Presidenten
[]: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [] (ordfører for sakene
nr. 1 og 2): I dag behandler vi forslaget om at Norge skal slutte
seg til det oppdaterte kvotesystemet i EU. Endringene i klimakvotesystemet
er en del av EUs enormt ambisiøse Klar for 55-pakke, som sammen
med en rekke andre tiltak skal sikre at EU når sine skjerpede klimamål.
Norge er som kjent en del av EUs kvotesystem. Vi er en del av EUs
indre marked, og Solberg-regjeringen inngikk et forpliktende klimasamarbeid
med EU, som gjør at rundt halvparten av våre utslipp dekkes av kvotesystemet.
Det er fortsatt i dag et av de viktigste grepene som har blitt gjort
i klimapolitikken i Norge.
Med dagens vedtak
sikrer vi at maritim sektor fra 1. januar 2024 blir en del av kvotesystemet,
samtidig som EU. Det er viktig for likebehandling i EØS. Vi sikrer også
at norske aktører kan søke om støtte til hydrogenproduksjon under
den nye ordningen i Innovasjonsfondet. Siden regjeringspartiene
og SV ikke har funnet rom for å bevilge penger til hydrogenprosjekter
i sitt budsjettforlik, er dette en viktig mulighet for disse aktørene. I
tillegg vil Norge bidra med kvoter verdt over 5 mrd. kr til EUs
sosiale klimafond, som går til land, regioner og næringer som strever
med det grønne skiftet.
Det er bred enighet
i komiteen om denne innlemmelsen. Det er bra. Norsk næringsliv trenger
like spilleregler som ellers i Europa. Samtidig er det litt uforståelig at
vi står i en situasjon der det er uavklart hva regjeringen mener
om andre sentrale pilarer i klimasamarbeidet med EU. Selv om det
ikke er overraskende at det er krevende for Arbeiderpartiet å samarbeide
med et EU-skeptisk Senterparti, er det uheldig at det skaper uforutsigbarhet
for norsk næringsliv og norsk klimapolitikk.
Det ene er CBAM,
den nye karbontollen til EU, som skal hindre at europeisk industri
flagger ut på grunn av høy kvotepris. Det er ikke ønskelig at Norge
blir en frihavn for varer fra land med dårlig klimapolitikk. Likevel har
ikke regjeringen klart å bestemme seg for om Norge er med eller
ei. Nå er en toårig prøveperiode i gang, og norsk industri, som
leverer rundt 40 pst. av aluminium og silisium i Europa, får ikke
være med og høste erfaringer. Og Stortinget blir i dag bedt om å
samtykke til et klimakvotedirektiv, selv om det har direkte kobling
til CBAM, der vi ikke vet hva Norges posisjon er.
EUs reviderte
regelverk om skog- og arealbruk er et annet eksempel. Et norsk nei
kan sette hele eller deler av EØS-avtalen i fare fordi klimaavtalen
er en del av EØS. Senterpartiet har allikevel satt foten ned. Regjeringen ber
nå om en fullmakt på over 3 mrd. kr for å kjøpe skogkreditter, men
det er uklart hva Norge mener om denne delen av EUs klimasamarbeid.
Det tredje er
ren energi-pakken, som inneholder styrkede forbrukerrettigheter
i strømmarkedet, regler som fremmer fornybar energi, og regler som
det er viktig for norsk leverandørindustri å bli omfattet av samtidig med
EU, for å ivareta deres konkurranseevne.
Jeg er glad for
innlemmelsen her i dag, og for at norske aktører får tilgang til
å søke om støtte til hydrogenprosjekter. Maritim sektor er også
glad for denne innlemmelsen. Men de resterende spørsmålene om pilarene
i EUs klimasamarbeid må avklares så raskt som mulig.
Marianne Sivertsen Næss (A) [] (komiteens leder):
Proposisjonen vi behandler i dag, inneholder forslag til endringer
i klimakvoteloven. Klimakvotelovens formål er å begrense utslipp
av klimagasser.
I vår vedtok EU
endringer i klimakvotedirektivet og tilknyttede EU-regelverk som
følge av at EU, i likhet med Norge, forsterket sitt klimamål for
2030. Sentrale lovendringer er at skipsfart blir en del av kvotesystemet,
og at anlegg uten utslipp kan få tildelt gratiskvoter. Andre lovendringer
er nye bestemmelser om tilsyn og håndheving samt at noen ikke-kvotepliktige
aktiviteter får krav om overvåking og rapportering.
Det er viktig
at innføring av kvoteplikt for maritim sektor i Norge trer i kraft
samtidig som i EU. Det vil gi likebehandling i EØS, hindre negative
konsekvenser for næringen og redusere mulighetene for omgåelse av
EU-reglene. At de nødvendige lovendringene vedtas, innlemmes i EØSavtalen
og trer i kraft 1. januar 2024, er også en forutsetning for norske
aktørers deltakelse i hydrogenaksjonene under innovasjonsfondet.
Her kan norske aktører være med og konkurrere om rundt 9 mrd. norske
kroner. Enova vurderer at norske prosjekter har et stort potensial
for å få betydelig støtte gjennom denne ordningen.
Det har kommet
mange gode høringssvar i forbindelse med Miljødirektoratets høring
i denne saken, hvor Miljødirektoratet bl.a. i sitt høringsbrev påpeker
at staten får en økning i inntekter fra auksjonering av kvoter når
EUs klimakvotesystem utvides til å omfatte skipsfartsaktiviteter.
Rederiforbundet
er en av de aktørene som gjennom sitt høringssvar mener at det er
avgjørende at disse inntektene går tilbake til grønne tiltak i maritim
sektor, og at dette vil være en viktig faktor for å sikre at den
norske maritime næringen forblir i tet i det grønne skiftet, og
at klimagassutslippene går ned raskere. Jeg deler Rederiforbundets
syn om at det er viktig å sikre den norske maritime næringen i den
store omstillingen vi står overfor og i, og ikke minst sørge for
at klimautslippene går ned.
Spørsmålet om
hvordan vi best kan innrette virkemiddelapparatet og støtten til
omstilling av skipsfarten, er en vurdering som må gjøres framover
– en viktig vurdering. I utgangspunktet er det sånn at auksjonsinntektene
fra kvotesystemet for Norges del går inn i statskassen på samme
måte som alle andre inntekter og etterpå fordeles ut igjen uten
forhåndsøremerking.
Klimakvotesystemet
er det viktigste virkemiddelet vi har for å oppnå Norges og Europas
klimamål. Jeg er glad for at en samlet komité støtter de foreslåtte endringene
i klimakvoteloven.
Terje Halleland (FrP) []: Kvotepliktig sektor i EU
er et område som vi kjenner. Der har industrien vår vært aktører
siden 2008, og vi vet at det er et system som har fungert. Det er
veldig mye vi kan kritisere regjeringen for når det gjelder samarbeidet
med EU, men akkurat i denne saken finner jeg det veldig merkelig
å ta opp de kontroversene som er mellom EU og den norske regjeringen,
for dette er en sak som komiteen står samlet bak, og som regjeringen
støtter at blir implementert i EU-regelverket.
Maritim næring
ønsker selv å gå inn i området og bli en del av kvotepliktig sektor,
og det tror jeg er veldig naturlig. Én ting er at det er systemer
som er forutsigbare å forholde seg til, men det er også slik at
næringen uansett vil bli belastet når en ankommer en havn i EU.
Det som kan være litt bekymringsfullt, er at det er satt en grense på
5 000 bruttotonn, og vi vet at nærskipsflåten i Norge stort sett
er under 5 000 bruttotonn. Disse vil bli gitt en CO2-avgift, som er en særavgift
kun i Norge, som vil være veldig konkurransevridende for annen aktivitet
i Europa og gi en fortrinnsrett for utenlandske båter under 5 000
bruttotonn.
Nå er det sånn
at næringen fort kan bidra med mellom 2,5 mrd. kr og 3 mrd. kr i
inntekter til Norge. Dette er da inntekter fra kvotesalg eller -kjøp
som vil komme til Norge. Vi vet at hvis inntekter kommer inn og
blir en del av statsbudsjettet, er det veldig vanskelig å få dem
ut igjen. Derfor fremmer Fremskrittspartiet et forslag om at det
blir etablert et eget fond som en kan ta disse pengene inn i, og
der næringen ville hatt mulighet til å hente ut pengene, litt på
samme vis som med NOx-fondet, som
vi har hatt suksess med, der en kan søke om å konvertere til annen
miljøvennlig teknologi uten at det skal innom virkemiddelapparatet.
Vi synes også
at dette er en inntekt som kunne vært brukt til å etablere differansekontrakter,
der vi – fra myndighetenes side – kunne vært teknologinøytrale, mens
aktørene i næringen kunne søkt om å få godkjent differansekontrakter
og finansiert dem gjennom inntektene i CO2-fondet.
Jeg tar opp forslaget
i saken.
Presidenten
[]: Da har representanten Terje Halleland tatt opp
det forslaget han refererte til.
Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Skipsfarten står
for 3 pst. av verdens utslipp. Derfor er det viktig at også skipsfarten
blir en del av løsningen på klimakrisen. Klimakvotesystemet er et
viktig virkemiddel. Det gir tydelige styringssignaler og bidrar
til reell omstilling på like vilkår når det fungerer. Derfor er
det bra at vi i dag vedtar at skipsfarten skal innlemmes i klimakvoteloven.
Det er også en viktig forutsetning for norske aktørers mulighet
til å søke midler fra EUs innovasjonsfond at vi får behandlet dette
nå og kan følge EUs prosesser uten å henge bakpå.
Mens Norge sto
på talerstolen i Dubai i helgen og fremmet grønn skipsfart som et
av våre største bidrag til klimatoppmøtet, går det dessverre ganske
trått her hjemme når det gjelder store tiltak i klimahandlingene. Norge
er fritatt fra å øremerke kvoteinntektene til utslippsreduserende
tiltak, og vi mener at om Norge virkelig hadde ment alvor med å
omstille alle næringer og ment alvor med å bidra til en akselerering
i klimaomstillingen, burde vi gått inn for å avvikle dette unntaket,
slik at suksessen vi ser i EU, også kan gjelde Norges omstilling.
I EU vil inntekter
fra salget av 20 millioner utslippskvoter for maritim sektor kanaliseres
til innovasjonsfondet. Dette fondet vil også norske rederier kunne søke
på. Innovasjonsfondet har vist seg å være svært vellykket og viser
viktigheten av slike virkemidler for reell omstilling.
Vi mener at regjeringspartiene
kunne brukt denne anledningen til å opprette et klimafond for skipsfarten basert
på kvoteinntektene. Et slikt fond ville bidratt til å utvikle og
ta i bruk teknologi og andre løsninger som gir utslippskutt i den
maritime næringen, opprettholde konkurransekraft, og det ville vist
at regjeringspartiene mener alvor med sine løfter på talerstolen
i Dubai.
De Grønne er ikke
det eneste partiet som har sett viktigheten av at klimahandling
følger næringslivets konkurransekraft, og vi er ikke de eneste som
har kommet med gode forslag om dette i komiteen, så jeg ønsker å
anbefale det felles forslaget fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet
De Grønne, om å opprette nettopp et sånt maritimt CO2-fond, som ble tatt opp
fra talerstolen tidligere.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Norge har vært
med i EUs klimakvotesystem siden 2008. I mai 2023 vedtok EU å endre
klimakvotedirektivet. Endringene skal bidra til at EU når sitt klimamål
for 2030 om minst 55 pst. utslippsreduksjon fra 1990-nivå. Vi må
nå innlemme det nye regelverket i EØS-avtalen og oppdatere det norske
gjennomføringsregelverket. På bakgrunn av det har regjeringen lagt
fram Prop. 3 LS, der vi foreslår endringer i klimakvoteloven og
samtidig ber om Stortingets samtykke til EØS-innlemmelse av endringer
i klimakvotedirektivet m.m.
Endringene i EUs
forsterkede klimakvotedirektiv er mange. Hovedgrepet er en raskere
årlig nedtrapping av antall kvoter. I tillegg utvides omfanget til
også å gjelde skipsfart. Det er også nytt at anlegg uten utslipp
kan få tildelt gratiskvoter. Andre viktige grep er at innovasjonsfondet
utvides, og at det etableres et eget kvotesystem for bygninger,
veitrafikk og deler av industrien.
Endringene i direktivet
gjør at vi må endre loven. Det er hovedsakelig følgende materielle
lovendringer vi nå foreslår: Lovens stedlige og materielle virkeområde utvides
til å omfatte maritim transport, vi fjerner forutsetningen om at
aktiviteter må ha utslipp for å omfattes av klimakvotesystemet,
vi fjerner forutsetningen om at alle som omfattes av klimakvotesystemet,
skal svare kvoter, og det inntas nye bestemmelser om tilsyn og håndheving.
EU har vedtatt
å innlemme deler av skipsfarten i EUs klimakvotesystem fra 1. januar
2024, og dette ønsker vi og næringen å være med på. Samtidig ikrafttredelse
av kvoteplikt for skipsfart i EU- og EFTA-statene sikrer bl.a. likebehandling
i EØS-området og hindrer negative konsekvenser for næringen.
For at Norge skal
kunne innlemme EUs regelverk, må Stortinget samtykke til en EØS-komitébeslutning. Utkastet
som var vedlagt proposisjonen, er utarbeidet gjennom nær dialog
mellom EU- og EFTA-statene. EØS-komitébeslutningen omhandler vilkårene
for EFTA-statenes deltakelse i de aktuelle endringene i EUs klimakvotedirektiv.
Med Stortingets
samtykke har vi gjort det vi kan fra norsk side for å sikre at klimakvoteregelverket
trer i kraft samtidig som i EU-landene. Det innebærer bl.a. at aktører
fra EFTA-statene nå får delta i hydrogenauksjonene under innovasjonsfondet,
hvor norske aktører er forventet å kunne gjøre det bra. Vi er samtidig
avhengige av et tilsvarende samtykke fra Alltinget på Island.
Klimakvotesystemet
er og har vært en hjørnestein i norsk klimapolitikk og har vært
helt sentralt i å sikre oppfyllelsen av norske klimaforpliktelser.
Nå utvikles klimakvotesystemet videre, med høyere ambisjonsnivå og
bredere omfang. Det er viktig for at vi skal kunne nå våre klimamål.
Avslutningsvis vil jeg takke Stortinget for en rask og effektiv
behandling og for at proposisjonen ble behandlet i løpet av høstsesjonen.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Norge fikk beskjed
fra EU da det var utvidelse av EUs klimakvotedirektiv, om at vi
ikke kunne være med i den nye kvotehandelen om vi ikke støttet EUs
sosiale klimafond. Jeg er enig med tidligere klima- og miljøminister
Espen Barth Eide, som har uttalt at det ikke er en opsjon for Norge
å la være å delta i utvidelsen av EUs handel med utslippskvoter,
selv om EUs sosiale klimafond i utgangspunktet ikke var merket som
EØS-relevant. Barth Eide sa også til Dagens Næringsliv: «Hvordan
vi selv deltar i fondet må vi komme tilbake til. Men vi ønsker å
være solidariske.»
Kan statsråden
fortelle hva som er Norges posisjon når det gjelder EUs sosiale
klimafond?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Takk for et
godt spørsmål.
Det ble klart
ved behandlingen av denne proposisjonen at EUs sosiale klimafond
i og for seg er både EØS-relevant og ikke EØS-relevant på én og
samme tid. Den delen av rammeverket som handlet om å bidra inn i selve
fondet, er EØS-relevant, og det skal Norge være med på, men den
delen som handler om å få penger ut av fondet til diverse tiltak,
er ikke EØS-relevant og et spørsmål Norge må ta stilling til. Det
Norge må vurdere i den forbindelse – og det jobber regjeringen med
– er om man også ønsker å stille opp med egne nasjonale midler for
å være med og utløse den finansieringen som fondet kan bidra til.
Regjeringen vurderer om Norge skal være med i det, men finansieringen
av selve fondet er det altså allerede avklart at Norge skal delta
i, gjennom den beslutningen vi nå fatter.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Takk for svaret.
Da avventer vi egentlig regjeringens vurdering av EUs sosiale klimafond.
En annen del av
pilarene i klimasamarbeidet med EU er regelverket for skog- og arealbrukssektoren,
der regjeringen fremdeles ikke har avklart hva som er Norges posisjon.
Jeg stilte tidligere klima- og miljøminister Barth Eide et skriftlig
spørsmål om hvorvidt det var mulig for Norge å være en del av klimasamarbeidet
i EU og ikke ta innover seg regelverket for skog- og arealbrukssektoren.
Da uttalte ministeren at de tre pilarene utgjør et helhetlig klimarammeverk,
og at det er viktige koblinger mellom de tre pilarene, særlig fordi
det er kvoteoverføringer mellom dem, og at Norge ønsker å videreføre klimasamarbeidet
med EU.
Kan statsråden
fortelle meg hvorvidt han mener det er mulig for Norge å ikke ta
innover seg det nye regelverket for skog- og arealbrukssektoren
dersom vi fremdeles ønsker å være en del av klimasamarbeidet og
kvotesystemet i EU?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Regjeringen
ønsker å ha et tett samarbeid med EU og våre naboland i klimapolitikken
også framover, og som utgangspunkt gjelder det på alle de områdene
i klimapolitikken som er viktige, altså innenfor alle de tre ulike pilarene.
Klar for 55-pakken, som dette er en del av, er en omfattende regelverkspakke.
Vi jobber grundig med hver enkelt del av de pakkene. Om Norge skal
eller ikke skal være med i den andre avtaleperioden for LULUCF, altså
skog- og arealbrukssektoren, er noe vi nå jobber med og vurderer
grundig, i og for seg også som en del av den større vurderingen
av hvordan Norge skal håndtere det utslippsetterslepet som vi kommer
til å få under den første perioden av LULUCF-samarbeidet. Det vil
vi på egnet vis komme tilbake til Stortinget med forslag om.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Utfordringen er bare
at dette er et helhetlig klimarammeverk, som også tidligere klima-
og miljøminister Barth Eide skrev til Stortinget. Det er ikke et
koldtbord hvor man kan velge hver enkelt del. Så utfordringen nå
er at Stortinget blir bedt om å ta stilling til et oppdatert klimakvotesystem,
hvor en viktig del av den pilaren, en del av de pakkene som statsråden
refererer til, ikke er avklart, selv om kvoter der også kan overføres
til andre deler av kvotesystemet. Det er vanskelig for Stortinget når
regjeringen internt ikke klarer å bli enig om en så viktig del av
regelverket.
Den 29. juni var
det et møte mellom EFTA-landene og Europakommisjonens klimaavdeling.
Det har vært flere møter i etterkant, og da er spørsmålet: Når Norge skal
legge fram sine posisjoner på disse møtene, hva er Norges posisjon?
Hva er det vi forteller EU på disse møtene? Er vi for å være en
del av den nye skog- og arealbrukssektoren? Er det deler av det
vi ønsker å endre? Kan statsråden avklare dette?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Den beskrivelsen
representanten kom med her, deler jeg egentlig ikke helt. Det har
vært gjort et fantastisk arbeid fra både Stortingets side og mitt
embetsverks side for å sikre at man kan slutte seg til det oppdaterte
kvotesystemet, som er en viktig pilar, bl.a. for å bidra til at skipsfarten
kan komme inn i klimakvoteregelverket allerede fra start, og for
å sikre at Norge og norske prosjekter skal kunne delta i den første
pilotauksjonen under hydrogenbanken. Så at vi har tatt inn dette
regelverket raskt og effektivt, mener jeg er positivt. Jeg mener
at det ikke kommer i konflikt med det å ha en helhetlig tilnærming
til alle deler av klimaspørsmålet. Vi ønsker fortsatt samarbeid
framover, men vi må sikre at hvert enkelt element behandles grundig
og skikkelig. Det er bakgrunnen for at vi kommer tilbake til LULUCF-regelverket
på et senere tidspunkt.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.
Votering, sjå voteringskapittel