Presidenten
[]: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [] (ordfører for saken):
Vi behandler her et representantforslag fra representantene Lie
og Brunvand Ellingsen, begge fra Sosialistisk Venstreparti, om utviklingshemmedes
møte med strafferettspleien.
Forslagsstillerne
viser til at personer med utviklingshemming møter strafferettspleien
både som mulige lovbrytere, som lovbrytere og som skadelidende av
andres lovbrudd, og at det kan by på særskilte utfordringer både
for personer med utviklingshemming og for de ulike aktørene i strafferettskjeden.
Representantforslaget
fokuserer på forhold knyttet til personer med utviklingshemming
som er mistenkt for lovbrudd og/eller dømt for lovbrudd, og representantene
fremmer tre forslag i saken som jeg viser til.
I anledning saken
er det viktig å vise til statsrådens svar i forbindelse med behandlingen
som vi nå har, der det vises til at departementet våren 2023 sendte
forslag som skal forebygge isolasjon og sikre innsatte fellesskap i
norske fengsler, på høring. Statsråden formidler også et sterkt
engasjement for at rettigheter til mennesker med funksjonsnedsettelse
skal ivaretas godt i alle deler av samfunnet. Videre vises det til
lovendringene knyttet til tilsynsråd for kriminalomsorgen.
Samtlige medlemmer
av komiteen, med unntak av representanter fra Fremskrittspartiet,
støttet de lovendringene, jf. Innst. 319 L for 2022–2023. Lovendringene
styrker det eksterne, uavhengige tilsynet med kriminalomsorgen og
tydeliggjør at tilsynsrådet skal føre tilsyn med institusjoner hvor
forvaringsdømte med bl.a. utviklingshemming er prøveløslatt. Det
er også viktig og riktig å si at hele komiteen er enig i intensjonen
bak representantforslaget om behovet for å fange opp personer med
kognitive funksjonsnedsettelser, sikre tilrettelegging og ivareta
deres rettigheter og behov gjennom hele strafferettspleien.
Senterpartiet
og Arbeiderpartiet og den øvrige delen av flertallet i komiteen,
også bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen
har oppnevnt et utvalg med mandat til nettopp å utrede ivaretakelsen
av siktede, domfelte og innsatte med alvorlige psykiske lidelser
eller utviklingshemming. Det nevnte utvalget skal også evaluere
ordningen med forvaring, dom til tvungent psykisk helsevern og tvungen
omsorg. Utvalget vil således belyse flere av de temaene som tas opp
i representantforslaget. Som opplyst i statsrådens svarbrev til
komiteen skal utvalget levere sin utredning høsten 2024, og Senterpartiet,
sammen med det øvrige flertallet, mener derfor det er mest hensiktsmessig
å avvente utvalgets anbefalinger og den videre oppfølging av disse.
Hadia Tajik (A) []: Me deler syn i intensjonane bak
dei forslaga som vert behandla her no. Det er viktig i ei sak som
dette, som jo handlar om grunnleggjande rettsprinsipp for alle,
at det er eit breitt fleirtal som stiller seg bak ideane og arbeidet,
sjølv om me ikkje nødvendigvis stemmer for forslaga. Det er spesielt viktig
fordi mange av dei som denne saka vedkjem direkte, ikkje alltid
kan kjempa for si eiga sak.
Både nasjonale
og internasjonale undersøkingar viser at vaksne med utviklingshemming
har ein vesentleg risiko for å verta utsette for vald og overgrep.
Det er all grunn til å tru at mørketala her er ganske høge. Det
er ein viss mangel på kunnskap i ein del offentlege etatar, inkludert
politi og rettsvesen, og nokre gonger kan også personane det gjeld,
skjula utviklingshemminga si. Det er noko som i sum kan bidra til
å utgjera ein fare for rettssikkerheita, fordi dei då ikkje vert
varetekne på ein god nok måte.
Det handlar bl.a.
om at personar som har kognitive funksjonsnedsetjingar og er mistenkte
for lovbrot, risikerer å ikkje verta identifiserte og dermed heller
ikkje få betre tilrettelagde politiavhøyr. Det vert for tilfeldig
om og eventuelt korleis dei vert kartlagde, i tillegg til at ein treng
tydelegare føringar for tilrettelagd soning. Noko av dette er avklart
i straffeprosesslova, med avhøyr ved Statens barnehus og eigen avhøyrsmetodikk,
men likevel er det behov for forbetringar.
Den erkjenninga
er òg bakgrunnen for at regjeringa har sett ned eit utval som skal
greia ut korleis personar med alvorlege psykiske lidingar eller
utviklingshemming best kan verta varetekne under varetekt, straffegjennomføring
og ved tilbakeføring til samfunnet. Dei leverer si utgreiing hausten
2024. Det er naturleg at ideane som dette representantforslaget
òg representerer, vert følgde opp på ein meir heilskapleg måte når
anbefalingane frå utvalet ligg føre.
Samtidig er det
sjølvsagt viktig å setja i verk tiltak på kort sikt. Både i fjor
og i år vart det sett av midlar til auka bemanning og innhald i
kriminalomsorga. Det vert òg gjort bygningsmessige tiltak i kriminalomsorga
for å leggja betre til rette for helse- og omsorgstenester, og for å
sikra fellesskapsareala i fengsla. Ikkje minst har ein pågåande
lovendringar knytte til forslaget om eksternt, uavhengig tilsyn
med kriminalomsorga og tydeleggjering av at tilsynsrådet skal føra
tilsyn med institusjonar der forvaringsdømde med bl.a. utviklingshemming
er prøvelauslatne.
Saman med oppfølging
av utvalet som er nedsett, vil dette kunna bidra til å ta oss nokre
viktige skritt i riktig retning.
Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Fremskrittspartiet
står sammen med det som er et veldig bredt flertall i komiteen,
og stemmer ned forslagene i representantforslaget fra SV. Regjeringspartiene,
Høyre og Fremskrittspartiet stemmer imot.
Når jeg likevel
tegner meg, er det fordi jeg ønsker å komme med kommentarer av det
mer generelle slaget med hensyn til den type saker som vi behandler
i komiteen. Jeg har tatt det opp tidligere. Det er veldig mange saker
denne komiteen behandler, altså som Stortinget får til behandling,
som handler om rettigheter for innsatte, det som kan defineres som
en eller annen svak gruppe, og da tilretteleggelse gjennom systemer,
nye ordninger, soningsforhold, osv. Der er det stor oppmerksomhet
blant komiteens medlemmer og i Stortinget. Men i de store, tunge
sakene, hvor samfunnet virkelig svikter, som handler om bl.a. å
verne samfunnet fra disse psykisk syke og farlige personene, der
er det ikke like mye engasjement. Derfor vil jeg bare komme med denne
litt generelle kommentaren, for hadde man vist like mye interesse
for å ivareta ofrene og forhindre drap og vold, bl.a. ved å sørge
for at personer som er farlige og psykisk syke, er sperret inne
– det være seg i fengsel eller i helseomsorg, det er egentlig revnende
likegyldig – ville en verne samfunnet.
Menneskeliv går
tapt, vold utføres, mennesker blir ofre for farlige psykisk syke
personer. Det diskuteres ikke i Stortinget. Det kommer det ingen
forslag om. Grunnen til at vi har havnet i den situasjonen, at vi
har fått den problemstillingen, er jo nettopp at man ukritisk og
over tid har vært opptatt av å innføre rettigheter for farlige kriminelle,
i mange tilfeller psykisk syke, noe som har fått som konsekvens
at samfunnet er dårligere utrustet hva gjelder å verne borgerne.
Jeg bare nevner
det som en generell kommentar, for disse tingene henger sammen.
Hver gang man innfører flere rettigheter for kriminelle, har det
noen konsekvenser i andre enden. Dette er i så måte bare ett eksempel
av en lang rekke av eksempler hvor Stortinget har vært litt for
opptatt av – og det er en underdrivelse – stadig å innføre nye rettigheter
og nye ordninger for innsatte i fengsel. Det får også konsekvenser
for samfunnet rundt.
Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Når vi diskuterer
kriminalomsorgen, kan man merke i disse debattene at Fremskrittspartiets
innlegg er like forutsigbare som en Melodi Grand Prix-låt. Hver
eneste gang vi diskuterer dette, skal de prøve å lage et narrativ
om at det er det eneste Stortinget eller justiskomiteen er opptatt
av. Det kan være greit å minne representanten fra Fremskrittspartiet
om at for ca. 10 minutter siden diskuterte vi regler for villmannskjøring
og hvordan vi skulle bruke inndragningsreglene for nettopp å få
bukt med en type kriminalitet som tar flere liv hvert eneste år.
Så man er litt selektiv i hukommelsen sin, og jeg går ikke med på
at man prøver å lage dette bildet.
Grunnen til at
vi er opptatt av kriminalomsorgen i SV, er at vi vil unngå at kriminalitet
skjer på ny. Oppgaven til kriminalomsorgen er nettopp å rehabilitere mennesker.
Det er en av grunnene til at vi har fremmet dette forslaget, for
vi trenger god kompetanse for å kartlegge, vite om, kjenne til de
menneskene som er i kriminalomsorgen, sånn at de kan få best mulig
rehabilitering og komme ut igjen som gode naboer og gode borgere
i samfunnet.
Det kom en ny
bok nylig, en tverrfaglig bok som heter «Skyldig? Funksjonshemmedes
møte med strafferettspleien», med Nina Christine Dahl som redaktør. Den
beskriver utfordringene som folk med funksjonsnedsettelse har når
de møter strafferettspleien. I boken blir det pekt på at så mye
som 10,8 pst. av innsatte i norske fengsler skårer så lavt på kognitive
tester at de oppfyller kriteriene for funksjonsnedsettelse. Det
er et ganske høyt tall, og jeg tror vi må være så ærlige og si at
vi ikke er gode nok i dag til å møte de menneskene og gi dem tilpassede
soningsforhold og den behandlingen de trenger.
Det er positivt
at regjeringen har besluttet å sette ned et utvalg som skal utrede
hvordan personer med alvorlige psykiske lidelser eller funksjonsnedsettelse
best kan bli ivaretatt, men vi mener at man burde gått lenger, og
det er derfor vi har fremmet tre forslag i denne saken, som jeg
hadde håpet Stortinget kom til å stemme for.
Jeg tar med det
opp de forslag SV står bak.
Presidenten
[]: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Tusen takk til SV,
som løfter en svært viktig sak.
Personer med
kognitiv funksjonsnedsettelse har rett til tilrettelegging i møte
med rettsapparatet vårt, men det er det dessverre i dag mange som
ikke får. Venstre mener at personer med funksjonsnedsettelse må
få den tilretteleggingen de har krav på, også om de er mistenkt,
siktet eller domfelt i en sak. Mennesker med kognitiv funksjonsnedsettelse
har ofte utfordringer knyttet til språk, hukommelse, problemløsning
og det å bearbeide informasjon eller ta til seg ny kunnskap. Det
gjør at man rett og slett ikke stiller på lik linje med andre i møte
med rettsapparatet. Derfor er vi nødt til, også fordi vi er forpliktet
til det, å tilrettelegge bedre for disse menneskene, sånn at de
kan få en rettferdig behandling.
CRPD artikkel
13 sier at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha en effektiv
tilgang til rettssystemet, på lik linje med alle andre. Det innebærer
bl.a. at vi må tilrettelegge prosedyrer i alle ledd av saksgangen. Det
betyr at vi må gi tilstrekkelig opplæring til dem som jobber innenfor
rettspleien, til både politiet, påtalemakten, domstolene og fengselsansatte,
sånn at de har en kompetanse som gjør at de er i stand til å oppdage
at en person har en kognitiv funksjonsnedsettelse, for deretter
å kunne tilrettelegge for denne personens særskilte behov. I dag
er det både juridiske og praktiske skjær i sjøen for å få til tilrettelegging
for alle i møte med rettsapparatet.
En av utfordringene
går på at man rett og slett ikke klarer å identifisere personer
med en kognitiv funksjonsnedsettelse. Allerede i 2018 kom det en
rapport fra Nordlandsforskning som sa at mennesker med kognitiv funksjonsnedsettelse
bare i begrenset grad blir systematisk fulgt opp i møte med politi
og rettsvesen. I dag vil det typisk avhenge av om personene man
møter i de forskjellige instansene, har kompetanse på området eller ikke,
og om de dermed kan plukke opp de personene som har behov for å
bli fanget opp. Det fører til en svært risikabel og uverdig behandling,
noe som i verste tilfelle kan føre til uriktige dommer. Sånn kan
det ikke være, og det er et presserende behov for å styrke rettssikkerheten til
mennesker med funksjonsnedsettelse.
Det er positivt
at regjeringen har besluttet å sette ned et utvalg som skal utrede
hvordan personer med funksjonsnedsettelse best kan ivaretas. Dette
er temaer som berører rettssikkerheten til mennesker sterkt. I tillegg
mener Venstre at det er behov for systematisk arbeid og konkrete
tiltak allerede nå, og jeg viser derfor til de forslagene som Venstre
er en del av.
Jeg må også få
knytte en kort kommentar til Per-Willy Amundsens innlegg her, for
det er litt oppsiktsvekkende at lederen for justiskomiteen benevner
de personene som vi snakker om i denne saken, som kriminelle. Det
vi snakker om, er jo personer som er mistenkt, siktet eller tiltalt
i en sak. Det er et grunnleggende rettsstatsprinsipp at man er uskyldig
til det motsatte er bevist, akkurat som det er et grunnleggende
prinsipp at mennesker med funksjonsnedsettelse skal ivaretas i rettspleien.
Statsråd Emilie Mehl []: Personer med utviklingshemming
kan være ekstra sårbare, både når de utsettes for og når de begår
straffbare handlinger. Det er en sårbarhet regjeringen tar på alvor.
En mistenkt eller
siktet person med utviklingshemming vil på etterforskningsstadiet
kunne trenge tilrettelegging for å formidle nødvendige opplysninger
og for å ivareta sin egen rettssikkerhet. Mangelfull kunnskap og kartlegging
av forutsetninger og behov kan gi negative konsekvenser for varetekt
og straffegjennomføring, f.eks. redusert mulighet til å delta i
fellesskapet, i aktivitetstilbud eller i tilbud om helse- og omsorgstjenester.
Regjeringen ønsker
å tilrettelegge straffeprosessen for det mangfoldet vi har. For
personer med utviklingshemming har vi regler om at avhør av fornærmede
og vitner som hovedregel skal skje ved Statens barnehus. I praksis
kan også mistenkte barn avhøres i barnehus og i noen tilfeller der
påtalejuristen finner det hensiktsmessig.
Politidirektoratets
handlingsplan for mangfold, dialog og tillit, 2022–2025, omfatter
personer med utviklingshemming. Videre har Politihøgskolen et studietilbud
som inkluderer opplæring i avhørsmetodikk som er tilpasset personer
med utviklingshemming. I Helsedirektoratets høringsutkast til nasjonale
faglige råd for kommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte
presiseres kommunenes ansvar for å tilby nødvendig utredning og
oppfølging ved behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering
og rehabilitering, diagnostisering og behandling. Personer med antatt utviklingshemming
kan ha rett på utredning i spesialisthelsetjenesten. Kartlegging
av kognitiv funksjon krever imidlertid samtykke fra innsatte.
Kriminalomsorgen
kartlegger domfeltes behov og ressurser for å tilrettelegge straffegjennomføringen
og forberede løslatelse. Hvis kriminalomsorgens kartlegging gir
indikasjoner på utviklingshemming, må de ta kontakt med helse- og
omsorgstjenesten. Kriminalomsorgsdirektoratet skriver i disponeringsskriv
til regionene at personer med utviklingshemming skal prioriteres og
aktiviseres, og aktiviseringsteamene i fengsler har innsatte med
utviklingshemming som målgruppe.
Før sommeren
satte regjeringen ned et utvalg som skal utrede hvordan personer
med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming best kan
ivaretas under varetekt, straffegjennomføring og tilbakeføring til
samfunnet. Regjeringen har også styrket rettssikkerheten til innsatte
generelt. Det gjelder også personer med utviklingshemming, bl.a.
gjennom nytt tilsynsråd for kriminalomsorgen.
Jeg vil også
si at jeg kjenner på et ubehag når jeg hører hvordan lederen for
justiskomiteen, representanten Amundsen, omtaler personer med psykiske
lidelser. Han setter et likhetstegn mellom psykisk syke generelt og
kriminelle. Det er for det første ikke det samme. I tillegg har
vi regler i strafferetten om utilregnelighet, som gjør at personer
i noen tilfeller ikke kan ha skyldevne, hvis de har et psykisk helseproblem
eller er utviklingshemmet.
Presidenten
[]: De talere som heretter får ordet, har også en
taletid på inntil 3 minutter.
Per-Willy Amundsen (FrP) []: Dersom man vil misforstå
og virkelig går inn for det, klarer man det jammen også. Det gjør
både representanten Thorsvik fra Venstre seg skyldig i og endog
også statsråden – og det er imponerende.
To av tre forslag
som er fremsatt av Sosialistisk Venstreparti og Venstre, og som
er til behandling i dag, handler om soningsforhold og personer innsatt
i norske fengsel, slik det er formulert i forslagene. Så ja, det
handler om kriminelle – det er en forutsetning når man er dømt –
og om personer med bl.a. psykisk utviklingshemming og psykisk syke
personer.
Statsråden burde
ha registrert at det var det jeg snakket om. Jeg snakket selvfølgelig
ikke om psykisk syke som om de alle er kriminelle, det tror jeg
også statsråden var utmerket godt klar over. Da jeg tok ordet, var det
for å understreke at det er dette vi gjerne diskuterer i denne komiteen.
Det er det vi gjerne får forslag om, særlig fra Venstre og SV. Man
er i altfor liten grad opptatt av ofrene til dem som statsråden
er inne på – de som ikke kan plasseres i fengsel, som er for syke
til å sitte i fengsel, men som heller ikke helsevesenet tar imot,
og som, etter å ha blitt tvangsinnlagt, som vi har eksempel på i
media de siste dagene, slippes ut, og som da, når vedkommende slippes
ut, begår drap. Det er virkelig et samfunnsproblem. Det er virkelig
noe Stortinget burde tatt tak i. Det har vært et problem siden 1990-tallet,
da vi avviklet alle de institusjonene som slike mennesker var plassert
i tidligere.
Det er faktisk
et reelt problem som man burde ta tak i, men jeg registrerer at
det gang på gang handler om nye rettigheter, nye ordninger – fordyrende
ordninger – som skal ivareta de kriminelle som sitter i fengsel
fordi de har gjort noe kriminelt. Det er altfor lite oppmerksomhet rundt
ofrene. Faktisk går i mange tilfeller liv tapt fordi samfunnet ikke
har klart å verne borgerne fra farlige psykisk syke personer. Det
er bare en konstatering fra min side. Jeg håper vi etter hvert også
kan fokusere oppmerksomheten mot den problematikken at vi har farlige
psykisk syke som går fritt i samfunnet, som ikke kan straffes, og
som heller ikke er under forsorg av helsevesenet.
Statsråd Emilie Mehl []: Hvis justiskomiteens leder
føler seg misforstått, var ikke det min intensjon. Jeg vil oppfordre
til å lese referatet etter debatten og vurdere litt hvordan man
ordlegger seg neste gang. Jeg synes det er veldig urovekkende å
høre den måten Amundsen omtalte psykiatri på knyttet til voldshandlinger,
kriminalitet og personer med psykiske lidelser som sitter i fengsel,
som om dette er et veldig enkelt problem ingen bryr seg om. Det
er veldig komplekst, og regjeringen gjør også mange tiltak, både
for å redusere antall voldshandlinger, for å følge opp dem som sitter
i fengsel, bedre, og for å tette det gapet som er mellom psykiatrien
og kriminalomsorgen.
Det gjør vi bl.a.
ved å styrke psykisk helsevern. Vi må ha mer behandling. Hvis vi
skal lykkes, må vi komme inn tidligere, forebygge at folk blir syke
i det hele tatt. Vi har sett på endringer i bestemmelsene knyttet
til samtykkekompetanse for å kunne behandle folk i psykiatrien.
Det har bl.a. en side med hensyn til når det er mulig å gi folk
behandling. Som representanten sikkert kjenner til, bruker også
politiet mye ressurser på personer med psykiske lidelser. Alt dette
henger sammen, og det er noe regjeringen tar på største alvor. Det
er jeg sikker på at kollegaene fra samtlige partier i Stortinget
også gjør. Jeg er veldig glad for at vi i dag behandler et forslag om
hvordan vi kan styrke rettighetene for personer med utviklingshemming,
for det er også en viktig gruppe, uten at det betyr at det andre
ikke tas alvorlig.
Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er urovekkende
å høre på justiskomiteens leder og Fremskrittspartiet når de diskuterer
disse sakene. Jeg sa i sted at i disse debattene er Fremskrittspartiet
like forutsigbart som en Melodi Grand Prix-låt, for det er det samme
narrativet man hele tiden prøver å lage, og det høres ut som det
er hakk i platen. Nå ble igjen påstanden om at Fremskrittspartiet
er de eneste som er opptatt av ofre for kriminalitet, hevdet i denne
salen. Da er det greit å bemerke, som vi har gjort veldig mange
ganger tidligere, at det Fremskrittspartiet ønsket da vi f.eks.
behandlet voldsoffererstatningsloven, var å kutte i erstatning og
oppreisning til dem som faktisk er ofre for vold og overgrep. Hvis
Fremskrittspartiet prøver å si at det er de som står og forsvarer
ordningene til dem som blir utsatt for kriminalitet, synes jeg at
man gjerne kan endre standpunkt i den saken.
Vi er når som
helst klar til å diskutere hvordan vi kan bedre ordningene for voldsofre,
men så vidt jeg kan se, har ikke Fremskrittspartiet fremmet noen
forslag i Stortinget som faktisk bedrer voldsofres situasjon. Når
vi har behandlet saker som omhandler ofres rettigheter, har Fremskrittspartiet
lagt på bordet kutt for å spare penger. Det vil jeg si er ganske
smålige kutt, og jeg er veldig glad for at det ble gjort endringer
i det lovforslaget da vi behandlet voldsoffererstatningsloven, selv
om det ikke ble det resultatet SV ønsket i den saken.
Presidenten
[]: Representanten Per-Willy Amundsen har hatt ordet
to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Per-Willy Amundsen (FrP) []: Når man får så mange
sterke reaksjoner, har man som regel truffet et ømt punkt. Jeg registrerer
at jeg åpenbart har gjort det i dag.
Fremskrittspartiet
har fremmet forslag om å gjøre noe med dem som faller mellom disse
såkalte to stolene, noe vi har diskutert i over 20 år i norsk politikk.
Vi har fremmet forslag om å plassere disse personene i større grad
i institusjoner. Det har vært til behandling, men gikk riktignok
i helsekomiteen. Fremskrittspartiet har fremmet forslag, SV stemte
imot. Det var kun Fremskrittspartiet som stemte for de forslagene.
Så ja, Fremskrittspartiet
har tatt det opp, men jeg har ennå til gode å registrere et tilsvarende
forslag som prøver å løse denne problematikken, fra SVs eller regjeringens
side. Det er der problemet ligger. Man kommer ikke videre.
Det er åpenbart
at man bare kan gjøre så og så mye fra justissektorens side. Problemet
ligger hos helsevesenet, som ikke har disse personene i sin forsorg,
og at de da går løs i samfunnet.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Det er en velkjent øvelse
å mene seg misforstått. Det er likevel slik at hvis man skal unngå
å føle seg misforstått, bør man kanskje ikke ta stekepannen når
man skal bruke pinsett. Når man beskriver dette som en situasjon,
og jeg refererer til representanten Amundsen, fra 1990-tallet og
fram til i dag, er det en referanse som handler om HVPU-reformen.
Hvis man på en måte definerer samfunnsproblemene i dag med bruk
av en så stor stekepanne, er det med all respekt å melde en lite
presis tilnærming.
Det er faktisk slik, og det
er jeg glad for at representantforslaget egentlig tar opp i seg,
at vi alle har rettigheter. Hver eneste en av oss har noen rettigheter
som skal ivaretas av samfunnet og i samfunnet, uavhengig av hvilken
livssituasjon man er i. Det er det legitimt å diskutere. Det kan
ikke bli tolket som at man ikke er opptatt av å straffe dem som
skal straffes. Det handler tvert imot om rettsstaten Norge, enkeltmenneskets
verdi og hvordan vi bygger gode samfunn. Det håper jeg at vi i større
grad kan være i en god diskusjon om – framfor litt for mye forenkling
av en ganske krevende, men allikevel viktig diskusjon om hvordan
vi som et mangfoldig samfunn skal ivareta alle på best mulig måte.
Votering, sjå torsdag 7. desember
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.
Sakene nr. 17
og 18 vil bli behandlet under ett.