Presidenten
[]: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Morten Stordalen (FrP) [] (ordfører for saken): La
meg først takke komiteen for godt samarbeid. Forslaget vi nå behandler,
er et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne som inneholder
en rekke forslag med formål om en mer effektiv og trygg hverdag for
myke trafikanter.
La meg si at
komiteen støtter intensjonen om at det skal være trygt å være trafikant,
men dette er en målsetting som må gjelde for alle transportformer.
Komiteen legger
til grunn at tidsmessig infrastruktur, løpende vedlikehold og et
godt veidekke er blant de viktigste grepene som kan gjøres for å
sørge for en tryggest mulig transporthverdag for alle trafikanter.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne som bakgrunn for forslagene
problematiserer tilrettelegging for motorisert trafikk.
Komiteen er samstemt
og finner grunn til å framheve at bruk av motorisert transport er
en forutsetning for driften av dagens samfunn. Mer enn 80 pst. av
persontrafikken foregår med bil, og bilens andel av persontransporten
er fortsatt økende. Skal transportnettet være trygt å bruke, må
det utvikles rundt transportformene som brukes mest. Ellers viser
komiteen til at flere av forslagene omhandler regulering av transportformer, i
særlig grad for byområder.
Komiteen mener
at valg av transportmiddel ikke bør være en politisk eller administrativ
oppgave, men løses av den enkelte med utgangspunkt i egen hverdag. Et
mangfold av transportmuligheter for både by og distrikt gir samlet
sett den tryggeste og mest effektive transporthverdagen.
Jeg antar at
de respektive partier vil redegjøre for sine syn og sin politikk
utover det som kommer fra en samlet komité.
Tom Einar Karlsen (A) []: Det var et omfattende forslag
komiteen fikk på bordet fra representantene fra Miljøpartiet De
Grønne, men temaet er viktig, så jeg setter pris på anledningen
til å si noe om det.
Arbeiderpartiet
deler forslagsstillernes omtanke og engasjement for myke trafikanter.
Når vi stemmer for komiteens tilråding her i dag, skyldes det ikke
at vi er noe mindre opptatt av at myke trafikanter skal få en mer effektiv
og trygg hverdag, men at vi mener at de konkrete forslagene som
settes fram, allerede er svart ut eller best følges opp på en annen
måte. Jeg viser i den forbindelse til innstillingen og til statsrådens
brev til komiteen, der det redegjøres grundig for hvordan det arbeides med
saken i Samferdselsdepartementet.
Det kanskje aller
viktigste vi kan gjøre for raskt å bedre forholdene for myke trafikanter,
er å sørge for at pengene vi setter av på statsbudsjettet i disse
dager og i kommende budsjett, kommer fort i arbeid, og at de rekker
lenger, sånn at vi får gjennomført flere gode tiltak som kan bedre
trafikksikkerheten.
Det er allerede
et arbeid på gang for å forenkle veinormaler så man kan få mer gang-
og sykkelvei for pengene, og regjeringen arbeider med å følge opp
og legge til rette for flere byvekstavtaler der økt satsing på kollektivtrafikk,
sykkel og gange er viktige elementer.
Å ta vare på
det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må, er en av
rettesnorene samferdselsministeren jobber etter. Også i denne saken
er det en fornuftig filosofi.
Vår erfaring
er også at kommuner og fylkeskommuner allerede har et ønske om å
legge bedre til rette for myke trafikanter, så hovedoppgaven nå
bør være å legge til rette for at vi får gjort jobben innenfor det
regelverket og med de verktøyene vi allerede har.
Erlend Larsen (H) []: Representantene fra Miljøpartiet
De Grønne har kommet med 19 velmenende forslag for å ivareta de
myke trafikantene. Vi i Høyre støtter intensjonen i forslagene:
at det skal være trygt å være myk trafikant. Vi kan likevel ikke
støtte forslagene fra Miljøpartiet De Grønne fordi
-
enkelte
av forslagene vil overprøve kommunalt selvstyre
-
enkelte
forslag arbeider regjeringen allerede med, eller forslagene er allerede
vedtatt
-
enkelte
forslag er allerede inkludert i byvekstavtalen
Forslagene problematiserer
også tilrettelegging for motorisert ferdsel. Problematiseringen
kan fungere i enkelte bydeler i storbyer, men absolutt ikke ute
i distriktene, hvor vi er avhengig av biler. Trafikksikkerheten må
derfor bygges opp i et samspill mellom harde og myke trafikanter,
slik politikken har vært i mange år.
Et eksempel er
forslaget om å opprette 20 km/t som ny fartsgrense for biler. Denne
hastigheten er så lav at det er utfordrende å klare å holde den,
samtidig som de fleste syklister vil komme til å sykle raskere enn
fartsgrensen. En skal ikke ha gått mye i Oslo før en ser hvordan
syklister bryter alminnelige regler for fart, vikeplikt og oppmerksomhet
for gående.
Vi i Høyre mener
det bør legges spesielt til rette for barn og unge gjennom utbygging
av trygge skoleveier. Det må også bygges gang- og sykkelveier der
folk ferdes. Vi er enige med Miljøpartiet De Grønne i viktigheten
av å nå nullvekstmålet ved at trafikkveksten i de store byene tas
med kollektivtransport, sykkel og gange. Vegdirektoratet vurderer
endringer i veinormalen som setter krav til utformingen av nye gang-
og sykkelveier. Vi vil understreke viktigheten av å sikre fortgang
i dette arbeidet samt at arbeidet må ta sikte på å legge bedre til
rette for myke trafikanter og sikre universell utforming.
Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Senterpartiet er opptatt
av at det skal være trygt å være trafikant i Norge. Det er spesielt
viktig å sikre de myke trafikantene, og det er derfor vanskelig
å være uenig i intensjonen i forslaget fra Miljøpartiet De Grønne.
Da er det synd at vi nok en gang ser et forslag som er for ensidig
innrettet til at Senterpartiet kan stille seg bak det. Vi er ikke
imot at det skal legges til rette for at det skal være lett å velge sykkel
eller gange i hverdagen, tvert imot. Det ville bety mindre press
på matjord og naturmangfold. Samtidig må vi huske på at det faktisk
er mange som er avhengig av bilen for å få hverdagen til å gå opp.
Vi må derfor se helhetlig på landet vårt. Veier, jernbane og annen
kollektivtrafikk, sammen med gang- og sykkelveier, er måten vi forenkler
folks hverdag på, ikke bare i byene, men i hele landet.
Senterpartiet
støtter ikke dette forslaget fra Miljøpartiet De Grønne. Vi er med
i en regjering som jobber med disse spørsmålene, men som også ser
at trafikken omfatter mer enn bare én gruppe. Slik lager vi trygg
trafikk for alle i hele landet.
Mona Fagerås (SV) []: Mens vi sitter her, er verdens
ledere nok en gang samlet til klimatoppmøte. 2023 har vært et år
preget av klimaendringer. Det har vært det varmeste året noensinne.
Klimaendringene preger alle deler av samfunnet, også transportsektoren. Dette
så vi i sommer med ekstremværet Hans og kollapsen av Randklev bru.
For å forhindre de verste klimaendringene er det helt nødvendig
å planlegge for en transportpolitikk som tar klimaet på alvor. Det
vil innebære også en betydelig satsing på den helt utslippsfrie transporten,
de gående og de syklende.
Klimautvalgets
rapport tar for seg nettopp dette. For å omstille oss til et nullutslippssamfunn
må vi forbedre transporten ved elektrifisering, alternative drivstoff
og fartsredusering. Vi må flytte transporten fra de transportformene
med mest utslipp til dem med mindre. Da er det helt vesentlig å
legge til rette for at det skal være mulig å sykle og gå trygt i
byområder og lokalsamfunn.
Å innføre en
fartsgrense på 20 km/t har lenge vært et ønske fra myndighetene
i Oslo, men å innføre dette som en alternativ fartsgrense har blitt
avvist – rart, all den tid lavere fartsgrense gir færre ulykker
og mindre forurensing. Lavere fartsgrense vil kunne ta mer hensyn
til de mest forsvarsløse trafikantene. Vi i SV mener at de lokale myndighetene
ofte vet best hva som er mest hensiktsmessig i sitt lokalsamfunn.
Det har også vært et ønske fra lokale myndigheter å innføre automatisk
trafikkontroll, altså det vi kjenner som fotobokser, ved lavere
fartsgrense og til flere formål enn i dag. SV mener at det må utredes.
Regjeringen har allerede forpliktet seg til å vurdere automatisk
trafikkontroll som tiltak der fartsgrensen er satt ned på grunn
av luftforurensing. SV mener at bruksområdet må utredes mer helhetlig.
For å legge tilstrekkelig
til rette for myke trafikanter i byområder og lokalsamfunn må vi
gi lokale myndigheter en verktøykasse av virkemidler de kan benytte
seg av. I denne omgangen foreslår vi å utrede det å gi lokale myndigheter
mulighet til å innføre fartsgrense på 20 km/t, i tillegg til en
utredning av automatisk trafikkontroll ved lavere fartsgrense og
til andre formål enn i dag.
Vi benytter oss
av de transportformene som er mest tilgjengelig. Hvis vi planlegger
for bilen, benytter vi oss mest av den. Legger vi til rette for
mindre kontrollering av fart, planlegger vi for områder som gir
bilen forrang.
Jeg tar dermed
opp de forslag SV står bak.
Presidenten
[]: Representanten Mona Fagerås har tatt opp de forslagene
hun refererte til.
André N. Skjelstad (V) []: Det er mange gode intensjoner
i dette forslaget, som flere har nevnt. Vi påpeker det også i merknads
form. Som flere også har nevnt, er det mer her som er under utarbeidelse. Derfor
støtter vi ikke de to forslagene som SV har fremmet i saken.
Det kunne ha
vært litt besnærende å påpeke ting som jeg synes det er litt rart
at ikke er med. Det er behov for enda bedre veibelysning på en god
del av stedene utenfor byområdene. Det vil være et veldig bra trafikksikkerhetstiltak
med opplyste gangfelt, i tillegg til belysning av en del av kjørebanene
der som er delt med midtrekkverk, som stjeler mye lys. Det er også
et trafikksikkerhetstiltak. Det er ingen tvil om at det må legges
bedre til rette for gang- og sykkelveier, spesielt ved en del av fylkesveiene,
som er mye omtalt før i dag, for der er det til dels litt mangelfullt.
Det jeg nok savner
her, er å redusere ulykkesfrekvensen på en del av de veiene vi har,
og de mest ferdselsrike årene. Der har vi, i hvert fall ute i distriktene, ganske
mye av det som betegnes som mopedbiler, som er med på å skape en
del uoversiktlighet i trafikken. De er også ganske ofte innblandet
i trafikkulykker. Dette tror jeg det er helt nødvendig at statsråden
og flere begynner å se litt på, for i min del av landet, i hvert
fall, har vi hatt flere stygge ulykker som også har endt med tap
av liv. Jeg tror også dette vil kunne være nødvendig å se på i sammenheng
med bildet rundt myke trafikanter. Jeg er enig i at gang- og sykkelveier
er helt nødvendige, men vi må også se om vi framover kanskje skal
gjøre noen vurderinger om de såkalte mopedbilene, som ikke er helt ufarlige.
De er bortimot myke trafikanter, ettersom en sitter rimelig ubeskyttet
i de mopedbilene.
Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Det er godt å høre
at vi deler gode intensjoner, men jeg vil minne forsamlingen om
at med mindre gode intensjoner følges opp av faktiske tiltak, får
vi sjelden utbytte av de gode intensjonene.
Enkelte steder
i Norge føles det i dag nesten sømløst å gå eller sykle. Byer som
Oslo og Bergen har de siste årene lagt inn krafttak for å forbedre
infrastrukturen for myke trafikanter, slik at det har blitt enklere
å forflytte seg dit man vil gjennom å bruke kroppen.
Likevel er det
mye som gjenstår for å gjøre det trygt nok å gå eller sykle i mange
deler av landet. Flere steder er det ikke bare upraktisk å være
myk trafikant, men det kan være farlig. Hver dag lever mange gående
og syklende med uro når de skal reise til jobb, følge barna til
skolen eller dra på butikken. Konsekvensene av manglende tilrettelegging
og slappe krav til trygg infrastruktur kan være fatale – og er det
i flere tilfeller.
Myke trafikanter
trenger et løft. Alt fra å gi lokale myndigheter større mulighet
til å senke fartsgrenser, at det skal bli lettere å bygge ut gang-
og sykkelveier på tvers av forvaltningsnivåer, og at kravene til
universell utforming styrkes, til at kommunene som klarer å øke andelen
av folk som går og sykler, premieres økonomisk, er viktige tiltak
som vil utgjøre en forskjell i hverdagen for mange mennesker. Jeg
klarer ikke å se at disse tiltakene går på tvers av andre trafikantgrupper.
Verken tog, bil, båt eller fly ser ut til å være rammet av disse
tiltakene, etter hva jeg kan se.
Derfor er det
synd at komiteen ikke velger å videreføre flere av forslagene. Vi
fremmer dem likevel nå, som løse forslag.
Å kunne vokse
opp med trygge forhold for å gå og sykle er ikke noe vi kan ta for
gitt. Som politikere må vi kjempe for å sikre folk tilgang til trygg
infrastruktur. Selv om flere av forslagene her antageligvis vil
bli stemt ned, håper jeg at fokus på helse, klima og den risikoen
som mange myke trafikanter lever med hver dag, kan føre til et krafttak
for deres rettigheter i Norge i årene framover. Ved å stemme for
noen av våre forslag kan vi sammen begynne på et reelt løft for
den eneste trafikantgruppen som nesten alle i befolkningen i en
eller annen grad er en del av i løpet av livet, nettopp de myke
trafikantene.
Med det tar jeg
opp de forslagene som Miljøpartiet De Grønne står bak.
Presidenten
[]: Da har representanten Kristoffer Robin Haug tatt
opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Representantforslaget
fra Miljøpartiet De Grønne handler om å gjøre det mer attraktivt,
trygt og effektivt å gå og sykle for folk i hele landet.
Samferdselsdepartementet
forvalter og utvikler ulike regelverk og insentiver for å få flere
til å velge å sykle og gå til sine daglige gjøremål, og for at reisene
selvfølgelig skal være trygge og effektive. Blant annet er Statens vegvesen
i gang med å gå gjennom veinormalen som setter krav til utforming
av nye gang- og sykkelanlegg. Vegvesenet har oppgitt at de vurderer
en rekke forenklinger av regelverket og ser også på hvordan det
kan gis et større handlingsrom. Det gjelder særlig utformingen av
løsninger for syklende.
Tilrettelegging
for gående og syklende gjennom utbygging av sammenhengende infrastruktur
og drift og vedlikehold av gang- og sykkelveier – også på vinterstid –
er viktige tiltak for å få folk til å velge å sykle og gå til sine
daglige gjøremål.
Vi har bedt Statens
vegvesen om å utrede og foreslå nasjonale minstekrav for drift og
vedlikehold av statlige og fylkeskommunale veier. Dette arbeidet
vil også omfatte vinterdrift og infrastruktur for gående og syklende.
Jeg vil også
vise til satsingen på attraktive byer med miljøvennlig transport
og god framkommelighet. Dette er et høyt prioritert område for regjeringen.
Gjennom byvekstavtalene har det de siste årene vært en målrettet satsing
på å bygge ut kapasitetssterke kollektivsystemer og tilrettelegge
for gående og syklende. Dette vil i kombinasjon med fortetting og
restriktive virkemidler mot biltrafikk legge til rette for miljøvennlig
og effektiv transport.
I budsjettforslaget
for 2024 har regjeringen foreslått til sammen 7,5 mrd. kr til å
følge opp byvekst- og belønningsavtalene i 2024. Vi følger opp de
inngåtte avtalene, og vi er også godt i gang med å få på plass byvekstavtaler for
de mellomstore byene som er omfattet av ordningen. Vi har signert
byvekstavtale med Tromsø denne høsten, og regjeringen har foreslått
midler til byvekstavtaler for Kristiansandsregionen og Nedre Glomma,
og vi vil også invitere byene til forhandlinger om byvekstavtaler.
Avslutningsvis
vil jeg si at når vi gjennom byvekstavtalene skal legge til rette
for at flere sykler og går, skal ikke det gå på bekostning av trafikksikkerhet.
Vi vurderer derfor hvordan trafikksikkerhet kan få en enda tydeligere
rolle i byvekstavtalene, og ser dette i tett sammenheng med det
arbeidet som pågår med rulleringen av Nasjonal transportplan.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Larsen (H) []: Miljøpartiet De Grønne og SV
foreslår å innføre 20 km/t som ny fartsgrense. Hastigheten er så
lav at de fleste syklister bryter denne fartsgrensen på flat vei.
Hva tenker statsråden om forslaget fra Miljøpartiet De Grønne og
SV?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Som jeg også sier i
mitt svar til Stortinget i forbindelse med saksbehandlingen, tror
ikke vi at det å innføre skilting med 20 km/t vil være tilstrekkelig.
Vi tror tvert imot at det vil skape en slags falsk trygghet, for
20 km/t er en meget lav hastighet, særlig for dem som sitter i bil.
Det å få ned hastigheten ytterligere og gjøre trafikksikkerhetstiltak utover
grensen på 30 km/t vil etter vår oppfatning handle om å gjøre fysiske
tiltak – bl.a. fartshumper og innsnevringer. Slike tiltak kan være
med på å få farten ytterligere ned.
Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg merka meg at statsråden
snakka om vurdering av vegnormene for å byggje gang- og sykkelveg
og gjere ting enklare. Eg er kjent med at Ketil Solvik-Olsen som
statsråd endra systemet, som gjorde at fylka kan avvike frå vegnormene
for gang- og sykkelvegar og byggje mykje enklare. Det har vi gjort
i mange samanhengar. Det går fint an å byggje gang- og sykkelvegar
på 2 meter, 2,5 meter eller 3 meter utan kinesisk kantstein og mykje
anna som er veldig dyrt. Då er spørsmålet mitt: Vert det lagt opp
til at ein no kan byggje fornuftige gang- og sykkelvegar ut frå
trafikkgrunnlag og behovet som er, i både by og distrikt, som vert
meir slik fylka no faktisk gjer i praksis?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Min oppfatning er at
det i veldig stor grad ligger til rette for det, nettopp ved at
man, som representanten viser til, har fraviksmyndighet. Fylkeskommunene
har det på egne veier i fylkeskommunens regi, og kommunene har tilsvarende
på sine kommunale anlegg, slik at det er mulig å utforme gang- og
sykkelveier som er tilpasset det behovet den enkelte kommune eller
fylkeskommune har. Men selvfølgelig vil jeg ikke anbefale å gå så
langt som noen elementer jeg bl.a. har sett på sosiale medier, hvor
det står lyktestolper og slikt midt i sykkeltraseen. Det vil jeg
ikke anbefale.
Frank Edvard Sve (FrP) []: Det kan eg vere ganske
einig i. Ting må gjerast skikkeleg.
Litt til fart
og ferdsel og mjuke trafikantar kontra bil: Eg køyrer ganske mykje
i Oslo og i andre byar og område også. Syklistane er rimeleg tøffe
til å køyre. Ein kan køyre bil ganske fornuftig – og det gjer dei
aller fleste – men syklistane kjem i susande fart. Og det er ikkje
snakk om 20 km/t, dei blæs gjennom kryssa, gjerne med eit barnesete
og ein unge bakpå. Har regjeringa tenkt å ta grep for kanskje å
dressere desse syklistane litt betre?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er generelt ikke
veldig tiltalt av å dele trafikantene inn i bilister, syklister
og gående, for vi er i løpet av livet og hverdagen ofte flere av
disse tingene. Vi er trafikanter, og da tenker jeg at vi har forventninger
til at trafikanter skal følge lover og regler, at man skal være
oppmerksom og ta hensyn til andre. Det gjelder enten man sitter
på et sykkelsete, i bilen eller er gående.
Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Det er godt å høre
at man skal gjennomgå disse veinormalene med tanke på bedre løsninger
for myke trafikanter. I den forbindelse kan man hente mye inspirasjon
rundt omkring i verden. Nederland har vært særlig gode til å lykkes
med tilrettelegging for sykkel – Danmark likeså. Det er også kommuner,
f.eks. i Nord-Sverige eller Østerrike, som er veldig gode på vinterdrift
nettopp for gående og syklende. Kan statsråden si noe om hvor mye man
lar seg inspirere av utenlandske normer og løsninger når man skal
kopiere dette til norske forhold? Vi har jo tradisjonelt vært flinke
i Norge til å være oss selv nærmest og kanskje ikke så flinke til
å se til andre land for å finne framtidsrettede løsninger.
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg vet ikke om jeg
er helt enig i det. Jeg tror vi i Norge ofte ser hen til hva andre
land har av løsninger, og henter inspirasjon, enten det gjelder
trafikk eller andre områder i samfunnet. I den grad representanten
nå spør om vi liksom kan ta blåkopi, er ikke svaret nødvendigvis
ja på det, for det kan være grunnlag for å tilpasse ting til norsk
virkelighet. Det kan være ting som gjør at vi må gjøre det på et
litt annet vis. Man må selvfølgelig heller ikke glemme at vi i Norge
er europamestre på trafikksikkerhet og har et veldig høyt trafikksikkerhetsnivå, på
tross av de utfordringene vi har sett nå de siste to årene. Det
må vi ivareta på en veldig god måte når vi skal tilrettelegge både
for gående og syklende og for dem som kjører bil eller bruker kollektivtilbudet.
Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Jeg takker for svaret.
Det er riktig, som statsråden sier, at trafikksikkerhet er viktig,
men trafikksikkerhet handler først og fremst om reelle tall på skader
og ulykker. For å få opp andelen gående og syklende, som jo er et
veldig viktig mål, er også opplevd trygghet i trafikken veldig viktig.
Kommer man til kun å legge vekt på økt trafikksikkerhet som vil
kunne gi løsninger som i prinsippet er trygge, men som vil oppleves
som utrygge for trafikantene, eller legger man også stor vekt på
opplevd trygghet for gående og syklende når man skal utvikle disse nye
normalene?
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Begge deler er viktig.
Jeg tenker at vi skal utforme byene våre og kommunene våre på en
sånn måte at vi legger til rette for gående og syklende, og at det
skal oppleves som trygt å være myk trafikant. Men vi skal selvfølgelig
også ha på plass et system som ivaretar helheten i transportsystemet.
Det er de avveiningene vi må gjøre når vi har bedt Statens vegvesen
om å se på disse normalene.
Jeg er opptatt
av at vi skal legge til rette for å nå transportmålene våre. I byene
handler det om å nå nullvekstmålet, og det handler om at vi skal
ta veksten i form av gange, sykkel og kollektiv. Da er det nødt
til å ligge til grunn at når vi skal ha flere over på sykkel eller
gange, må det oppleves som trygt, og det må ikke være noen økt risiko
ved å gå over til en annen måte å transportere seg på.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er mykje i denne saka
frå Miljøpartiet Dei Grøne som er bra, og det er mange område vi
i Framstegspartiet også har hatt fokus på, men vi er veldig opptekne
av at ein ikkje brukar pisk, og at ein skil desse ulike trafikantane,
om det er bilistar, gåande eller syklande, og på ein måte ikkje
set dei opp mot kvarandre. Det føler vi på mange måtar skjer i altfor
stor grad.
Vi ønskjer at
bilisten skal velje, vi ønskjer at folk kan velje. Vi ønskjer at
ein har moglegheiter til å køyre bil både i byane og elles, men
at det også vert lagt godt til rette for både gang- og sykkelveg,
og at ein skil mjuke trafikantar frå trafikken – ikkje minst med
tanke på både skulevegar, skulane, barnehagar og andre område det
er viktig å fokusere på.
Vi prioriterer
dei områda tungt. Det viser vi i vårt statsbudsjettframlegg, der
vi legg inn 200 mill. kr til øyremerking av gang- og sykkelvegar
for å sikre skulevegar. Vi legg også inn 500 mill. kr øyremerkt
til fylkesveg, for vi veit at fylka er flinke til å bruke pengane
både til vedlikehald på fylkesveg, til gang- og sykkelvegar og til
å leggje til rette for at det er trygt å ferdast rundt omkring i landet.
Vi prøver å vere
veldig tydelege på dette. Vi har fremja mange framlegg, bl.a. det
store Dokument 8-forslaget om tiltakspakke til fylkesveg, der vi
er inne på ei rekkje andre område og masse tiltak. Det er belysning, det
er meir gang- og sykkelveg, det er kant- og midtmerking, det er
masse tiltak innan trafikktrygging som vil vere bra for både bilistar,
syklistar og gåande. Det er tiltak som vert stemde ned i denne salen.
Alle peikar på NTP.
Som eg sa i stad,
vert det interessant å sjå kva som kjem i den NTP-en. Han vert enormt
stor viss alle skal putte inn alt dei har utsett i dei åra som no
har gått, heilt sidan regjeringa tok over i 2021. Det vert interessant. Den
NTP-en vert tjukk.
Ein burde ta
grep i større grad. Dei framlegga vi har fremja som faktisk viser
til grep som verkar, vert stemde ned, og det er vi ikkje særleg
fornøgde med. Forslaga er såpass kompliserte og innvikla at vi ikkje
kan støtte dei, men vi håpar at andre kan støtte budsjettframlegget
vårt og dei framlegga vi har fremja for tryggare og betre vegar.
Det har vore
ei viktig sak for oss i lang tid å byggje gode og trygge vegar,
med gode gangvegar og godt skilje av trafikkbildet, både for bilar,
gåande og syklande. Det er vi opptekne av, og det trur eg vert viktig
i framtida for å få ned antal drepne og hardt skadde i trafikken.
Mona Fagerås (SV) []: For SV er det viktig med lokalsamfunn
og byområder som man kan bevege seg trygt i, uten å være redd for
å bli påkjørt eller møte en bil i full fart. All forskning viser
også at mindre bilbaserte byer er bedre byer å bo i. De har renere
luft, og det er mer plass til alle.
Så en kort stemmeforklaring:
Vi støtter intensjonen i Miljøpartiet De Grønnes forslag, og også
flere av forslagene, og jeg vil spesifisere at vi kommer til å stemme
for forslagene nr. 3, 5, 6, 12 og 15. Dette er også meldt inn.
Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har lyst til å knytte
noen kommentarer til representanten Sves innlegg om at det må bli
en svær NTP fordi alt skal løses der. Jeg tror representanten Sve
misforstår litt hva Nasjonal transportplan er. Nasjonal transportplan
er det verktøyet vi som samfunn har valgt oss for å prioritere ressursbruk,
for å nå de målene vi setter oss for transportpolitikken. Det betyr
ikke at alt løses i NTP. Det betyr at vi skal prioritere i NTP.
Det er derfor vi som regjering peker på at det er der vi gjør disse
veivalgene.
Jeg vet at det
er en kjent teknikk å fremme enkeltforslag i løpet av stortingssesjonen
og så gjerne få det nedvotert, og så er regjeringen på mange måter
imot. Det er ikke sånn dette virker. Vi må ta den prosessen på alvor. Vi
har satt i gang en stor prosess, hvor etatene våre kommer med innspill
og forslag til prioriteringer som skal danne grunnlag for beslutninger
her i Stortinget til slutt. Vi har også hatt en stor og omfattende
medvirkningsprosess, hvor mange har brukt tid og krefter på å komme med
innspill til hvordan vi skal prioritere. Vi må også ta det på alvor
og vente med å gjøre disse prioriteringene til Nasjonal transportplan
skal behandles.
Frank Edvard Sve (FrP) []: Vi er jo to blide gutar
som kan debattere litt, det er viktig. Eg forstår veldig godt systemet
med NTP og sakene, men likevel vert det vanskeleg å forstå – eller
for å seie det på ein annan måte: Det er godt å høyre at samferdselsministeren
på mange måtar er einig med oss i at det er litt for mange som brukar
NTP som grunn. Det er det vi har lagt merke til i nesten alle saker
vi har fremja, og det er ikkje berre frå regjeringspartia Arbeidarpartiet
og Senterpartiet, det er også frå Høgre og andre parti, at alt skal
kome i NTP.
Dette har vi
merka oss. Og så veit vi veldig godt at det er dei årlege statsbudsjetta
som er førande, og at planen ligg der. Det er dei årlege statsbudsjetta
som har danna grunnlag for kva som skal gjerast i praksis. Vi er
veldig klar over at ein må ha noko å prioritere etter, men så må det
også takast fysiske grep – ein må faktisk prioritere i statsbudsjettet
og gjere tiltak. Eg er ganske sikker på at både samferdselsministeren
og resten av salen her er einig i at det no er nødvendig å ta grep
for å få ned talet på drepne og skadde i trafikken. Ein må bruke
alle moglegheiter. Det er mange grunnar til at det er ulykker, det
er ikkje nokon kvikkfiks og å seie at det berre er sånn og sånn.
Vi veit om ein god del grunnlag som ligg der.
Vi veit – det
er heva over all tvil – at f.eks. å ha underskinne er tiltak for
å redde motorsyklistliv. Det er kjempebilleg. Vi har fremja forslag
om det, men vi er blitt stemde ned. Det er altså eit sånt tiltak
– berre for å ta eitt konkret, billeg tiltak – eg forventar at statsråden
legg inn i revidert budsjett eller statsbudsjettet. At det er i
NTP, hjelper ingen ting, det må liggje i budsjettet. Dette er berre
eitt konkret døme på tiltak som det faktisk går an å gjere noko
med. Det kostar lite pengar, ein må gjere noko med det, det fungerer.
Så gjeld det
sjølvsagt å byggje meir gang- og sykkelveg, vi er for å byggje fleire
trygge vegar. Det viser seg at det er mange som ikkje vil ha motorveg,
men vi ser på ulykkesfrekvensen at store motorvegar, firefelts motorvegar,
faktisk er dei med minst ulykker. Vi ser også at det hjelper å ha
breiddeutviding, kantterreng, gjere mange tiltak, skilje trafikk
osv. Det er mange grep.
Eg vil utfordre
statsråden litt om underskinne, for å sikre motorsyklistar og hindre
at så mange omkjem på grunn av at dei fyk oppunder der. Det er eit
tiltak – eitt av veldig mange – som statsråden bør kunne leggje
inn.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, sjå torsdag 7. desember