i skolen. Man øker på med basisfag, og man øker på med de grunnleggende ferdighetene. Det er vel og bra, men det er også veldig mange fag og veldig mange ferdigheter som faktisk ikke finner en naturlig plass i skolen i dag. Hvilke grep vil statsråden ta for nettopp å få en skole hvor ulike ferdigheter får en naturlig plass?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg mener det er viktig med den kunnskapen og informasjonen som testene gir. Det er viktig at vi har en god oversikt over hvordan tilstanden i norsk skole og blant norske elever er, nettopp for å kunne sette inn tiltak for å snu en utvikling, og også for å kunne få informasjon om hvilke tiltak som virker, sånn at vi bruker ressursene våre på best mulig måte framover. Da trenger vi den informasjonen som kartleggingene og prøvene gir, nettopp for å kunne gjøre noe med det. Jeg mener det er viktig at vi politikere faktisk tar tak i det, og at vi vil vite mest mulig, sånn at vi kan sette inn de beste tiltakene.

Grete Wold (SV) []: Noe annet som flere har vært inne på her i dag, er at vi har flere uønskede hendelser i klasserommene, og sågar ser vi også lærere som blir utsatt for vold. Det er selvsagt ikke akseptabelt på noen som helst måte. De forskjellige partiene har litt ulik tro på ulike tilnærminger til det. Jeg støtter nok foregående taler, representanten fra Rødt, som ønsker å styrke laget rundt eleven og hvordan vi skal møte den enkelte, noe statsråden også har vært inne på.

Hvordan vil statsråden jobbe med å involvere flere i det samarbeidet som trengs for å bygge nettopp det laget rundt eleven? Elevene som utøver den uønskede atferden i klasserommene, er også barn som trenger å bli sett og møtt på sine behov, og som skal ha en naturlig plass i norsk skole.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: La det være helt tydelig: Verken lærere eller elever skal oppleve vold på skolen. Vi må derfor ha et regelverk for dette. Skoleeierne har plikt til å ivareta elever etter opplæringsloven, og lærere og andre ansatte etter arbeidsmiljøloven. Ansatte i skolen skal være trygge på hvilket handlingsrom de har når det oppstår situasjoner der elever står i fare for å skade seg selv eller andre. Som jeg har vært inne på tidligere, har regjeringen sendt på høring et forslag for å regulere dette i loven.

For regjeringen er det viktig med nettopp dette som står i Hurdalsplattformen: «laget rundt eleven». Det er en satsing som vi vil jobbe med videre, og jeg gjentar at kommuneøkonomi også er helt avgjørende for at kommunene skal ha rom til å få det til, for å kunne sette inn ulike faggrupper som faktisk kan gripe inn tidlig og snu den uheldige utviklingen eller situasjonen hos enkelte elever.

Grete Wold (SV) []: Jeg støtter statsrådens engasjement for en bedre kommuneøkonomi. I vårt alternative budsjett har vi at vi ønsker å øke den ytterligere, fordi gode ressurser er det verktøyet som kanskje hjelper mest.

Den kanskje aller viktigste ressursen vi har, er kvalifiserte lærere i klasserommet. Det er klart at det mediebildet vi har nå – som fokuserer på veldig mye uønsket, på dårlige resultater, og med veldig mye negativ omtale av norsk skole – ikke virker stimulerende på våre unge til å søke seg inn på lærerutdanningen. Det ser vi at dessverre også er realiteten. Derfor må det handles raskt og effektivt for å få flere til å søke seg til lærerskolen og, ikke minst, for å beholde de gode lærerne som vi allerede har. Hvordan vil statsråden møte den utfordringen, som jeg vil vurdere at faktisk kanskje er den aller største vi har i norsk skole i dag?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er enig med representanten i at kvalifiserte lærere er avgjørende for å sikre at alle barn og unge skal få best mulig vilkår for å lære, utvikle seg og oppleve mestring. Å satse på lærerne er noe av det viktigste vi gjør for ungene våre, og vi jobber med flere grep for å få flere til å ville bli lærer og for å beholde de dyktige lærerne vi har.

Vi er bl.a. i gang med en rekrutteringsstrategi, sammen med partene i arbeidslivet og andre sentrale aktører i sektoren. Den vil vi legge fram i februar. Det er ikke så veldig lenge til. Denne regjeringen videreutvikler også satsingen på etter- og videreutdanning for nettopp lærerne i skolen, og bruker over 1,6 mrd. kr på nettopp dette.

Jeg vil også si at vi er i gang med å vurdere hvordan et nytt helhetlig system for kompetanse- og karriereveier i barnehagen og i skolen skal se ut, sånn at lærere og andre ansatte skal få mulighet til å fordype seg og utvikle seg gjennom hele yrkeslivet. I dette arbeidet vil vi også vurdere en ny ordning for karriereveier, i samarbeid med partene.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Olve Grotle (H) []: Då regjeringa sitt forslag om grunnrenteskatt på havbruk blei presentert i september i fjor, fekk det straks konsekvensar. Vi såg bortfall av investeringar på titals milliardar, oppseiingar og konkursar, og viktige planar for vekst i ei meir berekraftig og grønare retning blei lagde på is. Samtidig blei det òg klart at modellen regjeringa la fram, ville gje mange utfordringar. Det ville skape eit stort og unødvendig byråkrati, ressursbruk og usikkerheit og utgjere ein fare for at næringa måtte betale meir skatt enn dei reelle inntektene skulle tilseie.

Over eitt år etter at regjeringa lanserte sin modell, og eit halvt år etter at grunnrenteskatten blei vedteken av Stortinget, rår det framleis stor usikkerheit. Eit av hovudproblema er internprisingsproblematikk, som særleg gjeld dei integrerte selskapa. Ettersom grunnrenteskatten er avgrensa til ein bestemt del av verdikjeda, nemleg sjøfasen, vil det oppstå internprisingsutfordringar for alle innsatsfaktorar som blir leverte internt i eit konsern. Dette gjeld smolt, fôr, fiskehelse, brønnbåttenester, administrative og konsernsentrale tenester, slakting og prosessering, transport til marknaden, for å nemne nokre. At modellen er svært komplisert og vanskeleg, ser vi òg i selskapa sine estimat over kor stor del av overskotet dei må betale i grunnrenteskatt – faktisk sprikjer det frå 4,5 til over 20 pst. Dette siste kan gje eit godt inntrykk av kor vanskeleg innføring av grunnrenteskatt kan bli i praksis. Det er som Bård Misund, professor på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, nyleg skreiv i IntraFish:

«Skattlegging av havbruksnæringen med en grunnrenteskatt kan sees veldig trivielt ut fra et kontor i Eilert Sundts Hus på Blindern, men implementeringen er langt fra en walk in the park. Det er et komplisert skattesystem som vil være spesielt utfordrende for integrerte selskaper.»

Spørsmålet til fiskeri- og havministeren må då bli om ho synest det kaoset som no rår kring heilt grunnleggjande skattereglar for havbruksnæringa, er akseptabelt.

Statsråd Cecilie Myrseth []: For det første vet representanten veldig godt at skattepolitikken i Norge ligger på finansministerens bord. Men jeg som statsråd er enig i innføringen av den grunnrenteskatten som nå er på plass, og jeg er rimelig sikker på at den kommer til å stå seg over lang tid, fordi den allerede gir så gode inntekter til fellesskapet vårt. Det har gjort at vi nå bl.a. kan ha en stor satsing på å ta ned barnehageprisene, slik vi fikk vedtatt i budsjettet nylig, som jeg må si at jeg er stolt av.

Så vil jeg advare representanten litt mot å lage et bilde av at det er totalt kaos i næringen, Vi fikk nye eksporttall fra Sjømatrådet for kort tid siden, som viser at eksporttallene går opp – verdiene går opp på vegne av nasjonen vår. Det gleder meg stort. Det har også stor betydning for fellesskapet vårt. Jeg tror jo at det er riktig at fellesskapet får mer igjen av de store verdiene som denne næringen tjener, at mer tilfaller lokalsamfunnene, som regjeringen også har sikret. Ikke minst kunne man se det også når det gjelder økt produksjonsavgift, som har gitt større inntekter til kommunene, som vi også har sendt ut for kort tid siden.

Jeg er veldig opptatt av rammevilkårene til havbruksnæringen. Derfor kunne jeg også sende ut pressemelding i morges om at vi nå skal gå i gang med en stortingsmelding om nettopp havbruksnæringen, fordi vi skal sikre at denne næringen skal fortsette å være i verdenstoppen på vegne av landet vårt. Det har jeg tro på at vi skal få til.

Olve Grotle (H) []: Eg kan faktisk ikkje sjå at statsråden ein einaste gong var innom det som faktisk var spørsmålet mitt. Berre kort, når det gjeld eksportrekorden som blei slått i forgårs: Det er flott, men det kjem av pris og krone og ikkje auka produksjon.

For å vende tilbake til temaet mitt: Normprisrådet er eit forsøk på å handtere ein av desse internprisutfordringane eg snakka om i stad, nemleg internsal av laks og aure mellom matfisk og salsledda. Men også her er det eit hav av ulike faktorar og forhold som har relevans, noko som det faktumet at det er over 136 000 transaksjonar kvart år, illustrerer. Og for igjen å låne orda til professor Misund:

«Kompleksiteten er for stor til at et normprisråd ville kunne fange opp alle disse faktorene, og gjør det vanskelig å sette rettferdige normpriser.»

For nokre veker sidan fekk vi vite at normpris blei utsett endå ein gong, og at det altså ikkje skal innførast før til sommaren. Da vil eg stille følgjande spørsmål: Kan statsråden vere innstilt på å sløyfe heile normprisordninga?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Normprisrådet skal innføres, men det ligger på en annen statsråds bord.

Olve Grotle (H) []: Havbruksnæringa er ei av dei viktigaste distriktsnæringane våre. Den har stort potensial, men òg mange utfordringar. Vi har òg fått fleire forslag og utgreiingar om korleis det framtidige havbruket skal sjå ut. Eg nemner f.eks. utgreiinga frå havbruksutvalet. Men i staden for å konsentrere seg om berekraftig vekst og korleis næringa kan få bukt med utfordringar knytte til miljø og fiskehelse, har tid og ressursar det siste året blitt brukte på ein dårleg lovprosess og ein dårleg skattemodell. Dessverre vil næringa, det offentlege og truleg også domstolane måtte bruke mykje tid og ressursar på dette i åra framover.

Ser statsråden at alt styret med lakseskatten har teke frå oss tid vi elles burde brukt på å utvikle havbruksnæringa vår, få til ein berekraftig vekst, løyse utfordringane og utvikle visjonane om Noreg som verdsleiande havbruksnasjon?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Noen ganger kan det være lurt at man utsetter å ferdigstille spørsmålene sine til man skal inn i salen, for i morges kom jo meldingen om at vi skal komme med en melding om havbruk. NOU-en som ble levert rett før jeg kom inn i statsrådskontorene, har høringsfrist 2. januar, men til og med før det var det viktig for meg å signalisere at regjeringen har store ambisjoner på vegne av denne viktige næringen, både for kysten vår, for befolkningen vår og for inntektene til landet. Det skal vi gjøre mye med. Jeg gleder meg til å sette i gang med det arbeidet når høringsfristen har gått ut, og etter hvert også legge fram ny politikk på havbruk for Stortinget.

I tillegg jobber regjeringen med en dyrevelferdsmelding. For første gang på over 20 år kommer det en dyrevelferdsmelding, den kommer i løpet av vårparten, som også vil handle om fiskevelferd og fiskehelse, så jeg vil jo si at det skjer ganske mye på dette området med denne regjeringen.

Presidenten []: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Himanshu Gulati (FrP) []: I forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen et kutt til norske friskoler på 51 mill. kr neste år og totalt 515 mill. kr de neste fem årene. Dette skapte store reaksjoner blant lærere, elever og foreldre over hele landet. I Dagsavisen sa steinerskolene at 150 lærere i steinerskolene risikerte å miste jobben.

Den 8. november i år var det en storstilt aksjon foran Stortinget mot dette kuttet. Det gjorde spesielt inntrykk å være der og se alle elevene som var til stede med plakater om hvor mye de elsket både sin skole og sine lærere, og de ba politikerne om å redde skolene deres. Ti minutter før aksjonen startet, kom det en pressemelding fra kunnskapsministeren med en beskjed om at hun nå endelig ville involvere friskolene, noe som ikke var gjort tidligere, invitere dem til samtaler og revurdere kuttene i RNB, ikke minst størrelsen på kuttene framover. Kuttet for neste år er allerede vedtatt, og skolene må forholde seg til flertallets vedtak i Stortinget. Jeg ønsker derfor å spørre statsråden om hun åpner for å fjerne kuttet for 2024 i sin helhet i RNB, og om hun i det minste kan garantere at kuttet for neste år blir redusert i RNB.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Private skoler får etter loven statstilskudd som tilsvarer 85 pst. av gjennomsnittsutgiften i offentlige skoler. Resten kan de ta i skolepenger, og dette har det vært tverrpolitisk enighet om over lang tid. Mange private skoler får likevel høyere tilskudd enn 85 pst. fordi de blir kompensert for smådriftsulemper, og det skal de fortsatt bli. Private kombinerte skoler har mottatt et enda høyere tilskudd fordi de blir kompensert for smådriftsulemper to ganger. Det er ikke i tråd med intensjonen, og derfor har regjeringen, som representanten sa, foreslått å endre dette slik at hver skole mottar kompensasjon for smådriftsulemper kun én gang.

Regjeringen er opptatt av at finansieringssystemet for privatskoler skal være rettferdig, og etter mange tilbakemeldinger fra nettopp privatskoleorganisasjonene har vi nå satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra privatskoleorganisasjonene. De skal vurdere om det kan være andre deler av tilskuddet som er satt for lavt. Arbeidsgruppen skal bl.a. vurdere behovet for å endre hvordan utgifter til skolebygg håndteres i tilskuddsmodellen, og om det er spesielle forhold som påvirker kostnadene på en annen måte enn i den offentlige skolen, som f.eks. klassestørrelser eller kompetansekrav.

Omleggingen til ny tilskuddsmodell gjennomføres som planlagt, men i lys av arbeidet i arbeidsgruppen skal vi vurdere justeringer allerede i revidert nasjonalbudsjett våren 2024. Det samlede tilskuddet til privatskoler vil bli justert i lys av resultatet fra arbeidsgruppen, slik at reduksjonen i tilskuddet blir mindre.

Her må vi ha respekt for den prosessen som pågår i arbeidsgruppen, så jeg kan ikke konkludere med hva det blir.

Himanshu Gulati (FrP) []: Regjeringen har allerede nå vedtatt kutt, før prosessen er ferdig. Både mine partifeller og jeg har besøkt flere skoler rundt omkring i landet som må sparke lærere på grunn av kuttet som er vedtatt for neste år.

En av disse skolene er Kongshaugen kristne grunnskole i Larvik. Jeg snakket med rektoren på Kongshaugen tidligere i dag, som sier at de på grunn av kuttet som er vedtatt, til neste år blir nødt til å skjære ned på alle poster. Men det er ikke nok – de må også sparke i alle fall én lærer. I tillegg øker de elevinnbetalingen med 25 pst. fra neste år. Alt dette, både sparking av lærere og økning av elevinnbetalingen, må de gjøre selv om de forventer et høyere elevtall enn tidligere. Dersom kuttet som er forespeilet, fortsatt blir i den størrelsesordenen, må de kutte ytterligere én til to stillinger neste høst for å komme i balanse.

Jeg vil derfor spørre statsråden hva hun anbefaler skoler å gjøre. Anbefaler hun friskoler å øke elevinnbetalingen enda mer eller å sparke lærere for å få budsjettet til å gå opp etter regjeringens kutt?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er viktig å si at det faktisk også er privatskoler som opplever økt tilskudd etter å ha sett på endringene, så det er ikke sånn at dette gjelder absolutt alle.

Forslaget er å redusere tilskuddet til kombinerte barne- og ungdomsskoler fordi de over tid har fått mer tilskudd enn finansieringsmodellen skulle tilsi. Privatskolene har i hovedsak en god økonomi, og mange skoler vil ha mulighet til å øke inntektene. En fjerdedel av private grunnskoler tar ikke skolepenger i det hele tatt, og mange skoler tar mindre skolepenger enn de har mulighet til. En overgangsordning på fem år, som det er lagt opp til, gir skolene tid til å tilpasse seg.

Det kan, som jeg har vært inne på, være andre deler av tilskuddet til skolene som er for lavt, noe organisasjonene for skolene gir uttrykk for. Sammen med representanter for skolenes organisasjoner skal vi vurdere om det er grunn til å gjøre andre endringer i tilskuddet.

Himanshu Gulati (FrP) []: Det er fine ord fra statsråden, men realiteten er at mange skoler der ute er nødt til å kutte i stillinger som følge av kuttet.

Jeg vil også vise til en sak fra Østlands-Posten, hvor de omtaler en mor og en sønn som de velger å kalle Helle og Martin. Mor forteller om hvordan sønnen dessverre har vært et lett bytte for mobbere, men fikk en helt ny hverdag og blomstret da han fikk bytte skole og i dette tilfellet komme til en friskole hvor han ble tatt godt imot, og hvor mobbingen sluttet. Det er noe mange som har slitt med den typen utfordringer, ofte har opplevd. De bytter til en friskole og får et nytt og bedre miljø.

Slike friskoler har vært redningen for mange i Martins situasjon, men når friskoler over hele landet nå må sparke lærere for å få budsjettet til å gå opp etter kuttet til regjeringen, lurer jeg på om statsråden tror at det vil øke eller redusere kvaliteten på tilbudet ved disse skolene.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg mener det er viktig at vi har et supplement til den offentlige fellesskolen i Norge. Jeg må si at da jeg var ordfører i Stavanger, var jeg opptatt av og besøkte flere av disse skolene – bl.a. British International Schools og den kristne skolen, bare for å nevne noen – som er viktige supplementer vi trenger. Jeg vet også at veldig mange barn trives godt på disse skolene.

Vi er opptatt av at det skal være en rettferdig ordning, og det betyr at de ikke skal få langt høyere tilskudd enn f.eks. offentlige skoler. Det er nettopp det som er et førende prinsipp, men vi har som sagt satt ned en arbeidsgruppe for å se på finansieringens helhet. Den har skaffet oss viktig kunnskap, sånn at vi kan gjøre de rette grepene framover.

Margret Hagerup (H) []: Det er ingen tvil om at det har vært et stort engasjement fra en samlet friskolebevegelse, og regjeringens varslede kutt vil jo resultere i at en kutter i nettopp laget rundt eleven og i verste fall legger ned ungdomstrinn. Det er bra at statsråden snudde i tolvte time, og jeg synes det er positivt at en har invitert til dialog med friskolene. Jeg håper det kan være et linjeskifte, men jeg er imidlertid bekymret for hva som kommer ut i den andre enden, for kuttet som opprettholdes, vil ramme flatt på alle kombinerte skoler, med 1.–10. trinn. Det er også uenighet om tallene bak.

Den internasjonale skolen i Stavanger har 620 elever. Mange av de ungene er barn av dem som jobber i NATO, på sykehuset og i andre bedrifter som tiltrekker seg internasjonal arbeidskraft. De sier at dette kuttet som opprettholdes, vil være svært krevende for dem. Disse historiene får vi over hele landet.

Ministeren har invitert til en dialog der en allerede har forhåndskonkludert når det gjelder dette kuttet. Spørsmålet er om ministeren er bekymret over konsekvensen av dette, og om ministeren er villig til å diskutere alle alternativer før en konkluderer med en ny modell.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er glad for at representanten trekker fram den internasjonale skolen i Stavanger, som jeg besøkte for ikke så veldig lenge siden. Jeg deler representantens engasjement for skolen og viktigheten av at den har et godt tilbud, spesielt knyttet til utenlandsk arbeidskraft, som vi vet at vi trenger, bl.a. til NATO.

Det er viktig at vi har et rettferdig finansieringssystem for privatskoler, og det er riktig å endre det, sånn at kombinerte skoler ikke får dobbelt smådriftstilskudd. Men som jeg har vært inne på tidligere, kan det være andre deler av tilskuddet til skolene som er for lavt, og derfor har vi satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra skolenes organisasjoner som skal vurdere om det er grunn til å gjøre andre endringer i tilskuddet.

Margret Hagerup (H) []: Vi er også positive til at en ser på den samlede tilskuddsordningen til friskolene, det er vi åpne for. Men noen har problematisert at kostnadene per elev ved drift av kommunale barneskoler, ungdomsskoler og kombinerte skoler må sammenlignes med tilsvarende ved friskoler av samme type og størrelse. Kan statsråden berolige friskolene med at en vil ta med dette inn i den totale beregningen og ta det med som en del av arbeidsgruppens arbeid?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Nå er det viktig at arbeidsgruppen får jobbe godt, og jeg har rapporter som viser meg at de er godt i gang. Jeg hører at de har en god dialog, og at nettopp det som representanten er inne på i sitt spørsmål, er en av de tingene de ser på.

Presidenten []: Vi går videre til siste hovedspørsmål.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Mitt spørsmål går til digitaliseringsministeren.

Alle innbyggere over hele landet skal ha tilgang til velferdstjenester. Digitaliseringen spiller en viktig rolle i det å flytte offentlige tjenester nærmere innbyggeren og gjøre hverdagen enklere og tjenestene bedre. Digitaliseringsdirektoratet estimerer i «Rikets digitale tilstand 2023» at ca. 850 000 voksne mennesker opplever digitalt utenforskap i møte med det offentlige. Når flere offentlige tjenester digitaliseres, kan det derfor medføre at flere faller utenfor den digitale hverdagen. Det er spesielt eldre, innvandrere og personer med funksjonsnedsettelser som i størst grad opplever utfordringer med digitalt utenforskap.

Regjeringen Solberg lanserte en nasjonal strategi for økt digital deltagelse og kompetanse i befolkningen, kalt «Digital hele livet», i september 2021. Allerede i statsbudsjettet for 2022, regjeringens første budsjett, kuttet Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tilskuddet til hjelp og veiledningstilbud til mennesker med manglende eller lav digital kompetanse, med 5 mill. kr. Vi har heller ikke sett at dette er et område som regjeringen prioriterer i dette budsjettet.

På hvilken måte mener statsråden at regjeringen har fulgt opp strategien «Digital hele livet», og hvilke tiltak har regjeringen prioritert for å hindre at flere opplever digitalt utenforskap?

Statsråd Karianne O. Tung []: Takk til representanten for et veldig viktig spørsmål.

Først av alt er det et grunnleggende prinsipp for denne regjeringen at alle skal med, enten det handler om arbeidslivet eller om skolen, men det handler også om å kunne ta del i den digitale hverdagen. Da handler det om at du må ha tillit til at teknologien vil deg vel, og om at løsningene må være brukervennlige, at man har tilgang på dem, og at det blir politisk prioritert.

Når man opplever digitalt utenforskap, handler det om flere ting. Det handler om tilgang til den digitale tjenesten, det handler om å ha ferdigheter, det handler om at offentlig sektor er samordnet slik at det blir brukervennlig, og det handler om hver enkelts helse- og livssituasjon, slik det også står i strategien «Digital hele livet».

Rett før sommeren lanserte denne regjeringen, ved min forgjenger, en handlingsplan som oppfølging av den strategien. I den handlingsplanen står det at vi skal ha et samarbeidsforum for digital inkludering. Det hadde sitt første møte i går. Digitaliseringsdirektoratet har nå fått et hovedansvar for den faglige oppfølgingen av digital inkludering fra 1. januar. For noen uker siden offentliggjorde vi også hvilke tiltak som fikk finansiering over tilskuddsordningen vi har for digital inkludering, hvor det nå bevilges nær 6 mill. kr til 22 søkere for å hjelpe til med digital opplæring for deres innbyggere. Da er det biblioteker, frivillighetssentraler og kommuner som får ta del i den tilskuddsordningen, og som gjør en veldig, veldig viktig jobb.

Det er også slik at det ikke blir noen digital inkludering hvis man ikke har en digital grunnmur. Det er derfor denne regjeringen også foreslår, og får gjennomslag for, å bruke 400 mill. kr på utbygging av bredbånd over hele landet, slik at alle sammen skal kunne komme seg på nett. Da registrerer jeg også at partiet til representanten Linnestad velger å kutte 200 mill. kr til den ordningen.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Takk for svaret. I svaret nevnte statsråden et viktig ord, og det er tillit. Tillit må som sagt bygges over tid, og flere i salen her har i dag sagt at vi ikke kan vedta verken tillit eller motivasjon i denne salen – i hvert fall motivasjon, og vi kan heller ikke vedta tillit.

Regjeringen har, som statsråden sa, gjentatte ganger sagt at de vil ha tjenester nær folk. Fra 1. januar har statsråden et helt nytt departement, som over statsbudsjettet har fått 50 mill. kr. På hvilken måte vil de som i dag lever i et digitalt utenforskap, oppleve at dette nye departementet legger grunnlaget for at de også skal få tjenester nær seg, slik at de kommer inn i en digital hverdag?

Statsråd Karianne O. Tung []: Da må jeg nesten gjenta meg selv litt fra i sted. Det handler om flere ting. Det handler om den digitale grunnmuren når vi snakker om folk over hele landet. Det nye departementet har fått et særlig ansvar for å sørge for mer samordning, mer kraft og politisk styring av digitaliseringspolitikken, som handler nettopp om at alle skal med, men også forvaltningspolitikken og arbeidsgiverpolitikken.

Noe av det vi jobber mye med nå, er den nye digitaliseringsstrategien, som også blir viktig når det handler om digital inkludering. Da handler det om hvordan offentlig sektor skal ta i bruk de store mulighetene som ligger i digitaliseringen. Det handler også om hvordan næringslivet vårt skal finne muligheter for innovasjon og nyskaping gjennom å bruke digitale løsninger. Det handler også om hvordan innbyggerne skal kunne være på nett. Da har jeg lyst til å benytte anledningen til å snakke om viktigheten av fellesløsninger. Det er et noe teknisk ord, men utviklingen av Altinn/ID-porten er noe som både næringslivet og – ikke minst – offentlig sektor er avhengig av for at alle skal kunne bruke digitale løsninger.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Jeg takker for svaret. Nok en gang om tillit: Det er en utfordring at de som strever mest med manglende digitale ferdigheter, er de som også har lavest tillit til at deres rettigheter og personopplysninger blir ivaretatt gjennom digitale løsninger fra det offentlige. Høyre mener at det er viktig å prioritere nettopp dette arbeidet, og den tilliten, for å motvirke digitalt utenforskap. Arbeidet med tilrettelegging og gode tjenester vil derfor være viktig for å treffe nettopp dem som opplever digitalt utenforskap, både for å bevare og ikke minst for å styrke deres tillit til tjenestene.

Hvilke konkrete tiltak mener statsråden må iverksettes for å øke nettopp den tilliten til digitale løsninger for de gruppene som har størst risiko for å oppleve digitalt utenforskap? Jeg er innforstått med at det å øke kompetanse er et svar som statsråden da lett kan gi.

Statsråd Karianne O. Tung []: Tillit er helt grunnleggende for at vi skal kunne ha tro på at teknologien vil oss vel. Da må vi også vite hvordan vi skal bruke teknologien, og hvordan vi skal forvalte teknologien. Denne regjeringen bevilger penger til å sørge for den digitale grunnmuren, både gjennom bredbånd og gjennom fellesløsninger, men vi jobber også hardt for å sørge for at offentlig sektor skal bli bedre på dette.

Det er helt riktig som representanten sier, at har du høy tillit, har du også høy tillit til at offentlig sektor gir deg gode tjenester. Har du lav tillit, har du også mindre tillit til at offentlig sektor gir deg gode tjenester. Da må vi jobbe med tillit fra vugge til grav, for å si det veldig enkelt, fra barnehage og gjennom skoleløpet, til innbyggerne våre. Det som da blir viktig, er til syvende og sist hvordan vi gir de tjenestene på en god og trygg måte.

Presidenten []: Den muntlige spørretimen er omme.